Sak 10 Utdanningspolitikk
|
|
- Ellinor Klausen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Årsmøte mars 2015 Sak 10 Utdanningspolitikk Vårt profesjonelle verdigrunnlag Verdiene til lærerprofesjonen er basert på et humanistisk menneskesyn. Vi legger til grunn et demokratisk samfunnssyn der velferdsstaten med offentlig fellesskole og rett til barnehageplass for alle, utgjør grunnpilaren. Profesjonen er forpliktet av internasjonale menneskerettigheter og nasjonalt lov- og rammeverk. Vi har et bredt samfunnsoppdrag med sterk vekt på demokratiforståelse og aktivt medborgerskap. Et oppdrag som må ivaretas gjennom tillit, frihet og ansvarlighet, og som vi kollektivt handler i samsvar med. Vi bygger all vår pedagogiske virksomhet på dette samfunnsmandatet, i tillegg til en rekke etiske kjerneverdier. Som profesjonelle yrkesutøvere er vi bevisste den etiske rammen vi opererer innenfor og håndterer de etiske dilemmaene vi daglig møter. Viktigheten av denne bevisstheten trer enda tydeligere frem når vi som profesjon stadig oftere utfordres på våre mest grunnleggende verdier. For å styrke profesjonen og pedagogenes profesjonelle yrkesutøvelse, må disse verdiene holdes frem både innad i organisasjonen og utad i offentligheten. Vi må legge dem til grunn for utdanningspolitikken vi fører, og derigjennom påvirke betingelsene for vår yrkesutøving og utformingen av alle deler av utdanningsløpet. Lærerprofesjonens profesjonsetiske plattform uttrykker vårt etiske ansvar. Gjennom samfunnsmandatet er vi forpliktet til å fremme barnehagebarn og elevers læring, utvikling og danning. Vi skal vise lojalitet til systemet vi er en del av, men kun så langt det samsvarer med samfunnsmandatet og de profesjonsetiske verdiene våre. Dette går vi ikke på akkord med. Derfor må vi også ha mot til å si fra når rammevilkår og lovbrudd skaper faglig og etisk uforsvarlige tilstander, og stå imot press fra aktører som vil gjøre barnehagebarn og elever til midler for sine mål. Internasjonale trender, nasjonale standarder og lokal styring Utdanningspolitikken i Norge preges av internasjonale trender. Internasjonale myndigheter og interesseorganisasjoner legger betydelige føringer og premisser for utdanningspolitikken når Norge slutter seg til internasjonale avtaler om utdanning. OECDs anbefalinger på utdanningsområdet fører oss ikke nødvendigvis i rett retning og er i flere tilfeller i strid med våre grunnleggende verdier. Likevel ser vi at disse anbefalingene ofte bringes inn i den nasjonale utdanningspolitiske debatten og konkret uttrykkes i myndighetenes styringsdokumenter. Ikke minst har det internasjonale fokuset på utdanning av barn og elever som middel til å oppnå økonomiske konkurransefortrinn, ført til at snevre målbare ferdigheter prioriteres på bekostning av andre sider ved det brede samfunnsmandatet vårt - og dette fra tidligere og tidligere i utdanningsløpet. Utdanningsforbundet på alle nivå og vi som profesjon må stå imot dette presset og stille oss kritiske til og motarbeide en slik utvikling. 1
2 Kommuner og fylkeskommuner har et stort ansvar både for styring og innhold i de offentlige skoler og barnehager. Økende ulikhet både mellom kommunene og innenfor de enkelte kommuner er i strid med prinsippene for et likeverdig utdanningstilbud over hele landet. Det felles nasjonale ansvaret for å overføre kunnskap, ferdigheter, holdninger og erfaringer til nye generasjoner svekkes. Dette bildet blir ytterligere sammensatt innenfor barnehagesektoren med tanke på at store deler av sektoren drives i privat regi med vesentlige og stadig økende forskjeller mellom ideell og kommersiell drift. Lærere og ledere i barnehager og skoler opererer i et felt med nasjonale føringer og rammebetingelser, kommunens og eierens lokale frihet til å påvirke skole- og barnehageutviklingen og kollegiets ønske om å videreutvikle den enkelte arbeidsplass. I Bergen ser vi i økende grad en styring av det metodiske innholdet i skoler og barnehager. Dette plasserer den enkelte lærer og leder i et dilemma mellom lojalitet til arbeidsgivers føringer og ønsket om metodisk frihet til, basert på profesjonell skjønnsutøvelse, å gjøre de valgene som er rett i enhver gitt situasjon. Det utfordrer den profesjonelle integriteten og gir Utdanningsforbundet som profesjonsorganisasjon grunn til å følge utviklingen med et kritisk blikk. Kvalitet i utdanning og profesjonsutvikling Som pedagoger bidrar vi med noe av den viktigste kompetanse samfunnet trenger, og det må selvsagt gjenspeile seg i utdanningen og videreutviklingen av profesjonens kompetanse. OECDs satsing på utdanning og opplæring har resultert i fokus på en rekke områder de mener det bør satses på også i den nasjonale norske utdanningspolitikken. En samlebetegnelse for disse områdene er begrepet Profesjonskvalifisering. Under denne paraplyen finner man tiltak for bedre rekruttering, lærerutdanning på masternivå, etter- og videreutdanning, veiledningsordninger, kjennetegn