UTDANNING FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "UTDANNING FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING"

Transkript

1 1 2 3 LM-SAK 6/12 UTDANNING FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING Sentralstyrets innstilling til vedtak: Utdanningsforbundet viderefører sitt engasjement i klima og miljøspørsmål. Sammen med andre aktører vil vi ta ansvar for å arbeide for et grønnere samfunn. Vi vil bidra både som yrkesutøvere og ansvarlig samfunnsaktør. Vi vil stille krav til myndigheter, skole- og barnehageeiere om å sikre kunnskap og vilkår som gjør det mulig å realisere forpliktelsene. I neste landsmøteperiode vil Utdanningsforbundet særlig legge vekt på arbeidet med utdanning for bærekraftig utvikling. Målet er at utdanning for bærekraftig utvikling skal få en sentral plass i utdanningsløpet. Vi vil i dette arbeidet følge opp våre forpliktelser og formidle verdier og kunnskap om bærekraftig utvikling. Vi vil bistå tillitsvalgte i deres arbeid og sikre at de har nødvendig kompetanse og verktøy for å kunne bringe temaet opp i møte med arbeidsgivere og medlemmer. Myndigheter, arbeidsgivere og barnehage- og skoleeiere må legge forholdene til rette, blant annet gjennom styringsdokumenter, arbeidstidsordninger, grunn-, etter- og videreutdanning og tilstrekkelige ressurser, slik at medlemmer kan bidra til å realisere målene om utdanning for bærekraftig utvikling. Innledning Vi står overfor store utfordringer når det gjelder klima og miljø. Klimaendringene er i ferd med å skape endrede livsbetingelser på jorda. Både klimaendringer og andre menneskeskapte endringer fører til at det biologiske mangfoldet trues. For å bevare nødvendige livsbetingelser for mennesker og andre arter, er det nødvendig å gjennomføre endringer i samfunnet. Dette er endringer som vil berøre og kreve innsats fra alle deler av samfunnslivet. Det er mange grunner til at Utdanningsforbundet engasjerer seg i klima- og i miljøspørsmål. Å gjennomføre nødvendige klimatiltak krever store omstillinger, både for samfunnet som helhet og for den enkelte borger. Samtidig vil også tilpasning til et endret klima kreve omstillinger. Både Utdanningsforbundet og andre fagforeninger har lang tradisjon for å kjempe for at omstillinger må skje på en rettferdig måte. Omstilling krever også ny kunnskap, og utdanningssystemet og lærerprofesjonen har en viktig rolle å spille i den forbindelse. Utdanningsforbundet er en fagforening som har solidaritet som et bærende element. Fattige land blir rammet hardest av klimaendringene. De har dårligst mulighet til å gjøre noe med endringene, og de har bidratt minst til å forårsake dem. I mange land er det kvinner som rammes hardest av klimaforandringer. Solidaritet innebærer også at vi har solidaritet med de som rammes hardere enn oss selv og med kommende generasjoner. Lærerprofesjonen har fått i oppgave å forvalte et viktig og bredt samfunnsmandat; å sørge for læring, utvikling og danning av kommende generasjoner. Gjennom arbeidet i barnehage og skole er lærerprofesjonen med på å forme morgendagens samfunn, og i den forbindelse er Utdanningsforbundet en premissleverandør for kunnskapsformidling, holdninger og atferd. LM-sak 6/12 versjon september

2 Landsmøtet i Utdanningsforbundet vedtok i 2009 en uttalelse om fagbevegelse og utdanning for et grønnere samfunn. I uttalelsen heter det at Utdanningsforbundet skal arbeide for at norsk utdanning i sterkere grad vektlegger kunnskap om klima- og miljøutfordringer og bidrar til at barn og ungdom får økt kunnskap og bevissthet om forholdet mellom ressursbruk og klimaendringer. Utdanningsforbundet skal også arbeide for at det investeres mer i utdanning, forskning og utvikling som kan bidra til løsninger av klimautfordringene. Utdanningsforbundet har siden landsmøtet i 2009 engasjert seg i klima- og miljøspørsmål langs flere akser. Det er utarbeidet i en handlingsplan for arbeidet med klima og miljø som omhandler hvordan Utdanningsforbundet kan arbeide med disse spørsmålene som samfunnsaktør, som fagforening, som en sentral organisasjon i utdanningspolitikken og som aktør på den enkelte arbeidsplass. Planen tydeliggjør hvordan Utdanningsforbundet arbeider overfor nasjonale myndigheter, arbeidsgivere, samarbeidspartnere nasjonalt og internasjonalt og i egen organisasjon. Utdanningsforbundet har blant annet inngått en intensjonsavtale med Naturvernforbundet som innebærer et forpliktende samarbeid og kunnskapsutveksling i arbeidet med klima- og miljøutfordringene. Det sentrale sekretariatet er miljøfyrtårnsertifisert og de lokale fylkeslagskontorene står for tur. Det er utviklet en kursmodul i tillitsvalgtsopplæringen som skal sette tillitsvalgte i stand til å arbeide med klima og miljø sammen med arbeidsgivere, arbeidstakerorganisasjoner og ulike interesseorganisasjoner. Samarbeid med verneombud er også en viktig del av dette. Klima- og miljø er et omfattende fagfelt. Utdanningsforbundet har vedtatt at vi skal være en miljøbevisst bidragsyter, men vi skal ikke være eksperter på klima- og miljøspørsmål. Det kan derfor være hensiktsmessig at Utdanningsforbundet konsentrerer seg om et avgrenset område hvor forbundet kan framstå som en særlig sentral bidragsyter. Utdanning for bærekraftig utvikling medlemmenes yrkesutøvelse og vår rolle som fagforening peker seg ut til å være et slikt område. Det er utarbeidet et temanotat om utdanning for bærekraftig utvikling som saken kan ses i sammenheng med (Temanotat 2/2012). Saken behandler følgende tema: Utdanningsforbundets arbeid for å støtte opp om medlemmenes yrkesutøvelse og tillitsvalgtes arbeid på området, og våre krav til myndigheter, arbeidsgivere og barnehage- og skoleeiere i denne sammenheng. Vilkår og muligheter for å formidle verdier og kunnskap om bærekraftig utvikling i skole- og barnehagehverdagen. Lærerprofesjonens ansvar og forpliktelser når det gjelder å formidle verdier og kunnskap om bærekraftig utvikling. Utdanning for bærekraftig utvikling Verdenskommisjonen for miljø og utvikling (Brundtland-kommisjonen) definerte begrepet bærekraftig utvikling på følgende måte i sin rapport «Our common future» fra 1987: Bærekraftig utvikling er en utvikling der behovene for dagens mennesker blir tilfredsstilt uten at det ødelegger muligheten for at framtidige generasjoner får tilfredsstilt sine behov. Av dette følger det at bærekraftig utvikling handler om sentrale verdier som medmenneskelighet og solidaritet. I barnehagens og skolens arbeid med bærekraftig utvikling vil derfor verdispørsmål stå sentralt. Utdanning for bærekraftig utvikling dreier seg om å appellere til barn, unge og voksnes bevissthet, forståelse og engasjement. Samtidig krever utdanning for bærekraftig utvikling også spesifikk fagkunnskap LM-sak 6/12 versjon september

