Profesjonsetikk og utdanningspolitikk
|
|
- Lena Clausen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Sak 10 Profesjonsetikk og utdanningspolitikk Profesjonsetikk og utdanningspolitikk henger uløselig sammen. Som profesjonelle yrkesutøvere må vi være bevisst den etiske rammen vi opererer innenfor og kunne håndtere de etiske dilemmaene vi daglig møter. Viktigheten av denne bevisstheten trer enda tydeligere frem når vår profesjon stadig oftere utfordres på våre mest grunnleggende verdier. For å styrke profesjonen og pedagogenes profesjonelle yrkesutøvelse må vi tydeliggjøre disse verdiene både innad i organisasjonen og utad i offentligheten. Vi må legge verdiene våre til grunn for utdanningspolitikken vi fører, og derigjennom påvirke betingelsene for vår yrkesutøving og utformingen av alle deler av utdanningsløpet. Sak 10.1 Profesjonsetikk Det profesjonelle verdigrunnlaget Verdiene våre er basert på et humanistisk menneskesyn. Vi legger til grunn et demokratisk samfunnssyn der velferdsstaten med offentlig fellesskole og rett til barnehageplass for alle, utgjør grunnpilaren. Profesjonen er forpliktet av internasjonale menneskerettigheter, barnekonvensjonen, formålet for barnehage og skole, rammeplanen og den generelle delen av læreplanen. Vi har et bredt samfunnsoppdrag med sterk vekt på demokratiforståelse og aktivt medborgerskap. Et oppdrag som må ivaretas gjennom tillit, frihet og ansvarlighet, og som vi kollektivt må handle i samsvar med. Vi bygger all vår pedagogiske virksomhet på dette samfunnsmandatet samt en rekke etiske kjerneverdier. Vi møter barn, unge og voksne med respekt og ydmykhet for ulikheter. Likeverd, menneskeverd, solidaritet, tanke- og religionsfrihet er sentrale verdier som kan trekkes frem. Profesjonsetisk plattform Det har vært et sterkt ønske i organisasjonen om å synliggjøre vårt felles etiske verdigrunnlag. Landsmøtet i 2009 gjorde følgende vedtak: Utdanningsforbundet vil forankre og synliggjøre våre verdier, rettigheter og plikter som førskolelærere, lærere eller ledere gjennom å utarbeide yrkes-etiske retningslinjer. Siden dette har sentralstyret vedtatt at det i stedet for retningslinjer skal utvikles en profesjonsetisk plattform. Utkast til profesjonsetisk plattform utarbeidet av sentralstyret følger vedlagt og årsmøtet bes om å komme med innspill til innholdet. Utdanningsforbundet Bergen mener at en slik plattform skal virke samlende for profesjonen, og tydeliggjøre at hele profesjonen deler noen grunnleggende verdier og holdninger. Plattformen skal: si noe om oss selv, hva vi er og vår forståelse av vår rolle og profesjon være et bidrag til å heve profesjonens etiske bevissthet og kompetanse være til støtte for profesjonsetiske refleksjoner og vurderinger bidra til en stadig bedre praksis i arbeidet med barn, unge og voksne bidra til å identifisere etiske problemstillinger kjennes og eies av profesjonsutøverne selv styrke samfunnets tillit til profesjonen være av begrenset omfang og i liten grad formuleres som retningslinjer
2 VEDTAK: Årsmøtet i Utdanningsforbundet Bergen mener at Utdanningsforbundet skal arbeide for: 1. Med utgangspunkt i plattformen, å sikre en forankring og videreutvikling av arbeidet med profesjonsetikk 2. At det opprettes et sentralt profesjonsetisk råd 3. At det skapes tid og arena på den enkelte arbeidsplass for refleksjon rundt profesjonsetiske dilemma 4. At vår rett til å ivareta våre interesser som arbeidstakere er legitim for en fagforening. Dette må være tydelig i det profesjonsetiske dokumentet. Sak 10.2 Utdanningspolitikk Internasjonale trender Utdanningspolitikken i Norge preges av internasjonale trender. Internasjonale myndigheter og interesseorganisasjoner legger betydelige føringer og premisser for utdanningspolitikken når Norge slutter seg til internasjonale avtaler om utdanning. Ikke alt av internasjonale trender er negative for utdanningsløpet, men det er grunn til å være kritisk til en utvikling, der vi i mindre grad kan påvirke utdanningsløpet selv. Markedsøkonomisk tenkning i utdanningssektoren har bl.a. ført med seg en betydelig rasjonalisering, privatisering og byråkratisering. Den økonomiske innsatsen i offentlig sektor reduseres systematisk, og konsekvensen er større forskjeller mellom læresteder, usikre arbeids-forhold og høyere arbeidspress. Denne utviklingen må Utdanningsforbundet kjempe imot. Nasjonale standarder Kommuner og fylkeskommuner har et stort ansvar både for styring og innhold i de offentlige skoler og barnehager. Vi opplever derfor nå et dilemma mellom ønsket om like muligheter for alle, og ønsket om mest mulig lokal handlefrihet. Barnehagen og skolen er viktige institusjoner i velferds-staten. Økende ulikhet både mellom kommunene og innenfor de enkelte kommuner er i strid med prinsippene for likeverdige utdanningstilbud over hele landet. Det felles nasjonale ansvaret for å overføre kunnskap, ferdigheter, holdninger og erfaringer til nye generasjoner undergraves. Dette bildet blir ytterligere sammensatt innenfor barnehagesektoren med tanke på at store deler av sektoren drives i privat regi med vesentlige forskjeller mellom ideell drift og kommersiell drift. På tross av at det i ulike sammenhenger vil være nyttig med en grad av lokalt handlingsrom, ligger det i fagforeningenes klare interesse å arbeide aktivt for kollektive retter og nasjonale standarder. Disse må være på et nivå som sikrer god kvalitet. Lærertettheten i skolen på én lærer per 15 elever vil bidra til en slik sikring. På samme måte vil en bemanningsnorm i barnehagen på én voksen per tre små barn og én voksen per seks store barn med minimum 50 % pedagogtetthet kunne sikre et kvalitativt godt tilbud.
