Revidert Læringsmiljø og pedagogisk analyse en modell for å løse utfordringer i skolen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Revidert Læringsmiljø og pedagogisk analyse en modell for å løse utfordringer i skolen"

Transkript

1 Revidert Læringsmiljø og pedagogisk analyse en modell for å løse utfordringer i skolen Skoler som anvender LP-modellen lykkes i å utvikle både læringsmiljøet og kulturen ved skolen. Modellen involverer hele det pedagogiske personalet og handler om systematisk, langsiktig og forskningsbasert skoleutvikling. LP-modellen skal stimulere lærere til å tenke nytt om kjente problemer i skolens praksis og læringsmiljø. Arbeidsmåten retter oppmerksomheten mot miljøfaktorer som det er mulig å gjøre noe med, også der hvor en avdekker særlige behov hos elevene. Læring og atferd henger sammen med en rekke forhold omkring eleven i skolen. Forhold til medelever, relasjon til lærer, klasseledelse og struktur er betingelser i læringsmiljøet som kan knyttes til elevens faglige og sosiale utvikling. Ved å endre noe i omgivelsene vil elevens læring og utvikling kunne påvirkes positivt. Systematisk arbeid med læringsmiljøet har betydning for elevens faglige og sosiale utvikling (T Nordahl m.fl. 2009). Lillegården kompetansesenter står for opplæring og oppfølging i kommunene. Den lokale PP-tjenesten veileder lærergruppene og er en faglig ressurs for utviklingsarbeidet i skolen. Arbeidet ved skolene vil bli evaluert eksternt. En løsningsorientert strategi Læringsmiljø og pedagogisk analyse er en strategi lærerne kan bruke for å håndtere egne utfordringer i klassen eller på skolen. Lærerne anvender en analysemodell der både elevenes faglige og sosiale utvikling kan adresseres. Arbeidet resulterer i at lærer gjennomfører konkrete endringer i sin pedagogiske praksis. Tre faser i utviklingsarbeidet. I denne brosjyren presenteres de tre fasene i LP-modellens innovasjonsstrategi. Selv om fasene beskrives hver for seg, skal disse ikke oppfattes som avgrensede og etterfølgende faser. Både implementerings- og institusjonaliseringsfasen starter i realiteten samtidig med initieringsfasen.

2 Spredning Initiering In Implementering Institusjonalis Institusjonalisering Tid Over tid implementeres og institusjonaliseres LP-modellens arbeidsmåter og prinsipper slik at disse også vil prege samarbeidet med ppt, i team og andre grupper på skolen. 1. Forberedelsen I initieringsfasen forbereder skoleansvarlig i kommunen, rektor og ansvarlig i PPT, i samarbeid med Lillegården kompetansesenter, oppstarten av LP-modellen i skolene. Det bør settes av ca. 6 måneder til forberedelse og avklaringer før skolene starter arbeidet med LPmodellen. 2. Opplæring og bruk I implementeringsfasen får skolene tre års oppfølging av Lillegården kompetansesenter og PPT i opplæring og bruk av modellen. I løpet av denne perioden avgjør skolene, i samarbeid med skoleeier, om de vil fortsette å bruke LP-modellen som strategi for sitt utviklingsarbeid. 3. Videreføring Det tar tid å endre skolekultur og praksis. Hensikten med en grundig initierings- og implementeringsfase, er å gjøre skolene i stand til å bruke LP-modellen som strategi for kontinuerlig læring og utvikling. Forberedelsen, initieringsfasen Erfaringer viser at en grundig og ryddig initieringsfase er et viktig grunnlag for og bidrar til en god implementering av arbeidsmåter og prinsipper i utviklingsarbeid. På bakgrunn av dette har vi utarbeidet en strategi for innhold og fremdrift i denne fasen. Skoleeier i kommuner som ønsker å starte med LP-modellen kontakter Lillegården kompetansesenter med forespørsel om et informasjonsmøte. Det forutsettes i utgangspunktet deltakelse fra minst tre av kommunens skoler. I henvendelsen skal det skisseres hvor mange skoler som kan være aktuelle og skolestørrelse; antall elever og lærere. Vi trenger også oversikt over størrelse på kommunens PP-kontor. Første møte mellom skolene, kommunen og Lillegården kompetansesenter

3 Det inngås en avtale om et tre timers informasjonsmøte der en representant fra Lillegården kompetansesenter stiller. Fra kommunen deltar: Skoleeier Leder og aktuelle veiledere fra PPT Rektor, skolens øvrige ledelse og tillitsvalgt fra hver skole, evt. andre lærere Representant fra FAU/SAU Dette møtet finner sted senest innen 1. mars der oppstart er tenkt påfølgende høst. Presentasjonen vil gi et innblikk i: LP-modellens teoretiske og empiriske grunnlag Organisering Økonomi Kartlegging av skolens behov Det er viktig at skolene kartlegger sine behov for endring og vurderer om LP-modellen vil være en nyttig strategi for å møte dette behovet. Skolene må kartlegge sin vilje til endring. I initieringsfasen vil rektorer bli tilbudt en opplæringsdag, slik at han/hun kan drive prosessene i denne fasen på en hensiktsmessig måte. Rektor skal ha fokus på: LP-modellen, teori og praksis. Organisering. Endringsledelse med fokus på LP-modellen. Kollektiv prosess for oppstart I etterkant av møtet utarbeider skoleeier i samråd med PPT og rektorene en fremdriftsplan der neste skritt er å informere hele skolens personale. Lillegården kompetansesenter bidrar med informasjonsmateriell som rektorer og PPT kan bruke i sin presentasjon til lærerne. Skoleledelsen, PPT og skoleeier må synliggjøre sammenhengen mellom skolens og kommunens planer for kompetanseheving, skoleutvikling og arbeidet med LP-modellen. Begrunnelser for valg av LP-modellen må komme klart frem før skolens personale drøfter deltakelse i LP-modellen. Hvor mye tid som går med til arbeidet må også synliggjøres. Skolens personale drøfter ønske om deltakelse i mindre grupper. Det foretas en felles drøfting på allmøte. Et forslag til beslutningsprosess er å foreta en avstemning der følgende to spørsmål stilles: 1. Ønsker du at skolen skal implementere LP-modellen? 2. Hvis flertallet sier ja, vil du da slutte lojalt opp om LP-arbeidet? Vi anbefaler at minst ¾ av personalet ønsker å arbeide med LP-modellen for at oppstart skal finne sted. Det fattes vedtak om deltakelse som personalet forplikter seg til å være lojale mot.

