Tidsbrukutvalget. Utdanningsforbundet Bergen

Transkript

1 Tidsbrukutvalget Utdanningsforbundet Bergen

2 Tidsbrukutvalgets mandat: Nedsatt av Kunnskapsdepartementet desember Vurdere tidsbruken i grunnskole (1.-10.klasse) Leder: Kirsti Kolle Grøndahl Hensikten har vært å vurdere tiltak som skal gi: Bedre utnyttelse av tidsressursene i skole for at elevene skal få gode læringsvilkår og gode læringsresultater Vurdere hvilke oppgaver som er direkte knyttet opp til elevens læring og om læreren er pålagt for mange oppgaver Komme med konkrete forslag til hvillke oppgaver lærene kan gjøre mindre av. Forslag til og anbefalinger til organisering av arbeidsformer både på kommunalt og på skolenivå m.m s. 2

3 Funn: Lærerne ønsker å bruke mer av sin tid på: undervisningsrelaterte oppgaver faglig oppfølging av elevene. Faglige møter kompetanseutvikling Mange oppgaver som lærerne i dag utfører i skolen, tar for stor del av lærernes tid: konfliktløsning, holde ro og orden, fellesmøter, dokumentasjon og rapportering, lokalt læreplanarbeid og praktiske oppgaver. rapportering til skoleeier og skoleledelse kontakt med foresatte og enkeltelever utenom undervisning s. 3

4 faffa Oppgaver Faktisk Ønsket Planlegging av undervisningen Møter og planlegging for skolen som helhet Retting av oppgaver og skriftlige tilbakemeldinger Samarbeid hjem-skole (foreldremøter o.l.) 27,6 40,3 23,0 11,7 14,6 15,4 10,0 10,4 Dokumentasjon 8,0 4,1 Læreplanarbeid 6,9 5,3 Annet arbeid 5,5 2,6 Faglig ajourføring 4,7 10,4 Totalt s. 4

5 Overordnete forutsetninger for god tidsbruk: Tidsbrukutvalget har pekt på over 90 tiltak som kan gjennomføres på alle nivåer, og som vil ha betydning for at lærerne kan konsentrere seg om skolens kjerneoppgaver. Tidsbrukutvalget understreker viktigheten av gode prosesser for god tidsbruk, spesielt er bruk av medbestemmelsesordninger svært viktig. Tidsbrukutvalgets rapport presiserer viktigheten god ledelse på alle nivåer. - s. 5

6 Noen hovedområder: Tid til kjerneoppgaver : Skoleleder må sørge for at arbeidsplanfestet tid blir brukt målrettet og effektivt til skolens kjerneoppgaver som undervisning, vurdering og planlegging av undervisning Fellesmøter på skole: Skoleleder må utvikle god og effektiv møtestruktur og møtekultur i samarbeid med lærerkollegiet Lærer må bidra aktivt til god møtekultur. s. 6

7 Noen hovedpunkter: Konfliktløsning og uro i klassen Lærenes plass som leder i klassen og av undervisningen må styrkes. Lærene må få tilstrekkelig kompetanse for å settes i stand til å utføre sin oppgave som klasseleder gjennom ulike tiltak: (kollegaveiledning, bruk av andre yrkesgrupper, systemer forhåndtering og oppfølging, gode rutiner for foreldresamarbeid) Mer målrettet bruk av andre yrkesgrupper s. 7

8 Hovedpunkter forts: Gjennom god implementering innføre ulike forebyggingsprogrammer Gode rutiner for foreldresamarbeid Lærere må jobbe systematisk med å dele sine erfaringer og sørge for god samhandling med elever og foresatte for å håndtere konflikthåndtering og uro s. 8

9 Forts 2: Oppfølging av enkelteelver: Lærere bruker mer tid enn tidligere til dokumentasjon rundt enkeltelever, møter, kontakt med foreldre, spesielt knyttet opp barn med spesielle behov. Tiltak : Sørge for at lærere får god kompetanse om lov og forskrifter Sørge for at det blir avsatt tid til oppfølging av elever med spesielle behov. Sørge for gode rutiner for samarbeid med f.eks PPT o.a. Sørge for gode overgangsrutiner mellom de ulike skoleslagene Lærerne må være aktive både i å tilegne seg nødvendig kompetanse og ved å delta aktivt for å få på plass gode systemer for dette arbeidet s. 9

10 Hjem/skole samarbeid: Undersøkelsen viser at foreldresamarbeid tar med tid nå enn tidligere, dette skyldes bl.a nye kommunikasjonsformer som gjør lærerne lettere tilgjenglig. Etablere gode rutiner og rammer for kommunikasjon mellom hjem og skole. Involvere elevrådet for å sikre at de blir hørt i.f.t. effektiv tidsbruk i undervisningen, inkludert elevenes medansvar for dette Sørge for god dialog med forsatte og aktivt bruke deres kunnskap om egne barn. s. 10