3 Kvalitet i utdanningen Lærer- og førskolelærerutdanningene Vi som pedagoger bidrar med noe av den viktigste kompetanse samfunnet trenger, og dette må gjenspeile seg i utdanningen. De ulike utdanningene må ha et høyt faglig nivå samtidig som studentene må få en tydelig bevissthet om innholdet og kompleksiteten i lærer- og førskolelærer-yrkene. Utdanningene må være rettet mot de oppgavene som vil møte de nyutdannede når de inntrer i arbeidslivet. Kommende førskolelærere og lærere må få muligheten til å utvikle evnen til et kritisk og reflektert blikk på egen praksis, og må kunne begrunne egne valg ut fra en både faglig og etisk vurdering. Utdanningsforbundet Bergen mener derfor at organisasjonen må bidra aktivt til at praksisopplæringen og profesjonsperspektivet i utdanningene styrkes, og at våre fremtidige profesjonsutdanninger legges på masternivå. Dette vil bidra til økt kvalitet og økt status. Etter- og videreutdanningstilbud Gjennom egen erfaring og gjennom omfattende forskning vet vi at læreren/førskolelæreren er den viktigste enkeltfaktor i forhold til kvalitet i en læringssituasjon og i et sosialt miljø. Som profesjons-utøvere er vi avhengig av en videreutvikling av det som skaper denne kvaliteten: faglig kunnskap, vurderingskompetanse og ledelses- og relasjonskompetanse. Dette bygger etableringen av etter- og videreutdanningstilbud for lærere og ledere opp om. Tilsvarende ordninger for førskolelærere vil kunne bidra til kvalitetsutvikling også i barnehagene. Mentorordninger Utviklingen av profesjonelle normer, holdninger og standarder vil være veiledende for læreren og førskolelæreren sin pedagogiske praksis gjennom hele yrkeskarrieren. Det kan derfor være av avgjørende betydning for tilknytningen til yrket hvordan en blir fulgt opp de første yrkesaktive årene. Regjeringen har innført mentorordninger for nyutdannede i både grunnskolen og barnehagen. Disse ordningene er avhengig av vilje og økonomi på den enkelte arbeidsplass og hos den enkelte leder. Dette har medført svært ulik praksis. Utdanningsforbundet må arbeide for at ordningene finansieres med friske midler og at det utarbeides felles nasjonale retningslinjer for å sikre likebe-handling. Likedan må Utdanningsforbundet Bergen arbeide for at mentorordningene lokalt, inkludert mentorordning for ledere, implementeres i tråd med intensjonene. Kvalitet i opplæringen Evidensbasert forskning brukes som alibi i myndighetenes og eiernes skole- og barnehageutvikling, men med et fragmentert og ensidig fokus på enkeltelementer. Troen på at vi må finne «den rette medisinen» i jakten på størst mulig «læringsutbytte», innsnevrer handlingsrommet til pedagoger og ledere, og svekker den helhetlige kvaliteten. Vi som pedagoger vet at det ikke finnes enkle svar. Det som virker ett sted, i én situasjon, på ett barn, én elev eller én gruppe, virker ikke nødvendigvis i en annen sammenheng. Det perspektivet må Utdanningsforbundet forfekte. Byråkratisering og dokumentasjon Som profesjonelle pedagoger og ledere er vi ansvarlige for den jobben vi gjør, og vi står ved det ansvaret (responsibility). Men økt byråkratisering, ubalanserte krav om dokumentasjon og instrumentell målstyring gjør oss i økende grad til marionetter for en regnskapstenking hentet fra næringslivet. Vi skal stilles til regnskap (accountability). Dette begrenser pedagogens didaktiske rom og profesjonelle skjønn. Det fratar oss autonomien og det profesjonelle ansvaret, og gjør lederne våre til regnskapsførere fremfor utviklingsrettede pedagogiske
4 ledere. Ikke minst er det et uttrykk for mistillit til at vi evner å utøve jobben vår kvalitativt godt nok. Utdanningsforbundet mener at byråkratisering ikke vil føre til bedre skoler og barnehager. Testing Førskolelærere og lærere vurderer hele tiden barn og unges læring og utvikling, og har gjort det til alle tider. Det kommer stadig pålegg om hvordan denne vurderingen skal gjennomføres. Noe av dette er både nødvendig og bra. Det ekstreme fokuset på internasjonale og nasjonale testresultater i skolen, er like fullt en stor trussel mot den profesjonelle og autonome lærer. Ikke bare retter det et ensidig fokus mot begrensede områder av opplæringen. Det fører også til at balansen gradvis forskyves fra et helhetlig dannelses- og læringsperspektiv mot prestasjonsorientert, instrumentell reproduksjon av kunnskap. Samtidig finnes det en innebygget korrumperingsfare, som kan gi seg utslag i for eksempel «teaching-to-test». I barnehagen tilbys ulike kartleggingsverktøy og metoder, som er ment å skulle kunne fortelle nøyaktig hvor det enkelte barn står på spesielle utviklingsområder og gi holdbar kunnskap om barns trivsel. Tidligere har man antatt at førskolelærerne i sitt samspill med barna og ut fra et profesjonelt skjønn har vært i stand til å vurdere trivsel og utvikling uten slike verktøy. Det er verdt å stille spørsmål ved det etiske i et slikt testregime. En kommer fort i en situasjon der det enkelte barn reduseres til et middel for å oppnå utenforliggende krav og målsetninger. Som stand og som organisasjon må vi stå imot dette. Vi må stå fast på det brede samfunnsmandatet vårt og ikke la læring bli redusert til et spørsmål om enkle målbare faktorer. Vi må motarbeide utviklingen som lar test, rangering og kontroll bli det vesentlige, og