4 Praktisk planlegging for gjennomføring av arbeidet Dersom skolene etter en god initieringsfase beslutter at de vil implementere LP-modellen vil følgende praktiske forberedelser finne sted: 1. Samarbeidsavtalen signeres av skoleeier, leder av PPT, skolenes rektorer og Lillegården kompetansesenter. Skoleeier finner en person som skal koordinere arbeidet i kommunen og være en kontaktperson for Lillegården kompetansesenter. Dette er kommunens LPkoordinator. 2. Lærergrupper settes sammen. 3. Gruppeledere velges. 4. Skolens LP-koordinator velges. 5. Det utarbeides aktivitetsplaner med datoer for: Møter i lærergruppene 2t hver annen uke. Datoer for veiledning fra PPT minst 3 ganger i hver gruppe i semesteret. Møter i skolens arbeidsgruppe en gang i måneden. Møter i kommunens arbeidsgruppe 1-2 ganger i semesteret. Fagdager 2 dager ved oppstart og en påfølgende fagdag hvert semester. Nettverk for gruppeledere/arbeidsgrupper 2 dager hvert semester. Her deltar også PPT, rektorer, skolens LP-koordinator og kommunekoordinator. 3 dagers opplæringsmodul for PPT før skolene starter implementeringen. Veiledning fra Lillegården kompetansesenter til PPT. Implementeringsfasen: Opplæring i og bruk av analysemodellen Arbeidet som gjøres i implementeringsfasen er avgjørende for resultatet av endrings- og utviklingsarbeid i skolen. God kvalitet på program, modeller og strategier som ønskes gjennomført er ikke tilstrekkelig. Det er like viktig at programmene blir anvendt systematisk over tid. Hovedområder i implementeringen Strategien for bruk av modellen i praksis tar utgangspunkt i faktorer som har vist seg å være kritiske for å etablere positive sammenhenger mellom en modell, og resultater i skolen. Disse faktorer er vist i figuren nedenfor. Lokal plan for implementering Opplæring av ansatte Forpliktelse og integritet på alle nivåer Strategi Veiledning Læringsutbytte Utvikling av skolens kultur Tilpasning til lokal kontekst Forankring og legitimitet hos skoleeier og skoleledelse

5 Figur: Hovedområder i implementering. Opplæring av ansatte Opplæringen for alle involverte i LP-modellen. Opplæring for lærere går over 2 dager og omfatter: Systemteori Bruk av analysemodellen Kommunikasjon i grupper Opplæring for veiledere i LP-modellen, til sammen 7 dager Den blir organisert i 3 moduler, hvor den første modulen gjennomføres før skolene begynner å bruke modellen på egen praksis. Opplæringen inneholder: Systemteori Analysemodellen Oppgaven som ekstern veileder i LP-modellen I tillegg til den obligatoriske opplæringen kommer 5 fagdager for alle involverte i LPmodellen fordelt på 3 år. Fagdagene kan gjennomføres som forelesninger og/eller arbeidsseminarer. Temaene er knyttet til forskning om hvilke forhold i læringsmiljøet som påvirker elevenes læring og utvikling. Rektor, skoleeier og PP-tjenesten deltar på all opplæring. Rektor har i tillegg en egen opplæringsdag i initieringsfasen. (se ovenfor). Utvikling av skolens kultur: Et godt resultat av arbeidet med LP-modellen forutsetter at alle lærere på den enkelte skole deltar aktivt i lærergruppene, og melder saker som angår egen undervisningspraksis. Videre forutsetter det godt arbeid i skolens og kommunens arbeidsgruppe. Arbeid i lærergrupper, 2 timer hver annen uke o Analyse og refleksjon over egen praksis. o Etablering av ny praksis. o Læring på individ og gruppenivå Arbeid i skolens arbeidsgruppe, 2 timer en gang pr. måned o Fange opp initiativ fra lærergruppene o Skoleomfattende saker. o Læring i organisasjoner Arbeid i kommunens arbeidsgruppe, 2 timer 1 gang pr. måned o Ta opp utfordringer fra skolenivå, saker som er aktuelle for flere skoler. o Saker knyttet til organisering i kommunen o Utfordringer på systemnivå. Nettverksarbeid, 2 ganger pr. semester á 3 timer. Nettverket drives av skoleeier og rådgivere fra PPT. o Arbeidsgruppene fra hver skole. o Lærergruppeledere og koordinatorer Man kan også arrangere nettverk for:

6 o Koordinatorer fra hver skole. o Rektorer fra hver skole. En kunnskapsbasert praksis Tiltak som iverksettes for å redusere betydningen av en opprettholdende faktor skal så langt som mulig bygge på forskningsbasert kunnskap om hva som virker og vil gi ønskede positive resultater. Å etterspørre begrunnelser og å bruke de tre perspektivene kontekst-, aktør- og individ-, vil bidra til å utvide lærernes perspektiver. Det er viktig å fokusere på: Samspillet mellom individer og det sosiale miljøet er i fokus. Sosiale systemer. At tiltakene som iverksettes skal redusere påvirkningen fra opprettholdende faktorer. Integritet og lojalitet For å finne hensiktmessige strategier knyttet til elevenes læring og atferd, er det avgjørende å kunne analysere de sosiale systemene elevene inngår i. En slik analyse utføres best i dialog og refleksjon med andre lærere. Læreren er part i systemet og det er vanskelig å analysere sosiale systemer som en selv er en del av. Det er avgjørende at alle gruppemedlemmene: Er lojale mot arbeidsprinsippene i modellen Arbeider systematisk og over tid Søker etter og anvender forskningsbaserte tiltak Tilpasning til lokal kontekst Prinsipper og arbeidsmåter i LP-modellen anvendes slik de er beskrevet i innovasjonsheftet. En pedagogisk modell må likevel gjennomføres på litt ulike måter i forskjellige kontekster. I LPmodellen ivaretas lokal tilpasning ved at det er lærerne selv som velger saker. Det sikrer at utfordringene er autentiske og har utgangspunkt i noe som de har ønsker om og behov for å arbeide med. LP-modellen har en praktisk og handlingsorientert tilnærming Den enkelte lærer velger utfordring Den enkelte lærer utvikler og gjennomfører tiltakene Ekstern veiledning Hensikten med ekstern veiledning er å bidra til systematisk bruk av prinsippene i modellen, stimulere til bruk av forskningsbasert kunnskap og bringe inn nye perspektiv på sakene lærerne tar opp. Ekstern veiledning kan på denne måten bidra til nytenking i lærergruppene og i skolen. Veileder skal: Bidra med nye perspektiver Veilede på bruk av analysemodellen Veilede på prosess Sikre bred analyse Bistå med å utvikle gjennomførbare tiltak.