på god undervisning, lærervurdering og faglige karriereveier. Dette er aktuelle tema i dagens politikk og gjenspeiles bl.a. i Lærerløftet. Noe av dette er bra og nødvendig for en videreutvikling av profesjonen, men ikke alt er uproblematisk. Inntakskravene til lærerutdanningene må balanseres slik at de speiler ønsket faglig nivå og samtidig tar høyde for den varslede lærermangelen i fremtiden. Høyere karakterkrav i enkelte fag, slik regjeringen legger opp til for grunnskolelærerutdanningen, kan være et positivt tiltak, men det favoriserer fagkunnskap på et enkelt felt og kan dermed utelukke dyktige fremtidige lærere. Omvendt kan for lave inntakskrav innebære en fare for kvalitetssenking og statusforringelse. De ulike lærerutdanningene må ha et høyt faglig nivå basert på forskning og erfaring gjennom praksis, samtidig som studentene må få en tydelig bevissthet om innholdet og kompleksiteten i læreryrkene. Utdanningene må være rettet mot de oppgavene som vil møte de nyutdannede når de inntrer i arbeidslivet. Kommende lærere i barnehager og skoler må få muligheten til å utvikle evnen til et kritisk og reflektert blikk på egen praksis, og må kunne begrunne egne valg ut fra en både faglig og etisk vurdering. En lærerutdanning på masternivå, som regjeringen nå har lansert, kan bidra til høy faglig og profesjonell integritet og trygghet, og kan derigjennom være med å styrke profesjonen. Hvis utdanningen skal bidra til økt kvalitet og status, bør den ha en klar praksisorientert og didaktisk profil og profesjonsperspektivet må komme tydelig frem. Utdanningen bør skille seg fra en tradisjonell fagbasert master slik vi kjenner det fra universitetssektoren, men det 2
3 kan likevel være fornuftig å tilpasse utdanningen med et gradvis større fokus på faglig fordypning jo høyere trinn i utdanningsløpet den retter seg mot. Særlig for grunnskolen vil en for ensidig prioritering av utvalgte fag gjøre fremtidens lærere mindre faglig fleksible og samtidig forringe skolens evne til å gi et bredt opplæringstilbud. Utdanningsforbundet må bidra aktivt til at masterutdanningen får den rette profilen. Finansiering av universitets- og høgskolesektoren er basert på en tildelingsmodell der den økonomiske uttellingen er avhengig av antall studenter som gjennomfører studiene. Denne modellen øker risikoen for en tenkning der kvantitet prioriteres på bekostning av kvalitet. Det er avgjørende for lærerutdanningene at rammevilkår og finansiering gir mulighet til å opprettholde og videreutvikle et høyt faglig nivå, som gir det beste utgangspunktet for kommende lærere i barnehager og skoler. Kravet til godkjent faglig og pedagogisk utdanning for å bli ansatt som lærer i barnehage og skole må være ufravikelig. Samtidig må det fastsettes minstekrav for lærer- og pedagogtetthet, gruppestørrelser og ledelsesressurser i både skole og barnehage, samt grunnbemanning i barnehagen. Dette er nødvendig for å løfte statusen til lærerprofesjonen og skape gode vilkår for læring og utvikling. Derfor må Utdanningsforbundet gå foran i arbeidet med å sikre nok lærere og nok ressurser, og med å kvalitetssikre utdanningsnivået til lærerne. I barnehageloven er det åpning for at barnehager kan søke dispensasjon fra utdanningskravet. Denne muligheten må innskrenkes, og særlig viktig er det at muligheten for varig dispensasjon fjernes. Det må stilles krav til at barnehageeier tar i bruk de virkemidler som er nødvendig for å fylle kravene til pedagogisk personale slik barnehageloven krever, og sanksjoner må settes i verk dersom det ikke skjer. Dispensasjonsmuligheten og bruk av ufaglærte vikarer både i barnehage og skole signaliserer at profesjonens kompetanse kan erstattes og nedvurderer dermed verdien av utdanning. Det kan Utdanningsforbundet ikke akseptere. Gjennom egne erfaringer og gjennom omfattende forskning, vet vi at læreren er den viktigste enkeltfaktor i forhold til kvalitet i en læringssituasjon og i et sosialt miljø. Som profesjonsutøvere er vi avhengige av en videreutvikling av det som skaper denne kvaliteten: Faglig kunnskap, ledelses- og relasjonskompetanse og vurderingskompetanse. Satsing på etter- og videreutdanningstilbud for grunnskolelærere og ledere bygger opp om dette. Det bør imidlertid videreutvikles slik at skoleeier oppretter flere plasser og at det i større grad gis tilbud om fordypning i de praktisk-estetiske fagene. I tillegg må ordningene fullfinansieres. Tilsvarende ordninger for barnehagelærere vil kunne bidra til kvalitetsutvikling også i barnehagene. Kvalitet i opplæringen Som profesjonelle pedagoger og ledere er vi ansvarlige for den jobben vi gjør, og vi står ved det ansvaret. Dagens styringssystemer med økt byråkratisering, ubalanserte krav om dokumentasjon og instrumentell målstyring, fratar oss i økende grad dette ansvaret og gjør oss til marionetter for en regnskapstenking hentet fra næringslivet. Dette fratar oss autonomien og begrenser pedagogens didaktiske rom og profesjonelle skjønn. Det gjør lederne til forretningsførere fremfor utviklingsrettede pedagogiske ledere, og ikke minst er det et uttrykk for mistillit til at vi evner å utøve jobben vår kvalitativt godt nok. 3