forfekte et helhetlig læringssyn. Vi må få frem viktigheten av en skole og en barnehage som anerkjenner elevens og barnets rett til medbestemmelse og individuell utvikling innenfor fellesskapets rammer, og der forståelse av likeverd og toleranse løftes frem som en fullverdig del av opplæringen. Vi må oppleve at vi har oppdragsgivernes og samfunnets tillit til å gjøre denne jobben. Teoretisering Den økte vektleggingen av ferdigheter og kunnskaper og dreiningen mot testing og kontroll, har medført en prioritering av de teoretiske sidene ved opplæringen. Dette har gått på bekostning av de praktisk-estetiske fagene og andre sentrale elementer ved det brede samfunnsoppdraget vi som pedagoger skal håndtere. Vi må stille oss kritisk til et høyt faglig og teoretisk trykk allerede fra barnehagenivå, og fremheve sammenhengen mellom denne teoretiseringen og frafallet i videre-gående skole. Som profesjonelle pedagoger og fagorganisasjon må vi kjempe for at forholdet mellom teori og praksis samt forholdet mellom fag og dannelse balanseres i tråd med samfunns-oppdraget vårt. Kun på den måten kan vi skape et grunnlag for barn og unge til mestring og håndtering av alle aspekter ved livet. VEDTAK: Årsmøtet i Utdanningsforbundet Bergen mener at Utdanningsforbundet skal arbeide for: 1. At Norge har styring over sin egen utdanningspolitikk. 2. Et utdanningssystem som er fundert på demokratiske likhetsverdier, og motarbeide et utdanningssystem bygget på markedsøkonomi og markedskrefter. 3. At alle skoler og barnehager har like muligheter til å gi et kvalitativt godt tilbud.
5 4. Nasjonale standarder for pedagog- og lærertetthet, bemanningsnorm i barnehagen, gruppestørrelser og ressurstildeling. 5. Profesjonsrettede og praksisnære lærer- og førskolelærerutdanninger på masternivå. 6. Innføring av et system for etter- og videreutdanning for førskolelærere, og for en videreutvikling av etter- og videreutdanningssystemet for lærere og ledere. 7. Å styrke og videreutvikle eksisterende mentorordninger for ledere og pedagoger, både lokalt og nasjonalt, og at ordningen finansieres med friske midler. 8. en helhetlig skole- og barnehagebasert kvalitetsutvikling utført av pedagoger i et profesjonelt fellesskap. 9. Å opprettholde og styrke metodefriheten og autonomien til pedagogene. 10. Å reversere byråkratiseringsprosessene og redusere kravene til dokumentasjon, både lokalt og nasjonalt. 11. At eksisterende tester ikke blir et mål i seg selv og et grunnlag for rangering, og for å redusere omfanget av tester og kartlegging i skoler og barnehager. 12. Å forsvare vår rett og plikt til å ivareta alle sider ved samfunnsmandatet vårt. Dette innebærer å bidra aktivt til å finne et balansert forhold mellom teori og praksis og mellom fag og dannelse i hele utdanningsløpet. 13. Utdanningsforbundet skal klargjøre overfor arbeidsgiver hvilket ansvar de har for å rekruttere de beste. (Punktene er satt opp i uprioritert rekkefølge)
Sak 10 Utdanningspolitikk
Årsmøte 25. -26. mars 2015 Sak 10 Utdanningspolitikk Vårt profesjonelle verdigrunnlag Verdiene til lærerprofesjonen er basert på et humanistisk menneskesyn. Vi legger til grunn et demokratisk samfunnssyn
DetaljerLærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3
Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Innhold Lærerprofesjonens etiske plattform 2 Plattformens hva, hvem og hvorfor 3 Lærerprofesjonens grunnleggende verdier 4 Lærerprofesjonens etiske ansvar
DetaljerLærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3
Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Innhold Lærerprofesjonens etiske plattform 2 Plattformens hva, hvem og hvorfor 3 Lærerprofesjonens grunnleggende verdier 4 Lærerprofesjonens etiske ansvar
DetaljerLandsmøtet Verdier og prinsipper for Utdanningsforbundet utkast
Landsmøtet 2009 Verdier og prinsipper for Utdanningsforbundet utkast 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48
DetaljerUtdanningsforbundet Bergen spør:
Bergen kommune satser på kvalitetsutvikling og har utviklet eller kjøpt inn ulike programmer innen flere fagområder. Det har også vært satset tungt på IKT de siste årene. Det finnes mange gode elementer
DetaljerProfesjonsetikk - fra vedtak til virkelighet Lederens rolle og betydning
Profesjonsetikk - fra vedtak til virkelighet Lederens rolle og betydning Ledersamling UDF Østfold Laholmen / Strømstad 10-11.oktober 2013 Tore Fjørtoft Sentralstyremedlem / leder av Sentralt lederråd Vedtak
DetaljerLærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3. www.utdanningsforbundet.no
Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 www.utdanningsforbundet.no Lærerprofesjonens etiske plattform I perioden 2010 2012 arbeidet Utdanningsforbundet for å utvikle et felles uttrykk for lærerprofesjonens
DetaljerIndividvurdering i skolen
Individvurdering i skolen Utdanningsforbundets policydokument www.utdanningsforbundet.no Individvurdering i skolen Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være å fremme læring og utvikling
DetaljerStrategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering av skolen
Strategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering av skolen Innhold Utdanningsforbundet mener... 3 Strategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering av skolen...