7 Videreføring, institusjonalisering Videreføringen av arbeidet med LP-modellen skal også forankres på alle nivå i kommunen og må synliggjøres i plandokumentene. Argumenter for videreføring av arbeidet og sammenheng mellom denne satsingen og skolens/kommunens fremtidsbilde/visjon må komme tydelig fram. LP-modellen skal bidra til at skolen og kommunen når sine mål og nærmer seg sine visjoner. Kommunal evaluering av erfaringer med LP-modellen Skoleeier skal gjennomføre en evaluering av arbeidet før de bestemmer hvordan LPmodellen skal videreføres. En slik evaluering skal inkludere en analyse av resultatene fra den eksterne evalueringen. I prosessen fram mot en beslutning om videreføring av LP-modellen skal skolens pedagogiske personale, skoleledelsen, veiledere fra PP-tjenesten og skoleeier delta. Hva skal videreføres? I beslutningsprosessen om hva og hvordan LP-modellen skal videreføres er det viktig å stille spørsmål knyttet til målformuleringene, organisering og arbeidsprinsippene i LP-modellen. Har skolen utviklet en mer kunnskaps- og forskningsbasert praksis? Er infrastrukturen og organiseringen av arbeidet hensiktsmessig? Brukes analysemodellen regelmessig? På hvilken måte kan ekstern veiledning utvikles og videreføres? I videreføringen av LP-modellen skal man ha fokus på en kunnskapsbasert praksis, på lærersamarbeid i grupper og på en systematisk og analytisk arbeidsprosess. Organisering av videreføringen Det har vist seg å være avgjørende for et positivt resultat av videreføring av arbeidet med modellen at man opprettholder arbeidsgruppa på skolenivå, en kommunal arbeids- eller styringsgruppe og en LP-koordinator som har et spesielt ansvar for arbeidet på skolen. Derfor skal man i videreføringen opprettholde følgende grupper og funksjoner som: Lærergrupper. Lærergruppeledere. En kommunal arbeidsgruppe eventuelt en styringsgruppe. En arbeidsgruppe på hver enkelt skole. En koordinator som samordner arbeidet i lærergruppene på den enkelte skole. Planleggingen av videreføringen Arbeidsgruppa i kommunene kan ha funksjon som en styringsgruppe for videreføring av LPmodellen i kommunen. Den skal lage en aktivitetsplan for kommunen og bidra til at hver enkelt skole lager egen plan. Følgende aktiviteter bør tidfestes: Møter for lærergruppene Møter i skolens arbeidsgruppe

8 Møter i den kommunale arbeidsgruppa/styringsgruppa Møtepunkter for kommunale og/eller interkommunale nettverk for skolenes arbeidsgrupper, lærergruppeledere, koordinatorer Ekstern veiledning Fagdager/arbeidsseminarer Tidfeste evaluering av arbeidet internt på hver enkelt skole Det skal lages rutiner på den enkelte skole slik at nyansatte kommer raskt i gang med LParbeid. Opplæringskurs for nyansatte og oppfriskningskurs for pedagogisk personale sikrer lojalitet til LP-modellen. Skoleeier, skoleledelsen og PPT må diskutere sin rolle i videreføringen og det må lages en plan for dette arbeidet internt i PP-tjenesten. Lillegården kompetansesenter kan bidra i en videreføringsfase. Den enkelte kommune og Lillegården kompetansesenter lager egen avtale om et slikt samarbeid.

ringsmiljø og pedagogisk analyse En skoleomfattende modell Forskningsbasert utviklingsarbeid

ringsmiljø og pedagogisk analyse En skoleomfattende modell Forskningsbasert utviklingsarbeid ringsmiljø og pedagogisk analyse En skoleomfattende modell Forskningsbasert ingsmiljø aluert Positive og pedagogisk resultater analyse Lærersamarbeid En skoleomfattende Foreldresamarbeid modell Forskningsbasert

Detaljer

Lillegården kompetansesenter Bergsbygdaveien 8 3949 Porsgrunn www.lp-modellen.no

Lillegården kompetansesenter Bergsbygdaveien 8 3949 Porsgrunn www.lp-modellen.no Forutsetninger for deltagelse: Arbeidet organiseres og følger retningslinjene slik det er beskrevet i avtalen med Lillegården kompetansesenter i minimum to år Det legges praktisk til rette for lokal skolering

Detaljer

Implementering av utviklingsarbeid i skolen

Implementering av utviklingsarbeid i skolen Implementering av utviklingsarbeid i skolen Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Hamar 26.10.2009 Hvorfor utviklingsarbeid? Kunnskapsløftet og Stortingsmelding nr. 30 har begge som visjon å skape en bedre

Detaljer

Om modell og resultater. Narvik

Om modell og resultater. Narvik Om modell og resultater Narvik 24.10.2016 Henning.Plischewski@uis.no En pilot 15 barnehager, fra Narvik, Skaun, Trondheim, Øvre Eiker og Hurum har vært i med på prosjektet. Implementeringen har foregått

Detaljer

Innovasjonsheftet. LP-modellen av skolens kultur Legitimitet Lærende organisasjoner Profesjonsfellesskap

Innovasjonsheftet. LP-modellen av skolens kultur Legitimitet Lærende organisasjoner Profesjonsfellesskap gsmiljø og pedagogisk pedagogisk analyse analyse En skoleomfattende En skoleomfattende modell modell Forskningsbasert Forskningsbase o Positive ert Positive resultater resultater Lærersamarbeid Lærersamarbeid

Detaljer

LP i Røyken Implementering fra

LP i Røyken Implementering fra LP i Røyken Implementering fra 2006-2015 Røyken kommunes implementering av LP-modellen 2006 2008 Tre ungdomsskoler 2008 2010 Fire barneskoler 2010 2013 To barneskoler 2011-2014 En barneskole 2013-2015

Detaljer

LP-MODELLEN PÅ HÅKVIK SKOLE

LP-MODELLEN PÅ HÅKVIK SKOLE LP-MODELLEN PÅ HÅKVIK SKOLE En kort førsteinformasjon til nyansatte. LP står for læringsmiljø og pedagogisk analyse. LP-modellen bygger på forskning om hva som påvirker elevers læring og atferd i skolen.

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

LP-MODELLEN PÅ SKISTUA SKOLE

LP-MODELLEN PÅ SKISTUA SKOLE LP-MODELLEN PÅ SKISTUA SKOLE En kort førsteinformasjon til nyansatte. LP står for læringsmiljø og pedagogisk analyse. LP-modellen bygger på forskning om hva som påvirker elevers læring og atferd i skolen.