4 Evidensbasert forskning brukes som alibi i myndighetenes og eiernes skole- og barnehageutvikling, men med et fragmentert og ensidig fokus på enkeltelementer. Troen på at vi må finne «den rette medisinen», det rette programmet eller den rette metoden i jakten på størst mulig «læringsutbytte», ensretter og innsnevrer handlingsrommet og metodefriheten til lærere og ledere og svekker dermed den helhetlige kvaliteten. Som pedagoger vet vi at det ikke finnes enkle svar. Det som virker ett sted, i én situasjon, på ett barn, én elev eller i én gruppe, virker ikke nødvendigvis i en annen sammenheng. Det perspektivet må den enkelte yrkesutøver, kollegiet og Utdanningsforbundet som organisasjon, forfekte. Lærere i barnehager og skoler vurderer daglig barn og unges læring og utvikling. Det kommer til stadighet pålegg om hvordan denne vurderingen skal gjennomføres. Noe av dette kan sikkert oppleves som både nødvendig og nyttig. Det uttalte fokuset, også lokalt, på internasjonale og nasjonale testresultater, sett i sammenheng med ideen om den rette medisinen, er like fullt en stor trussel mot den profesjonelle og autonome lærer. Ikke bare retter det et ensidig fokus mot begrensede områder av opplæringen, reduserer læring til et spørsmål om enkle målbare faktorer og gjør det enkelte barn og elev til et middel for å oppnå utenforliggende krav og målsettinger. Det fører også til at balansen gradvis forskyves fra et helhetlig dannelses- og læringsperspektiv mot prestasjonsorientert, instrumentell reproduksjon av kunnskap. Det kan vi ikke akseptere. Foreslåtte endringer i barnehageloven vil frata barnehagelæreren den lovfestede metodefriheten og overføre valg av metodebruk og verktøy til barnehageeier. Dette er et alvorlig angrep på barnehagelærerens autonomi og et sterkt uttrykk for mistillit til at barnehagelæreren, ut fra et profesjonelt skjønn, er i stand til å vurdere hvilke metoder og verktøy som på best måte ivaretar barnet og barnehagens samfunnsmandat. Utdanningsforbundet må stå imot en slik endring. Den økte vektleggingen av ferdigheter og kunnskaper og dreiningen mot testing og kontroll, har medført en prioritering av de teoretiske sidene ved opplæringen. Dette har gått på bekostning av de praktisk-estetiske fagene og andre sentrale elementer ved det brede samfunnsoppdraget vi som pedagoger skal håndtere. Vi må stille oss kritiske til et høyt faglig og teoretisk trykk allerede fra barnehagenivået og fremheve sammenhengen mellom denne teoretiseringen og frafallet i videregående skole. Som profesjonelle pedagoger og fagorganisasjon, må vi kjempe for at forholdet mellom teori og praksis samt forholdet mellom fag og dannelse, balanseres i tråd med samfunnsoppdraget vårt. Og oppdragsgiverne og samfunnet må vise profesjonen tillit til at oppdraget vil bli utført på best tenkelige vis. Kun på den måten kan vi skape et grunnlag for barn og unge til mestring og håndtering av alle aspekter ved livet. Styrets innstilling til vedtak: Årsmøtet i Utdanningsforbundet Bergen mener at Utdanningsforbundet skal: 1) Bidra til å gjøre lærerprofesjonens etiske plattform kjent i organisasjonen og til at den blir tatt aktivt i bruk. 2) Bidra til å gjøre den enkelte yrkesutøver i stand til å stå opp for sitt profesjonelle ståsted og si fra ved lovbrudd og når rammevilkår skaper faglig og etisk uforsvarlige tilstander. 4
5 3) Bidra til å gjøre profesjonen og den enkelte yrkesutøver i stand til å stå imot press fra aktører som vil gjøre barnehagebarn og elever til midler for sine mål. 4) Arbeide for at nasjonale og lokale myndigheter i mindre grad lar seg styre av internasjonale trender og i større grad lar nasjonale forhold være styrende for utdanningspolitikken. 5) Arbeide for at en fremtidig lærerutdanning på masternivå blir forsknings- og erfaringsbasert. Utdanningen må være praksisnær og profesjonsrettet og samtidig tilpasses de ulike trinn i utdanningsløpet. 6) Arbeide for at finansieringen av høgskole- og universitetssektoren fremmer kvalitet i utdanningen. 7) Arbeide for at skoler og barnehager over hele landet har rammevilkår som gir mulighet til å gi et kvalitativt likeverdig utdanningstilbud. 8) Arbeide for nasjonale minstekrav for pedagog- og lærertetthet, bemanning i barnehagen, gruppestørrelser og ressurstildeling. 9) Arbeide for at kravet til godkjent faglig og pedagogisk utdanning for å bli ansatt som lærer i barnehage og skole gjøres ufravikelig. 10) Arbeide for at barnehageeieres mulighet for å få dispensasjon fra utdanningskravet innskrenkes og særlig at muligheten for varig dispensasjon fjernes. En slik innskjerping må også innebære innføring av sanksjoner mot dem som ikke overholder kravene. 