Metodefrihet og profesjonsfelleskap Tolkning av Oslo Kommunes oppdrag

Transkript

1 Metodefrihet og profesjonsfelleskap Tolkning av Oslo Kommunes oppdrag

2 Oslo kommunes oppdrag Fra vedtaket Det etableres obligatorisk spra kkartlegging av alle 3-a ringer i forbindelse med 3-a rskontroll pa helsestasjon eller i barnehagene. Fra oppdragsbrevet Av brevet fremgår det at bydelene skal sørge for at alle foreldre «får tilbud om dokumentasjon av barnets språkutvikling ved 3-års alder.» I Oslostandard for systematisk oppfølging av barns spra kutvikling er det beskrevet rutine for kartlegging av barnets norskspra klige utvikling. Videre er det besluttet at kartlegging av barnas spra kutvikling skal gjøres med TRAS i alle kommunale barnehager i Oslo. Foresatte ma samtykke til kartleggingen. For a følge opp bystyrets vedtak skal foresatte til barn som ikke allerede er spra kkartlagt, fa tilbud om dokumentasjon av barnets spra kutvikling ved 3-a rs alder. Dersom foresatte takker ja til tilbudet, skal skriftlig samtykke innhentes. Barnehagene skal benytte TRAS til denne dokumentasjonen.

3 Hvordan tolker dere Oslo kommunes oppdrag?

4 Utdanningsforbundets vurdering av Oslo kommunes oppdrag Av brevet fremgår det at bydelene skal sørge for at alle foreldre «får tilbud om dokumentasjon av barnets språkutvikling ved 3-års alder.» Slik oppdragsbrevet er formulert forutsetter vi at barnehagelærere gjør en forhåndsvurdering av hvilke barn de mener at trenger språkkartlegging, og at de i sin kommunikasjon med foreldrene formidler sin vurdering. Det gir foreldrene et bedre grunnlag for å velge om de ønsker en slik kartlegging

5 Utdanningsforbundets vurdering Utdanningsforbundet mener det er problematisk at Oslo kommune pålegger barnehagene å bruke et bestemt verktøy. I de tilfeller hvor det er aktuelt å bruke et kartleggingsverktøy for oppfølging av barns språk, er det barnehagelærerne som må velge verktøyet. I saken fra Oslo Kommune er det sentralt å spørre om arbeidsgiver kan pålegge bruk av metode eller verktøy som styrer og barnehagelærer vurderer som lite egnet til formålet. Utdanningsforbundets juridiske gjennomgang av gjeldende rett tyder på at eier ikke har denne retten

6 Utdanningsforbundets vurdering Utdanningsforbundet registrerer at KD og departementet har en lik tolkning av gjeldende rett på dette området. En endring av barnehageloven kan likevel berede grunnen for at vi får flere saker hvor barnehageeier pålegger lærere å bruke verktøy de ikke opplever som gode

7 Endringer i barnehageloven 2015 KD utsetter behandlingen på ubestemt tid Kan også få konsekvenser for arbeidet med ny rammeplan som er ventet på høring etter sommeren.

8 Strategiplan: Mål: Regjeringens forslag om å presisere at eier har rett til velge system, verktøy og metode for barnehagens arbeid med vurdering og dokumentasjon får ikke flertall i stortinget.

9 Strategigrep vedrørende endringer i barnehageloven Argumentasjon. Profesjonsfaglig og juridisk. Utforme budskap basert på lærerprofesjonens etiske plattform og hensynet til barnets beste. Synliggjøre hva som er negativt for barna ved at eier har en slik rett. Vise til at samme tolkning i så fall også må gjelder skole og til vurderingsforskriften som gir lærerne stort handlingsrom. Vise til eksempler som Sandefjordsaken Som organisasjon må vi være tydelige på at dette er en profesjonskamp som handler om både skole og barnehage. Og hele organisasjonen må stå bak og gi støtte i denne kampen. Få stortingspolitikerne til å forstå at det er de som har ansvar for loven og at det er de som har makt til å gjøre endringer som må til for at loven skal fungere i praksis. Skape allianser og få andre i sektoren som mener det samme til å presse på fram mot ferdigstillelse av lovproposisjon og behandling av denne. Initiere debatt og få saken belyst i media

10 Det viktigste nå: Fastholde vårt standpunkt Presentere et bedre alternativ - synliggjøre hvordan et godt vurderings og dokumentasjonsarbeid i barnehagen foregår Fortsette å påvirke og argumentere overfor politikere. Viktig fram mot kommunevalget! Vise eksempler i media Videreutvikle argumentasjonen Konkret forslag til lovtekst Vurdere å initiere et utviklingsarbeid om vurdering

11 Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen?