11 Lærerplanarbeid: Innføring av Kunnskapsløftet(2006) innbærer lokalt utarbeidete lærerplaner. Dette tar vesentlig tid på den enkelte skole og for den enkelte lærer. Overgangen fra mer sentrale planer til lokale planer er en svært når man skal vurdere tidsbruk i grunnskolen. Skoleledere må sette av nok tid til lærerplanarbeid Det må sørges for god sammenheng mellom skolens lærerplaner og skolens øvrige planer Lærere må bidra til at lokale lærerplaner blir korte, tydelige og gode verktøy i planleggingen av undervisningen. s. 11

12 Krav til kartlegging og dokumentasjon: Krav til kartlegging og dokumentasjon: Tydeligere regelverk Lover og forskrifter må gjøres tydeligere og lettere tilgjengelig. Det må utarbeides veiledninger til læreplaner som angir kompetansemål på alle trinn og i alle fag. Mindre dokumentasjon Nasjonale myndigheter må tydeliggjøre nasjonale krav til kartlegging og dokumentasjon. Skoleeier bør være tilbakeholden med lokale krav til kartlegging og dokumentasjon utover forskriftene i opplæringsloven s. 12

13 forts: Det må avsettes tid og ressurser til gjennomføring av og etterarbeid ved kartlegging og dokumentasjon. Det bør utvikles et felles opplegg for dokumentasjon og oppfølging av resultater i samarbeid med lærene. s. 13

14 Kompetanseutvikling: Lærerne ønsker å bruke med tid på kompetanseutvikling. En forutsetning for god undervisning er kompetente lærere som er faglig ajour. Lærenes faglige og pedagogiske kompetanse er i følge utvalget et ansvar både for nasjonale myndigheter, skoleeiere, skoleledere og den enkelte lærer. Man må kartlegge og vurdere lærernes kompetanse, utarbeide kompetanseplan og gjennomføre tiltak. Dette må følges opp av tilstrekkelig ressurser og gode vikarordninger og gode rutiner for erfaringsdeling Lærere må prioritere deltakelse i kompetanseutvikling l s. 14

15 Andre momenter: Andre yrkesgrupper Skoleeier og skoleleder må legge til rette for at relevant kompetanse fra andre yrkesgrupper blir benyttet i skolen. Ansvarlig skoleeier Skoleeier må sørge for nødvendig skolefaglig kompetanse på kommunenivå. Delegering av oppgaver og myndighet til den enkelte skoleleder må følges opp med ressurser og veiledning. s. 15

16 andre momenter forts: Forventninger til norske skoleledere er høye, og undersøkelser viser at rektorene har fått mer omfattende oppgaver og ansvar de siste årene. Forholdene for norske skoleledere må endres slik at de kan bruke forholdsvis mer tid til pedagogiske oppgaver og mindre tid til administrative oppgaver. Tidsbrukutvalget vil understreke at god ledelse er avgjørende for lærernes tidsbruk og elevens læringsutbytte. s. 16

17 Vår rolle er å delta- ringen er sluttet: Medbestemmelse og organisasjonsutvikling: Tidsbrukutvalget vil understreke viktigheten av gode medbestemmelsesordninger. Medbestemmelse er et lederansvar. Tidsbrukutvalget har skissert hvilket ansvar læreren har for sin egen yrkesutøvelse. Tidsbrukutvalget ser det som viktig at lærerne deltar i de fora der de har medbestemmelse, og at de deltar aktivt når retningslinjer og standarder for deres arbeid utarbeides. s. 17

18 En tidstyv s. 18

19 Nye tidstyver Leksehjelp Fysisk fostring Skolefrukt Lokalt læreplanarbeid (?) Nye vurderingsforskrifter (?) Mentorordning (?) Vi drøfter implementering av ulike avtaler med Bergen kommune. Svært ofte er svaret til oss at dette må avklares på den enkelte skole.. s. 19

20 SFS 2213 Prolongert i 2 år. Utløper (når du våkner 1. nyttårsdag har du ingen arbeidstidsavtale det kan jo være likegreit ) Lokale avtaler løper videre til en av partene krever reforhandling Den lokale arbeidstidsavtalen i Bergen inneholder en fellesdel som skal gjelde for alle skolene. Her er viktige elementer som skal kunne gjøre tidstyvene mindre.. 1. Undervisningsbegrepet 2. Seniortiltak 3. Elevsamtaler 4. Fysisk aktivitet 5. For- og etterarbeid s. 20