DetaljerHvilket ansvar har framtidens lærere og pedagoger for å fremme likestilling, mangfold og motarbeide diskriminering?
10 Landsmøtedebatten Sak: LM 10/17 Møtedato: 27.-30. april Saksansvarlig: Jørgen Jakobsson Sted: Sundvolden 1 Landsmøtedebatten 2 3 4 5 6 7 8 Pedagogstudentene har som tradisjon å starte landsmøtet med
DetaljerLÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD
1 2 LM-SAK 5/15 LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 Saksutredning Vi som arbeider med barn, unge og voksne under
DetaljerKVALITET OG PROFESJONSUTVIKLING VI UTDANNER NORGE
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 LM-SAK 6.1/15 KVALITET OG PROFESJONSUTVIKLING VI UTDANNER NORGE 6.1.1 Sentralstyrets innstilling til vedtak:
DetaljerSTYRING, LEDELSE OG PARTSSAMARBEID VI UTDANNER NORGE
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 LM-SAK 6.2/15 STYRING, LEDELSE OG PARTSSAMARBEID VI UTDANNER NORGE 6.2.1 Sentralstyrets innstilling til vedtak:
DetaljerHva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen. www.utdanningsforbundet.no
Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen www.utdanningsforbundet.no Innhold 1. Forord...s. 3 2. Utdanningsforbundet mener...s. 4 3. Målet med debatten...s.
DetaljerKurs for styrere og tillitsvalgte i PBL A. Nina Beate Jensen, sentralstyret
Kurs for styrere og tillitsvalgte i PBL A Nina Beate Jensen, sentralstyret Styrere og tillitsvalgte sammen Viktig med felles forståelse for avtaler og lover Respekt for hverandres roller Målet er gode
DetaljerRAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen
RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,
DetaljerOM UTDANNINGSFORBUNDET. landets største fagorganisasjon i utdanningssektoren
OM UTDANNINGSFORBUNDET landets største fagorganisasjon i utdanningssektoren Det er mye som skal læres før skolen forlates Det er mye en femteklassing skal lære... Det er mye en treåring skal lære Vi er
DetaljerKS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner
KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner Plattformens innhold: Hvorfor en utdanningspolitisk plattform? KS utdanningspolitiske mål Innsatsområder og forventninger KS oppfølging
DetaljerElevvurdering i skolen. Utdanningsforbundets politikk.
Elevvurdering i skolen Utdanningsforbundets politikk www.utdanningsforbundet.no 2 www.utdanningsforbundet.no Skal fremme læring og utvikling Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være
DetaljerKrav fra oppvekstsektoren. Trondheimsmanifestet 2011
Krav fra oppvekstsektoren Trondheimsmanifestet 2011 Vil ditt parti arbeide for å øke lærertettheten i ordinær undervisning slik at intensjonen i Soria Moria 2- erklæringen oppfylles? Soria-Moria II anslår
Detaljer1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL
Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.
DetaljerForskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning
Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde
DetaljerTillitsvalgtes rolle som skoleutvikler
Tillitsvalgtes rolle som skoleutvikler Læringens vesen Det relasjonelle utgangspunktet for å forstå læring i pedagogisk aktivitet: Prosess i deg selv mellom deg og de andre i den/de andre Læringen går
DetaljerStrategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering av barnehagene
Strategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering av barnehagene Innhold Utdanningsforbundet mener... 3 Strategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering
DetaljerForskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn
Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn 1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning, og som
DetaljerRETNINGSLINJER FOR LOKALLAGSSTYRETS ARBEID
SAK 6 RETNINGSLINJER FOR LOKALLAGSSTYRETS ARBEID FORSLAG TIL VEDTAK: Årsmøtet 2014 vedtar nevnte retningslinjer for lokallagsstyrets arbeid i kommende periode. Årsmøtet er den øverste myndigheten i lokallaget.
DetaljerRetningsplan Oppvekst, kultur og kunnskap. Hustadvika kommune
Retningsplan 2020-2030 Oppvekst, kultur og kunnskap Hustadvika kommune Innhold Innledning... 2 IDAR... 2 Målgrupper... 2 Fra plan til handling... 3 Lovverk, nasjonale og lokale føringer... 3 Særskilte
DetaljerUtkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning
Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.