11) Arbeide for fullfinansierte systemer for etter- og videreutdanning for lærere og ledere i barnehager og skoler. 12) Arbeide for å reversere byråkratiseringsprosessene og redusere kravene til dokumentasjon, både lokalt og nasjonalt. 13) Arbeide for at autonomien og metodefriheten til lærere i barnehager og skoler styrkes, og mot at bruk av spesifikke metoder og verktøy pålegges lærerne. 14) Arbeide for at eksisterende tester ikke blir et mål i seg selv og et grunnlag for rangering og offentliggjøring, og for å redusere omfanget av tester og kartlegging i skoler og barnehager. 15) Arbeide for at helheten i opplæringen og den generelle delen av lærerplanen ivaretas, og motarbeide et snevert læringssyn med ensidig fokus på målbare grunnleggende ferdigheter. 16) Forsvare profesjonens rett og plikt til å ivareta alle sider ved samfunnsmandatet vårt. Det innebærer å bidra aktivt til å finne et balansert forhold mellom teori og praksis og mellom fag og dannelse i hele utdanningsløpet. (Punktene er satt opp i uprioritert rekkefølge) 5
Profesjonsetikk og utdanningspolitikk
Sak 10 Profesjonsetikk og utdanningspolitikk Profesjonsetikk og utdanningspolitikk henger uløselig sammen. Som profesjonelle yrkesutøvere må vi være bevisst den etiske rammen vi opererer innenfor og kunne
DetaljerLærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3
Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Innhold Lærerprofesjonens etiske plattform 2 Plattformens hva, hvem og hvorfor 3 Lærerprofesjonens grunnleggende verdier 4 Lærerprofesjonens etiske ansvar
DetaljerLærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3
Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Innhold Lærerprofesjonens etiske plattform 2 Plattformens hva, hvem og hvorfor 3 Lærerprofesjonens grunnleggende verdier 4 Lærerprofesjonens etiske ansvar
DetaljerUtdanningsforbundet Bergen spør:
Bergen kommune satser på kvalitetsutvikling og har utviklet eller kjøpt inn ulike programmer innen flere fagområder. Det har også vært satset tungt på IKT de siste årene. Det finnes mange gode elementer
DetaljerLærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3. www.utdanningsforbundet.no
Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 www.utdanningsforbundet.no Lærerprofesjonens etiske plattform I perioden 2010 2012 arbeidet Utdanningsforbundet for å utvikle et felles uttrykk for lærerprofesjonens
DetaljerKVALITET OG PROFESJONSUTVIKLING VI UTDANNER NORGE
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 LM-SAK 6.1/15 KVALITET OG PROFESJONSUTVIKLING VI UTDANNER NORGE 6.1.1 Sentralstyrets innstilling til vedtak:
DetaljerLærerprofesjonens etiske plattform
Lærerprofesjonens etiske plattform Ungseminar Sanner 10. 11. oktober 2018 s2 s3 s4 s5 s6 s7 s8 s9 s10 s11 Plattformens oppbygning Vi er én profesjon av barnehagelærere, lærere og ledere i barnehage og
DetaljerSTYRING, LEDELSE OG PARTSSAMARBEID VI UTDANNER NORGE
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 LM-SAK 6.2/15 STYRING, LEDELSE OG PARTSSAMARBEID VI UTDANNER NORGE 6.2.1 Sentralstyrets innstilling til vedtak:
DetaljerUtdanningsforbundet Hordaland 9.mars 2015 Kampen om kvalitetsbegrepet utfordringer og muligheter i et lederperspektiv
Utdanningsforbundet Hordaland 9.mars 2015 Kampen om kvalitetsbegrepet utfordringer og muligheter i et lederperspektiv Kvalitetens begrunnelse hvordan lykkes med barns og elevers sosiale, emosjonelle og
DetaljerUtarbeidet av Nina Nordvik/Eirik Lund Dato: Referanse: 17/ Utfordringer med dagens regelstyring innspill fra Utdanningsforbundet
Utdanningsforbundet Notat 1 av 5 Utarbeidet av Nina Nordvik/Eirik Lund Dato: 26.02.2018 Referanse: 17/02131 Kunnskapsdepartementet v/sekretariatet for opplæringslovutvalget Utfordringer med dagens regelstyring
DetaljerProfesjonsetikk - fra vedtak til virkelighet Lederens rolle og betydning
Profesjonsetikk - fra vedtak til virkelighet Lederens rolle og betydning Ledersamling UDF Østfold Laholmen / Strømstad 10-11.oktober 2013 Tore Fjørtoft Sentralstyremedlem / leder av Sentralt lederråd Vedtak
DetaljerKrav fra oppvekstsektoren. Trondheimsmanifestet 2011
Krav fra oppvekstsektoren Trondheimsmanifestet 2011 Vil ditt parti arbeide for å øke lærertettheten i ordinær undervisning slik at intensjonen i Soria Moria 2- erklæringen oppfylles? Soria-Moria II anslår
DetaljerHva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen. www.utdanningsforbundet.no
Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen www.utdanningsforbundet.no Innhold 1. Forord...s. 3 2. Utdanningsforbundet mener...s. 4 3. Målet med debatten...s.
DetaljerMetodefrihetens vilkår i bergensskolen. Bergenskurset 2014 Anders Pedersen
Metodefrihetens vilkår i bergensskolen Bergenskurset 2014 Anders Pedersen «Sammen for kvalitet» Bergen kommune en ansvarlig skoleeier Et «helhetlig system for kvalitetsutvikling» Definere kvalitet Drøfte
DetaljerHvilket ansvar har framtidens lærere og pedagoger for å fremme likestilling, mangfold og motarbeide diskriminering?
