«ET LAG RUNDT LÆREREN»

Transkript

1 FoU-prosjektet «ET LAG RUNDT LÆREREN» AFI-forum 2. desember 2014

2 Sammensatt bakgrunn for sammensatte utfordringer

3 KORTSIKTIG MÅL (LRL) Utvikle forslag til en eller flere modeller for bruk av flerfaglig kompetanse i skolen Modellene som utvikles skal være testbare, for å kunne danne grunnlag for en eventuell fremtidig effektstudie: Hvilken effekt kan bruk av flerfaglig kompetanse ha på læringsmiljøet, læringsresultater og lærernes tidsbruk

4 LANGSIKTIG MÅL En eventuell framtidig effektstudie skal gi kunnskap om hvordan en systematisk satsning på flerfaglig kompetanse best kan bidra til: Utvikling av et bedre læringsmiljø for alle. Tidlig innsats overfor utsatte grupper av elever gjennom å fange opp og følge opp utsatte barn og unge og sørge for kontakt med helsetjenestene/hjelpeapparatet. Rask hjelp til elever som trenger særskilt oppfølging fra andre tjenester, gjennom bedre tverretatlig samarbeid og samarbeid med foreldre og foresatte. Frigjøring av lærernes tid til undervisning og til å utvikle sin rolle som klasseleder. Økt læringsutbytte, uten at innsatsen bidrar til økt segregering.

5 Hovedfasene i «Et lag rundt læreren» 1. Kunnskapsstatus på feltet 2. Modellutvikling i feltet 3. Rapport med vurderinger og anbefalinger

6 Metodisk kontekst for kunnskapsoversikten Generelle trekk ved forskningsfeltet Relativt nytt felt Få studier av samarbeid og lite fokus på effekten av samarbeid Lite eksplisitt/konkret om hvordan intervensjonene er gjennomført Flerfaglig tilnærming Oversikt over norsk/nordisk forsknings- og erfaringsbasert kunnskap Systematisk oversikt over internasjonale studier Utvalgte tema fra norsk og internasjonal forskning

7 Funn ang. bruken av sosialfaglige yrkesprofesjoner Barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere Stor variasjon i ansettelsesmønstre, organisering og arbeidsoppgaver Miljøterapeut/assistent Generelt positiv, men ikke stor effekt Universelle intervensjoner har større effekt enn gruppeintervensjoner Primærstudiene peker på betydningen av kunnskapsoverføring fra sosialarbeiderne til lærere, og veiledning/samarbeid gir best utfall

8 Funn ang. lærerassistenter Lite norsk forskning på bruken av lærerassistenter. Bruk av ufaglærte assistenter kan gi både positive og negative utfall Negativ effekt skyldes måte assistenter blir brukt på, mer enn kompetansenivået Tettere samarbeid mellom skoleleder, lærer og assistenter i forbindelse med målrettet bruk gir best resultater

9 Funn ang. helsearbeidere Skolehelsetjenesten er en lovpålagt tjeneste Skolehelsesøster arbeider ofte på flere skoler og helsestasjonen Generelt har helsesøster liten tid til forebyggende arbeid. Positiv effekt for en rekke bestemte målgrupper (m/ulike helseproblemer) Intervensjoner ift helsearbeidere mest knyttet direkte til eleven, dvs. i mindre grad samarbeid med andre profesjoner Primærstudiene: underutnyttelse av helsefaglig personell når det gjelder å interagere med lærerne vedr. elever med læringsproblemer

10 Funn ang. universelle intervensjonsprogrammer Utfall fra universelle intervensjonsprogrammer tyder på at ledelse og organisering av intervensjoner teller mer enn hvilke faggrupper deltar Ledelsens aktive deltagelse, rolle- og avklaring på klasseroms- og skolenivå er viktig for utfallet Effektive programmer involverer flere grupper aktører, har flere komponenter (rettet både mot lærere og elever) og har lengre varighet

