BARNS DELTAKELSE I EGNE
|
|
- Signe Thorstensen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNEVERNSSAKER Redd barnas barnerettighetsfrokost Berit Skauge Master i sosialt arbeid
2 HOVEDFUNN FRA MASTEROPPGAVEN ER DET NOEN SOM VIL HØRE PÅ MEG? Dokumentgjennomgang av 100 barnevernjournaler Aldersgruppen 7-12 år Fokusintervju av barnevernarbeidere i samme kommune Har endringer i barnevernloven, organisering av kommunale tjenester og innføring av nytt fagdataverktøy, der fokus har vært økt brukermedvirkning og deltakelse fra barnet, medført endringer i praksis? Blir barnets stemme mer fremtredende? Barn omtales mer i 2009 enn i 2000 Mindre spor etter barnas stemme
3 BARNS MEDVIRKNING UT FRA JURIDISKE OG FAGLIGE FORVENTINGER I følge barnekonvensjonen skal barn høres i enhver rettslig og administrativ saksbehandling som angår barnet, og her nevnes barnevernet eksplisitt. Artikkel 3 om barnets beste og Artikkel 12 barnets rett til fritt å si sin mening - Motsetninger eller et kreativt og produktivt spenningsforhold? Barnekonvensjonen forplikter det enkelte lands myndigheter til å treffe egnede tiltak for å gjennomføre denne retten fullt ut for alle barn som er i stand til å danne seg egne synspunkt. Utgangspunktet skal være at barnet har evne til å danne seg egne synspunkt, og de har rett til å gi uttrykk for disse. Ikke opp til barnet å bevise at det har denne evnen. Det er de voksnes kompetanse det stilles krav til (CRC/C/GC/12:2009). Presset på barneverntjenesten til å snakke med flere barn, vil øke, og stiller krav til organisasjonen og de rammer barnevernarbeideren har til å utføre også dette arbeidet systematisk og fokusert (Backe-Hansen, 2004).
4 I HVILKEN GRAD SYNES BARN Å BLI INFORMERT Å være informert innebærer at: - det gjøres forberedelser for å ivareta barnet. - det blir sørget for at barnet er informert om sin rett til å utrykke sin mening - barnet blir orientert om hvilken betydning det vil ha for utfallet av saken at barnet legger fram sine synspunkt. 2009: 60.4 % hvor det ikke var spor av at de var informert 2000: 53.2 %. Kun for 20.9 % av barna var det dokumentert at de var informert om innholdet i sin kontakt med barnevernet i 2009.
5 I HVILKEN GRAD BLIR BARNA HØRT OG FÅR SAGT SIN MENING Ikke bare skal barna bli informert og lyttet til, de skal høres. Spor etter at barnas mening var ført i logg: 39.6 % i % av barna hadde ingen spor i sin logg Barnevernet som får ansvaret for å utvikle gode fremgangsmåter for å vurdere barns kapasitet. Å ta barn på alvor innebærer at det barna formidler tas med inn i drøftingene og de diskusjoner barnevernarbeideren har med seg selv og andre (Tiller 1991, her i Strandbu, 2007, Strandbu, 2007, Skjervheim,1996). Det tar tid å la barna utrykke seg, og krever kompetanse for å forstå barnas språk. I mange tilfeller vil ikke medvirkning være reell før den skjer over tid (Oppedal, 2007). Å høre på barn krever barnevernets oppmerksomhet.
6 BARNETS MENING TILLEGGES BEHØRIG VEKT? Det barnet selv formidler skal vurderes på lik linje med alle andre innspill i saken. Innebærer at: barnets deltakelse tilrettelegges slik at barnet har en reell mulighet til å si mening, barnevernet gir informasjon om hvilken vekt man har tillagt barnets synspunkter, om utfallet av prosessen, og forklarer hvordan hans /hennes synspunkter er blitt tatt hensyn til om hvordan deres utsagn er blitt tolket og brukt (CRC/C/GC/12:2009). Tilbakemeldingen er en garanti for at barnets synspunkter ikke bare blir hørt som en formalitet, men også tatt alvorlig. Tydeliggjøring av at barns medvirkning ikke skal være et tillegg til andres uttalelse, men en reel stemme inn i saken. Utfordrer barnevernets prosedyrer til å romme prosesser som inkluderer at alle barna sine meninger tas alvorlig og vektlegges i beslutningsprosessen.
7 BARNEPERSPEKTIV, MEN UTEN BARNAS PERSPEKTIV? Tar inn det de sier og tar det med oss, men skrives ikke ned Barnets stemme blir definert ut fra vurdering av barnas behov, Har mange dialoger om barnet som ikke tas med barna -peker også i retning av at barna er i fokus for barnevernarbeidernes drøftinger, uten at dette involverer barna. Ulike barneperspektiv - fra hva voksne ser som best for barn, til ulike grader av involvering av barnets eget synspunkt Et barneperspektiv slik vi finner det hos Gamst og Langballe (2004), et innenfraperspektiv der de forsøker å se verden ut fra barnets ståsted. Ikke bare ser det samme som barnet, men også ser inn i det med de samme begrepene som barnet. Barnets eget perspektiv forutsetter at man trer inn i hverdagslige situasjoner og fortolkningsrammer som barnets sosiale virkelighet består i for barnet. Det barnet selv ser, hører og opplever som sin virkelighet. Samarbeidsparter og foreldres informasjon må trianguleres og ses i sammenheng med barnets oppfatninger for å kunne gi en helhetlig og utfyllende bilde av barnets livsverden
8 ET BEGRENSET BARNEPERSPEKTIV RAMMER BARNA Det kommer ikke til uttrykk i dokumentene som en mening eller et ønske fra barnet, men som et innlegg fra de voksne om barnet. Barneperspektivet blir stående uten barnets perspektiv når dette ikke legges til grunn i de skriftlige dokumenter som er barnevernets vurderings- og beslutningsgrunnlag.