Detaljer

Arbeidet med implementeringen av LPmodellen har hatt for stor variasjon og i for mange skoler en utilfredsstillende kvalitet.

Arbeidet med implementeringen av LPmodellen har hatt for stor variasjon og i for mange skoler en utilfredsstillende kvalitet. Arbeidet med implementeringen av LPmodellen har hatt for stor variasjon og i for mange skoler en utilfredsstillende kvalitet. LP-modellen Evaluering av LP-modellen 2006-2008 Thomas Nordahl. Anne Karin

Detaljer

LP-modellen for de minste Med spesielt blikk på analysemodellen

LP-modellen for de minste Med spesielt blikk på analysemodellen LP-modellen for de minste Med spesielt blikk på analysemodellen Henning Plischewski, Janne Støen og Torunn Tinnesand Læringsmiljøsenteret, UiS, Porsgrunn 2013 Fotograf: Tom Riis Forord LP-modellen (Læringsmiljø

Detaljer

Kartlegging evaluering Videreføring av LP-modellen. Trondhjem 18. og 19. juni 2013 Hanne Jahnsen og Janne Støen

Kartlegging evaluering Videreføring av LP-modellen. Trondhjem 18. og 19. juni 2013 Hanne Jahnsen og Janne Støen Kartlegging evaluering Videreføring av LP-modellen Trondhjem 18. og 19. juni 2013 Hanne Jahnsen og Janne Støen Ann Margareth Aasen - Senter for praksisrettet utdanningsforskning (Høgskolen i Kartlegging

Detaljer

Evenes, Tjeldsund og Narvik 16.09.-10 Terje Agledahl

Evenes, Tjeldsund og Narvik 16.09.-10 Terje Agledahl Evenes, Tjeldsund og Narvik 16.09.-10 Terje Agledahl Forskning om skoleutviklingsarbeid Hva sikrer god kvalitet i utviklingsarbeidet i kommunen/skolen: Dialog og samarbeid på tvers av nivå og funksjon

Detaljer

Grunnleggende prinsipper i LP-modellen og resultater. Professor Thomas Nordahl Aalborg

Grunnleggende prinsipper i LP-modellen og resultater. Professor Thomas Nordahl Aalborg Grunnleggende prinsipper i LP-modellen og resultater Professor Thomas Nordahl Aalborg 08.11.07 Hva er LP-modellen? En modell for pedagogisk analyse og tiltaksutvikling utviklet ut fra forskningsbasert

Detaljer

LP-modellen som utviklingsarbeid i skolen

LP-modellen som utviklingsarbeid i skolen Høgskolen i Hedmark LP-modellen som utviklingsarbeid i skolen Anne-Karin Sunnevåg Nordisk LP- konferanse Hamar 30.-31.10.08 Hvorfor utviklingsarbeid? Kunnskapsløftet og Stortingsmelding nr. 30 har begge

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

LP-modellen. En strategi for å utvikle gode læringsmiljø i skoler med hensiktsmessige betingelser for både skolefaglig og sosial læring hos elevene

LP-modellen. En strategi for å utvikle gode læringsmiljø i skoler med hensiktsmessige betingelser for både skolefaglig og sosial læring hos elevene LP-modellen En strategi for å utvikle gode læringsmiljø i skoler med hensiktsmessige betingelser for både skolefaglig og sosial læring hos elevene Ann Margareth Aasen, Høgskolelektor Problemstillinger

Detaljer

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Ressursgruppe for skoleeier: Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring (2014-2017) PULJE 6 Rådgiver skoleeier: Marianne Støa Pedagogisk

Detaljer

Skolebasert kompetanseheving, erfaringer fra Hamar. SePU, Lars Arild Myhr

Skolebasert kompetanseheving, erfaringer fra Hamar. SePU, Lars Arild Myhr Skolebasert kompetanseheving, erfaringer fra Hamar. SePU, Lars Arild Myhr Fasene i implementering Initiere Implementere Institusjonalisere Senter for praksisrettet utdanningsforskning Initiering Bruke

Detaljer

Presentasjon: Erik Nordgreen Lillegården kompetansesenter.

Presentasjon: Erik Nordgreen Lillegården kompetansesenter. Presentasjon: Erik Nordgreen Lillegården kompetansesenter. 1 EN OVERSIKT: Fra forskning til praksis. Innhold: Hva er LP-modellen? Hva sier forskning om læring, læringsmiljø og problematferd? Det teoretiske

Detaljer

Erfaringer fra et systemrettet arbeid. Annemor Skaare, Stange PPT Lars Arild Myhr, Hamar PPT

Erfaringer fra et systemrettet arbeid. Annemor Skaare, Stange PPT Lars Arild Myhr, Hamar PPT Erfaringer fra et systemrettet arbeid. Annemor Skaare, Stange PPT Lars Arild Myhr, Hamar PPT Målsettinger Lærerne utvikler kompetanse i forhold til forebygging og mestring av problematferd. Lærerne utvikler

Detaljer

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Piloteringen 208 lærerspesialister fordelt på 38 skoleeiere 31 kommuner, 6 fylkeskommuner og en

Detaljer

Modul 1: Innovasjonsprosess, strategier for implementering og utvikling av skolens kultur

Modul 1: Innovasjonsprosess, strategier for implementering og utvikling av skolens kultur Modul 1: Innovasjonsprosess, strategier for implementering og utvikling av skolens kultur Innovasjonsprosessen Utviklingsarbeid i skolen kan forstås som en innovasjonsprosess med tre hovedfaser; initiering,

Detaljer

Implementering og skoleutvikling. Thomas Nordahl 10.04.15

Implementering og skoleutvikling. Thomas Nordahl 10.04.15 Implementering og skoleutvikling Thomas Nordahl 10.04.15 Innhold Forståelse av implementering Implementeringsstrategier Et rammeverk for implementering Fra rammeplan til måloppnåelse Rammeplan Implementering

Detaljer

Zippys venner. For hele småskoletrinnet. Kommunal forankring og tverrfaglig samarbeid. Forankring og organisering i kommunen.