11 Modifikasjon av funnene fra internasjonal litteratur Anglosaksiske land, med sterkere skille mellom sosialfaglige og undervisningsfaglige oppgaver Mange av studiene fortsatt i til dels belastede skolemiljøer Lærerassistenter utgjør 25 % av staben i England

12 Kunnskap og perspektiver av relevans for modellutviklingen Lov- og regelverk, formell organisering Ressursøking Bedre utnyttelse av skoleinterne ressurser Bedre utnyttelse av skoleeksterne ressurser Ledelse og organisering av modellutvikling (= skoleutvikling)

13 Modellutvikling: Modell og modell Modell i teorien: - Generell beskrivelse av organisasjonsstruktur, ansvars-, rolle- og oppgavefordeling, samt rutiner og prosedyrer Modell i praksis: - Lokal utøvelse/utførelse av oppgaver, ut fra fortolkninger av modellens foreskrevne framgangsmåter, ut fra de lokale betingelser for utøvelse og ut fra hva situasjonen krever

14 Konsekvenser for modellutvikling Modellutviklingen må involvere alle/flest mulig av de aktuelle aktørene (interne og eksterne) i - de innledende diskusjoner om hensikt/målsetting med modellutviklingen og planlegging av gjennomføring - evaluering av resultater/effekter Framfor å utvikle tre helt nye modeller vil vi anbefale/satse på å videreutvikle tre typer modeller blant dem som allerede finnes

15 MULIGE KONSEKVENSER AV MODELLUTVIKLINGEN UTVIKLING AV TESTBARE MODELLER EFFEKTSTUDIE AV MODELLER (?) NASJONAL SATSNING PÅ BRUK AV FLERFAGLIG KOMPETANSE I SKOLEN (?)

16 EFFEKTSTUDIER ER VIKTIGE FOR Å UTVIKLE EN KUNNSKAPSBASERT POLITIK EFFEKTSTUDIER ER UOVERTRUFNE NÅR DET GJELDER Å DOKUMENTERE HVA SOM IKKE VIRKER OG TILSV. Å DOKUMENTERE OM TILTAK VIRKER EFFEKTSTUDIER ER IKKE TILSVARENDE GODE PÅ Å DOKUMENTERE HVORFOR TILTAKET/SATNINGEN VIRKER EFFEKTSTUDIER ALENE KAN BARE UNDER HELT SPESIELLE VILKÅR BIDRA TIL Å BESVARE SPØRSMÅLET OM HVORDAN KUNNSKAP SOM HAR HATT VIRKNING ETT STED KAN OVERFØRES/GJENSKAPES SLIK AT DEN FÅR TILSVARENDE VIRKNING ANDRE STEDER

17 EFFEKT OVER TID KREVER TID (sitater fra Meld.St.20, På rett vei) «Skoleeiere og skoler må ha tilstrekkelig tid til å planlegge innføring av nye tiltak og til å innføre de ulike endringene i hverdagen.» «Det ikke tilstrekkelig å planlegge, beslutte og legge til rette for implementering. Planleggingen får ofte stor plass, mens implementeringen får for liten tid.» «Skoler som hadde holdt på i fem år, hadde resultater som var nesten dobbelt så gode som snittet. Effekten økte enda mer etter sju år.»

18 GENERELLE MÅL LOKALE PROSESSER (sitater fra Meld.St.20, På rett vei) «Utfordringene og konteksten kan være forskjellig fra skole til skole og mellom skoleeiere» «Sentrale myndigheter bør derfor vektlegge dialog og samarbeid slik at mål og virkemidler både kan forankres og tilpasses en lokal kontekst.» LOKAL TILPASNING = LOKAL UTVIKLING = LOKAL INNOVASJON?

19 TO STRATEGIER FOR SPREDNING (komplementære, ikke konkurrerende) MANUALER FOR GJENNOMFØRING AV INTERVENSJONER (Intervensjonsprogrammer) MODELLER FOR GJENNOMFØRING AV INNOVASJONER (Innovasjonsprogrammer) - GRAD AV MÅLOPPNÅELSE KAN MÅLES FOR BEGGE STRATEGIER