Saksfremlegg. Saksnr.: 11/ Arkiv: A20 &10 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ARBEIDSTIDSAVTALE SKOLEVERKET

Transkript

1 Saksfremlegg Saksnr.: 11/ Arkiv: A20 &10 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ARBEIDSTIDSAVTALE SKOLEVERKET Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE RØR LINJA&&& Hovedutvalg for barn og unge mener at gjeldende føringer for arbeidstidsavtale for skoleverket er tilstrekkelige som grunnlag for arbeidstidsavtale for skoleåret 2011/12. Hovedutvalget mener derfor at gjeldende arbeidstidsavtale prolongeres i samsvar med den mulighet som er beskrevet i den sentrale tariffavtalen. Hovedutvalget mener at dersom enkeltskoler ønsker justeringer/endringer av sin avtale, så må dette sikres i den videre prosessen. ::: &&& Sett inn innstillingen over IKKE RØR LINJA&&& Saksopplysninger:... &&& Sett inn saksopplysninger under IKKE RØR LINJA&&& Vedlegg: - SFS (sentral forbundsvis særavtale) 2213 Andre saksdok.: Bakgrunn: Hovedutvalg for barn og unge gjorde i sak 07/10 vedtak om mål for en lokal arbeidstidsavtale: 1. Hovedutvalget for barn og unge viser til kommuneplanen Alta vil og til vedtatt verdigrunnlag Trygghet, åpenhet og respekt som sentrale føringer for en kommunal arbeidstidsavtale for ansatte i skoleverket i Alta. 2. Hovedutvalg for barn og unge ønsker at en kommunal arbeidstidsavtale skal bidra til å øke læringstrykket i skolen. Det er avgjørende at arbeidstidsavtalen bidrar til å sette fokus på læring som skolens fremste oppgave. 3. Hovedutvalg for barn og unge viser til kommunestyrets vedtak om kvalitet i Altaskolen og forutsetter at arbeidstidsavtalen bidrar til å realisere de vedtatte mål. 4. Hovedutvalg for barn og unge forutsetter at arbeidstidsavtalen bidrar til iverksetting av tiltak i skolen som gjør at skoleresultatene for gutter i Alta forbedres. Målet er at gutter i Alta skal få skoleresultater på linje med gutter i Norge. 5. Hovedutvalg for barn og unge ber om at følgende tiltak vektlegges for å forbedre resultatene for elevene i Alta skolen: Systematisk oppfølging av resultater av nasjonale prøver

2 Forsterket innsats i lesing, skriving og regning må gjennomføres og resultater av innsatsen må dokumenteres. Alle skoler i Alta skal ha hovedfokus på de grunnleggende ferdighetene å lese, å skrive og å regne. Dette skal være hovedmål i læringsarbeidet med sikte på å skape mestring og utvikling for alle elever. 6. Hovedutvalg for barn og unge ønsker at skolene gjennom den kommunale arbeidstidsavtale skal få et handlingsrom for fornying og utvikling. Målrettet innsats i den enkelte skole med basis i nasjonale og lokale mål tilpasset den enkelte skoles situasjon vil gi det beste grunnlaget for utvikling. Vi forutsetter at skoler i all sin virksomhet har barns beste og barns læring som grunnlag i alt arbeid. 7. Hovedutvalg for barn og unge mener at arbeidstidsavtalen må sikre rammeverk for samarbeid og utvikling gjennom at det avsettes tid til skolens og klassens planlegging og vurdering knyttet til: Å utvikle skoler som lærende organisasjoner Å sikre at læringsresultat målt gjennom kartlegging, nasjonale prøver og andre metoder systematisk blir fulgt opp for at den enkelte skal forbedre egen læring Å sikre at skoler evner å handle kollektivt for å fremme tilhørighet og trivsel i en skole med nulltoleranse for mobbing og vold Å sikre de grunnleggende ferdighetene for alle elever i Alta skolen 8. Hovedutvalg for barn og unge mener at Målsettingen med ny arbeidstidsavtale må være: Bedre læring Bedre resultater Bedre læringsmiljø Det er framforhandlet avtaler for den enkelte skole for skoleåret 2010/11 i Alta med bakgrunn i sentrale føringer og hovedutvalgets vedtak. Gjeldende avtaler har utløpsdato Det innebærer at det foreligger en mulighet for å reforhandle avtalene nå. Høring/merknader: Økonomiske konsekvenser: Denne tariffavtalen er en del av det samlede avtalesystem der vi i den enkelte kommune kan forhandle innenfor rammene av en sentral særavtale. For Alta kommune er det en forutsetning at disse avtalene ikke medfører økte kostnader for kommunen. Vurdering: undertegnet KS og fagforeningene for lærere en tariffavtale med slik ordlyd: "Partene er enige om følgende: Avtalen prolongeres for 2 år med utløp Kommer ikke partene til enighet ved reforhandlingene, kan uenigheten bringes inn i hovedtariffoppgjøret Lokale avtaler for skoleåret 2009/2010 løper videre inntil en av partene krever reforhandling. I prolongeringsperioden er partene enige om at det ved uenighet lokalt gjennomføres