3 på ulike områder. Det er en viktig oppgave å sørge for at barnehagebarn og elever utvikler realistiske oppfatninger om virkeligheten som omgir dem. Barn, unge og voksne trenger kunnskaper om klimaendringer og andre miljøproblemer. De må kjenne til årsaker, følger og omfang samt hvilke muligheter som finnes for å hindre, redusere eller løse problemene. Det innebærer også kunnskaper og evner til å se konsekvenser av de valgene en gjør. Utdanning for bærekraftig utvikling innebærer også å utvikle evner og vilje til å se fenomener i sammenheng og til å analysere problemstillinger i et tverrfaglig perspektiv. Bærekraftig utvikling medfører ofte interessekonflikter, og evnen til å ta riktige avgjørelser forutsetter kunnskaper fra flere fagområder. Utdanning for bærekraftig utvikling innebærer at barn og unge blir i stand til å belyse temaer og problemstillinger ut fra en sosial, en økonomisk og en økologisk synsvinkel. På grunn av kompleksiteten i slike spørsmål må opplæringen fremme evne til kritisk tenkning og problemløsing. Slik blir utdanning for bærekraftig utvikling en syntese av overordnede verdier, spesifikk fagkunnskap og tverrfaglige tilnærminger. En viktig utfordring blir å etablere strukturer og rammeverk som kan gi kontinuerlig faglig støtte til barnehager og skoler på alle disse tre nivåene. Innsatsområder Hvor mye og på hvilken måte Utdanningsforbundet skal engasjere seg i arbeidet med utdanning for bærekraftig utvikling avhenger av hvilke ambisjoner forbundet skal ha. Dersom vi vil at utdanning for bærekraftig utvikling skal prege barnehage og skole, vil dette ha konsekvenser for hvordan skal vi agere overfor myndigheter og arbeidsgivere og hvilke forventninger vi har til oss selv som tillitsvalgte i Utdanningsforbundet og på vegne av lærerprofesjonen. Med en tverrfaglig tilnærming til temaet vil dette få konsekvenser for både innhold og arbeidsmåter på mange fagområder. Sakens vinkling inn mot utdanning for bærekraftig utvikling gjør at følgende innsatsområder peker seg ut som sentrale: Utdanningsforbundets krav til lokale og sentrale myndigheter. Utdanningsforbundets arbeid for å støtte opp om tillitsvalgtes arbeid på området og for å bedre medlemmers vilkår for å formidle verdier og kunnskap om bærekraftig utvikling i skole- og barnehagehverdagen. Lærerprofesjonens ansvar og forpliktelser når det gjelder å formidle verdier og kunnskap om bærekraftig utvikling. LM-sak 6/12 versjon september

4 Utdanningsforbundets arbeid mot myndighetene Innsatsområder Utdanning for bærekraftig utvikling i barnehage og skole er avhengig av forankring i rammeplaner og læreplaner. Dette gjelder selvsagt læreplanverket for skolen og rammeplanen for barnehagen, men samtidig er det nødvendig at lærerne i barnehage og skole selv har god kunnskap om bærekraftig utvikling for at barn og unge skal kunne få tilfredsstillende kompetanse innen emnet. Derfor må utdanning for bærekraftig utvikling også være forankret tydelig i rammeplanene for lærerutdanningene. Utdanning for bærekraftig utvikling må gjenspeiles i ramme- og læreplanverk på flere nivåer. For det første må det inngå som en viktig del av de overordnede målsetningene og verdigrunnlaget for skole, barnehage og høyere utdanning, slik det for eksempel inngår i den generelle delen av læreplanen. For det andre må de ferdighetene, verdiene og tankemåtene som er så viktig for utdanning for bærekraftig utvikling, inkluderes i kompetanse- og prosessmål i fag og fagområder og inngå som et sentralt element i tverrfaglige oppgaver. For det tredje må kunnskap og kompetanse som angår emnet, komme konkret til uttrykk i kompetanse- og prosessmål i de fagene og fagområder der det hører hjemme. I dagens ramme- og læreplaner er utdanning for bærekraftig utvikling i varierende grad nevnt og formuleringene er gjerne på et overordnet nivå og det er få konkrete målformuleringer som omhandler bærekraftig utvikling. Myndighetene har et ansvar for at det finnes en strategi for hvordan utdanning for bærekraftig utvikling skal realiseres i barnehage og skole på bakgrunn av eksisterende formuleringer i ramme- og lærerplaner. Videre er det en det en viktig oppgave for Utdanningsforbundet å arbeide for at formuleringer i ramme- og læreplaner blir forpliktende. Dette kan gjøres i forbindelse med revisjoner av ramme- og læreplaner. I arbeidet med revideringer er det viktig å arbeide for at opplæringen rettes inn mot å gi barn og unge handlingskompetanse slik at de blir i stand til arbeide for bærekraftig utvikling. Samtidig er det viktig å sikre at også lærerprofesjonen har nødvendig kompetanse på utdanning for bærekraftig utvikling. Dette fordrer muligheter for nødvendig kompetanseheving. I Utdanningsforbundets arbeid for å bedre tilgangen til kompetanseheving bør utdanning for bærekraftig utvikling være høyt prioritert. Lokale myndigheter Utdanningsforbundet kan sette utdanning for bærekraftig utvikling på dagsorden også i samarbeidet med lokale myndigheter. Arbeidet kan foregå på flere ulike arenaer. Ikke minst er det viktig å sikre ansatte i skoler og barnehager nødvendig tid, rom og ressurser til å arbeide med temaet. Med komplekse og tverrfaglige problemstillinger kombinert med ekskursjoner og andre praktiske undervisningsopplegg med en variert og virkelighetsnær tilnærming, krever utdanning for bærekraftig utvikling at arbeidstidsorganisering og arbeidsplaner gir rom for å planlegge og gjennomføre slike aktiviteter. Utdanningsforbundet kan også påvirke lokale myndigheter til å treffe beslutninger som best mulig harmonerer med prinsippet om bærekraftig utvikling. I praksis kan dette dreie seg om avgjørelser knyttet opp til eksempelvis innkjøp, avfallshåndtering, energiforbruk, transport, vedlikehold og materialvalg. Lokale og sentrale myndigheter bør, så langt det lar seg gjøre, velge «grønne løsninger». Dette kan tillitsvalgte gjøre med mandat fra hoved- og tariffavtaler både gjennom forhandlinger og drøftinger. Det vil ofte være sammenfallende interesser mellom hensyn til et godt arbeidsmiljø og ytre miljø, og det vil derfor være hensiktsmessig å etablere et samarbeid med vernetjenesten. LM-sak 6/12 versjon september