Zippys venner. For hele småskoletrinnet. Kommunal forankring og tverrfaglig samarbeid. Forankring og organisering i kommunen. Zippys venner - et skoleprogram for 1.4. trinn som gir økt mestring og bedre læringsmiljø Forankring og organisering i kommunen. Barn og unge tilbringer en stor del av livet på skolen. Voksne for Barn

Detaljer

* Roller, forventninger og felles utfordringer

* Roller, forventninger og felles utfordringer PP-konferansen 15.10. 2004 Læringsmiljø og problematferd i et systemperspektiv * Skolen og PP-tjenesten - to aktører, - ett perspektiv * Roller, forventninger og felles utfordringer * PP-tjenesten som

Detaljer

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Forberedelse til kvalitetsoppfølgingsmøte, i starten, mer en lederprosess og arbeid i ledelsen Har utviklet

Detaljer

Læringsmiljø Hadeland

Læringsmiljø Hadeland felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker i samarbeid med Karrieresenteret OPUS og Høgskolen i Hedmark Senter for praksisrettet utdanningsforskning Udir «Bedre læringsmiljø» Høgskolen

Detaljer

Innhold. Takk til...9 Kjære leser Innledning Torunn Helene Fredriksen. DEL 1 Læreren og læringsmiljøet... 16

Innhold. Takk til...9 Kjære leser Innledning Torunn Helene Fredriksen. DEL 1 Læreren og læringsmiljøet... 16 3 Innhold Takk til...9 Kjære leser... 10 Innledning... 12 Torunn Helene Fredriksen DEL 1 Læreren og læringsmiljøet... 16 Kapittel 1 Å forstå sin egen betydning i elevens læringsmiljø... 18 Forberedelse

Detaljer

Samarbeid mellom Trondheim kommune og HiST, pulje 1

Samarbeid mellom Trondheim kommune og HiST, pulje 1 Berit Kirksæther, Rådgiver, Rådmannens fagstab, Trondheim kommune Ingfrid Thowsen, Studieleder/Førsteamanuensis HiST Samarbeid mellom Trondheim kommune og HiST, pulje 1 Foto: Geir Hageskal Hva har vi lyktes

Detaljer

Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring. Lars Arild Myhr 16. Februar 2016

Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring. Lars Arild Myhr 16. Februar 2016 Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring Lars Arild Myhr 16. Februar 2016 Søknad om innovasjonsprosjekt til Norges forskningsråd Målsettinger Utdanningsnivået i befolkningen i Hedmark skal forbedres,

Detaljer

Samarbeid i kommuner og mellom kommuner. «Skolenettverk» Frank Rafaelsen

Samarbeid i kommuner og mellom kommuner. «Skolenettverk» Frank Rafaelsen Samarbeid i kommuner og mellom kommuner «Skolenettverk» Frank Rafaelsen . «Skoler er forskjellige» Noen skoler er utviklingsorienterte: Organisasjonslæring Samarbeidslæring/ Lærende organisasjoner Fellesorientert

Detaljer

ilj betydning i skolen

ilj betydning i skolen LP-modellen og læringsmiljøets ilj betydning i skolen Vejle 20.08.08 Thomas Nordahl Presentasjon av noen forskningsresultater En undersøkelse gjennomført ved årsskifte 2006/2007 blant 9 430 elever fra

Detaljer

Fra prøving og feiling til virksomme tiltak

Fra prøving og feiling til virksomme tiltak Fra prøving og feiling til virksomme tiltak Oppgave Noter ned noe ved din egen praksis som skoleleder du ønsker å bli bedre på 2 Analysemodellen En modell for pedagogisk analyse og tiltaksutvikling utviklet

Detaljer

Kollektiv læring og praksisutvikling i skolen sett fra et skolelederperspektiv Utdanningsdirektoratet 18. april 2013 1

Kollektiv læring og praksisutvikling i skolen sett fra et skolelederperspektiv Utdanningsdirektoratet 18. april 2013 1 Kollektiv læring og praksisutvikling i skolen sett fra et skolelederperspektiv Utdanningsdirektoratet 18. april 2013 1 Innhold 2 Kort presentasjon av Halden videregående skole Vurdering for læring-satsningen

Detaljer

Endringsledelse. Rektoropplæring Gardemoen 18.06.2013 Hanne Jahnsen

Endringsledelse. Rektoropplæring Gardemoen 18.06.2013 Hanne Jahnsen Endringsledelse Rektoropplæring Gardemoen 18.06.2013 Hanne Jahnsen Endringer.Hvor er ledelsen?? Internasjonal utdanningsforskning om ledelse og kvalitet Innholdet i begreper som kvalitet og ledelse varierer

Detaljer

Zippys venner. For hele småskoletrinnet. Kommunal forankring og tverrfaglig samarbeid. Forankring og organisering i kommunen.

Zippys venner. For hele småskoletrinnet. Kommunal forankring og tverrfaglig samarbeid. Forankring og organisering i kommunen. Zippys venner - et skoleprogram for 1.- 4. trinn som gir økt mestring og bedre læringsmiljø Forankring og organisering i kommunen. Barn og unge tilbringer en stor del av livet på skolen. Det er i dag større

Detaljer

Thomas Nordahl, Anne-Karin Sunnevåg og Anna L. Ottosen. LP-modellen. Evaluering av LP-modellen 2006 2008

Thomas Nordahl, Anne-Karin Sunnevåg og Anna L. Ottosen. LP-modellen. Evaluering av LP-modellen 2006 2008 Thomas Nordahl, Anne-Karin Sunnevåg og Anna L. Ottosen LP-modellen Evaluering av LP-modellen 2006 2008 Høgskolen i Hedmark Rapport nr. 5 2009 Fulltekstutgave Utgivelsessted: Elverum Det må ikke kopieres

Detaljer

Kollektiv kapasitetsbygging i Sandnesskolen. Skoleeierperspektivet Skolefaglig rådgiver Hege Egaas Røen og utviklingsveileder Tone Solum Søndervik.

Kollektiv kapasitetsbygging i Sandnesskolen. Skoleeierperspektivet Skolefaglig rådgiver Hege Egaas Røen og utviklingsveileder Tone Solum Søndervik. Kollektiv kapasitetsbygging i Sandnesskolen. Skoleeierperspektivet Skolefaglig rådgiver Hege Egaas Røen og utviklingsveileder Tone Solum Søndervik. 04.02.16 Bergen/Flesland Fører det vi gjør til økt læring

Detaljer

Kommunikasjon i lærergrupper. LP konferanse 30. og Dordy Wilson

Kommunikasjon i lærergrupper. LP konferanse 30. og Dordy Wilson Kommunikasjon i lærergrupper LP konferanse 30. og 31.10.2008 Dordy Wilson Implementering av LP-modellen Analysemodellen metakommunikasjon form Lærergrupper kommunikasjon innhold Teoretiske og empiriske

Detaljer

Kartlegging av Bedre læringsmiljø. Thomas Nordahl

Kartlegging av Bedre læringsmiljø. Thomas Nordahl Kartlegging av Bedre læringsmiljø Thomas Nordahl 18.09.14 Innhold Forståelse av læringsmiljøet i skolen Presentasjon av kartleggingsresultater Kapasitetsbygging, kollektiv kompetanseutvikling og profesjonelle