9 ET BEGRENSET BARNEPERSPEKTIV RAMMER BARNA Vi informerer de, men spør vi dem? er et utsagn som kan være uttrykk for at det er et begrenset barneperspektiv som får plass i barnevernets prosesser. I følge barnekonvensjonen og barnevernloven skal barn informeres om resultat og forklares hvordan deres meninger og argumenter er brukt, tatt med eller ikke. Om barna ikke blir spurt, kan vi da forvente at de blir tillagt behørig vekt og får plass i dokumentene? Et barneperspektiv som ivaretar barnet vil gi synlige barn i dokumentene. Ikke bare snakket om, men med
10 HVORDAN FORKLARE FUNN Holdninger syn på barn og barndom Kompetanse kunnskap hos barnevernarbeideren Organisatoriske forhold Fagverktøy Juridiske rammer
11 HOLDNINGER Deltakelse og medvirkning er begreper som gir rom for tolkning Holdninger til barns ansvar, makt og rett til beskyttelse Kan mine funn ses på bakgrunn av et tvetydig forhold til reell brukermedvirkning? Er det i profesjonell fagideologi og praksis en ambivalens til brukernes rett til innflytelse og autonomi? I dilemma mellom rett til beskyttelse og rett til deltakelse er det barnas behov eller de voksnes utfordringer som er styrende for valgene?
12 KOMPETANSE Forskning og teori kan gi grunnlag for å tenke at barnevernet har behov for mer kompetanse og bevissthet på organisasjonens og egne holdninger til barns medvirkning (Gamst, Langballe og Jakobsen 2010, Vis 2006, Strandbu 2007, NOU 2009:8) Barnevernarbeidere trenger å utvikle kompetanse for hvordan samtaler med barn føres og teoretisk forståelse for hvorfor Barnevernet er en relasjonsbasert tjeneste der kvaliteten skapes i direkte kontakt med brukeren Barnevernarbeiderens kompetanse og praksisutøvelse står i et spenningsforhold mellom et standardiserende barnevern på den ene siden og nærheten til barnet og den unike situasjonen på den andre siden
13 NYE LEDELSESSTRUKTURER OG FAGVERKTØY- ET BARNEVERN MED SYMBOLSK MEDVIRKNING? Nye ledelsesstrukturer møtte sosialt arbeids behov for struktur og oversikt Nye metoder under samlebetegnelsen Case Management,(CM) har sammenfallende verdier og holdninger som New Public Management. Framgangsmåte for organisasjon og brukere er de samme; mål, sjekklister, klare resultat med tett oppfølging og strukturert evaluering. Delt ansvar og denne lineært organiserte strukturen har lite til felles med de sammensatte problemene og vanskelighetene som familier og barn erfarer. CM prosesser har tatt sikte på å øke brukeres deltakelse og mulighet til innflytelse i beslutninger om deres liv. Spørsmålet blir om de i praksis kun blir symbolske (Lonne, Parton, Thompson, Harris, 2009).
14 NYE METODER ER DE GODE VERKTØY FOR BARNEVERNARBEIDERNE? Samstemmer fagverktøy med organisasjonens målsetting, klientenes behov og det barnevernarbeiderne har bruk for? Krav om tiltaksplaner, - Hva som står, tidspress formelle krav er veldig tydelige fra rådmannen (kommunens administrasjon), men er ikke opptatt av innhold bare at det er gjort. Vi er opptatt av kvalitet. Det er slitsomt og krevende at det er slik Barnevernsarbeiderne opplever at mange nye metoder av organisasjonens krav og forventinger presser de til å: Produserer noe som ikke har mening Strukturelle forhold og formelle krav fra statlig barnevern (Bufetat), administrasjon og juridiske krav, vektlegges og fokuseres i de skriftlige dokumenter framfor barnas stemmer. Det er viktig å dokumentere det som er negativt. Fokus fra Bufetat, litt nyansering med å si noe om ressurser, men mye fokus på det de trenger, det som ikke er bra Intensjonen om forebygging og lavterskeltilbud har blitt til nye metoder som benytter risikoutredningsverktøy i arbeidet med å kartlegge hva slag intervensjon som er aktuell og hvilket hjelpenivå, det som i
15 BÅDE ORGANISASJON OG FAG, OG SAMSPILLET DE IMELLOM, ER SAMMENHENGER SOM DET PEKES PÅ HER OG SOM DET ER VERDT Å UNDERSØKE NÆRMERE Til tross for høyt arbeidstempo synes konsekvensen av de ytre formkrav at barna ikke deltar eller nyter godt av intensiteten i arbeidet. Faglige idealer om det gode sosiale arbeid med barn, lovgivningsmessige intensjoner om å styrke verdier vedrørende rettsikkerhet og samarbeide, samt organisatoriske og politiske målsettinger slår ikke uten videre igjennom i det arbeidet som faktisk utføres (Egelund,1997). Det er mulig at det er barnevernarbeidet som praktiseres på en annen måte enn det politikere, ledere og utøvere sier at det utøves, eller bør utøves (Egelund,1997). Det er også mulig at de midlene som stilles til disposisjon i organisasjonsstrukturer og fagverktøy tjener andre herrer enn de som uttales å stå til rådighet.
