Saksframlegg. 1.Formannskapet støtter de prioriteringer som er gjort i Kunnskapsløft Trondheim Strategiplan

Transkript

1 Saksframlegg KVALITETSUTVIKLING I TRONDHEIMSSKOLEN Arkivsaksnr.: 05/19941 Forslag til vedtak: 1.Formannskapet støtter de prioriteringer som er gjort i Kunnskapsløft Trondheim Strategiplan Formannskapet gir sin tilslutning til at planen brukes til søknad om statlige kompetansemidler for Formannskapet støtter det foreslåtte budsjett for bruk av kompetansemidler Saken oversendes oppvekstkomiteen for uttalelse før realitetsbehandling. Saksfremlegg - arkivsak 05/

2 Saksutredning: Innledning: Grunnskolen i Norge er inne i en reformperiode. En rekke statlige dokumenter legger rammer for hvordan kommunene skal forberede reformstart høsten Denne saken trekker opp føringer for arbeidet med kvalitetsutvikling i trondheimsskolen, presenterer Kunnskapsløft Trondheim - en strategisk plan for arbeidet med skolereformen i perioden 05 08, og som en del av den, planer for etter- og videreutdanninga av lærere og skoleledere i tråd med krav som er satt fra statlig hold for å få tilgang til statlige kompetansemidler. Trondheim kommune har allerede vedtatt et Program for kvalitetsutvikling av trondheimsskolen Arbeidet i programmets ulike prosjektområder har vært rapportert årlig til formannskapet bl.a. i saker som grunnlag for søknad om statlige midler til kompetanseheving av lærere (sak 03/11383 og 04/7966 ) og i saker som presenterer resultat fra ulike vurderingsopplegg ( bl.a. sak 05/13098 som rapporterer resultatene skoleåret ). Føringer for arbeidet med kvalitetsutvikling i trondheimsskolen: De ulike statlige dokumentene som ligger til grunn for Reform 06, også omtalt som Kunnskapsløftet, er beskrevet i Strategiplanens vedlegg 1. For denne saken er det to av dokumentene som er spesielt viktige: Rundskriv F-13/04 Dette er Kunnskapsløftet UD: Strategplan for kompetanseutvikling i grunnopplæringen Når det gjelder kommunale dokumenter, så bygger arbeidet på Kommuneplan, Økonomiplan for med satsingsområder som innvirker på skolenes arbeid bl.a. gjennom føringer i lederavtalen med rektorene, på det tidligere omtalte Program for kvalitetsutvikling og funn i ulike undersøkelser. Kort om status: Årsrapporten fra skolevurderingsarbeidet (sak 05/13098) viser at det foregår mye godt arbeid trondheimsskolen. Elevene rapporterer om gode skolemiljø hvor de trives. Foreldrene er i stor grad fornøyde med skolen. Men selv om mange opplever gode læringsmiljø og faglige utfordringer, så er det her det skorter mest. Mange skoler og lærergrupper henger igjen i gammel praksis. De har vanskelig for å gi elevene den bredden i utfordringer de ønsker og trenger, det er ikke nok variasjon i undervisning og læringsarbeid. Oppsummert kan vi si at det er behov for større fokus på den enkelte elevs muligheter og talenter, spesielt er dette en utfordring når det gjelder guttene. Samtidig må visjonen om Læring i fellesskap realiseres gjennom tilrettelegging for fellesopplevelser og kunnskap om team- og samarbeidslæring. Statlige dokumenter viser at det er bred enighet, både i politiske og faglige miljø, om at norsk utdanning trenger et kvalitetsløft. Det er også bred enighet om at for å få det til, så må kompetansen hos de som jobber der, heves. Norske barn har behov for lære mer og på nye måter. Da må rammene for læringsarbeidet optimaliseres. Den nye reformen omtales som et kunnskapsløft en høyning av kompetansen hos lærere og ledere slik at de innehar de faglige og metodiske kunnskapene som må til for å skape en mer variert og utfordrende skole som igjen fører til økt kompetanse hos elevene. Saksfremlegg - arkivsak 05/