Detaljer

Veilederkorps tilbud om støtte til kvalitetsutvikling

Veilederkorps tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Veilederkorps tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Fra Meld. St.31 (2007-2009) Om kvalitet i skolen Departementet vil styrke arbeidet rettet mot skoleeiere og skoler som trenger veiledning for å komme

Detaljer

1 MÅL OG RAMMER ORGANISERING BESLUTNINGSPUNKTER, OPPFØLGING OG MILEPÆLER RISIKOANALYSE GJENNOMFØRING AVTALER...

1 MÅL OG RAMMER ORGANISERING BESLUTNINGSPUNKTER, OPPFØLGING OG MILEPÆLER RISIKOANALYSE GJENNOMFØRING AVTALER... 1 1 MÅL OG RAMMER... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Mål... 3 1.3 Rammer... 3 2 ORGANISERING... 4 3 BESLUTNINGSPUNKTER, OPPFØLGING OG MILEPÆLER... 4 3.1 Beslutningspunkter... 4 3.2 Oppfølging... 4 3.3 Milepæler...

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder. Utdanning- og barnevernsavdelingen TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Felles nasjonalt tilsyn 2016

Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder. Utdanning- og barnevernsavdelingen TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Felles nasjonalt tilsyn 2016 Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Utdanning- og barnevernsavdelingen TILSYNSRAPPORT Skolebasert vurdering Felles nasjonalt tilsyn 2016 Vennesla kommune Vennesla ungdomsskole TIL: Vennesla kommune VÅR

Detaljer

Skolebasert kompetanseutvikling. Grunnskolesjef i Hamar kommune Anne-Grete Melby

Skolebasert kompetanseutvikling. Grunnskolesjef i Hamar kommune Anne-Grete Melby Skolebasert kompetanseutvikling Grunnskolesjef i Hamar kommune Anne-Grete Melby Hamar Åpen Modig På Hel Hamarskolen som merkevare Framoverlent i Hamarskolen Hamarskolens kvalitetsvurderingssystem Utviklingsplaner

Detaljer

HVORDAN JOBBE MED EKSTERN SKOLEVURDERING LOKALT?

HVORDAN JOBBE MED EKSTERN SKOLEVURDERING LOKALT? Side 2 av 8 HVORDAN JOBBE MED EKSTERN SKOLEVURDERING LOKALT? Dette notatet er en veiledning om organisering og gjennomføring av ekstern skolevurdering lokalt. Her beskrives hvordan kommuner kan samarbeide

Detaljer

Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15

Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15 Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring Thomas Nordahl 19.08.15 Utfordringer i videregående opplæring handler ikke om organisering eller insentiver, men primært om kompetanse hos lærere og

Detaljer

Fra teori til praksis. Hvordan kan skoleeier medvirke til god vurdering?

Fra teori til praksis. Hvordan kan skoleeier medvirke til god vurdering? Fra teori til praksis Hvordan kan skoleeier medvirke til god vurdering? Varaordfører Sven Olsen Haugesund kommune 08.11.2013 informasjon fra Haugesund kommune 1 God vurdering? Hvordan? Skoleeier? Budsjettramme

Detaljer

DOK2analysemodellen 1

DOK2analysemodellen 1 DOK2analysemodellen 1 LP-MODELLEN En strategi for å utvikle godt læringsmiljø og gode læringsresultater, basert på teori og empiri En arbeidsmåte for lærere for å bli bedre i stand til å analysere og håndtere

Detaljer

Vurdering for læring ved Hommelvik ungdomsskole - Hvordan vurderer vi det vi har lært?

Vurdering for læring ved Hommelvik ungdomsskole - Hvordan vurderer vi det vi har lært? www.malvik.kommune.no Vurdering for læring ved Hommelvik ungdomsskole - Hvordan vurderer vi det vi har lært? VFL 17.09.13 Kristel Buan Linset kristel.linset@malvik.kommune.no 12.09.2013 1 Dagens: Vurdering

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse Av: Dr. polit. Thomas Nordahl, forsker, Høgskolen i Hedmark http://www.eldhusetfagforum.no/lp-modellen/index.htm Senere tids forskning viser at elevenes

Detaljer

Hvordan forbedre pedagogisk praksis i barnehager og skoler? Thomas Nordahl

Hvordan forbedre pedagogisk praksis i barnehager og skoler? Thomas Nordahl Hvordan forbedre pedagogisk praksis i barnehager og skoler? Thomas Nordahl 15.03.16 Endring og forbedring er tap (Reeves, 2009) Et rammeverk for forbedringsarbeid i barnehager og skoler Forskningsbasert

Detaljer

LP-modellen og barns læring og utvikling. Professor Thomas Nordahl Randers 05.08.08.

LP-modellen og barns læring og utvikling. Professor Thomas Nordahl Randers 05.08.08. LP-modellen og barns læring og utvikling Professor Thomas Nordahl Randers 05.08.08. Barns læring og utvikling Læring og utvikling foregår i et miljø og i en interaksjon mellom barn, voksne og et innhold/lærestoff.

Detaljer

RAPPORT DEL 2 OVERGANGER

RAPPORT DEL 2 OVERGANGER RAPPORT DEL 2 OVERGANGER PORSGRUNN KOMMUNE OVERGANGER Alle overganger i barn og unges oppvekst kan medføre en risiko. Det er sentralt at det er godt samarbeid mellom de kommunale tjenester og de ulike

Detaljer

Implementeringsstrategien

Implementeringsstrategien November 2011 Implementeringsstrategien Plan for lokal implementering, Videreføring og spredning Opplæring av alle ansatte Forpliktelse og integritet på flere nivåer Strategi Veiledning Læringsutbytte

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

SAKSFREMLEGG. I samme melding beskriver departementet mål for kvalitet i opplæringa slik:

SAKSFREMLEGG. I samme melding beskriver departementet mål for kvalitet i opplæringa slik: SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/6361-1 Arkiv: 614 A2 &31 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KOMMUNAL SKOLEEIERANALYSE Planlagt behandling: Hovedutvalg for oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: Hovedutvalg

Detaljer

Hovedbudskap Mange elever, som lærer raskere og mer enn andre, får ikke nok utfordringer i skolen

Hovedbudskap Mange elever, som lærer raskere og mer enn andre, får ikke nok utfordringer i skolen Hovedbudskap Mange elever, som lærer raskere og mer enn andre, får ikke nok utfordringer i skolen. Skolen har et langt større handlingsrom enn det den i dag benytter for å imøtekomme elever med stort læringspotensial.