DetaljerArbeidstidsordning - lærere
Rektorkonferansen 2014 Arbeidstidsordning - lærere Førde 26. februar 2014 Ørjan Raknes Forthun - rådmann Eid Leder rådmannsutvalget - KS Sogn og Fjordane Utdanningsledelse KS Sogn og Fjordane Utdanningsledelse
DetaljerUtarbeidet av Nina Nordvik/Eirik Lund Dato: Referanse: 17/ Utfordringer med dagens regelstyring innspill fra Utdanningsforbundet
Utdanningsforbundet Notat 1 av 5 Utarbeidet av Nina Nordvik/Eirik Lund Dato: 26.02.2018 Referanse: 17/02131 Kunnskapsdepartementet v/sekretariatet for opplæringslovutvalget Utfordringer med dagens regelstyring
DetaljerVeiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp
Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp Emne I Teoretisk og praktisk innføring i veiledning 15 stp, høst 2017 Emne II Profesjonsveiledning 15 stp, vår 2018 Målgruppe: praksislærere, også relevant
DetaljerProfesjonelle standarder for barnehagelærere
Profesjonelle standarder for barnehagelærere De profesjonelle standardene markerer barnehagelærernes funksjon og rolle som leder av det pedagogiske i et arbeidsfellesskap der mange ikke har barnehagelærerutdanning.
DetaljerSak 10. Profesjonsetisk råd
Sak 10 Profesjonsetisk råd 1 Bakgrunn for hvorfor saken fremmes på årsmøtet i Hedmark og Landsmøtet. Landsmøtet 2012 ba sentralstyret om å utrede mandat og sammensetning av et profesjonsetisk råd og legge
DetaljerFramtidas kompetanse. Samskaping om fagfornyelsen. Marianne Lindheim, KS
Framtidas kompetanse Samskaping om fagfornyelsen Marianne Lindheim, KS Et nytt læreplanverk fra 2020 hvorfor? 1. Overordnet del 2. Fag- og timefordeling 3. Læreplaner for fag Globaliseringens muligheter
DetaljerLedernes plass i Utdanningsforbundet. Lederkurs i Østfold 12.okt 2012, Jens Garbo, politisk rådgiver i Utdanningsforbundet
Ledernes plass i Utdanningsforbundet Lederkurs i Østfold 12.okt 2012, Jens Garbo, politisk rådgiver i Utdanningsforbundet Tre forventninger: 1. Hovedavtalen Det er avgjørende for et godt resultat at de
DetaljerUtdanningsforbundet og KS om lærerrollen
Utdanningsforbundet og KS om lærerrollen Innhold Skolens samfunnsmandat, læreplaner og generell del Profesjonsfellesskap og profesjonalisering innenfra Profesjonsutvikling. Etter- og videreutdanning og
DetaljerUtenforblikk på lærerprofesjonens etiske plattform. Dagny Johnson Hov Studieleder Institutt for førskolelærerutdanning Høgskolen i Oslo og Akershus
Utenforblikk på lærerprofesjonens etiske plattform Dagny Johnson Hov Studieleder Institutt for førskolelærerutdanning Høgskolen i Oslo og Akershus GRATULERER Plattformen skal: 1) veilede den enkelte profesjonelle
DetaljerFra student til leder Fokus på ledelse i barnehagelærerutdanningen
Fra student til leder Fokus på ledelse i barnehagelærerutdanningen Lise Juristen og Jostein Paulgård Østmoen Institutt for pedagogikk 04.02.2019 1 Ledelse??? Det har vi IKKE hatt.!! 04.02.2019 2 Fra nasjonale
DetaljerProfesjon og yrkesutøvelse
Profesjon og yrkesutøvelse Hva innebærer det å være en del av en profesjon? En av flere mulige definisjoner: At vi har et oppdrag på vegne av samfunnet en felles kunnskapsbase og noen felles verdier et
DetaljerLærernes Yrkesorganisasjon. Politikkdokument om skole
Lærernes Yrkesorganisasjon Politikkdokument om skole Vedtatt av Lærernes Yrkesorganisasjons sentralstyre 16 juli 2016 Lærernes Yrkesorganisasjon `s politikkdokument om skole Lærernes Yrkesorganisasjon
Detaljer7.1 Barn og eleves egenverdi. Årsmøte 2015. Momenter fra debatten
. Barn og eleves egenverdi Styring og utvikling av skole- og barnehagesektoren sett i et profesjonsetisk perspektiv Momenter fra debatten 0 ÅM sak 0. Barn og elevers egenverdi Sekretær IK Terje Lerberg
DetaljerLæreplanverket for Kunnskapsløftet
Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,
DetaljerPedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning
Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 201004428-/JMB Oslo: 11.04.12 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan
DetaljerOppvekstmanifest. Trondheim SV
Oppvekstmanifest Trondheim SV Læring for livet Trondheim kommune ble i 2010 kåra til årets barne- og ungdomskommune. For å leve opp til denne tittelen mener sv at det må satses videre på gode tiltak for
DetaljerUtdanningsforbundet som lederarena Leder og tillitsvalgt dialog og samhandling
Utdanningsforbundet som lederarena Leder og tillitsvalgt dialog og samhandling Ledersamling UDF Østfold Laholmen / Strømstad, 10-11.oktober 2013 Tore Fjørtoft Sentralstyremedlem / leder av Sentralt lederråd
DetaljerUTDANNING FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING
1 2 3 LM-SAK 6/12 UTDANNING FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 Sentralstyrets innstilling til vedtak:
DetaljerFormål Verdigrunnlag og kvalitetsforståelse Lokal kvalitetsutvikling Hvordan skal vi få det til? Mer om delprosjektene Diskusjon