5 Utdanningsforbundets støtte til tillitsvalgte og andre profesjonsutøvere Tillitsvalgte og utdanning for bærekraftig utvikling Utdanningsforbundets mulighet for å påvirke lokale og sentrale myndigheter avhenger av tillitsvalgte på alle nivåer som har nødvendig kompetanse og verktøy for å kunne arbeide med temaet. Derfor må det legges til rette for skolering av tillitsvalgte og utarbeiding av strategier for hvordan tillitsvalgte på alle nivåer skal arbeide med utdanning for bærekraftig utvikling for å oppnå ønskete resultater. Eksempelvis kan utdanning for bærekraftig utvikling inngå i tillitsvalgtopplæringen. For tillitsvalgte på alle nivåer kan det også være hensiktsmessig å søke samarbeid med andre aktører som eksempelvis arbeidsgivere, arbeidstakerorganisasjoner og ulike interesseorganisasjoner. Tillitsvalgte og verneombud bør arbeide sammen med lokale myndigheter for å velge miljøvennlige og bærekraftige driftsløsninger i alle situasjoner, og skal ha et klart mandat til å si fra dersom myndighetene ikke tar sitt miljøansvar på alvor. Lærerprofesjonen Målet er at utdanning for bærekraftig utvikling skal få en sentral plass i barnehage og skole. Da må Utdanningsforbundet arbeide for lærerprofesjonens vilkår og muligheter til å formidle verdier og kunnskap om bærekraftig utvikling i skole- og barnehagehverdagen. Ovenfor har vi nevnt flere punkter som er viktige i dette arbeidet, ikke minst god utdanning og etterutdanning, tilstrekkelig tid og ressurser, forankring i styringsdokumenter og støtte fra tillitsvalgte. I tillegg kan Utdanningsforbundet bidra direkte til kompetanseheving gjennom seminarer som gir deltakerne oppdatert fagkunnskap og innspill til hvordan man kan arbeide med temaet i barnehager og skoler. I denne sammenhengen kan samarbeidet med Naturvernforbundet være viktig. Lærerprofesjonens ansvar og forpliktelser Realiseringen av ambisjonene om utdanning for bærekraftig utvikling vil også avhenge av at vi stiller krav til oss selv som profesjonsutøvere slik at mulighetene som finnes for å gi opplæring i bærekraftig utvikling blir tatt i bruk. På samme måte som vi stiller klare krav til andre aktører, bør vi også stille klare krav til oss selv. Den moderne lærerrollen krever bred profesjonsrettet kunnskap. Dette innebærer at lærerne kjenner ansvar for rollens overordnede samfunnsmandat og handler deretter. Lærere skal basere sin yrkesutøvelse på profesjonsfaglige valg, men også på profesjonsetiske vurderinger. Sentralt i det etiske beslutningsgrunnlaget er evnen til medmenneskelighet, til å ta hensyn til andre og til å se egne og andres handlinger i en større sammenheng. Nettopp disse verdiene er også kjerneverdier i utdanning for bærekraftig utvikling, og formidling av dette verdigrunnlaget bør være et underliggende prinsipp for yrkesutøvelsen. LM-sak 6/12 versjon september

Handlingsplan for Utdanningsforbundets arbeid med klima og ytre miljø 2014 2015

Handlingsplan for Utdanningsforbundets arbeid med klima og ytre miljø 2014 2015 Handlingsplan for Utdanningsforbundets arbeid med klima og ytre miljø 2014 2015 Innhold Varighet 3 Forankring 3 Utdanningsforbundets engasjement 4 Utdanning for bærekraftig utvikling 4 Innsatsområder 2014/2015

Detaljer

Handlingsplan for Utdanningsforbundets arbeid med klima og bærekraftig utvikling

Handlingsplan for Utdanningsforbundets arbeid med klima og bærekraftig utvikling Handlingsplan for Utdanningsforbundets arbeid med klima og bærekraftig utvikling 2017 2019 Innhold Handlingsplan for Utdanningsforbundets arbeid med klima og bærekraftig utvikling 2017 2019 3 Varighet

Detaljer

Handlingsplan for Utdanningsforbundets arbeid med klima og ytre miljø

Handlingsplan for Utdanningsforbundets arbeid med klima og ytre miljø Handlingsplan for Utdanningsforbundets arbeid med klima og ytre miljø www.utdanningsforbundet.no Innhold Innhold Varighet 3 Synspunkter 6 Forankring 3 Tiltak 6 Begrunnelse 3 Utdanningsforbundet som sentral

Detaljer

STYRING, LEDELSE OG PARTSSAMARBEID VI UTDANNER NORGE

STYRING, LEDELSE OG PARTSSAMARBEID VI UTDANNER NORGE 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 LM-SAK 6.2/15 STYRING, LEDELSE OG PARTSSAMARBEID VI UTDANNER NORGE 6.2.1 Sentralstyrets innstilling til vedtak:

Detaljer

LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD

LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 1 2 LM-SAK 5/15 LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 Saksutredning Vi som arbeider med barn, unge og voksne under

Detaljer

Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen. www.utdanningsforbundet.no

Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen. www.utdanningsforbundet.no Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen www.utdanningsforbundet.no Innhold 1. Forord...s. 3 2. Utdanningsforbundet mener...s. 4 3. Målet med debatten...s.