10 Landsmøtedebatten Sak: LM 10/17 Møtedato: 27.-30. april Saksansvarlig: Jørgen Jakobsson Sted: Sundvolden 1 Landsmøtedebatten 2 3 4 5 6 7 8 Pedagogstudentene har som tradisjon å starte landsmøtet med
DetaljerLæreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr
Læreren rollen og utdanningen Hanna Marit Jahr Hovedgrep En ny lærerutdanning som er tilpasset skolen og samfunnets behov. Spesialisering: To likeverdige grunnskoleutdanninger, en for 1.-7. trinn og en
DetaljerSak 10. Profesjonsetisk råd
Sak 10 Profesjonsetisk råd 1 Bakgrunn for hvorfor saken fremmes på årsmøtet i Hedmark og Landsmøtet. Landsmøtet 2012 ba sentralstyret om å utrede mandat og sammensetning av et profesjonsetisk råd og legge
DetaljerPrinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS)
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) Pedagogstudentene
DetaljerTillitsvalgtes rolle som skoleutvikler
Tillitsvalgtes rolle som skoleutvikler Læringens vesen Det relasjonelle utgangspunktet for å forstå læring i pedagogisk aktivitet: Prosess i deg selv mellom deg og de andre i den/de andre Læringen går
DetaljerUtdanningspolitiske satsingsområder. Utdanningsforbundet Alta
2015 Utdanningspolitiske satsingsområder Utdanningsforbundet Alta Vil ditt parti arbeide for å løfte kvaliteten i barnehagen Vil ditt parti arbeide for å løfte kvaliteten i gjennom å satse på systematisk
DetaljerIndividvurdering i skolen
Individvurdering i skolen Utdanningsforbundets policydokument www.utdanningsforbundet.no Individvurdering i skolen Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være å fremme læring og utvikling
DetaljerKurs for styrere og tillitsvalgte i PBL A. Nina Beate Jensen, sentralstyret
Kurs for styrere og tillitsvalgte i PBL A Nina Beate Jensen, sentralstyret Styrere og tillitsvalgte sammen Viktig med felles forståelse for avtaler og lover Respekt for hverandres roller Målet er gode
DetaljerForskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn
Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn 1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning, og som
DetaljerUtdanningsforbundet og KS om lærerrollen
Utdanningsforbundet og KS om lærerrollen Innhold Skolens samfunnsmandat, læreplaner og generell del Profesjonsfellesskap og profesjonalisering innenfra Profesjonsutvikling. Etter- og videreutdanning og
DetaljerLærernes Yrkesorganisasjon. Politikkdokument om skole
Lærernes Yrkesorganisasjon Politikkdokument om skole Vedtatt av Lærernes Yrkesorganisasjons sentralstyre 16 juli 2016 Lærernes Yrkesorganisasjon `s politikkdokument om skole Lærernes Yrkesorganisasjon
DetaljerPolitisk plattform for lektorutdanning trinn
Politisk plattform for lektorutdanning 8.-13. trinn Lektorutdanning for 8.-13. trinn skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn, ungdom og unge voksnes læring og utvikling. Lærere med lektorutdanning
DetaljerPolitisk plattform for lektorutdanning trinn
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 Politisk plattform for lektorutdanning 8.-13. trinn Lektorutdanning for 8.-13. trinn skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn, ungdom og unge voksnes læring og utvikling.
DetaljerFra student til leder Fokus på ledelse i barnehagelærerutdanningen
Fra student til leder Fokus på ledelse i barnehagelærerutdanningen Lise Juristen og Jostein Paulgård Østmoen Institutt for pedagogikk 04.02.2019 1 Ledelse??? Det har vi IKKE hatt.!! 04.02.2019 2 Fra nasjonale
DetaljerFramtidas kompetanse. Samskaping om fagfornyelsen
Framtidas kompetanse Samskaping om fagfornyelsen Hovedfunn i medlemsdialogen om framtidas kompetanse 1. Et bredt kompetansebegrep 2. Et helhetlig utdanningsløp 3. Nye samarbeidsformer 4. Nye arbeidsformer
DetaljerElevvurdering i skolen. Utdanningsforbundets politikk.
Elevvurdering i skolen Utdanningsforbundets politikk www.utdanningsforbundet.no 2 www.utdanningsforbundet.no Skal fremme læring og utvikling Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være
DetaljerStrategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering av skolen
Strategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering av skolen Innhold Utdanningsforbundet mener... 3 Strategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering av skolen...
Detaljer7.1 Barn og eleves egenverdi. Årsmøte 2015. Momenter fra debatten
. Barn og eleves egenverdi Styring og utvikling av skole- og barnehagesektoren sett i et profesjonsetisk perspektiv Momenter fra debatten 0 ÅM sak 0. Barn og elevers egenverdi Sekretær IK Terje Lerberg
DetaljerRETNINGSLINJER FOR LOKALLAGSSTYRETS ARBEID
SAK 6 RETNINGSLINJER FOR LOKALLAGSSTYRETS ARBEID FORSLAG TIL VEDTAK: Årsmøtet 2014 vedtar nevnte retningslinjer for lokallagsstyrets arbeid i kommende periode. Årsmøtet er den øverste myndigheten i lokallaget.
DetaljerLandsmøtet Verdier og prinsipper for Utdanningsforbundet utkast
Landsmøtet 2009 Verdier og prinsipper for Utdanningsforbundet utkast 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48
DetaljerPolitisk dokument om struktur i høyere utdanning
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 Politisk dokument om struktur i høyere utdanning Høyere utdanning Det skal være høy kvalitet
DetaljerPedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning
Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 201004428-/JMB Oslo: 11.04.12 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan
DetaljerProfesjon og yrkesutøvelse
Profesjon og yrkesutøvelse Hva innebærer det å være en del av en profesjon? En av flere mulige definisjoner: At vi har et oppdrag på vegne av samfunnet en felles kunnskapsbase og noen felles verdier et
DetaljerFramtidas kompetanse. Samskaping om fagfornyelsen
Framtidas kompetanse Samskaping om fagfornyelsen Hovedfunn i medlemsdialogen om framtidas kompetanse 1. Et bredt kompetansebegrep 2. Et helhetlig utdanningsløp 3. Nye samarbeidsformer 4. Nye arbeidsformer
DetaljerRetningsplan Oppvekst, kultur og kunnskap. Hustadvika kommune
Retningsplan 2020-2030 Oppvekst, kultur og kunnskap Hustadvika kommune Innhold Innledning... 2 IDAR... 2 Målgrupper... 2 Fra plan til handling... 3 Lovverk, nasjonale og lokale føringer... 3 Særskilte
DetaljerProfesjonelle standarder for barnehagelærere
Profesjonelle standarder for barnehagelærere De profesjonelle standardene markerer barnehagelærernes funksjon og rolle som leder av det pedagogiske i et arbeidsfellesskap der mange ikke har barnehagelærerutdanning.