12 Vurderingsarbeid i barnehagen Vurdering av barns kompetanse foregår i alle barnehager, men er et område det ikke har vært stor faglig oppmerksomhet om de siste tiårene. Det er nesten utelukkende kartlegging som har blitt diskutert selv om dette nok må sies å være en liten del av vurderingsarbeidet.

13 Vurderingsarbeid i barnehagen Barnehagelærere vil ganske sikkert bli utfordret på dette området når loven skal behandles, men også videre inn mot en revidering av rammeplan for barnehagen. Utdanningsforbundet trenger politikk på dette området. Politikk som gir rom for barnehagelærernes og profesjonsfellesskapets mulighet for skjønnsutøvelse og samtidig viser at profesjonen ønsker å ta ansvaret for dette området. Vi bør benytte anledningen til å løfte frem fagspråket vårt, og selv sette ord på hva godt vurderingsarbeid er.

14 Hvorfor er fagspråket så viktig? Fagspråk er profesjonsbyggende Fagspråk underbygger opplevelsen av at profesjonen representerer ekspertise på et område Fagspråk understreker profesjonens betydning Vi må bruke vårt fagspråk til å svare på de områdene vi blir utfordret på: Eksempel: Hva er vår løsning på hvordan det bør arbeides med språk i barnehagen?

15 Nyere forskning om fagspråk Liv Torunn Eik viser at nyutdannete la bort fagbegrepene fra utdanningen og så ut til å tilpasse seg det hverdagsspråket som ble brukt av resten av personalet. Jostein Østmoen og Lise Juritsen viser i sin hvordan barnehagelæreres fagspråk kommer til uttrykk i faglige kollegiale forum. Det er et undrende perspektiv i mange av samtalene men de synes å se at mye av diskusjoner og de pedagogiske resonnementene i møtene baserer seg på erfaringer mer enn faglighet.

16 Nyere forskning om fagspråk Willy Ågre (2011) intervjuet noen barnehagelærere før og etter foreldresamtalene og ble opptatt av at barnehagelærerne i liten grad brukte fagtermer om språk når de snakket med foreldrene om barns språk og at de synes å ha et ambivalent forhold til å ta dette fagvokabularet i bruk. Det var også begrenset tid til å utdype den gjensidige innsikten foreldre og barnehagelærer hadde om barnets språkferdigheter. Barnehagelærerne unnlot å nyansere og justere språket i tråd med hva foreldre de snakket med mens det var mye gjennomgang av rutinesituasjoner.

17 Nyere forskning om fagspråk Molander og Terum (2008, s. 23) mener at profesjonsutøvere trenger innblikk for å utøve sitt yrke på en god måte, men profesjonsutøveren trenger også «å løfte blikket» for å få «utside» på sin aktivitet. Molander og Terum er opptatt av to former for kompetanse, aktørkompetanse og kommentatorkompetanse og knytter kommentatorkompetansen til utsideblikket på den profesjonelle praksis.

18 Trengs en egen ordbok for å forstå barnehagelæreres fagsjargong? Barndommens egenverdi Referer til at barndommen er epoke som er viktig for barn her og nå, i motsetning til kun å være en epoke som forbereder barna for skolen og livet. Den nordiske modellen Referer til en barnehagetradisjon der leken har en betydelig plass, i motsetning til den anglo-amerikanske tradisjonen hvor barnas læring og skoleforberedende aktiviteter er vektlagt. Når den nordiske modellen omtales, refereres det ofte til begrepet et helhetlig læringssyn. Et helhetlig læringssyn Referer ofte til at det er flere forhold som påvirker barns læring. Eksempelvis er barns vilkår for lek, og at deres behov for omsorg er dekket, to premisser for at læring skal finne sted. Barnehagens egenart Ofte satt i sammenheng med betydningen av den nordiske modellen. Handler om også om at barnehagen som institusjon, har særegenheter som gjør at den skiller seg fra andre sammenlignbare institusjoner, slik som hjemmet og skolen.

19 Gruppeoppgave Hvordan kan vi sikre et godt vurderings og : dokumentasjonsarbeid i barnehagen? Hva er godt vurderings- og dokumentasjonsarbeid i barnehagen? Hvordan sikre at barn som trenger ekstra tiltak fanges opp? Hvordan bør barns utvikling og trivsel i barnehagen vurderes? Hvordan kan vi dokumentere barnas trivsel og utvikling på en god måte og hvordan dokumentere at vi vurderer? Hvilken rolle skal ulike pedagogiske verktøy og metoder ha i arbeidet?