Detaljer

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3. www.utdanningsforbundet.no

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3. www.utdanningsforbundet.no Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 www.utdanningsforbundet.no Lærerprofesjonens etiske plattform I perioden 2010 2012 arbeidet Utdanningsforbundet for å utvikle et felles uttrykk for lærerprofesjonens

Detaljer

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Innhold Lærerprofesjonens etiske plattform 2 Plattformens hva, hvem og hvorfor 3 Lærerprofesjonens grunnleggende verdier 4 Lærerprofesjonens etiske ansvar

Detaljer

Ledernes plass i Utdanningsforbundet. Lederkurs i Østfold 12.okt 2012, Jens Garbo, politisk rådgiver i Utdanningsforbundet

Ledernes plass i Utdanningsforbundet. Lederkurs i Østfold 12.okt 2012, Jens Garbo, politisk rådgiver i Utdanningsforbundet Ledernes plass i Utdanningsforbundet Lederkurs i Østfold 12.okt 2012, Jens Garbo, politisk rådgiver i Utdanningsforbundet Tre forventninger: 1. Hovedavtalen Det er avgjørende for et godt resultat at de

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Profesjon og yrkesutøvelse

Profesjon og yrkesutøvelse Profesjon og yrkesutøvelse Hva innebærer det å være en del av en profesjon? En av flere mulige definisjoner: At vi har et oppdrag på vegne av samfunnet en felles kunnskapsbase og noen felles verdier et

Detaljer

Hvilket ansvar har framtidens lærere og pedagoger for å fremme likestilling, mangfold og motarbeide diskriminering?

Hvilket ansvar har framtidens lærere og pedagoger for å fremme likestilling, mangfold og motarbeide diskriminering? 10 Landsmøtedebatten Sak: LM 10/17 Møtedato: 27.-30. april Saksansvarlig: Jørgen Jakobsson Sted: Sundvolden 1 Landsmøtedebatten 2 3 4 5 6 7 8 Pedagogstudentene har som tradisjon å starte landsmøtet med

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 201004428-/JMB Oslo: 11.04.12 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan

Detaljer

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Innhold Lærerprofesjonens etiske plattform 2 Plattformens hva, hvem og hvorfor 3 Lærerprofesjonens grunnleggende verdier 4 Lærerprofesjonens etiske ansvar

Detaljer

Læreplanen - ny overordnet del

Læreplanen - ny overordnet del Læreplanen - ny overordnet del Meld. St. 28 (2015-2016) Fag fordypning forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet Vil fornye Generell del for å: Bidra til bedre sammenheng i læreplanverket Utdype verdiene

Detaljer

2MPEL PEL 2, emne 3: Den profesjonelle lærer

2MPEL PEL 2, emne 3: Den profesjonelle lærer 2MPEL5101-3 PEL 2, emne 3: Den profesjonelle lærer Emnekode: 2MPEL5101-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Emner 2MPEL5101-1 PEL 1, emne 1 og 2MPEL5101-2 PEL 1, emne 2 eller tilsvarende,

Detaljer

Framtidas kompetanse. Samskaping om fagfornyelsen. Marianne Lindheim, KS

Framtidas kompetanse. Samskaping om fagfornyelsen. Marianne Lindheim, KS Framtidas kompetanse Samskaping om fagfornyelsen Marianne Lindheim, KS Et nytt læreplanverk fra 2020 hvorfor? 1. Overordnet del 2. Fag- og timefordeling 3. Læreplaner for fag Globaliseringens muligheter

Detaljer

Sak 10. Profesjonsetisk råd

Sak 10. Profesjonsetisk råd Sak 10 Profesjonsetisk råd 1 Bakgrunn for hvorfor saken fremmes på årsmøtet i Hedmark og Landsmøtet. Landsmøtet 2012 ba sentralstyret om å utrede mandat og sammensetning av et profesjonsetisk råd og legge

Detaljer

Retningsplan Oppvekst, kultur og kunnskap. Hustadvika kommune

Retningsplan Oppvekst, kultur og kunnskap. Hustadvika kommune Retningsplan 2020-2030 Oppvekst, kultur og kunnskap Hustadvika kommune Innhold Innledning... 2 IDAR... 2 Målgrupper... 2 Fra plan til handling... 3 Lovverk, nasjonale og lokale føringer... 3 Særskilte

Detaljer

Fornyet generell del av læreplanverket

Fornyet generell del av læreplanverket Fornyet generell del av læreplanverket Trøndelagskonferansen 22. oktober 2015 Prosess Skriving i 2015 og 2016 Sammenhengen med NOU 2015:8 (Ludvigsenutvalget) NOU 2015:2 (Djupedalutvalget) Ny rammeplan

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR LOKALLAGSSTYRETS ARBEID

RETNINGSLINJER FOR LOKALLAGSSTYRETS ARBEID SAK 6 RETNINGSLINJER FOR LOKALLAGSSTYRETS ARBEID FORSLAG TIL VEDTAK: Årsmøtet 2014 vedtar nevnte retningslinjer for lokallagsstyrets arbeid i kommende periode. Årsmøtet er den øverste myndigheten i lokallaget.