Tør vi høre på barnas meninger?
Landskonferansen for politi og barnevernvakter 2012 Berit Skauge, master i sosialt arbeid og daglig leder på barnevernvakta i Trondheim Tør vi høre på barnas meninger? Foto: Carl-Erik Eriksson Barna i
DetaljerSaksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkiv: F40 &13 Arkivsaksnr.: 14/ Dato:
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkiv: F40 &13 Arkivsaksnr.: 14/2104-2 Dato: 24.02.2014 HØRING - FORSKRIFT OM BARNS RETT TIL MEDVIRKNING OG BARNS MULIGHET TIL Å HA EN SÆRSKILT TILLITSPERSON
Detaljer46 Fontene 4/13. Hører ikke de som skal
46 Fontene 4/13 Hører ikke de som skal fagartikkel Berit Skauge er sosionom med master i sosialt arbeid og daglig leder for barnevernvakta i Trondheim kommune. Barnevern vernes Barnas egne meninger er
DetaljerBarns rett til deltakelse og medvirkning - FNs barnekonvensjon
Kirsten Sandberg Barns rett til deltakelse og medvirkning - FNs barnekonvensjon Fylkesmannen i Telemark, Skien 24.11.15 Tverrfaglig samarbeid til barnets beste Retten til deltakelse er et av barnekonvensjonens
DetaljerForslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse fra Redd Barna
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Vår ref. #196161/1 Deres ref. Oslo, 26.09.2011 Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse
DetaljerFamilieråd og modell for barns deltakelse. Nordisk familierådskonferanse, Horsens Astrid Strandbu, Universitetet i Tromsø
Familieråd og modell for barns deltakelse Nordisk familierådskonferanse, Horsens 01.10.10 Astrid Strandbu, Universitetet i Tromsø Barnets rett til deltakelse Barnet skal særlig gis anledning til å bli
DetaljerTilrettelegging av medvirkning for fosterbarn med utviklingshemming 9. mai 2019 Loen
Tilrettelegging av medvirkning for fosterbarn med utviklingshemming 9. mai 2019 Loen Fra et prosjekt i regi av Redd Barna i 2018 Hege Sundt Høgskulen på Vestlandet, campus Sogndal VI VIL OGSÅ BLI HØRT.
DetaljerHvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage?
Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Vi gir barna mulighet til å påvirke sin egen hverdag og barnehagens fellesliv ved at
DetaljerHøringsuttalelse til Forskrift om barns rett til medvirkning og barns mulighet til å ha en særskilt tillitsperson
Byrådssak 76/14 Høringsuttalelse til Forskrift om barns rett til medvirkning og barns mulighet til å ha en særskilt tillitsperson RIBE ESARK-03-201400157-8 Hva saken gjelder: Stortinget har vedtatt en
Detaljer7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning
7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Både barn og foreldre skal medvirke i kontakten med barnevernet. Barn og foreldre kalles ofte for brukere, selv om en ikke alltid opplever seg
DetaljerBarnekonvensjonen barnets rett til medvirkning og vurdering av barnets beste knyttet til enkeltvedtak om spesialundervisning
Fylkesmannen i Oslo og Akershus Regelverkssamling for PPT 11. oktober 2016 Oslo Barnekonvensjonen barnets rett til medvirkning og vurdering av barnets beste knyttet til enkeltvedtak om spesialundervisning
DetaljerBarnesamtalen Den Dialogiske samtalemetoden -i samtale og veiledning av barn og unge som mobber andre
Barnesamtalen Den Dialogiske samtalemetoden -i samtale og veiledning av barn og unge som mobber andre Barn og unge kongressen- RBKU Vest 27.4.2018 May Lindland May.lindland@live.no Dagens tema: Hvordan
DetaljerHøringsnotat av 14.februar 2014. Ny forskrift om barns rett til medvirkning og barns mulighet til å ha en særskilt tillitsperson
Høringsnotat av 14.februar 2014 Ny forskrift om barns rett til medvirkning og barns mulighet til å ha en særskilt tillitsperson Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 1. Innledning og bakgrunn...
