STRATEGIER OG TILTAK FOR UTVIKLING AV LÆRERROLLEN

Transkript

1 Saksprotokoll Utvalg: Oppvekstkomite Møtedato: Sak: 5/08 Resultat: Behandlet Arkivsak: 08/2496 Tittel: STRATEGIER OG TILTAK FOR UTVIKLING AV LÆRERROLLEN Behandling: Aage Borrmann (Ap) fremmet følgende merknad: 1) Bystyret er svært tilfreds med at Trondheim Kommune tar utvikling av lærerrollen på alvor. Dette er den viktigste enkeltfaktoren for å heve det faglige nivået i skolen. Bystyret slutter seg til strategier og tiltak for utvikling av lærerrollen, og legger disse til grunn i det langsiktige arbeidet med kvalitet i grunnskolen. Samtidig vil Bystyret bemerke følgende: Det er gjort mye godt arbeid i Trondheimsskolene. Det er viktig at vi tar vare på styrker og verdier i den norske skolen, som trivsel, demokratiforståelse og engasjement. Bystyret er ikke tilfreds med at sosial ulikhet i så stor grad reproduseres i skolen. Erfaringene fra skolene i Trondheim viser at skolene i varierende grad lykkes med å utjevne disse. De positive resultatene må videreutvikles, og dette arbeidet skal ha høy prioritet. Skolene mangler åpenbart gode nok rutiner for å gi elevene klare mål, og hjelp til å nå målene sine. Arbeidet med tilpasset opplæring, elevmedvirkning og motivasjon skal styrkes. Skolene skal ha gode systemer som sikrer at tester og nasjonale prøver blir til god hjelp i skolens interne utviklingsarbeid. Lærerens kompetanse er avgjørende for elevens læring. Bystyret mener at det må gjøres grep for å bedre den generelle kvaliteten på lærerutdanningen. Det skal utvikles bedre ordninger for etterutdanning, og nye lærere må få en tettere oppfølging. Skolen har fått mange nye oppgaver, og dette vil bli mer framtredende som følge av utvidet skoledag. Det er viktig å få allsidig kompetanse i skolen slik at vi lykkes med å dekke elevens samlede behov, samtidig som lærerne får frigjort tid til undervisning. 2) Viktige støttefunksjoner og arbeidsredskap for Trondheimslærerne er en god samordning, organisering og gjennomføring av veilednings- og utviklingsarbeidet i skolen. Rådmannen bes om å komme tilbake til dette i seinere sak om skolevurdering. Morten Ellefsen (FrP) fremmet Dahlberg Hauges tillegg fra formannskapet : 1. Bystyret ber om at det forberedes innført systemer med lærerevaluering i Trondheimsskolen. Rådmannen bes legge frem en egen sak om dette. Saken bør inneholde forslag og drøftinger om følgende momenter:

2 legge fram ulike modeller for lærerevaluering modellene må beskrive hvem som skal ha tilgang på evalueringene og hvordan en skal sikre seg at resultatene blir fulgt opp lærerevalueringen skal gi konstruktiv tilbakemelding til lærerne, slik at den stimulerer til innsats, faglig og personlig utvikling evalueringen skal være skriftlig evalueringen må være en integrert del av den skolebaserte vurderingen 2. Bystyret ber om at det iverksettes utvidede ordninger med resultatlønn for lærere i Trondheimsskolen. Målsetningen skal være at lærere som oppnår dokumenterbart gode opplæringsresultater for sine elever gies ekstra lønn og/eller "oppmuntringsmidler". Anders Alseth (FrP) fremmet følgende merknad: Bystyret er tilfreds med rådmannens analyse og foreslåtte tiltak for å utvikle bedre lærere og læring i trondheimsskolen. Bystyret ser med bekymring på at graden av systematisk opplæring i basiskunnskap er relativt liten del av aktiviteten. og det er manglende systematikk i mye av læringarbeidet. Det er også bekymringsfulle tilbakemeldinger fra lærere om at mye tid går til andre ting enn undervisning. Bystyret ber rådmannen komme med tiltak for å i større grad fokusere elevenes skolehverdag mot systematisk opplæring innenfor basiskunnskapene. Bystyret ber rådmannen fortsette arbeidet for å styrke utviklingen av lærerne. Spesielt viktig er det å motivere lærere til å bli enda bedre og gjøre en enda bedre jobb. Bystyret ber rådmannen iverksette motivasjonsprogrammer kombinert med programmer for tilbakemeldinger på den enkelte lærer fra elever og foreldre. Slike programmer og evalueringen må ikke minst ta i betraktning elevenes faglige nivå og utvikling, lærerens utdanning / dyktighet og kobles opp mot blant annet lærerens lønning. Slike evalueringsprogrammer må også klare å fange opp hvilke lærere som ikke er dyktige nok. Bystyret registrerer at rådmannen tar videre- og etterutdanning av lærere på alvor. Bystyret registrerer at bråk og uro i skolen har vært et problem over lengre tid, og ber rådmannen inkludere klasseledelse i slike program. Det er bekymringsfullt med strammere, sentralisert styring av skolen. Bystyret ber rådmannen legge fram sak hvor rektor, foreldre, elever og ansatte utgjør driftsstyrer som skolens øverste ledelse, og hvor foreldrene alene er i flertall. Bystyret registrerer at rådmannen bekymrer seg for at mange elever sliter med motivasjon for innsats. Det bør legges til rette for at den enkelte elev får møte utfordringer på sitt nivå og i størst mulig grad etter sine interesser. Det er konsensus for at det oppleves å være for få lærere per elev i den norske skolen. Samtidig ligger Norge helt i verdenstoppen i antall lærere per elev. Det ville derfor vært interessant å se hva som gjør at det likevel oppfattes som om det er lærermangler, og bystyret ber derfor rådmannen sette i gang en kartlegging av dette.