Detaljer

-den beste starten i livet-

-den beste starten i livet- Verdiplakaten Jesus Kristus til nye generasjoner -den beste starten i livet- Barnehagefellesskap www.barnehagefellesskap.no 1 av 8 Den beste starten i livet Innhold Innledning Visjonen Loven, rammeplanen

Detaljer

SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG

SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG 8 13 Vedlegg 5 til oversendelsesbrev til Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Strategi for FN-sambandet

Strategi for FN-sambandet Strategi for FN-sambandet 2020-2023 Vedtatt på landsmøtet 21.05.2019. Visjon: Med FN for en bærekraftig verden. Formål: Formidle kunnskap om FN og internasjonale spørsmål som skaper engasjement for globale,

Detaljer

LM-sak 10-11 Retningslinjer for internasjonal solidaritet

LM-sak 10-11 Retningslinjer for internasjonal solidaritet LM-sak 10-11 Innledning Internasjonal solidaritetsarbeid ble foreslått som et innsatsområde på Samfunnsviternes landsmøte 2001. Siden da har internasjonal solidaritet vært et eget område innenfor foreningens

Detaljer

Til Kunnskapsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo

Til Kunnskapsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Utdanningsforbundet er landets største fagforening for pedagogisk personale med sine ca. 149 000 medlemmer. Utdanningsforbundet vedtok i 2001 å opprette en egen nasjonal avdeling for å ivareta de spesifikke

Detaljer

Framtidas kompetanse. Samskaping om fagfornyelsen

Framtidas kompetanse. Samskaping om fagfornyelsen Framtidas kompetanse Samskaping om fagfornyelsen Hovedfunn i medlemsdialogen om framtidas kompetanse 1. Et bredt kompetansebegrep 2. Et helhetlig utdanningsløp 3. Nye samarbeidsformer 4. Nye arbeidsformer

Detaljer

Kurs for styrere og tillitsvalgte i PBL A. Nina Beate Jensen, sentralstyret

Kurs for styrere og tillitsvalgte i PBL A. Nina Beate Jensen, sentralstyret Kurs for styrere og tillitsvalgte i PBL A Nina Beate Jensen, sentralstyret Styrere og tillitsvalgte sammen Viktig med felles forståelse for avtaler og lover Respekt for hverandres roller Målet er gode

Detaljer

ORGANISASJONEN I UTVIKLING VI UTDANNER NORGE

ORGANISASJONEN I UTVIKLING VI UTDANNER NORGE 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 LM-SAK 6.4/15 ORGANISASJONEN I UTVIKLING VI UTDANNER NORGE 6.4.1 Sentralstyrets innstilling til vedtak: Organisasjonen

Detaljer

Overordnet del verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Tidligere kjent som læreplanens generell del

Overordnet del verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Tidligere kjent som læreplanens generell del Overordnet del verdier og prinsipper for grunnopplæringen Tidligere kjent som læreplanens generell del Verdiløft i skolen Vi trenger alle et kompass å styre etter. Verdiene skal hjelpe oss å lære, leve

Detaljer

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt Forankring av det internasjonale arbeidet Visjon og prinsipper Grunnlaget for Utdanningsforbundets arbeid finner vi i formålsparagrafen: Utdanningsforbundet

Detaljer

KVALITET OG PROFESJONSUTVIKLING VI UTDANNER NORGE

KVALITET OG PROFESJONSUTVIKLING VI UTDANNER NORGE 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 LM-SAK 6.1/15 KVALITET OG PROFESJONSUTVIKLING VI UTDANNER NORGE 6.1.1 Sentralstyrets innstilling til vedtak:

Detaljer

Høringssvar til forskrift om ny Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver

Høringssvar til forskrift om ny Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Til Det Kongelige Kunnskapsdepartement Dato:18.01.2017 Antall sider, inkl. denne: 5 Deres ref: 16/7240 Vår ref: 16/00128 Høringssvar til forskrift om ny Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Senter

Detaljer

Fagfornyelse i skolen Eli-Karin Flagtvedt

Fagfornyelse i skolen Eli-Karin Flagtvedt Fagfornyelse i skolen Eli-Karin Flagtvedt 20.04.17 Grunnlaget 2015 NOU: Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser 2016 Stortingsmelding: Fag Fordypning Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet

Detaljer

Overordnet del og fagfornyelsen

Overordnet del og fagfornyelsen Overordnet del og fagfornyelsen Innlegg Trøndelagskonferansen 19. oktober Avd. dir Borghild Lindhjem-Godal Kunnskapsdepartementet Overordnet del verdier og prinsipper for grunnopplæringen er en del av

Detaljer

OM UTDANNINGSFORBUNDET. landets største fagorganisasjon i utdanningssektoren

OM UTDANNINGSFORBUNDET. landets største fagorganisasjon i utdanningssektoren OM UTDANNINGSFORBUNDET landets største fagorganisasjon i utdanningssektoren Det er mye som skal læres før skolen forlates Det er mye en femteklassing skal lære... Det er mye en treåring skal lære Vi er

Detaljer

Ny Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017)

Ny Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017) Ny Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017) Utdanningsdirektoratet Fagdirektorat underlagt Kunnskapsdepartementet Iverksette nasjonal utdanningspolitikk Bidra til kvalitetsutvikling i utdanningssektoren

Detaljer

Profesjonsetikk og utdanningspolitikk

Profesjonsetikk og utdanningspolitikk Sak 10 Profesjonsetikk og utdanningspolitikk Profesjonsetikk og utdanningspolitikk henger uløselig sammen. Som profesjonelle yrkesutøvere må vi være bevisst den etiske rammen vi opererer innenfor og kunne

Detaljer

HØRINGSSVAR PÅ UTKAST TIL OVERORDNET DEL VERDIER OG PRINSIPPER

HØRINGSSVAR PÅ UTKAST TIL OVERORDNET DEL VERDIER OG PRINSIPPER 1 HØRINGSSVAR PÅ UTKAST TIL OVERORDNET DEL VERDIER OG PRINSIPPER Uttalelse fra forskergruppen Challenges of Sustainability in Educational Research (COSER) Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet

Detaljer

Framtidas kompetanse. Samskaping om fagfornyelsen

Framtidas kompetanse. Samskaping om fagfornyelsen Framtidas kompetanse Samskaping om fagfornyelsen Hovedfunn i medlemsdialogen om framtidas kompetanse 1. Et bredt kompetansebegrep 2. Et helhetlig utdanningsløp 3. Nye samarbeidsformer 4. Nye arbeidsformer

Detaljer

1. 1. VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1. 1. VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forslag til ny forskrift om rammeplan for 5-årige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag / Lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1-13 1. 1. VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL (1) Forskriften