DetaljerSarpsborg,
Utvidet Sjumilsstegssamling Kommunikasjon og språkbarrierer Sarpsborg, 14. 12.2016 Barnekonvensjonen - Artikkel 12 1. Partene skal garantere et barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, retten
DetaljerNY FORSKRIFT OM BARNS RETT TIL MEDVIRKNING OG BARNS MULIGHET TIL Å HA EN SÆRSKILT TILLITSPERSON
ArkivsakID.: 14/2419 Arkivkode: TI-&13 Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 005/14 Innvandrerråd 29.04.2014 008/14 Oppvekstkomiteen 30.04.2014 039/14 Formannskapet 07.05.2014 NY FORSKRIFT OM BARNS RETT TIL
DetaljerBarnekonvensjonen i praksis medvirkning og samarbeid til barn og unges beste
Barnekonvensjonen i praksis medvirkning og samarbeid til barn og unges beste Hovedfokus: «FNs barnekonvensjon skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger fra myndighetene.» FNs barnekonvensjon
DetaljerUtdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.
Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring
DetaljerPublisert med forbehold om endringer under fremførelsen. «Voksne undervurderer barns meninger og forstår ikke verdien av at vi er med å bestemmer»
Ingjerd Schou Publisert med forbehold om endringer under fremførelsen. «Voksne undervurderer barns meninger og forstår ikke verdien av at vi er med å bestemmer» Dette sa et av de mange barn som var med
DetaljerVeiledning til bruk av barnekonvensjonen i saksbehandlingen
Veiledning til bruk av barnekonvensjonen i saksbehandlingen Støtte til fylkesmennene og Utdanningsdirektoratet - høring av barn og barns beste-vurderingen Fotograf Jannecke Sanne Normann k av barnekonvensjonen
DetaljerBRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN
Saksframlegg Arkivsak: 16/650-2 Sakstittel: BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN 2015 K-kode: F47 &32 Saken skal behandles av: Hovedutvalg for oppvekst og levekår Rådmannens tilråding til vedtak: Brukerundersøkelsen
DetaljerFN s barnekonvensjon og barns rettigheter. Forum for rus og psykisk helse, 14.november 2014 Kari Evensen
FN s barnekonvensjon og barns rettigheter Forum for rus og psykisk helse, 14.november 2014 Kari Evensen Barns rettigheter FN s barnekonvensjon, hvorfor nå? Barns rettigheter også i annet lovverk Artikkel
DetaljerForord 2 SAMMENDRAG 6 SUMMARY 8 1. PRESENTASJON AV TEMA OG PROBLEMSTILLING 10
1 Forord En arbeidsom og spennende prosess er ved å avrundes. Det er mange som skal takkes for å ha støttet og bidratt til at jeg kan ferdigstille oppgaven. Først vil jeg takke alle de barna jeg har møtt
DetaljerSikkerhetsarbeid. v/ psykolog Per Øystein Steinsvåg
Sikkerhetsarbeid v/ psykolog Per Øystein Steinsvåg Vold i barns liv skiller seg fra andre tema vi jobber med Vold er forbudt og straffbart. Vold er sterkt skadelig, og kan være dødelig (potensielt akutt
DetaljerBarnets stemme hvordan ivareta den når barnet har multifunksjonshemming? Morten Hendis
Barnets stemme hvordan ivareta den når barnet har multifunksjonshemming? Morten Hendis 18.10.17 MENNESKERETTIGHETER OG OPPLÆRING Barneombudet skal særlig: Følge med i at lovgivning til vern om barns interesser
DetaljerSluttrapport. Drømmelandet (Her vi er) Prosjektnummer: 2013/FBM9234 Virksomhetsområde: Forebygging
Sluttrapport Drømmelandet (Her vi er) Prosjektnummer: 2013/FBM9234 Virksomhetsområde: Forebygging Innhold Forord... 3 Sammendrag... 3 Bakgrunn og målsetting for prosjektet... 3 Prosjektgjennomføring...
DetaljerBarnehabiliteringskonferansen Barns rettigheter og barns medvirkning Ivar Stokkereit UNICEF Norge
Barnehabiliteringskonferansen 2018 Barns rettigheter og barns medvirkning Ivar Stokkereit UNICEF Norge Innledning Det rehslige utgangspunktet Blir barn hørt i saker som angår dem? Hvem er det som skal
DetaljerFladbyseter barnehage 2015
ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold
DetaljerBarnevern i Norden om ti år ny balanse mellom velferd og beskyttelse? Elisabeth Backe-Hansen, NOVA
Barnevern i Norden om ti år ny balanse mellom velferd og beskyttelse? Elisabeth Backe-Hansen, NOVA PAGE 1 Innholdet i foredraget Velferdsstaten og barnevernet Barnevernet og marginalisering Barnevernet
DetaljerHvordan støtte fosterforeldrene til å stå i krevende omsorgsoppdrag? Elisabeth Backe-Hansen, NOVA
Hvordan støtte fosterforeldrene til å stå i krevende omsorgsoppdrag? Elisabeth Backe-Hansen, NOVA PAGE 1 Slik er det ikke. PAGE 2 Kunnskapsbasert praksis i barnevernet Med kunnskapsbasert barnevern menes
DetaljerForslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning høringsuttalelse fra Redd Barna
Kunnskapsdepartementet Vår ref. #/214025 Postboks 8119 Dep Deres ref. 0032 Oslo Oslo, 13.4.2012 Forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning høringsuttalelse fra Redd Barna Det vises
DetaljerBarnets beste og barns deltagelse - hvordan tolke og praktisere disse prinsippene i fylkesnemnda
Barnets beste og barns deltagelse - hvordan tolke og praktisere disse prinsippene i fylkesnemnda Professor Karl Harald Søvig Det juridiske fakultet, UiB Rettslig grunnlag (overordnet) Grunnloven 104 (ny
DetaljerEndringer i barnevernloven - bedre rettssikkerhet Prop. 169 L ( )
Endringer i barnevernloven - bedre rettssikkerhet Prop. 169 L (2016 2017) Christina Five Berg, seniorrådgiver Barnevernskonferansen Loen 21. november 2017 Hovedtema Kjærlighet Rettighetsfesting Barns medvirkning
DetaljerLov om Barneombud Barneombudet skal særlig: Barnets stemme hvordan ivareta den når barnet har multifunksjonshemming?