3 Samtidig er det bred enighet om at satsingen på inkluderende skoler skal videreføres. Norge er et av få land i verden hvor alle barn går sammen på nabolagskolen og utvikler et fellesskap der. Dette er en praksis alle ønsker å videreføre. Om Kunnskapsløft Trondheim: Strategiplanen Kunnskapsløft Trondheim (vedlegg 1 til denne saken) viser hvordan Rådmannen planlegger å arbeide for å implementere reformen i trondheimsskolen i perioden Hovedmålene for arbeidet er formulert slik: Alle elever skal ha en opplæring tilpasset deres evner og behov. Elevenes læringsmiljø skal være differensiert og mangfoldig. Skolens ansatte skal ha høg kompetanse faglig og metodisk. Skolene skal etablere kulturer for læring læring i fellesskap skal være en overordnet strategi. Fokuset på inkludernde skole skal videreutvikles. (Strategiplan s.4 ) Det er så seks satsingsområder som må jobbes med for å få dette til, og som rektorgruppa har gitt sin tilsluting til skal prioriteres: Motivasjon hos de som skal gjennomføre arbeidet. Reformforståelse hos politikere, skoleledere og skolens ansatte. Gode rammer for videre- og etterutdannig av lærere og ledere. Gode rammer for elevenes læringsarbeid. Gode evalueringssystemer. Gode kommunikasjonssystemer (Strategiplan s.6). Strategiplanen gir så en beskrivelse av hvordan Rådmannen skal arbeide med disse seks områdene. Etter- og videreutdanning av lærere i perioden : Denne saken trekker spesielt fram satsingsområdet: Gode rammer for etter- og videreutdanning av lærere. Dette fordi skolering av lærere er en av hovedkomponentene i reformen, og fordi kommunen er gitt mulighet til å søke på statlige midler til dette arbeidet innen sommeren Føringer for bruken av de statlige midlene ligger i Strategplan for kompetanseutvikling i grunnopplæringen fra UFD Departementet fokuserer her på den manglende kompetansen norske lærere har innenfor flere fag som matematikk, realfag, språkfag og IKT. Det henvises videre til den kompetansehevingen som vil trenges for å gjennomføre intensjonene i de nye læreplanene, spesielt knyttet til 2. fremmedspråk, programfag på u- trinnet, tverrfaglige emner som teknologi og fokuset på grunnleggende ferdigheter. Dokumentet poengterer behovet for større kunnskap om undervisningsmetoder, tilpasning til enkeltelevens behov og potensiale, systematiske elevsamtaler og oppfølging av enkelteleven gjennom løpende evaluering, rådgiving og bruk av nasjonale prøver. Behovet for økt kompetanse hos skolelederne med større fokus på pedagogisk ledelse er også trukket fram. Saksfremlegg - arkivsak 05/

4 Disse områdene er i stor grad samsvarende med utfordringene som er skissert i Trondheim kommunes økonomiplan for 2005 og som er grunnlaget for Program for kvalitetsutvikling av trondheimsskolen (03 06). Slik kan en si at trondheimsskolen allerede har satt fokus på de fleste av disse utfordringene og jobber godt med dem. Men det er behov for en ytterligere satsing på utvalgte områder og med tilførsel av økte statlige midler åpner mulighetene for støtte til videreutdanning av lærere og utvidelse av områdene for etterutdanning. For å sikre at planene som utvikles er i tråd med de reelle behov, gjennomførte rådmannen i februar/mars en kartlegging av kompetansebehov ute på skolene. Forslaget til satsingsområder bygger på det materialet som kom inn og utdypende diskusjoner med rektorene og lærerorganisasjonene. Ut fra dette foreslår Rådmannen tre hovedstrategier for skolering av skoledere og lærere i Trondheim. Disse hovedkomponentene kan kort skisseres slik: Plan for videreutdanning av lærere i perioden Plan for etterutdanning av lærere i perioden Plan for etterutdanning av skoleledere/lederteam i perioden Plan for videreutdanning av lærere i perioden : Ut fra tilbakemelding fra skolene kom det fram sprikende behov for kompetanseheving, men tre fagområder utmerket seg som felles for mange skoler. Det var: - Teknologi og entreprenørskap - Matematikk - Fremmedspråk, spesielt 2. fremmedspråk På grunn av behov for planlegging av neste skole/studieår,var det nødvendig å starte arbeidet med denne videreutdanningen allerede i april 05. Det er inngått foreløpige avtaler med utdanningsinstitusjonene i byen om vekttallstudier og i disse dager melder lærere seg på ulike videreutdanningsopplegg for studieåret 2005/06. All planlegging skjer med det forbehold at kommunen får de statlige midlene som det er gitt forhåndsløfte om. Når det gjelder videreutdanning innenfor de områdene som etterspørres av få skoler/lærere, så ser ikke rådmannen det som sin oppgave å inngå egne avtaler om videreutdanning for disse. Men i budsjettet forslås en øking av kompetansemidler ut til skolene slik at skolene selv kan være bedre i stand til å initiere videreutdanning av lærere innenfor fagområder de føler behov for kompetanseheving på. Plan for videreutdanning av lærere beskrives mer inngående i Strategiplanens vedlegg 5 og i et eget dokument vedlagt saken (vedlegg 2). Forslag til budsjett knyttet til satsingen ligger i sakens vedlegg 3. Plan for etterutdanning av lærere i perioden : Saksfremlegg - arkivsak 05/