DetaljerFramtidas kompetanse. Samskaping om fagfornyelsen. Marianne Lindheim, KS
Framtidas kompetanse Samskaping om fagfornyelsen Marianne Lindheim, KS Et nytt læreplanverk fra 2020 hvorfor? 1. Overordnet del 2. Fag- og timefordeling 3. Læreplaner for fag Globaliseringens muligheter
Detaljer1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL
Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.
DetaljerProfesjonsetikk. strategiplan for landsmøteperioden
Profesjonsetikk strategiplan for landsmøteperioden 2016 2019 Innhold Om strategiplanen...2 Etisk forsvarlig praksis...3 1. Etikk i praksis arbeidsplassen...4 2. Ledere og tillitsvalgte...5 3. Erfaringsdeling
DetaljerMetodefrihet og profesjonsfelleskap Tolkning av Oslo Kommunes oppdrag
Metodefrihet og profesjonsfelleskap Tolkning av Oslo Kommunes oppdrag Oslo kommunes oppdrag Fra vedtaket Det etableres obligatorisk spra kkartlegging av alle 3-a ringer i forbindelse med 3-a rskontroll
DetaljerVeiledning av nyutdannede nytilsatte lærere i barnehage og skole. Kunnskapsdepartementet
Veiledning av nyutdannede nytilsatte lærere i barnehage og skole Kunnskapsdepartementet Våren 2017 fattet Stortinget følgende vedtak: «Stortinget ber regjeringen i samarbeid med partene utforme nasjonale
Detaljer7 Økonomiske og administrative konsekvenser
Innhold 7 ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER 1 7.1 Generelt om samfunnsøkonomiske konsekvenser av utdanning 2 7.2 Revisjon av læreplaner for fag 2 7.2.1 Videreutvikling og endringer i læreplaner
DetaljerDen samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen.
Forskrift om rammeplan for samiske grunnskolelærerutdanninger for 1.-7. trinn og 5. 10. trinn ved Samisk høgskole i VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder samisk grunnskolelærerutdanning som tilbys
DetaljerKS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner
KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner Plattformens innhold: Hvorfor en utdanningspolitisk plattform? KS utdanningspolitiske mål Innsatsområder og forventninger KS oppfølging
DetaljerTusen takk for invitasjonen, Utdanningsforbundet setter stor pris på å få spille inn til dette viktige arbeidet.
1 Tusen takk for invitasjonen, Utdanningsforbundet setter stor pris på å få spille inn til dette viktige arbeidet. Jeg har merket meg at dere ber om svar på tre spørsmål: For det første: Hva er det som
DetaljerOppvekstmanifest. Trondheim SV
Oppvekstmanifest Trondheim SV Læring for livet Trondheim kommune ble i 2010 kåra til årets barne- og ungdomskommune. For å leve opp til denne tittelen mener sv at det må satses videre på gode tiltak for
DetaljerUTDANNING FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING
1 2 3 LM-SAK 6/12 UTDANNING FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 Sentralstyrets innstilling til vedtak:
DetaljerHentet fra «Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanning»:
Politikk rettet spesielt mot allmennlærerutdanning og grunnskolelærerutdanningene. Dette er politikk rettet direkte mot allmennlærer- og grunnskolelærerutdanningenene. Se kapittel «Våre utdanninger» i
DetaljerPolitisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen
Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen Grunnskolelærerutdanningen skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn og unges læring og utvikling.
DetaljerLEDER OG TILLITSVALGT FELLES MANDAT ULIKE ROLLER
LEDER OG TILLITSVALGT FELLES MANDAT ULIKE ROLLER Kurs for arbeidsplasstillitsvalgte UDF Akershus, 16 og 17. november 2015 Tore Fjørtoft Sentralstyremedlem Om å være tillitsvalgt Wikipedia : En person valgt
DetaljerLÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD
1 2 LM-SAK 5/15 LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 Saksutredning Vi som arbeider med barn, unge og voksne under
DetaljerMentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere?
1 Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere? Hva er begrunnelsene for tilbud om veiledning av nyutdannede lærere? Utfordringer for skoleeier/-leder? En mentor hva er det? Mentorutdanning for
DetaljerKompetanseplan for Voksenopplæringen
Kompetanseplan for Voksenopplæringen Vestre Toten kommune 2018-2019 Strategi for kompetanseutvikling i voksenopplæringen i Vestre Toten kommune Voksenopplæringen i kommunen jobber etter to lovverk. Opplæring
DetaljerInnspill og kommentarer til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2015-2018
25.11.2014 Trondheim Innspill og kommentarer til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2015-2018 Utdanningsforbundet Trondheim vil påpeke følgende hovedmomenter ved rådmannens forslag til budsjett
DetaljerOM UTDANNINGSFORBUNDET. landets største fagorganisasjon i utdanningssektoren
OM UTDANNINGSFORBUNDET landets største fagorganisasjon i utdanningssektoren Det er mye som skal læres før skolen forlates Det er mye en femteklassing skal lære... Det er mye en treåring skal lære Vi er
DetaljerCAMPUS BØ CAMPUS DRAMMEN CAMPUS KONGSBERG CAMPUS NOTODDEN CAMPUS PORSGRUNN CAMPUS RAULAND CAMPUS RINGERIKE CAMPUS VESTFOLD
CAMPUS BØ CAMPUS DRAMMEN CAMPUS KONGSBERG CAMPUS NOTODDEN CAMPUS PORSGRUNN CAMPUS RAULAND CAMPUS RINGERIKE CAMPUS VESTFOLD Nasjonale rammer for veiledning av nyutdannede lærere i barnehage og skole Implementering
DetaljerPrinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet er partipolitisk uavhengig interesseorganisasjon for studenter som tar lærer-
DetaljerStrategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering av barnehagene
Strategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering av barnehagene Innhold Utdanningsforbundet mener... 3 Strategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering
DetaljerStørre endringer i barnehage og skole som påvirker hverandre
Større endringer i barnehage og skole som påvirker hverandre Kompetanse for fremtidens barnehage Revidert strategi for kompetanse og rekruttering 2018-2022 Strategien ble revidert på bakgrunn av ny rammeplan
DetaljerUtvalg Utvalgssak Møtedato. Høringssvar fra Inderøy kommune godkjennes som forelagt i saksutredningen.