Barnets stemme hvordan ivareta den når barnet har multifunksjonshemming? Morten Hendis Lov om Barneombud Paragraf 3 Ombudets oppgaver Ombudet har til oppgave å fremme barns interesser overfor det offentlige
DetaljerSamarbeid for et godt arbeidsmiljø. Arbeidstilsynets satsing i sykehussektoren Januar 2014 Anita Gomnæs Foretakshovedverneombud
Samarbeid for et godt arbeidsmiljø Arbeidstilsynets satsing i sykehussektoren 2014 29.Januar 2014 Anita Gomnæs Foretakshovedverneombud Helse Nord Helse Midt Helse Sør Vestre Viken Enkel kartlegging Generelt:
DetaljerUngdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning
Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Hvorfor ungdomsmedvirkning? Innhold Brukermedvirkning er nedfestet som en rettighet på både nasjonalt
DetaljerTil Familie og kulturkomiteen Familie-kultur@stortinget.no Oslo 31.01.2018 Høringsinnspill fra Norsk Fosterhjemsforening: Forslag til lov om endringer i barnevernloven mv (bedre rettssikkerhet for barn
DetaljerVirksomhetsplan 2014-2019
Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på
DetaljerStatsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014
Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon
DetaljerHvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?
Bakgrunn for foredraget Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Orientere om endringsfokusert rådgivning/motiverende intervjueteknikker. av Guri Brekke, cand.scient. aktivitetsmedisin
DetaljerPresentasjon av Barneombudets prosjekt 2014-2015. «Tvangsbruk mot barn og unge i psykisk helsevern og barnevern»
Presentasjon av Barneombudets prosjekt 2014-2015 «Tvangsbruk mot barn og unge i psykisk helsevern og barnevern» oktober 2014 2 Bakgrunn Barneombudets hovedprosjekt sommeren 2014 høsten 2015 er tvangsbruk
DetaljerBARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING
BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING Funn og diskusjoner i en doktoravhandling om vilkår for å realisere retten til medvirkning i samsvar med intensjonene Et radikalt prosjekt
DetaljerBarnets beste og barns medvirkning i forvaltningssaker Elisabeth Gording Stang
Barnets beste og barns medvirkning i forvaltningssaker Elisabeth Gording Stang Opplegg 1) Barnets beste o som en rettighet o som et rettsprinsipp og avveiningsnorm o Som saksbehandlingsregel 4) Barns rett
DetaljerANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID.
ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. I Rammeplan og forskrift for Barnevernpedagogutdanningen, fastsatt 1. desember 2005, understrekes viktigheten av praksis. Her skisseres hensikten
DetaljerKapittel 1 Barn som samfunnsborgere til barnets beste? Kapittel 2 Om børns rettigheder i voksensamfundet
Innhold 5 Innhold Kapittel 1 Barn som samfunnsborgere til barnets beste?... 11 anne trine kjørholt Innledning... 11 FNs konvensjon om barnets rettigheter... 14 Barn som samfunnsborgere?... 17 Bokas tematiske
DetaljerLOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring
LOKAL LÆREPLAN Elevrådsarbeid Demokratiopplæring 1 ELEVRÅDSARBEID Formål med faget Et demokratisk samfunn forutsetter at innbyggerne slutter opp om grunnleggende demokratiske verdier, og at de deltar aktivt
DetaljerDeltakelse i egen habilitering. Wenche Bekken
Deltakelse i egen habilitering Wenche Bekken 24.03.2014 Forskning om barn deltakelse i konsultasjoner Eget forskningsarbeid: Children s participation in paediatric rehabilitation. An exploration of consultation
DetaljerTelemark idrettsbarnehage Akrobaten Årsplan for «En levende start på et godt liv»
Telemark idrettsbarnehage Akrobaten Årsplan for 2014-2015 «En levende start på et godt liv» Den gode barnehagen A/S Plassen 8 3919 Porsgrunn Tlf: 45481888 Innledning s.2 Grunnlaget for planen s.2 Pedagogisk
DetaljerMITT LIV. Anbefalinger til god praksis. for et barnevern som samarbeider med barn og unge
MITT LIV Anbefalinger til god praksis for et barnevern som samarbeider med barn og unge FORANDRINGSFABRIKKEN JUNI 2016 Innholdsfortegnelse Hvordan anbefalingene har blitt til 3 Barnesyn og verdier 5 Undersøkelse
DetaljerÅ sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017.
PROSJEKTPLAN Prosjekt Ung medvirkning og innflytelse Hensikt Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017.