3 Bengt Eidem (H) fremmet følgende merknad: Bystyret er tilfreds med at rådmannen har fremlagt en godt gjennomarbeidet analyse med forslag til strategier som muliggjør at lærerne i Trondheim kan gjøre en enda bedre jobb. Bystyret mener at det overordnede målet for arbeidet med trondheimsskolen er å forbedre elevenes læringsresultater. Dette gjelder også for utviklingen av lærerens rolle. Lærere med høy faglig og metodisk kompetanse Bystyret mener det bør være en målsetting for Trondheimsskolen at alle lærere har minst ett års faglig fordyping i de fagene de underviser i. I første omgang bes rådmannen legge frem en oversikt over kompetansesituasjonen, dvs hvor mange lærere på de ulike trinn som har faglig fordyping i de ulike (kjerne)fagene. Bystyret tror en gjennomgang av lærerutdanningen, og etterutdanningen, er nødvendig med tanke på å styrke faglighet, praksis, øvelse og fordyping. Bystyret ber rådmannen, HiST, NTNU utvikle samarbeidsrutiner som ivaretar dette. Bystyret mener det bør gjøres endringer i norsk lærerutdanning, og at en kraftsamling av kompetanse (færre lærerutdanningsinstitusjoner) og 5-årig utdanningsløp i så måte er gode tiltak. Lærere som er tydelige ledere av elevenes læringsarbeid Bystyret mener at et system for lærerevaluering kan være et viktig verktøy for utvikling av den enkelte lærers kompetanse, rolleforståelse og mestring. Systemet må gjøres til en ordinær og systematisk del av skolens praksis for utviklingsarbeid og skal ha forbedring som dominerende målsetting. Systemet skal ivareta vanlige regler for personvern og skal ikke benyttes som grunnlag for prestasjonsorientert belønningssystem. Bystyret støtter en forskningsbasert evaluering av skolebyggenes betydning for læringsarbeidet. Bystyret ønsker ikke at rådmannen iverksetter et arbeid for å kutte i lærernes sommerferie. Derimot er bystyret positiv til at rådmannen og representanter for lærerne setter seg sammen for å finne ut hvordan lærerne kan få en arbeidsdag som gjør det lettere å fokusere på kjernevirksomheten som er læring, og hvordan det kan settes av mer tid til systematisk og god etter- og videreutdanning for lærerne. Bystyret er positive til å ansette andre yrkesgrupper i skolen som kan avlaste lærerne slik at de kan fokusere på sin kjerneoppgave. Men det forutsettes at dette ikke må føre til færre lærere i Trondheim. Bystyret har merket seg at det er en utbredt oppfatning at lærere har mindre tid enn før til utøvelse av kjerneaktiviteten formidling av kunnskap. Bystyret ber rådmannen opprette kontakt med relevant FoU-miljø som kan bistå med kartlegging av lærernes tidsbruk på oppgaver som ikke er direkte relevant for elevenes læring, og som videre kan bistå skoleutvikling for mer formålstjenelig organisering av lærernes arbeidsdag. En lærende organisasjon