Formål Verdigrunnlag og kvalitetsforståelse Lokal kvalitetsutvikling Hvordan skal vi få det til? Mer om delprosjektene Diskusjon Formål Formålet med systemet er å følge med på kvaliteten i barnehagesektoren
DetaljerLærerprofesjonens etiske plattform. Profesjonsetikk, strategiplan for landsmøteperioden 2013-2015
Profesjonsetikk, strategiplan for landsmøteperioden 2013-2015 Fortsatt like aktuell. s2 Prosess Vedtak LM 2013 Sentralstyret legger fram en strategiplan for landsmøteperioden 2013 2015 som behandles i
DetaljerNORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter
NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig
DetaljerImplementering av ny rammeplan Arendal Line Melvold
Implementering av ny rammeplan Arendal 2018 Line Melvold Først og fremst En energisk og positiv inngang til en fantastisk mulighet for å implementere rammeplan Jeg har tillit til at dere barnehagelærerne
DetaljerHANDLINGSPLAN
HANDLINGSPLAN 01.08.2011-31.07.2013 1. Lønns- og arbeidsvilkår Hovedmål: Bedre medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår, sikre framtidig lønnsutvikling Sikre reell medbestemmelse og et godt arbeidsmiljø Arbeidsmål
DetaljerOverordnet kompetanseplan for Vennesla-barnehagene
2015-2016 Overordnet kompetanseplan for Vennesla-barnehagene Den som slutter å bli bedre slutter å være bra Vennesla kommune Kompetanseplan for Vennesla-barnehagene 2015-2016 1 Nasjonal strategi: Kompetanse
DetaljerMetodefrihet og profesjonsfelleskap Tolkning av Oslo Kommunes oppdrag
Metodefrihet og profesjonsfelleskap Tolkning av Oslo Kommunes oppdrag Oslo kommunes oppdrag Fra vedtaket Det etableres obligatorisk spra kkartlegging av alle 3-a ringer i forbindelse med 3-a rskontroll
DetaljerVeiledning i praksis. Praksisforum 9.desember 2016
Veiledning i praksis Praksisforum 9.desember 2016 Ulike typer veiledning i barnehagelærerutdanningen Oppgavefaglig veiledning Profesjonsgruppeveiledning Studieveiledning Praksisveiledning Veiledning første
DetaljerProfesjonsetikk noe for ledere? Lederkonferanse Sør-Trøndelag, 16. april 2013 Jens Garbo
Profesjonsetikk noe for ledere? Lederkonferanse Sør-Trøndelag, 16. april 2013 Jens Garbo Noen utspring for (profesjons)etikken Man er ikke alene ergo forpliktelse mot den/de andre Maktperspektivet Det
DetaljerLi skoles strategiske plan 2012/ /16
Li skoles strategiske plan 2012/13-2015/16 Innledning Den strategiske planen for Li skole er en 4-årig plan i samsvar med Plan for kvalitetsutvikling i Bergen kommune. Den bygger på nasjonale og kommunale
DetaljerDen samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen.
Forskrift om rammeplan for samiske grunnskolelærerutdanninger for 1.-7. trinn og 5. 10. trinn ved Samisk høgskole i VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder samisk grunnskolelærerutdanning som tilbys
DetaljerPolitisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen
Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen Grunnskolelærerutdanningen skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn og unges læring og utvikling.
DetaljerStudieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng
Studieplan Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1 NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå OMFANG: 7,5 studiepoeng BAKGRUNN Veiledning av nytilsatte nyutdannede lærere er et av tiltakene
DetaljerHANDLINGSPLAN
HANDLINGSPLAN 1.8.2013-31.7.2015 1. Lønns- og arbeidsvilkår Bedre medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår, sikre framtidig lønnsutvikling Sikre reell medbestemmelse og et godt arbeidsmiljø Følge opp sentrale
DetaljerTusen takk for invitasjonen, Utdanningsforbundet setter stor pris på å få spille inn til dette viktige arbeidet.
1 Tusen takk for invitasjonen, Utdanningsforbundet setter stor pris på å få spille inn til dette viktige arbeidet. Jeg har merket meg at dere ber om svar på tre spørsmål: For det første: Hva er det som
DetaljerSTRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE. 1. Skolens verdigrunnlag. 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse
STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse 3. Skolens strategi for utvikling av egen organisasjon 4. Tiltaksplan for
DetaljerFramtidas kompetanse. Samskaping om fagfornyelsen
Framtidas kompetanse Samskaping om fagfornyelsen Hovedfunn i medlemsdialogen om framtidas kompetanse 1. Et bredt kompetansebegrep 2. Et helhetlig utdanningsløp 3. Nye samarbeidsformer 4. Nye arbeidsformer
DetaljerLærerprofesjonens etiske plattform
Lærerprofesjonens etiske plattform Ungseminar Sanner 10. 11. oktober 2018 s2 s3 s4 s5 s6 s7 s8 s9 s10 s11 Plattformens oppbygning Vi er én profesjon av barnehagelærere, lærere og ledere i barnehage og
DetaljerUtvalg Utvalgssak Møtedato. Høringssvar fra Inderøy kommune godkjennes som forelagt i saksutredningen.