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

Høringssvar vedr. høringsutkast Overordnet del verdier og prinsipper

Høringssvar vedr. høringsutkast Overordnet del verdier og prinsipper Høringssvar vedr. høringsutkast Overordnet del verdier og prinsipper FRI - foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold viser til Kunnskapsdepartements sitt høringsutkast av 10. april 2017. Her følger

Detaljer

Handlingsplan for Utdanningsforbundet Hedmark prioriterte tiltak

Handlingsplan for Utdanningsforbundet Hedmark prioriterte tiltak Handlingsplan 2016 2019 for Utdanningsforbundet Hedmark prioriterte tiltak 2016-2017 -er basert på dokumentet fra landsmøtet 2015; Vi utdanner Norge og Strategisk plan for det politiske arbeidet i Utdanningsforbundet

Detaljer

Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp

Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp Emne I Teoretisk og praktisk innføring i veiledning 15 stp, høst 2017 Emne II Profesjonsveiledning 15 stp, vår 2018 Målgruppe: praksislærere, også relevant

Detaljer

Landsmøtet Verdier og prinsipper for Utdanningsforbundet utkast

Landsmøtet Verdier og prinsipper for Utdanningsforbundet utkast Landsmøtet 2009 Verdier og prinsipper for Utdanningsforbundet utkast 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48

Detaljer

7 Økonomiske og administrative konsekvenser

7 Økonomiske og administrative konsekvenser Innhold 7 ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER 1 7.1 Generelt om samfunnsøkonomiske konsekvenser av utdanning 2 7.2 Revisjon av læreplaner for fag 2 7.2.1 Videreutvikling og endringer i læreplaner

Detaljer

MED FN FOR EN RETTFERDIG VERDEN DELMÅL

MED FN FOR EN RETTFERDIG VERDEN DELMÅL STRATEGI 2015-18 Innledning FN-sambandet skal være ledende på FN informasjon i Norge. I snart 70 år har FN-sambandet vært en støttespiller og kilde til informasjon om FN, og en viktig bidragsyter til at

Detaljer

«Til barns beste» Strategisk plan. Dronning Mauds Minne Høgskole. for barnehagelærerutdanning DMMH

«Til barns beste» Strategisk plan. Dronning Mauds Minne Høgskole. for barnehagelærerutdanning DMMH «Til barns beste» Strategisk plan Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning DMMH Foreliggende plan gjelder fram til 2025 Vedtatt i styremøte 2. mai 2012 Endret i styremøte 3. november 2014

Detaljer

VEILEDER. Foreldresamarbeid

VEILEDER. Foreldresamarbeid VEILEDER Foreldresamarbeid Frampå 2013 2016 I Barnehagelovens 1 Formål er det samarbeidet med hjemmet som innleder lovteksten: «Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

ENTREPRENØRSKAP INN I STUDIENE. Studiedirektør Ole-Jørgen Torp

ENTREPRENØRSKAP INN I STUDIENE. Studiedirektør Ole-Jørgen Torp ENTREPRENØRSKAP INN I STUDIENE Studiedirektør Ole-Jørgen Torp 1 Tanker om hvordan UMBs satsing på entreprenørskap kan realiseres på utdanningssiden 3 Utvikling av studiekvalitet Utdanningsløpene Studieplanene

Detaljer

Høring - Fremtidens skole - Fornyelse av fag og kompetanser - Høringsuttalelse fra Asker kommune

Høring - Fremtidens skole - Fornyelse av fag og kompetanser - Høringsuttalelse fra Asker kommune Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Deres ref.: Vår ref.: Arkivnr: Dato: HOPHUS A20 &13 09.10.2015 S15/10403 L65929/15 Ved henvendelse vennligst oppgi referanse S15/10403 Høring - Fremtidens

Detaljer

2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3

2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 Emnekode: 2PEL171-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap for

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Lærernes Yrkesorganisasjon. Politikkdokument om skole

Lærernes Yrkesorganisasjon. Politikkdokument om skole Lærernes Yrkesorganisasjon Politikkdokument om skole Vedtatt av Lærernes Yrkesorganisasjons sentralstyre 16 juli 2016 Lærernes Yrkesorganisasjon `s politikkdokument om skole Lærernes Yrkesorganisasjon

Detaljer

Dekom. Hvordan kan vi lykkes med skoleutvikling sammen? Bjørn Wiik, Utdanningsforbundet 1S<# #> Utdanningsforbundet Nord-Trøndelag

Dekom. Hvordan kan vi lykkes med skoleutvikling sammen? Bjørn Wiik, Utdanningsforbundet 1S<# #> Utdanningsforbundet Nord-Trøndelag Dekom Hvordan kan vi lykkes med skoleutvikling sammen? Bjørn Wiik, Utdanningsforbundet 1S «Skal vi snakke om det?» s2 Hva er? Hva er Dekom? - Tilførsel av kompetanse og ressurser til å gjennomføre

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn 1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning, og som

Detaljer

Strategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering av skolen

Strategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering av skolen Strategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering av skolen Innhold Utdanningsforbundet mener... 3 Strategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering av skolen...

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Profesjonelle standarder for barnehagelærere

Profesjonelle standarder for barnehagelærere Profesjonelle standarder for barnehagelærere De profesjonelle standardene markerer barnehagelærernes funksjon og rolle som leder av det pedagogiske i et arbeidsfellesskap der mange ikke har barnehagelærerutdanning.