5 All felles satsing på etterutdanning av lærere er i Trondheim knyttet til Program for kvalitetsutvikling. Det er vedtatt videreført ut våren 06. En midtveisevaluering av de ulike prosjektområdene ble gjennomført vinteren 04/05. Den viste stor tilfredshet ute i skolene med den satsingen som foregår. Alle skoler deltar i et eller flere prosjekt og har etablert prosjektgrupper på egen skole med ansvar for oppfølging og spredning av ny kunnskap og erfaring. Prosjektlederne legger ned stor innsats i egne prosjekt. De møtes regelmessig for å bli kjent med det som foregår i andre prosjekt og legger opp til samarbeid der det er hensiktsmessig. Det er også et økende samarbeid med ulike universitets- og høgskolemiljø for å sikre høg faglig standard på arbeidet. I tillegg til dette gjennomføres mange ulike etterutdanningstiltak på enkeltskoler og for grupper av skoler - finansiert av de kompetansemidlene som skolene tildeles hvert år til dette arbeidet. Denne type tiltak er initiert av rektorene selv og er ikke omtalt i Program for kvalitetsutvikling. På bakgrunn av midtveisevalueringen og føringene i Kunnskapsløftet, er det foretatt noen justeringer av Program for kvalitetsutvikling for skoleåret 05/06. Det foreslås at alle prosjektene i programmet skal forplikte seg til å ha fokus på noen sentrale utviklingsområder som skal være grunnleggende for alt arbeid i prosjektene. Disse er: - Tilpassa opplæring - med spesielt fokus på gutter - Differensiering og variasjon i læringsarbeidet - Elevmedvirkning i planlegging og vurdering - Grunnleggende ferdigheter inn i alle fag - Læring i fellesskap skal være overordnet strategi for arbeidet - Kompetansespredning lære av hverandre Programmet skal etter planen evalueres våren 06 og vil stå fram i ny drakt høsten 06, parallelt med reformstart. Da vil det bli lagt plan for arbeidet neste treårsperiode. I denne prosessen blir det viktig å føre videre de områdene som lykkes best, og som skolene etterspør i størst grad, samtidig som rådmannen må være i forkant og initiere utviklingsområder som fører trondheimsskolen i den retning vi måtte ønske. Plan for videreutdanning av lærere beskrives mer inngående i Strategiplanens vedlegg 6 Forslag til budsjett knyttet til satsingen ligger i sakens vedlegg 3. Plan for etterutdanning av skoleledere/lederteam i perioden Detaljert plan for Strategplan for kompetanseutvikling i grunnopplæringen fra UFD fokuserer sterkt på behovet for kompetanseheving av skoleledere. Rektor trekkes fram som sentral for å lykkes med gjennomføringen av Kunnskapsløftet, og planen sier det er nødvendig med profesjonell samhandling mellom skoleeier og skoleledere. Videre trekkes det fram som ekstra viktig at skolen har kunnskap om sterke og svake sider ved sin egen virksomhet og om hvilke tiltak som kan føre til forbedring. Her er det sentralt å kunne evaluere egen praksis Det poengteres at skolen må utvikle en kultur for kontinuerlig læring der alle tar ansvar og føler seg forpliktet til å realisere felles mål. Den plan som er utviklet for etterutdanning av ledere/lederteam i trondheimsskolen har et slikt fokus. Den er utviklet i samarbeid med universitets- og høgskolemiljøer som vil bidra faglig inn i opplegget og være med på å kvalitetssikre det tilbudet som gis. Saksfremlegg - arkivsak 05/