4 Bystyret er bekymret for det høye sykefraværet i dagens trondheimsskole. Bystyret ber rådmannen legge frem en strategi for å få ned sykefraværet. Bystyret mener det er vanskelig å se at lærerrollen kan utvikles vesentlig uten en tilsvarende og forutgående utvikling av rektor- og inspektørrollene i retning av å utøve aktiv skoleledelse, herunder personalledelse tilpasset skolen som en lærende organisasjon. Rådmannen bes derfor vurdere tiltak utover de som er nevnt i saksfremlegget for hvordan skolelederrollen kan videreutvikles med særlig vekt på personalledelse og utvikling. Bystyret konstaterer at de nå offentliggjorte resultatene fra nasjonale prøver i Trondheim, viser stor variasjon mellom skolenes resultater. Bystyret konstaterer videre at resultatene alene ikke gir grunnlag for å bedømme om variasjonen skyldes ulikt læringsbidrag fra skolene eller ulik sammensetning av elevmassen. Derimot gir resultatene godt grunnlag for å vurdere hvilke skoler som sliter med særlige utfordringer, uansett årsak, og gir dermed mulighet for å sette inn tiltak for målrettet skoleutvikling. Rådmannen bes derfor påse at det i fremtidige budsjetter settes av midler til slik oppfølging. Votering: Ellefsens tillegg pkt 1 fikk 3 stemmer (2 FrP, V) og falt. Ellefsens tillegg pkt 2 fikk 2 stemmer (2 FrP) og falt. Borrmanns merknad fikk tilslutning fra Ap og blir en flertallsmerknad. Innstillingen ble enstemmig vedtatt. VEDTAK: Saken sendes bystyret med følgende INNSTILLING Bystyret slutter seg til strategier og tiltak for utvikling av lærerrollen og legger disse til grunn i det langsiktige arbeidet med kvaliteten i grunnskolen. FLERTALLSMERKNAD - Ap: 1) Bystyret er svært tilfreds med at Trondheim Kommune tar utvikling av lærerrollen på alvor. Dette er den viktigste enkeltfaktoren for å heve det faglige nivået i skolen. Bystyret slutter seg til strategier og tiltak for utvikling av lærerrollen, og legger disse til grunn i det langsiktige arbeidet med kvalitet i grunnskolen. Samtidig vil Bystyret bemerke følgende: Det er gjort mye godt arbeid i Trondheimsskolene. Det er viktig at vi tar vare på styrker og verdier i den norske skolen, som trivsel, demokratiforståelse og engasjement. Bystyret er ikke tilfreds med at sosial ulikhet i så stor grad reproduseres i skolen. Erfaringene fra skolene i Trondheim viser at skolene i varierende grad lykkes med å utjevne disse. De positive resultatene må videreutvikles, og dette arbeidet skal ha høy prioritet. Skolene mangler åpenbart gode nok rutiner for å gi elevene klare mål, og hjelp til å nå målene sine. Arbeidet med tilpasset opplæring, elevmedvirkning og motivasjon skal styrkes. Skolene

5 skal ha gode systemer som sikrer at tester og nasjonale prøver blir til god hjelp i skolens interne utviklingsarbeid. Lærerens kompetanse er avgjørende for elevens læring. Bystyret mener at det må gjøres grep for å bedre den generelle kvaliteten på lærerutdanningen. Det skal utvikles bedre ordninger for etterutdanning, og nye lærere må få en tettere oppfølging. Skolen har fått mange nye oppgaver, og dette vil bli mer framtredende som følge av utvidet skoledag. Det er viktig å få allsidig kompetanse i skolen slik at vi lykkes med å dekke elevens samlede behov, samtidig som lærerne får frigjort tid til undervisning. 2) Viktige støttefunksjoner og arbeidsredskap for Trondheimslærerne er en god samordning, organisering og gjennomføring av veilednings- og utviklingsarbeidet i skolen. Rådmannen bes om å komme tilbake til dette i seinere sak om skolevurdering. Saksordfører: Hanne Moe Bjørnbet (Ap) Bengt Eidem Møteleder Kåre Georgsen Komitesekretær