Detaljer

RAPPORT FRA SKOLEVURDERING. Solvin skole, 3. 6. november 2014

RAPPORT FRA SKOLEVURDERING. Solvin skole, 3. 6. november 2014 RAPPORT FRA SKOLEVURDERING Solvin skole, 3. 6. november 2014 SOLVIN SKAL VÆRE ET GODT STED Å VÆRE FOR Å LÆRE VÅRT MØTE MED SOLVIN SKOLE Stolthet og glede! God humør! Flotte elever! Flotte lærere! Engasjerte

Detaljer

STRATEGI FOR ØKT KVALITET I BARNEHAGE ØVRE EIKER KOMMUNE

STRATEGI FOR ØKT KVALITET I BARNEHAGE ØVRE EIKER KOMMUNE STRATEGI FOR ØKT KVALITET I BARNEHAGE ØVRE EIKER KOMMUNE KOMPETANSE FOR FRAMTIDA Barnehagene i Øvre Eiker 1 2 STRATEGI FOR ØKT KVALITET I BARNEHAGE Visjon og mål for barnehagene i Øvre Eiker: KOMPETANSE

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage

Prosjektbeskrivelse. Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage Prosjektbeskrivelse Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage Prosjektbeskrivelsen inneholder en oversikt over hva som er målet med prosjektet, og hvordan en har tenkt å nå målet. Dette er et toårig prosjekt

Detaljer

Ski kommunes plan for arbeidet med. Vurdering for læring

Ski kommunes plan for arbeidet med. Vurdering for læring Ski kommunes plan for arbeidet med Vurdering for læring 2016 18 Ski kommunes plan for arbeidet med Vurdering for læring 2016 18 Ski kommune deltar i pulje 7 i den nasjonale satsingen Vurdering for læring

Detaljer

PP-tjenesten som partner for godt læringsmiljø

PP-tjenesten som partner for godt læringsmiljø PP-tjenesten som partner for godt læringsmiljø Lars Arild Myhr - SePU To separate verdener Lovverk Spesialpedagogikk Utdanning Forskningsmiljøer Samarbeidsinstanser Stortings meldinger Generell pedagogikk

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR ÅSTVEIT SKOLE

STRATEGISK PLAN FOR ÅSTVEIT SKOLE STRATEGISK PLAN FOR ÅSTVEIT SKOLE 2012 2016 1. SKOLENS VERDIGRUNNLAG 1.1 Visjon for Åstveit skole Bergen kommunes visjon: "Kompetanse for alle i mulighetenes skole." "Rom for alle-blikk for den enkelte."

Detaljer

Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring. Lars Arild Myhr 24. November 2015

Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring. Lars Arild Myhr 24. November 2015 Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring Lars Arild Myhr 24. November 2015 Søknad om innovasjonsprosjekt til Norges forskningsråd Målsettinger: Faglige resultater i grunnskolen skal forbedres,

Detaljer

Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass.

Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter

Detaljer

I OPPMERKSOMHETEN LIGGER KUREN

I OPPMERKSOMHETEN LIGGER KUREN I OPPMERKSOMHETEN LIGGER KUREN Kurt Henriksen Stjørdal 11.02.2011 14.02.2011 1 En evaluering av målretta utviklingstiltak i den videregående skole i Nordland. Hvordan forankrer, iverksetter og evaluerer

Detaljer

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Lærende nettverk i friluft Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Friluftsrådet Sør fungerer som nettverkskoordinator for prosjektet «Lærende nettverk i friluft

Detaljer

Statusrapport for innføring av LPmodellen

Statusrapport for innføring av LPmodellen Statusrapport for innføring av LPmodellen i Dønna kommune høsten 2014 Innholdsfortegnelse Bakgrunn... 3 Status for innføring av LP-modellen... 3 Møter... 4 Økonomi - budsjett og finansieringsplan... 5

Detaljer

Læringsmiljøets betydning og endringsarbeid i skolen

Læringsmiljøets betydning og endringsarbeid i skolen Læringsmiljøets betydning og endringsarbeid i skolen København 06.12.07 Thomas Nordahl Presentasjon av noen forskningsresultater En undersøkelse gjennomført ved årsskifte 2006/2007 blant 9 430 elever fra

Detaljer

Praksisplan for Sørbø skole, master spesped

Praksisplan for Sørbø skole, master spesped Praksisplan for Sørbø skole, master spesped Velkommen til praksis på Sørbø skole. Vi ønsker å være med på veien din mot en av verdens mest spennende og utfordrende jobber. Du vil få prøve ut læreryrket

Detaljer

Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring. Thomas Nordahl

Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring. Thomas Nordahl Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring Thomas Nordahl 02.06.15 Forskningsbasert kunnskap om læring Evidens er spørsmål om hva som virker, forstått som hvilke resultater har vi av ulike innsatser

Detaljer

Implementeringskvalitet og praksis i lærergruppene

Implementeringskvalitet og praksis i lærergruppene Implementeringskvalitet og praksis i lærergruppene 3. Nordiske LP-konferanse 2013 Den gode læreren Hanne Jahnsen og Torunn Tinnesand Tidligere kvalitativ forskning - LP Dialogen i lærergruppene er først

Detaljer

pulje 3 SLUTTRAPPORT -MELØY KOMMUNE

pulje 3 SLUTTRAPPORT -MELØY KOMMUNE 1 pulje 3 SLUTTRAPPORT -MELØY KOMMUNE Organisering og lokal forankring Ressursperson i Meløy Meløy kommune Marit Buvik Marit.Buvik@meloy.kommune.no Ekstern ressurs i nettverket Universitetet i Nordland

Detaljer

Fjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring

Fjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring Fjellsdalen skole Strategisk plan 2012/2013-2015/2016 Fjellsdalen skole sin visjon: mestring trygghet Læring motivasjon samspill 1 Motivasjon: Vi ønsker å motivere hvert enkelt barn til faglig og sosial

Detaljer

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12. Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete

Detaljer

Fagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune

Fagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune Fagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune BAKGRUNN Læreplanen LK06 og Bergen kommunes plan for kvalitetsutvikling «Sammen for kvalitet», definerer lesing som et satsingsområde. Fagplanen

Detaljer

Redegjørelse fra Bjugn kommune på hvordan lovbrudd avdekket ved tilsyn høsten 2015 skal rettes.