Detaljer

Programområde for landbruk og gartnernæring - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for landbruk og gartnernæring - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for landbruk og gartnernæring - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 9. januar 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Høringssvar - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

Høringssvar - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser Om Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet er en interesseorganisasjon for lærer- og pedagogstudenter, med over 17 500 medlemmer. Vi setter fokus på kvaliteten

Detaljer

Andre skisse kjerneelementer i geografi fellesfag vg1/vg2

Andre skisse kjerneelementer i geografi fellesfag vg1/vg2 Andre skisse kjerneelementer i geografi fellesfag vg1/vg2 Dette er en skisse til hva kjerneelementer kan være. Den viser hvor langt kjerneelementgruppen har kommet i arbeidet med å definere hva som er

Detaljer

Sak 10 Utdanningspolitikk

Sak 10 Utdanningspolitikk Årsmøte 25. -26. mars 2015 Sak 10 Utdanningspolitikk Vårt profesjonelle verdigrunnlag Verdiene til lærerprofesjonen er basert på et humanistisk menneskesyn. Vi legger til grunn et demokratisk samfunnssyn

Detaljer

Utdanningsforbundet som lederarena Leder og tillitsvalgt dialog og samhandling

Utdanningsforbundet som lederarena Leder og tillitsvalgt dialog og samhandling Utdanningsforbundet som lederarena Leder og tillitsvalgt dialog og samhandling Ledersamling UDF Østfold Laholmen / Strømstad, 10-11.oktober 2013 Tore Fjørtoft Sentralstyremedlem / leder av Sentralt lederråd

Detaljer

Kompetanseplan for Voksenopplæringen

Kompetanseplan for Voksenopplæringen Kompetanseplan for Voksenopplæringen Vestre Toten kommune 2018-2019 Strategi for kompetanseutvikling i voksenopplæringen i Vestre Toten kommune Voksenopplæringen i kommunen jobber etter to lovverk. Opplæring

Detaljer

I Gnist Barnehager er vi stadig i utvikling. I etterkant av alle aktiviteter og prosjekter skal barnas reaksjoner og tilbakemeldinger danne grunnlag

I Gnist Barnehager er vi stadig i utvikling. I etterkant av alle aktiviteter og prosjekter skal barnas reaksjoner og tilbakemeldinger danne grunnlag Lek og aktiviteter spinner sjelden rundt ett fagområde. På tur i naturen kan for eksempel både samarbeid, miljøvern, matematikk, språk og kroppsbeherskelse utvikles. I Gnist barnehager anerkjenner vi at

Detaljer

Samarbeid mellom skole og hjem. serie HEFTE. Nr

Samarbeid mellom skole og hjem. serie HEFTE. Nr Samarbeid mellom skole og hjem serie Nr. 1 2005 www.utdanningsforbundet.no Innhold Forord............................. 4 En god dialog...................... 5 Informasjon, dialog og medvirkning.. 7 Utfordringer.......................

Detaljer

Fagfornyelsen skolen i digital utvikling Innledning Hege Nilssen 9. november 2018

Fagfornyelsen skolen i digital utvikling Innledning Hege Nilssen 9. november 2018 Fagfornyelsen skolen i digital utvikling Innledning Hege Nilssen 9. november 2018 Fagfornyelsen Læreplanutvikling Støtte til implementering Om prosessen - involvering Hva kan dere gjøre allerede nå? Status

Detaljer

Veiledning som fag og metode

Veiledning som fag og metode Veiledning som fag og metode Veiledning som fag og metode Veiledning som fag og metode er et område som handler om generelle veiledningsferdigheter tuftet på en bred veiledningsfaglig tradisjon. En karriereveileder

Detaljer

Mål for samlingen. Felles fokus på. som utgangspunkt for videre lokalt arbeid. Synliggjøre helhet og sammenheng

Mål for samlingen. Felles fokus på. som utgangspunkt for videre lokalt arbeid. Synliggjøre helhet og sammenheng Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter reviderte læreplaner m. veiledninger arbeid med vurdering og utvikling av kvalitet som utgangspunkt

Detaljer

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3 2PEL5101-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 Emnekode: 2PEL5101-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap

Detaljer

Forslag til forskrift om rammeplan for Lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1 13.

Forslag til forskrift om rammeplan for Lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1 13. Forslag til forskrift om rammeplan for Lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1 13. 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir lærerutdanning

Detaljer

Arbeidsgiverpolitikk. Indre Østfold kommune

Arbeidsgiverpolitikk. Indre Østfold kommune Arbeidsgiverpolitikk Indre Østfold kommune 2020-2030 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 2 2. Visjon og verdigrunnlag... 2 2.1 Visjon... 3 2.2 Verdier... 3 3. Arbeidsgiverpolitiske utfordringer... 3 3.1

Detaljer

Nes en realfagskommune. Lokal strategi for realfag i Nes kommune ( )

Nes en realfagskommune. Lokal strategi for realfag i Nes kommune ( ) Nes en realfagskommune Lokal strategi for realfag i Nes kommune (2015-2019) BAKGRUNN Nes kommune søkte om å bli realfagskommune på bakgrunn av både utfordringer og muligheter man kunne identifisere i arbeidet

Detaljer

Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019. Sentralstyrets forslag til NOFs årsmøte 26. april 2014

Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019. Sentralstyrets forslag til NOFs årsmøte 26. april 2014 Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019 Sentralstyrets forslag til NOFs årsmøte 26. april 2014 Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019 Sentralstyrets forslag til NOFs årsmøte 26.

Detaljer

HANDLINGSPLAN 2014/2015

HANDLINGSPLAN 2014/2015 HANDLINGSPLAN 2014/2015 Virksomheten i Utdanningsforbundet Porsgrunn bygger på Utdanningsforbundets vedtekter og programmer samt lokale mål formulert innenfor 4 programområder; 1. Lønns og arbeidsforhold.

Detaljer

Foto: Carl-Erik Eriksson

Foto: Carl-Erik Eriksson Folkevalgtopplæring på Røros, oktober 2011 Presentasjon v/ Jorid Midtlyng, kommunaldirektør for oppvekst og utdanning Danning og læring i et mangfoldig fellesskap Foto: Carl-Erik Eriksson tenk hvor mye

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Høring på Revidert overordnet strategi - Helse Midt Norge

SAKSFREMLEGG. Høring på Revidert overordnet strategi - Helse Midt Norge SAKSFREMLEGG Sak 21/08 Høring på Revidert overordnet strategi - Helse Midt Norge 2008-2020 Utvalg: Saksbehandler: Grete Samstad Arkivsak: 08/2186-3 Arkiv: 022 Innstilling 1. Styret ved St. Olavs Hospital

Detaljer

Dato: Vår ref: 17/ Deres ref: 17/1340- Svar på høring om forslag til generell del av læreplanverket for grunnopplæringen

Dato: Vår ref: 17/ Deres ref: 17/1340- Svar på høring om forslag til generell del av læreplanverket for grunnopplæringen DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd KR 29.1/17 Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Dato: 18.05.2017 Vår ref: 17/03703-2 Deres ref: 17/1340- Svar på høring om