DetaljerBarnekonvensjonen: Barnekomiteens rolle og kommunenes utfordringer i barnehage, skole og barnevern
Kirsten Sandberg, professor og medlem av FNs barnekomité Barnekonvensjonen: Barnekomiteens rolle og kommunenes utfordringer i barnehage, skole og barnevern Fylkesmannen i Buskerud, Samling/lederforum Klækken
DetaljerFlyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.
Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner
DetaljerSpørreundersøkelsen vil ta om lag 9-13 minutter å besvare.
1 of 10 18.12.2014 09:11 NEMNDSLEDERE_NORWAY_2_12_14 Kjære nemndsledere i Fylkesnemndene, Denne spørreundersøkelsen er del av et forskningsprosjekt som tar for seg beslutningsfatning i barnevernssystemer
DetaljerMedvirkning fra personer med demens og pårørende på organisasjonsnivå
Medvirkning fra personer med demens og pårørende på organisasjonsnivå Et verktøy for gjennomføring av dialogmøter Foto: Gry C. Aarnes Innledning Det er økende fokus på brukermedvirkning i utformingen av
DetaljerBarn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
DetaljerBarn og religionsfrihet Knut Haanes- nestleder Camilla Kayed-fagkoordinator
Barn og religionsfrihet Knut Haanes- nestleder Camilla Kayed-fagkoordinator Hvem og hva er Barneombudet? Hvorfor er Barneombudet opptatt av barn og Hvorfor er Barneombudet opptatt av barn og religionsfrihet?
DetaljerHandlingsplan. - mot mobbing og utenforskap. Enhet Raet barnehager
Handlingsplan - mot mobbing og utenforskap Enhet Raet barnehager Innledning Enhet Raet barnehager har utarbeidet denne handlingsplanen som et verktøy og en rettesnor for våre barnehager. Vi ønsker å sikre
DetaljerÅ forsterke et barneperspektiv
Å forsterke et barneperspektiv Perspektiver for fremtidens barnevern med barnet i sentrum 1 Fremtidens barnevern med barnet i sentrum Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (17. mars 2016)
DetaljerFra brudd til sammenheng Individuell Plan
Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Erfaring fra brukerorganisasjonen Kirsten H Paasche, Mental Helse Norge 1 Innhold Litt om Mental Helse Brukermedvirkning avgjørende Individuell Plan hva er viktig
DetaljerÅrsplan Furulunden barnehage 2017/2018.
Årsplan Furulunden barnehage 2017/2018. Innledning Barnehagen drives etter lov om barnehager med forskrifter. Årsplanen med progresjonsplan gir informasjon om de overordnede målene i barnehageloven og
DetaljerVår 2009 Muntlig Eksamen kull 2007 Sensorer: Astrid Steffensen og Olbjørg Skutle
Sensorer: Astrid Steffensen og Olbjørg Skutle Gruppe 1 og 2 Gjør rede for det teoretiske grunnlaget for Parent Management Training - Origonmodellen (PMT-O). Beskriv ulike terapeutiske verktøy i endringsarbeidet
DetaljerNETTVERKSMØTER OG ÅPEN DIALOG. Mestringsenheten
NETTVERKSMØTER OG ÅPEN DIALOG Mestringsenheten Teoretiske bidrag for utvikling av nettverkstilnærminger/-møter bl.a.: John Barnes, sosiolog : den som regnes som opphavsmann for begrepet sosialt nettverk
DetaljerLP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)
3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer
DetaljerVedlegg 3 Foreldremedvirkning i kvalitetsoppfølgingen Kvalitetsoppfølging kommunale barnehager- 2018
Vedlegg 3 Foreldremedvirkning i kvalitetsoppfølgingen Kvalitetsoppfølging kommunale barnehager- 2018 Innledning Kvalitetsoppfølging i de kommunale barnehagene er en sentral oppgave for å støtte barnehagenes
DetaljerMITT LIV. Anbefalinger til god praksis. for et barnevern som samarbeider med barn og unge
MITT LIV Anbefalinger til god praksis for et barnevern som samarbeider med barn og unge FORANDRINGSFABRIKKEN JUNI 2016 Innholdsfortegnelse Hvordan anbefalingene har blitt til 3 Barnesyn og verdier 5 Undersøkelse
DetaljerMangfold likeverd likestilling. En plattform for norske barnehager? Kari Emilsen DMMH
Mangfold likeverd likestilling En plattform for norske barnehager? Kari Emilsen DMMH Noen store ord! Alle mennesker har behov for å bli sett og hørt, gjøre egne valg, og forme sine egne liv. Dette er en
DetaljerMellom analyse og argumentasjon. Per Arne Rød
Mellom analyse og argumentasjon Per Arne Rød Per Arne Rød 2 52000 meldinger i 2014 79,2 % videre til undersøkelsessak, hvorav 42 % endte med vedtak om tiltak 20000 avsluttede undersøkelser i 2003 40000
DetaljerBrukermedvirkning i kontakt med barneverntjenesten
Brukermedvirkning i kontakt med barneverntjenesten Kurs i regi av Organisasjon for barnevernsforeldre (OBF) Batteriet (Kirkens Bymisjon) Lørdag 16. 11.13 Tor Slettebø Diakonhjemmet Høgskole Disposisjon
DetaljerBruk av barnekonvensjonen i mot mobbing. Kjersti Botnan Larsen,
Bruk av barnekonvensjonen i mot mobbing Kjersti Botnan Larsen, 14.2.2018 Grunnleggende om barnekonvensjon Regulerer barns grunnleggende menneskerettigheter FNs barnekomité har en sentral rolle for å sikre