Arkivsak. Nr.: 2016/1503-2 Saksbehandler: Heidi Henriksen Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Høring ny rammeplan for barnehagen Rådmannens forslag til vedtak Høringssvar fra Inderøy
DetaljerFørst, takk for invitasjonen. Det er bra at dere setter forventninger til lærerutdanningene på dagsorden.
Taleanledning: 2018 25.04.2018 Nasjonal lærerutdanningskonferanse Først, takk for invitasjonen. Det er bra at dere setter forventninger til lærerutdanningene på dagsorden. Lektorer og lærere har nøkkelposisjoner
DetaljerVeiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp
Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp Emne I Teoretisk og praktisk innføring i veiledning 15 stp, høst 2017 Emne II Profesjonsveiledning 15 stp, vår 2018 Målgruppe: praksislærere, også relevant
DetaljerLærerrollen sett utenfra og innenfra Sølvi Mausethagen
Lærerrollen sett utenfra og innenfra 18.11.16 Sølvi Mausethagen solvi.mausethagen@hioa.no 18.11.2016 Ekspertgruppa om lærerrollen Hvorfor et ekspertutvalg? Nye krav og forventninger Men også en knute
DetaljerMotivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet
Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant
DetaljerVeiledning i praksis. Praksisforum 9.desember 2016
Veiledning i praksis Praksisforum 9.desember 2016 Ulike typer veiledning i barnehagelærerutdanningen Oppgavefaglig veiledning Profesjonsgruppeveiledning Studieveiledning Praksisveiledning Veiledning første
DetaljerOrganisasjonsutvikling ved Vest-Lofoten videregående skole og Lofoten maritime fagskole Pedagogisk forum 15. februar 2017
Med vilje til utvikling Organisasjonsutvikling ved Vest-Lofoten videregående skole og Lofoten maritime fagskole Pedagogisk forum 15. februar 2017 Organisasjonsutvikling - hvordan man får en organisasjon
DetaljerPrinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS)
Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet er en partipolitisk uavhengig fagorganisasjon for studenter som tar lærer- og pedagogutdanninger.
DetaljerSamtidig så er det jo hverdagen som er det aller viktigste. At det fungerer hver eneste dag i barnehage, skole og høyere utdanning.
1 Kjære alle sammen Gratulerer med dagen! Det er som Solveig sa bra at det finnes dager som denne, hvor vi får løftet problemstillinger og gitt fortjent oppmerksomhet til inkludering og tilrettelegging
DetaljerKunnskapsløftet på rett vei? Nestleder Terje Skyvulstad 19.11.2013 Skolekonferanse i Molde
Kunnskapsløftet på rett vei? Nestleder Terje Skyvulstad 19.11.2013 Skolekonferanse i Molde Hvor står vi? Evalueringen av Kunnskapsløftet. Liten del av forskningen handler om endringer i klasserommet. Lærerne
DetaljerRAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen
RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,
DetaljerAnalyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen
Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen Navn på kommune: Ørland kommune Innledning Språkkommuner er en del av Språkløyper, den nye nasjonale strategien språk, lesing og
DetaljerPrinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet
DetaljerStrategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt
Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt Forankring av det internasjonale arbeidet Visjon og prinsipper Grunnlaget for Utdanningsforbundets arbeid finner vi i formålsparagrafen: Utdanningsforbundet
DetaljerSAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG
SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG 8 13 Vedlegg 5 til oversendelsesbrev til Kunnskapsdepartementet
Detaljer«Til barns beste» Strategisk plan. Dronning Mauds Minne Høgskole. for barnehagelærerutdanning DMMH
«Til barns beste» Strategisk plan Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning DMMH Foreliggende plan gjelder fram til 2025 Vedtatt i styremøte 2. mai 2012 Endret i styremøte 3. november 2014
DetaljerNy desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen
Ny desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen Møte i kompetansenettverket i Vestfold 18. mai 2017 18.05.2017 1 Lærelyst- tidlig innsats og kvalitet i skolen Lærelyst Meld. St. 21 2016-20177
DetaljerFormål Verdigrunnlag og kvalitetsforståelse Lokal kvalitetsutvikling Hvordan skal vi få det til? Mer om delprosjektene Diskusjon
Formål Verdigrunnlag og kvalitetsforståelse Lokal kvalitetsutvikling Hvordan skal vi få det til? Mer om delprosjektene Diskusjon Formål Formålet med systemet er å følge med på kvaliteten i barnehagesektoren
DetaljerSammen er vi forskjellen kapasitetsbygging i barnehager og skoler. Thomas Nordahl
Sammen er vi forskjellen kapasitetsbygging i barnehager og skoler Thomas Nordahl 21.05.15 Læreren må i undervisningen velje framgangsmåtar dei har tru på uttrykker Utdanningsforbundets leder Ragnhild Lied
DetaljerUtdanningsforbundet som lederarena Leder og tillitsvalgt dialog og samhandling