Detaljer

Ny rammeplan for barnehagen Prioriteringer i implementeringsfasen

Ny rammeplan for barnehagen Prioriteringer i implementeringsfasen Ny rammeplan for barnehagen Prioriteringer i implementeringsfasen Prosessen fram mot en ny rammeplan https://www.youtube.com/watch?v=y9f9yqz GoPg 19.06.2017 Prioriteringer Å bevare den nordiske modellen

Detaljer

Utdanningsforbundet som samfunnsaktørpåvirkning

Utdanningsforbundet som samfunnsaktørpåvirkning Utdanningsforbundet som samfunnsaktørpåvirkning / opinionsdanning Stillheten fra det norske skolevesen burde bekymre oss alle sammen. Kjersti Løken Stavrum (Aften-redaktør), 15.02.2011 s2 Utdanningsforbundets

Detaljer

Helseforetakenes Miljø- og klimakonferanse Bodø Mai 2018

Helseforetakenes Miljø- og klimakonferanse Bodø Mai 2018 Helse- og omsorgsdepartementet Helseforetakenes Miljø- og klimakonferanse Bodø 2.-3. Mai 2018 Rune Pedersen seniorrådgiver, Regjeringens politiske plattform Klimaendringer, spredning av miljøgifter og

Detaljer

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013 Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter Fylkesvise samlinger høsten 2013 Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Tusen takk for invitasjonen, Utdanningsforbundet setter stor pris på å få spille inn til dette viktige arbeidet.

Tusen takk for invitasjonen, Utdanningsforbundet setter stor pris på å få spille inn til dette viktige arbeidet. 1 Tusen takk for invitasjonen, Utdanningsforbundet setter stor pris på å få spille inn til dette viktige arbeidet. Jeg har merket meg at dere ber om svar på tre spørsmål: For det første: Hva er det som

Detaljer

Lærerprofesjonens etiske plattform

Lærerprofesjonens etiske plattform Lærerprofesjonens etiske plattform Ungseminar Sanner 10. 11. oktober 2018 s2 s3 s4 s5 s6 s7 s8 s9 s10 s11 Plattformens oppbygning Vi er én profesjon av barnehagelærere, lærere og ledere i barnehage og

Detaljer

Strategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering av barnehagene

Strategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering av barnehagene Strategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering av barnehagene Innhold Utdanningsforbundet mener... 3 Strategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering

Detaljer

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS)

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) Pedagogstudentene

Detaljer

Forslag til: Overordnede prioriteringer

Forslag til: Overordnede prioriteringer Norsk Folkehjelp 20.ordinære landsmøte Forslag til: Overordnede prioriteringer 2019-2023 «Norsk Folkehjelp mot 2030 Solidaritet i praksis.» t i praksis.» 23.-25. august Quality Airport Hotel Gardermoen

Detaljer

Fagfornyelsen: Overordnet del av læreplanen

Fagfornyelsen: Overordnet del av læreplanen Fagfornyelsen: Overordnet del av læreplanen DEKOM, Nyvågar, skoleledersamling Vesterålen 17 18 OKTOBER 2018 Lisbeth.Flatraaker@NORD.no Summegrupper på tre - fire Hva vet dere om fagfornyelsen? Bli enige

Detaljer

Barnehagepolitisk offensiv. Kurs 2. og 3. mars 2016 Lokallagsledere og hovedtillitsvalgte Nordland

Barnehagepolitisk offensiv. Kurs 2. og 3. mars 2016 Lokallagsledere og hovedtillitsvalgte Nordland Barnehagepolitisk offensiv Kurs 2. og 3. mars 2016 Lokallagsledere og hovedtillitsvalgte Nordland Barnehageoffensiven Kristian skal finne barnehagelærerne Karen teller barnehagelærere https://www.dropbox.com/s/q759fgj03lj966x/barneh

Detaljer

Arbeidsgiverpolitikk. Indre Østfold kommune

Arbeidsgiverpolitikk. Indre Østfold kommune Arbeidsgiverpolitikk Indre Østfold kommune 2020-2030 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 2 2. Visjon... 3 3. Arbeidsgiverpolitiske utfordringer... 3 3.1 Evne til å rekruttere, utvikle og beholde medarbeidere...

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Lusetjern skole. Lusetjern skole ENGASJEMENT LÆRING OG LIVSGLEDE RAUSHET SAMARBEID MOT

Oslo kommune Utdanningsetaten. Lusetjern skole. Lusetjern skole ENGASJEMENT LÆRING OG LIVSGLEDE RAUSHET SAMARBEID MOT Lusetjern skole Lusetjern skole ENGASJEMENT RAUSHET LÆRING OG LIVSGLEDE SAMARBEID MOT Lusetjern skole Elever: 300 elever fra 1. - 7. trinn + mottaks- og alfabetiseringsgruppe Aktivitetsskolen har ca 80

Detaljer

Forord Innledning om bokens motiv og tema... 15

Forord Innledning om bokens motiv og tema... 15 5 Forord... 11 Innledning om bokens motiv og tema... 15 Kapittel 1 Hvorfor Kunnskapsløftet?... 21 Kunnskapssamfunnets kjennetegn... 21 Fra industrisamfunn til kunnskapssamfunn: utdanningspolitiske orienteringer...

Detaljer

MEDLEMSRAPPORTERING FOR <MEDLEMSNAVN>

MEDLEMSRAPPORTERING FOR <MEDLEMSNAVN> MEDLEMSRAPPORTERING FOR YS - Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund For 2012 En av IEHs styrker er flerpartssamarbeidet. Til lesere av rapporten En av IEHs styrker er flerpartssamarbeidet.

Detaljer

SPRINGKLEIV BARNEHAGE - KOMPETANSEPLAN

SPRINGKLEIV BARNEHAGE - KOMPETANSEPLAN SPRINGKLEIV BARNEHAGE - KOMPETANSEPLAN 2018-2023 1 Kjærlighet og omsorg for deres barn INNHOLD Innhold 3 Hvem er vi og hvilke mål har vi? 4 Hva er kompetanse? 4 Hva kan personalet gjøre sammen for kompetanseheving?

Detaljer