DetaljerDen Dialogiske Samtalemodel (DCM) som metode til inddragelse. 27.Februar 2018 Prosjekt Bedre Børneindragelse v/may Lindland
Den Dialogiske Samtalemodel (DCM) som metode til inddragelse 27.Februar 2018 Prosjekt Bedre Børneindragelse v/may Lindland www.barnesamtalen.no Vi vet at barn ikke forteller lett om opplevelser av mer
DetaljerBarn på deling til barnets beste Siri Gjesdahl, leder BarnsBeste Barnesvernsdagene 2014
Barn på deling til barnets beste Siri Gjesdahl, leder BarnsBeste Barnesvernsdagene 2014 Artikkel 3 i barnekonvensjonen Barnets beste voksne skal gjøre det som er best for barna. Fakta om Barnekonvensjonen
DetaljerFolkehelsearbeid og barns medvirkning
Folkehelsearbeid og barns medvirkning Seniorrådgiver Anette Storm Thorstensen, Barneombudet Sarpsborg 26.08.2008 Barnekonvensjonens grunnprinsipper Artikkel 3 barnets beste Artikkel 12 retten til medvirkning
DetaljerInnledning. Velkommen til et nytt år ved Fagerheim barnehage!
FAGERHEIM BARNEHAGE ÅRSPLAN 2009 2010 Innledning Velkommen til et nytt år ved Fagerheim barnehage! Barnehagens årsplan bygger på rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Den forteller hva vi ønsker
DetaljerÅ forsterke et barneperspektiv
Å forsterke et barneperspektiv Perspektiver for fremtidens barnevern med barnet i sentrum 1 Fremtidens barnevern med barnet i sentrum Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (17. mars 2016)
DetaljerEtisk refleksjon Forskjellige metoder. Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no
Etisk refleksjon Forskjellige metoder Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no Hva er moral deliberation / etisk refleksjon En reell kasuistikk Et etisk spørsmål: hva er god behandling/omsorg/praksis
DetaljerLOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER
LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER Beate Børresen Høgskolen i Oslo FERDIGHETER OG SJANGERE I DENNE PLANEN Grunnleggende ferdigheter lytte snakke spørre vurdere Muntlige sjangere fortelle samtale presentere
DetaljerTillitspersoner Et verktøy for medvirkning i barnevernet.
Tillitspersoner Et verktøy for medvirkning i barnevernet. Astrid Strandbu Regionalt kunnskapssenter for barn og unge- Nord Universitetet i Tromsø Lanseringskonferanse «Barn i Norge» 28.11.12 «Det nye barnevernet»
DetaljerPersoner med psykisk utviklingshemming sin opplevelse av bruk av tvang og makt. rådgiver/ nestleder NAKU - Kim Berge
Personer med psykisk utviklingshemming sin opplevelse av bruk av tvang og makt Bakgrunn Tvang og makt brukt mot utviklingshemmede ble lenge tatt for gitt. Dagens lovregulering (Helse- og omsorgstjenesteloven
DetaljerFlyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.
Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner
DetaljerFokus på forståelser av barndom, lek og læring
Barnehagens samfunnsmandat: Nye diskurser nye barn, nye voksne og nye muligheter? Fokus på forståelser av barndom, lek og læring Pedagogisk kvalitet Finner vi i holdninger mellom personale og barn I pedagogenes
DetaljerKompetanseheving i Frelsesarmeens barnehager
Kompetanseheving i Frelsesarmeens barnehager 2015 ANERKJENNE! "Det er en kunst å lytte så barn snakker, og snakke så barn lytter" Innledning: I barnehager kreves det kompetanseutvikling innenfor mange
DetaljerFagetisk refleksjon -
Fagetisk refleksjon - Trening og diskusjon oss kolleger imellom Symposium 4. 5. september 2014 Halvor Kjølstad og Gisken Holst Hensikten er å trene Vi blir aldri utlærte! Nye dilemma oppstår i nye situasjoner
DetaljerUngdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning
Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Hvorfor ungdomsmedvirkning? Brukermedvirkning er nedfestet som en rettighet på både nasjonalt og
DetaljerRÅDMANNSAMLING STIKLESTAD SEPTEMBER 2015.
RÅDMANNSAMLING STIKLESTAD SEPTEMBER 2015. Bente Nestvold, Barnevernleder Verdal kommune TAKK det er en ære å få muligheten til å snakke til denne forsamlingen. Og - det er viktig for det barnevernfaglige
DetaljerDialogens helbredende krefter
Hva er det med samtaler som har helbredende krefter på psykisk smerte? Psykologspeisialist Per Arne Lidbom 22.09.17 Tidligere: Dialogens helbredende krefter Homostasetenking «få regulert trykket» - Nøytral
DetaljerPedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen
Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler
DetaljerTema. Konvensjonens aktualitet. Kort om konvensjonen. Status i norsk lovgivning. Artiklene 1-4 - 3-12
Barnekonvensjonen Tema Konvensjonens aktualitet Kort om konvensjonen Status i norsk lovgivning Artiklene 1-4 - 3-12 Aktualitet Norges rapport til Barnekomiteen 2016 Flyktningsituasjonen Økende barnefattigdom
DetaljerHva er viktig for meg?