Redegjørelse fra Bjugn kommune på hvordan lovbrudd avdekket ved tilsyn høsten 2015 skal rettes. Redegjørelse fra Bjugn kommune på hvordan lovbrudd avdekket ved tilsyn høsten 2015 skal rettes. Felles nasjonalt tilsyn- «Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringa» Bjugn kommune, Botngård skole

Detaljer

IKT-ABC. En ledelsesstrategi for digital kompetanse

IKT-ABC. En ledelsesstrategi for digital kompetanse IKT-ABC En ledelsesstrategi for digital kompetanse Hans Olav Hellem, Prosjektleder IKT-ABC, ITU/MAKING WAVES Vibeke Kløvstad, Faglig ansvarlig IKT-ABC, ITU 1 Oversikt I. Bakgrunn og mål II. Veiledningsmaterialet

Detaljer

2PT27 Pedagogikk. Emnekode: 2PT27. Studiepoeng: 30. Språk. Forkunnskaper. Læringsutbytte. Norsk

2PT27 Pedagogikk. Emnekode: 2PT27. Studiepoeng: 30. Språk. Forkunnskaper. Læringsutbytte. Norsk 2PT27 Pedagogikk Emnekode: 2PT27 Studiepoeng: 30 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Pedagogikkfaget er et danningsfag som skal bidra til at studentene mestrer utfordringene i yrket som lærer i grunnskolen.

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling

Ungdomstrinn i utvikling Ungdomstrinn i utvikling 2013-17.med varig endringsarbeid som mål Analysearbeid, rapporter, læreplaner Udir s definisjon: Hva er skolebasert kompetanseutvikling (SKU)? Skolebasert kompetanseutvikling innebærer

Detaljer

Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO)

Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO) Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO) Mål TPO-team skal bidra til å sikre skolens tilpassa opplæring jfr. 1-3 opplæringsloven Grunnlag for instruks Arbeidsoppgaver og rutiner i forhold

Detaljer

Ledelse av skoleutvikling med PPT som veileder

Ledelse av skoleutvikling med PPT som veileder Ledelse av skoleutvikling med PPT som veileder Hvilke erfaringer har rektorer, og hvilke muligheter ligger i samarbeid mellom skole og PPT? Av Mari Homme Rektorer mener at samarbeidet med PPT har bidratt

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1 Enhet skole Hemnes kommune Strategisk plan 2014-2022 1 Innhold 3. Skoleeiers verdigrunnlag 4. Kvalitetsvurdering 5. Styringsdialog om kvalitet. 6. Tydelig ledelse 7. Klasseledelse 8. Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013

Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013 Dialogkonferanse Ungdomstrinn i utvikling Kompetansebasert skoleutvikling Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013 Hamar kommune Ca. 30.000 innb. 1 Opplæring og oppvekst Satsing på ungdomstrinnet Vurdering

Detaljer

Veiledning i bruk av RefLex

Veiledning i bruk av RefLex Veiledning i bruk av RefLex For skolene Fotograf Jannecke Sanne Normann Veiledning i bruk av RefLex for skolene Hensikt med veiledningen Hensikten med dokumentet er å gi veiledning i hvordan dere kan bruke

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012-2016 DEL B INNLEDNING Bakgrunn Strategiplan for Lillehammerskolen er et plan- og styringsverktøy for skolene i Lillehammer. Her tydeliggjøres visjonene og strategiene

Detaljer

- Strategi for ungdomstrinnet

- Strategi for ungdomstrinnet - Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap

Detaljer

Vurdering for læring - en skoleeiers erfaringer

Vurdering for læring - en skoleeiers erfaringer Vurdering for læring - en skoleeiers erfaringer Utdanningsdirektoratet 13.05.14 Simen Aas Løwer Larvik kommune simen.aas.lower(a)larvik.kommune.no Organisering og aktiviteter - deling og spredning 1. Forankring

Detaljer

Bedre læringsmiljø gjennom felles visjon/verdier og Respektprogrammet

Bedre læringsmiljø gjennom felles visjon/verdier og Respektprogrammet Bedre læringsmiljø gjennom felles visjon/verdier og Respektprogrammet Praksisfortellinger fra Rønholt skole - om hvordan tydelig skoleeierskap og samarbeid om skoleutvikling i en kommune, legger godt og

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Departementet ønsker med denne meldingen å stimulere til at PP-tjenesten i større grad skal kunne arbeide systemrettet (s.91)

Departementet ønsker med denne meldingen å stimulere til at PP-tjenesten i større grad skal kunne arbeide systemrettet (s.91) TILPASSET OPPLÆRING FORVENTNINGER TIL PP-TJENESTEN I LYS AV MELD. ST. 18 (2010-2011) LÆRING OG FELLESSKAP Departementet ønsker med denne meldingen å stimulere til at PP-tjenesten i større grad skal kunne

Detaljer

PPTs rolle i utviklingsarbeid

PPTs rolle i utviklingsarbeid PPTs rolle i utviklingsarbeid Lars Arild Myhr, SePU Kilder til foredraget Rådgiver PPT Leder av HIPPT Forskning og utviklingsarbeid på SePU Evaluering av spesialundervisning på kommunenivå Evaluering av

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle

Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle Skoleutviklingskonferanse i Molde 27. august 2013 ra@hivolda.no Search for the guilty Genese Evaluering av L97 «tre års kjedsomhet» PISA og TIMSS

Detaljer

VIRKSOMHE. SOMHETSPLAN HIPPT 2012 oppdatert 02.03.12 .12

VIRKSOMHE. SOMHETSPLAN HIPPT 2012 oppdatert 02.03.12 .12 VIRKSOMHE SOMHETSPLAN HIPPT 2012 oppdatert 02.03.12.12 PPT er en lovpålagt kommunal og fylkeskommunal tjeneste som reguleres av opplæringslova 5-6. PPT skal hjelpe skolene med kompetanseheving og organisasjonsutvikling

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1

Enhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1 Enhet skole Hemnes kommune 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1 Skoleeiers verdigrunnlag Visjon: Skolene i Hemnes kommune skal gi elevene undervisning med høy kvalitet som gir elevene mestringsopplevelser

Detaljer

Trivsel + læring = sant

Trivsel + læring = sant Trivsel + læring = sant 1 En liten film fra hverdagen 2 Visjonen til Gran Ungdomsskole ALLE SOM HAR SITT VIRKE VED GRAN UNGDOMSSKOLE SKAL KUNNE GÅ HJEM HVER DAG MED MINST EN OPPLEVELSE AV MESTRING. 3 Skolekultur

Detaljer

Foto: Carl-Erik Eriksson

Foto: Carl-Erik Eriksson Folkevalgtopplæring på Røros, oktober 2011 Presentasjon v/ Jorid Midtlyng, kommunaldirektør for oppvekst og utdanning Danning og læring i et mangfoldig fellesskap Foto: Carl-Erik Eriksson tenk hvor mye

Detaljer