Utdanningsforbundet som lederarena Leder og tillitsvalgt dialog og samhandling Ledersamling UDF Østfold Laholmen / Strømstad, 10-11.oktober 2013 Tore Fjørtoft Sentralstyremedlem / leder av Sentralt lederråd
DetaljerInnspill til Jøsendalutvalget
Vår dato Deres dato Vår referanse Vår saksbehandler 18.04.2016 18.01.2016 15/02028-8 Nina Nordvik Avdeling Deres referanse Arkivkode Direkte telefon Seksjon for utdanning og 091 24142221 forskning Jøsendalutvalget
DetaljerLederkonferansen Bodø 11. oktober 2016 Tormod Korpås
Lederkonferansen Bodø 11. oktober 2016 Tormod Korpås Ledelse av barnehager og skoler hva skjer? Lederoffensiven og Utdanningsforbundets lederpolitikk. Lærerrollerapporten Nemndskjennelse arbeidstid barnehage
DetaljerRETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I UTDANNINGSFORBUNDET TROMS ÅRSMØTEPERIODEN
1 2 RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I ÅRSMØTEPERIODEN 2019-2020. 3 4 5 6 7 Retningslinjene skal være støttende og styrende for fylkeslagets virksomhet i årsmøteperioden 2019-2020. Fylkeslagets arbeid skal
DetaljerLæreres profesjonsetikk i fokus
Prismet refleksjon Læreres profesjonsetikk i fokus Av Førsteamanuensis Espen Schjetne (f. 1968) espen.schjetne@hiof.no, førsteamanuensis Hilde Afdal (f. 1968) hilde.afdal@hiof.no, førsteamanuensis Nina
DetaljerPolitisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6
Politisk plattform Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politiske prioriteringer 2015/2016 Økt fokus på mobbing Mobbing er et gjennomgående problem
DetaljerLærende regioner Facebookcom/fylkesmannen/oppland
Lærende regioner Bakgrunn for Lærende regioner - PRAKUT PRAKUT Praksisrettet utdanningsforskning Forskningsprogram administrert av Norges forskningsråd Initiert og finansiert av Kunnskapsdepartementet
DetaljerDen samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen.
Forskrift om rammeplan for de samiske grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april
DetaljerSammen for. kvalitet. Kvalitetsutviklingsplan for barnehagene i Bergen
Sammen for kvalitet Kvalitetsutviklingsplan for barnehagene i Bergen 2013-2016 I 1964 gikk knappe 10 000 barn i hele Norge i barnehage, i dag er tallet økt til nesten 300 000 barn. Utbyggingen av barnehageplasser
DetaljerHøringsuttalelse. Høringssvar til forskrifter om rammeplan for lærerutdanninger trinn 8-13
Gjelder høring Forskrifter om rammeplan for lærerutdanninger trinn 8-13 Til Kunnskapsdepartementet Fra Senter for IKT i utdanningen Deres referanse 12/3854 Vår referanse 2012/108 Kopi Kunnskapsdepartementet
DetaljerLæreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr
Læreren rollen og utdanningen Hanna Marit Jahr Hvorfor ny lærerutdanning 1. Grunnskolens utfordringer Elevenes svake kunnskaper i sentrale fag Lærernes kompetanse Rekruttere og beholde lærere 2. Lærerutdanningens
DetaljerForskning for praksis og profesjon
Forskning for praksis og profesjon Utdanningsforbundets forskningspolitikk www.utdanningsforbundet.no 1 Lærerprofesjon med solide og oppdaterte kunnskaper I vår profesjonsutøvelse møter den praktiske kunnskapen
DetaljerStrategisk plan for. Utdanningsforbundet Ullensaker
Strategisk plan for Utdanningsforbundet Ullensaker For perioden 2014-2015 Vedtatt på Årsmøtet 28.april 2014 1 Innhold: Det kommunale landskapet s.3 Satsingsområder for perioden 1) Profesjonsetikk s.6 2)
DetaljerNorsk barnehage og skole i et internasjonalt lys. Marianne Lindheim, KS Tromsø,
Norsk barnehage og skole i et internasjonalt lys Marianne Lindheim, KS Tromsø, 09.03.2017 Hovedfunn fra medlemsdialogen om framtidas kompetanse 1. Et bredt kompetansebegrep 2. Et helhetlig utdanningsløp
DetaljerHordaland, Fylkesmannens kommunesamling, barnehageområdet. Bergen,
Hordaland, Fylkesmannens kommunesamling, barnehageområdet Bergen, 4. 06. 2014 Utdanningsdirektortatets samfunnsmandat Analysere og videreformidle informasjon om tilstand i sektor Rapporteringer til fra
DetaljerVeiledende retningslinjer for utdanning og kompetansevurdering. i helse- og velferdstjenestene
Veiledende retningslinjer for utdanning og kompetansevurdering av praksisveiledere i helse- og velferdstjenestene - basert på hvilke krav som bør stilles til praksisveilederes generiske veiledningskompetanse.
DetaljerUtenforblikk på lærerprofesjonens etiske plattform. Dagny Johnson Hov Studieleder Institutt for førskolelærerutdanning Høgskolen i Oslo og Akershus
Utenforblikk på lærerprofesjonens etiske plattform Dagny Johnson Hov Studieleder Institutt for førskolelærerutdanning Høgskolen i Oslo og Akershus GRATULERER Plattformen skal: 1) veilede den enkelte profesjonelle
DetaljerKompetanse for kvalitet
Kunnskapsdepartementet Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere frem mot 2025 Kompetanse for kvalitet felles satsing på videreutdanning Vi ønsker å styrke
Detaljer