Hva er viktig for meg? Barnekonvensjonen og retten til å delta Thomas Wrigglesworth - @thomaswri «I have found the best way to give advice to children is to find out what they want and then advice them
DetaljerLivskraftige sammen! Øvre Eiker kommunes strategi for medvirkning og samskaping Høringsutkast
Livskraftige sammen! Øvre Eiker kommunes strategi for medvirkning og samskaping 2017-2027 Høringsutkast LIVSKRAFTIGE SAMMEN! 2 Medvirkningsplakaten strategien i kortversjon Det gode liv i Øvre Eiker skapes
DetaljerÅRSPLAN FLADBYSETER BARNEHAGE
ÅRSPLAN FLADBYSETER BARNEHAGE 2019 Lek og glede - voksne tilstede Lek er barnas viktigste aktivitet, og har stor betydning for alle sider av barnets utvikling. Personalet skal sørge for lek i et positivt
DetaljerSamtaler med barn - Hva ser vi av spor i barnevernets beslutninger?
Samtaler med barn - Hva ser vi av spor i barnevernets beslutninger? Nasjonal Akuttkonferanse, 5.12.2017 Berit Skauge, Trondheim kommune stipendiat, off.phd I hvilken grad snakker barnevernet med barna?
DetaljerRetningslinjer for brukermedvirkning i Statped. Gjeldende fra Revidert i nasjonalt brukerråd
Retningslinjer for brukermedvirkning i Statped Gjeldende fra 01.01.13 Revidert i nasjonalt brukerråd 27.11.2013 0 Innhold 1. STATPED... 1 1.1. TJENESTEYTING... 1 1.2. BRUKERPERSPEKTIV... 1 1.3. ORGANISASJON...
DetaljerModell for barns deltakelse i meklingsprosessen. Utarbeidet av Gjertrud Jonassen, Grenland Familiekontor
Modell for barns deltakelse i meklingsprosessen Utarbeidet av Gjertrud Jonassen, Grenland Familiekontor Bufetat, region sør 2016 MODELLBESKRIVELSE AV BARN I MEKLING (BIM) Historikk Barn i mekling (BIM)
DetaljerForord Innledning: beslutningslandskapet i barnevernet Øivin Christiansen og Bente Heggem Kojan Oppbyggingen av boka...
Innhold 7 Innhold Forord... 5 Innledning: beslutningslandskapet i barnevernet... 15 Øivin Christiansen og Bente Heggem Kojan Oppbyggingen av boka... 16 Kapittel 1 Å fatte beslutninger i barnevernet...
DetaljerDenne informasjonen vises kun i forhåndsvisningen
1 of 16 18.12.2014 09:09 ALM. MEDLEMMER_NORGE_161214 Kjære alminnelige medlemmer i Fylkesnemndene, Denne spørreundersøkelsen er del av et forskningsprosjekt som tar for seg beslutningsfatning i barnevernssystemer
DetaljerSamarbeide med barn og ungdom, barneverntjeneste, psykisk helsevern og andre
Samarbeide med barn og ungdom, barneverntjeneste, psykisk helsevern og andre Hilde Baardsen Barne-, ungdoms- og familieetaten Hva gjør vi? Medvirkning Mitt liv institusjon Undersøkelser der ungdom svarer
DetaljerSjumilssteget - Nordisk tilsynskonferanse. Seniorrådgiver Eivind Pedersen
Sjumilssteget - Nordisk tilsynskonferanse Seniorrådgiver Eivind Pedersen Fylkesmannens hovedoppgaver Tilsyn Råd- og veiledning Samordning av statlige etater/statlig politikk Hdir AVdir BLD KD/Udir Nytt
DetaljerSamarbeidsprosjektet treningskontakt
Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon til endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Treningskontaktkurs 26.10.15- Verdal Program for timen
DetaljerSamarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisnigssykehjemmet
Samarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisnigssykehjemmet Anny S. Kvelland Liv Heddeland Berit Westbye Janne Lossius Mette B. Nilsen Opplæringspakke-rehabilitering
DetaljerKunst og kultur som en rettighet. Sidsel Bjerke Hommersand, kultur- og kommunikasjonsrådgiver, Barneombudet
Kunst og kultur som en rettighet Sidsel Bjerke Hommersand, kultur- og kommunikasjonsrådgiver, Barneombudet Det er 1 118 200 barn og unge mellom 0-18 år i Norge. Det vil si 22% av hele befolkningen (1.
DetaljerBrukermedvirkning hos ungdom: En meningsfylt fritid sammen med støttekontakten.
Brukermedvirkning hos ungdom: En meningsfylt fritid sammen med støttekontakten. Alle mennesker har rett til å medvirke i å utforme sitt eget liv. Dette gjelder også ungdommer som trenger støtte for å ha
Detaljer