Arkivsak. Nr.: 2016/1503-2 Saksbehandler: Heidi Henriksen Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Høring ny rammeplan for barnehagen Rådmannens forslag til vedtak Høringssvar fra Inderøy
DetaljerGLØD- Nettverket 2016
GLØD- Nettverket 2016 KOMMUNESAMLING BARNEHAGEOMRÅDET 9.JUNI 2016 TRINE SAMUELSBERG, PBL GLØD Nettverket i Hordaland GLØD-Nettverket prioritert videreført etter at KD avsluttet prosjektet i 2014 Videreføringen
DetaljerOverordnet del verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Tidligere kjent som læreplanens generell del
Overordnet del verdier og prinsipper for grunnopplæringen Tidligere kjent som læreplanens generell del Verdiløft i skolen Vi trenger alle et kompass å styre etter. Verdiene skal hjelpe oss å lære, leve
DetaljerDen samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen.
Forskrift om rammeplan for de samiske grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april
DetaljerLEDER OG TILLITSVALGT FELLES MANDAT ULIKE ROLLER
LEDER OG TILLITSVALGT FELLES MANDAT ULIKE ROLLER Kurs for arbeidsplasstillitsvalgte UDF Akershus, 16 og 17. november 2015 Tore Fjørtoft Sentralstyremedlem Om å være tillitsvalgt Wikipedia : En person valgt
DetaljerTil Kunnskapsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo
Utdanningsforbundet er landets største fagforening for pedagogisk personale med sine ca. 149 000 medlemmer. Utdanningsforbundet vedtok i 2001 å opprette en egen nasjonal avdeling for å ivareta de spesifikke
DetaljerPraksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser
Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser Innhold: Læringsutbyttebeskrivelse 1.-7. trinn s.1 Læringsutbyttebeskrivelse 5.-10. trinn s.5 Læringsutbyttebeskrivelse 1.-7.
DetaljerBarnehagepolitisk offensiv. Kurs 2. og 3. mars 2016 Lokallagsledere og hovedtillitsvalgte Nordland
Barnehagepolitisk offensiv Kurs 2. og 3. mars 2016 Lokallagsledere og hovedtillitsvalgte Nordland Barnehageoffensiven Kristian skal finne barnehagelærerne Karen teller barnehagelærere https://www.dropbox.com/s/q759fgj03lj966x/barneh
DetaljerProfesjonsetikk. Utdanningsforbundet Oppland, 5. juni 2013 Jens Garbo
Utdanningsforbundet Oppland, 5. juni 2013 Jens Garbo Barnehage og skole - egenverdi eller transportetappe? Vi mottar ikke visdom. Vi må finne fram til den selv, etter en reise som ingen kan ta for oss
DetaljerVår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2007/ Aase Hynne Høring: NOU 2007:6: Formål for barnehagen og opplæringen
Namdalseid kommune Sentraladministrasjonen Det Kongelige Kunnskapsdepartement Melding om vedtak Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2007/8266-3 Aase Hynne 29.10.2007 Høring: NOU 2007:6: Formål for barnehagen
DetaljerVi i Drammen. Plattform for arbeidsgiver og medarbeidere i Drammen Kommune
Vi i Drammen Plattform for arbeidsgiver og medarbeidere i Drammen Kommune Innhold Bakgrunn... 3 Kunnskapsdeling... 3 Ledelse og Medarbeiderskap... 3 Innovasjon og digitalisering... 5 Heltid, rekruttering
DetaljerStrategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt
Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt Forankring av det internasjonale arbeidet Visjon og prinsipper Grunnlaget for Utdanningsforbundets arbeid finner vi i formålsparagrafen: Utdanningsforbundet
DetaljerFornyet generell del av læreplanverket
Fornyet generell del av læreplanverket Trøndelagskonferansen 22. oktober 2015 Prosess Skriving i 2015 og 2016 Sammenhengen med NOU 2015:8 (Ludvigsenutvalget) NOU 2015:2 (Djupedalutvalget) Ny rammeplan
DetaljerArbeidstidsordninger i barnehagen. Debattnotat. www.utdanningsforbundet.no 1
Arbeidstidsordninger i barnehagen Debattnotat www.utdanningsforbundet.no 1 Forord Arbeidstidsordninger i barnehagen og forholdet mellom bundet og ubundet tid og hvilke arbeidsoppgaver som skal ligge innenfor
DetaljerUtdanningsforbundet som samfunnsaktørpåvirkning
Utdanningsforbundet som samfunnsaktørpåvirkning / opinionsdanning Stillheten fra det norske skolevesen burde bekymre oss alle sammen. Kjersti Løken Stavrum (Aften-redaktør), 15.02.2011 s2 Utdanningsforbundets
DetaljerPraksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid
1 of 13 18.02.2011 14:08 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt
DetaljerNy Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017)
Ny Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017) Utdanningsdirektoratet Fagdirektorat underlagt Kunnskapsdepartementet Iverksette nasjonal utdanningspolitikk Bidra til kvalitetsutvikling i utdanningssektoren
DetaljerVeiledning som fag og metode
Veiledning som fag og metode Veiledning som fag og metode Veiledning som fag og metode er et område som handler om generelle veiledningsferdigheter tuftet på en bred veiledningsfaglig tradisjon. En karriereveileder
DetaljerPolitisk plattform for lektorutdanning trinn
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 Politisk plattform for lektorutdanning 8.-13. trinn Lektorutdanning for 8.-13. trinn skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn, ungdom og unge voksnes læring og utvikling.
DetaljerPrinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS)
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) Pedagogstudentene
DetaljerFramtidas kompetanse. Samskaping om fagfornyelsen
Framtidas kompetanse Samskaping om fagfornyelsen Hovedfunn i medlemsdialogen om framtidas kompetanse 1. Et bredt kompetansebegrep 2. Et helhetlig utdanningsløp 3. Nye samarbeidsformer 4. Nye arbeidsformer
DetaljerVeiledning av nyutdannede nytilsatte lærere i barnehage og skole. Kunnskapsdepartementet
Veiledning av nyutdannede nytilsatte lærere i barnehage og skole Kunnskapsdepartementet Våren 2017 fattet Stortinget følgende vedtak: «Stortinget ber regjeringen i samarbeid med partene utforme nasjonale
DetaljerCAMPUS BØ CAMPUS DRAMMEN CAMPUS KONGSBERG CAMPUS NOTODDEN CAMPUS PORSGRUNN CAMPUS RAULAND CAMPUS RINGERIKE CAMPUS VESTFOLD
CAMPUS BØ CAMPUS DRAMMEN CAMPUS KONGSBERG CAMPUS NOTODDEN CAMPUS PORSGRUNN CAMPUS RAULAND CAMPUS RINGERIKE CAMPUS VESTFOLD Nasjonale rammer for veiledning av nyutdannede lærere i barnehage og skole Implementering
DetaljerSammen for. kvalitet. Kvalitetsutviklingsplan for barnehagene i Bergen
Sammen for kvalitet Kvalitetsutviklingsplan for barnehagene i Bergen 2013-2016 I 1964 gikk knappe 10 000 barn i hele Norge i barnehage, i dag er tallet økt til nesten 300 000 barn. Utbyggingen av barnehageplasser
DetaljerLæreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr
Læreren rollen og utdanningen Hanna Marit Jahr Hovedgrep En ny lærerutdanning som er tilpasset skolen og samfunnets behov. Spesialisering: To likeverdige grunnskoleutdanninger, en for 1.-7. trinn og en
DetaljerKollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15
Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring Thomas Nordahl 19.08.15 Utfordringer i videregående opplæring handler ikke om organisering eller insentiver, men primært om kompetanse hos lærere og
DetaljerPolitisk plattform for lektorutdanning trinn
Politisk plattform for lektorutdanning 8.-13. trinn Lektorutdanning for 8.-13. trinn skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn, ungdom og unge voksnes læring og utvikling. Lærere med lektorutdanning
DetaljerVadsø videregående skole
Vadsø videregående skole Implementering av pedagogisk plattform v/rektor Gunhild Snevoll og ass. rektor Ann Tove Jacobsen Milepæler Oktober 2016: Plenumsmøte med alle ansatte etterfulgt av møte med tillitsvalgte.
DetaljerKompetanseplan for Voksenopplæringen
Kompetanseplan for Voksenopplæringen Vestre Toten kommune 2018-2019 Strategi for kompetanseutvikling i voksenopplæringen i Vestre Toten kommune Voksenopplæringen i kommunen jobber etter to lovverk. Opplæring
DetaljerOrganisasjonsutvikling ved Vest-Lofoten videregående skole og Lofoten maritime fagskole Pedagogisk forum 15. februar 2017
Med vilje til utvikling Organisasjonsutvikling ved Vest-Lofoten videregående skole og Lofoten maritime fagskole Pedagogisk forum 15. februar 2017 Organisasjonsutvikling - hvordan man får en organisasjon
DetaljerKvalitet i barnehagen
1 FUBs kvalitetsdokument Kvalitet i barnehagen Innledning Barna er det viktigste vi har. Foreldrene er barnas viktigste ressurs og den viktigste samarbeidspartneren for barnehagen. Foreldrenes innflytelse
DetaljerSammen er vi forskjellen kapasitetsbygging i barnehager og skoler. Thomas Nordahl
Sammen er vi forskjellen kapasitetsbygging i barnehager og skoler Thomas Nordahl 21.05.15 Læreren må i undervisningen velje framgangsmåtar dei har tru på uttrykker Utdanningsforbundets leder Ragnhild Lied
DetaljerProfesjonsetikk. strategiplan for landsmøteperioden
Profesjonsetikk strategiplan for landsmøteperioden 2016 2019 Innhold Om strategiplanen...2 Etisk forsvarlig praksis...3 1. Etikk i praksis arbeidsplassen...4 2. Ledere og tillitsvalgte...5 3. Erfaringsdeling
DetaljerVIRKSOMHETSPLAN 2011-2014 for Ahus barnehagene
Ahus barnehagene Besøksadresse: Nordbyhagaveien 33, 1474 Nordbyhagen Postadresse: Akershus universitetssykehus HF, 1478 LØRENSKOG Telefon: 02900 Telefaks: 67 96 88 61 Menneskelig nær faglig sterk VIRKSOMHETSPLAN
DetaljerStrategisk plan for. Utdanningsforbundet Ullensaker
Strategisk plan for Utdanningsforbundet Ullensaker For perioden 2014-2015 Vedtatt på Årsmøtet 28.april 2014 1 Innhold: Det kommunale landskapet s.3 Satsingsområder for perioden 1) Profesjonsetikk s.6 2)
DetaljerMetodefrihetens vilkår i bergensskolen. Bergenskurset 2014 Anders Pedersen
Metodefrihetens vilkår i bergensskolen Bergenskurset 2014 Anders Pedersen «Sammen for kvalitet» Bergen kommune en ansvarlig skoleeier Et «helhetlig system for kvalitetsutvikling» Definere kvalitet Drøfte
Detaljer