6 Planen beskrives mer inngående i Strategiplanens vedlegg 7. Økonomi knyttet til Plan for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere Skoleåret 05/06: Rådmannen legger fram et budsjett for bruke av kommunale og stalige kompetansemidler. Det foreslås en liten økning av kommunale kompetansemidler (fra ,- til ,-) Videre er det gitt signaler om en kraftig økning av statlige midler til kommunene med krav om politisk vedtatte kompetansehevingsplaner for 2005 og for perioden Det er knyttet føringer til bruken av midler som skissert over. Det vises for øvrig til sakens vedlegg 3 som beskriver forslag til bruk av midler. Oppsummert: Strategplan for kompetanseutvikling i grunnopplæringen fra UFD poengterer skoleeiers ansvar for å utvikle lokale planer for kompetansehving av lærere og skoledere i kommunen for året 2005 og for perioden Det er en betingelse for å få statlige kompetansemidler. Denne saken presenterer det forslaget Rådmanne har for en slik satsing. Departementet framhever samhandling med andre kompetansemiljøer og erfaringsspredning mellom skoler som avgjørende for å lykkes med et kunnskapsløft i grunnskolen. Trondheimsskolen har utviklet et nært samarbeid med ulike kompetansemiljø i trondheimsregionen og ønsker å videreutvikle dette for å kvalitetssikre det arbeidet som gjøres. I videreutdanningssammenheng er det absolutt nødvendig, og Rådmannen ser at Trondheim ligger godt an i så måte med mange høgkompetente utdanningsmiljø som gjerne vil samarbeide om kompetanseheving. Her vil vi spesielt trekke fram samarbeidet med NTNU og Tigris prosjektet om teknologi og entreprenørsksp som et nybrottsarbeid vi tror skal gi spennede ringvirkninger. Det er også nært samarbeid med Nasjonalt senter for matematikk, Nasjonalt senter for realfag og teknologi (Renate) og spennede fagmiljøer på HIST som ønsker å utvikle samarbeid om forsknings- og utviklingsprosjekter i skolen. Strategiplanen er opptatt av skolen som lærende organisasjon og nødvendigheten av at skoler og lærere deler gode erfaringer med hverandre. Det hevdes at mye god etterutdanning skjer i møte med god praksis. Dette har rådmannen tatt høyde for i Trondheim gjennom hvert år å arrangere to Erfaringskonferanser hvor lærere møtes og utveksler tanker og praksisfortellinger. Vi opplever stor pågang fra andre kommuner i Sør-Trøndelag om å få delta på konferansene, og stadig flere skoler og kommuner fra andre deler av landet besøker Trondheim for å lære om skoleutvikling. Det er også spennende å se at mange lærerutdannere fra HIST og NTNU deltar på disse konferansene for å heve sin kompetanse!! Slik bidrar lærere i trondheimsskolen til kunnskapsutvikling ut over egne skoler noe som viser at vi er på vei mot en lærende organisasjon. Vurdering av ulike sider ved skolens virksomhet er en viktig del av kvalitetsutvikligsprogrammet. På bakgrunn av funn de seinere årene er det vokst fram en erkjennelse om at det er en stor overvekt av gutter i de gruppene som strever på skolen. Dette gjelder både faglig og sosialt. I behandlingen av sak 5/1398 ba Oppvekstkomiteen om særskilt informasjon om tiltak for å bedre gutters situasjon i skolen. Saksfremlegg - arkivsak 05/

7 Formannskapet ba deretter rådmannen om å legge fram en egen sak om konkrete tiltak for å bedre læringssituasjonen i grunnskolen, spesielt for gutter som gruppe. Denne saken beskriver en rekke ulike tiltak knyttet til kvalitetsutvikling av trondheimsskolen som rådmannen mener vil komme alle elever til gode. Økt fokus på tilpassa opplæring og en mer variert og inspirerende skole mener vi vil bedre situasjonen også for guttene. Dette er poengtert i justeringene av Program for kvalitetsutvkling for 05/06, hvor gutters skolesituasjon skal ha ekstra fokus. I tillegg til dette vil Rådmannen høsten 2005 legge fram en egen sak om bedring av læringssituasjonen i grunnskolen med spesielt fokus på gutter som gruppe. Denne vil komme samtidig med en planlagt sak om Årsrapport for kvalitetsvurdering skoleåret 2004/05. I dette arbeidet vil vi knytte oss til noen fagmiljø med god kompetanse på feltet for å initiere et utviklingsarbeid som alle er enige i bør prioriteres. Rådmannen i Trondheim, Jorid Midtlyng kommunaldirektør May Johnsen rådgiver Trykt vedlegg 1: Kunnskapsløft Trondheim. Strategiplan Kunnskapsløft Trondheim. Plan for videreutdanning Budsjett for Kunnskapsløft trondheim. Kompetansemidler Saksfremlegg - arkivsak 05/