3 bistandsforhandlinger. Oppnås ikke enighet i disse, fastsetter de sentrale parter løsningen. Partene har justert vedlegget til SFS 2213 som følge av nye/endrede fag/fagplaner. Se vedlegg til avtalen. " I Alta har vi inngått lokal arbeidstidsavtale som løper ut Som følge av avtalen sitert foran må kommunen eller fagforeningene si opp gjeldende avtale dersom det er ønskelig med en ny avtale. Jeg mener at de avtaler som ble framforhandlet i 2010 kan prolongeres for skoleåret 2011/12 for de fleste skoler ut fra at grunnlaget for avtalene bygger på de målene for avtalen som hovedutvalget vedtok i sak 07/10. Disse målene har fortsatt gyldighet, og det tilrås av denne grunn at det ikke gjennomføres en omfattende forhandlingsprosess for å få etablert en ny arbeidstidsavtale for det kommende skoleåret. Det åpnes dog for at enkelt avtaler kan reforhandles fordi det kan være særskilte behov ved enkeltskoler. Dette begrunnes slik: a. den sentrale forbundsvise avtalen som regulerer partenes handlingsrom i utforming av lokale avtaler setter klare grenser for den lokale frihet. Den viktigste begrensningen ligger i at rammeverket for fordeling av tid mellom ulike arbeidsoppgaver har en standardisert løsningsmodell gjennom den sentrale avtalen. b. En lokal forhandlingsprosess som omfatter alle skoler vil beslaglegge betydelig med tidsressurser ved den enkelte skole og på kommunenivå samtidig som det er rimelig klart at det er få muligheter til å lage en reell lokal arbeidstidsavtale. Gjeldende sentrale arbeidstidsavtale er i all hovedsak en videreføring av den avtale som gjaldt fram til For Alta kommune legges det til grunn en slik framdriftsplan for forhandlinger i 2011: Alta kommune sier opp gjeldende avtaler ved brev til fagforeningene for å sikre mulighet til reforhandling dersom dette vurderes som viktig og nyttig for den enkelte skole Høring til skolene om behov for justeringer eller endringer i arbeidstidsavtalen for den enkelte skole. Drøftinger mellom rektor og de stedlige tillitsvalgte om behov for endring i innhold i en lokal arbeidstidsavtale for skolen eller om gjeldende avtale kan prolongeres. Evt forhandlinger mellom Alta kommune og de hovedtillitsvalgte om de lokale avtalene med basis i innspill fra skoler. I avtaleteksten heter det: Før arbeidet med den lokale avtalen starter, skal kommunen/fylkeskommunen og arbeidstakerorganisasjonene drøfte og søke å komme fram til omforente utviklingsmål for skolen i kommunen/fylkeskommunen, prosesser for å nå disse, og hvilke konkrete tiltak det er enighet om å iverksette for å stimulere til innsats for å nå målene. Utviklingsmål for skolen skal fastlegges i kommunens/fylkeskommunens sentrale styringsdokumenter.

4 Målene som legges til grunn i de kommunale føringene for lokale arbeidstidsavtaler skal bidra til at våre elever får en best mulig skole og et best mulig læringsresultat. Siktemålet for kommunale prioriteringer må være å gjøre skolene best mulig slik at den enkelte elev får det beste utdanningstilbud og det beste læringsresultat. Men siktemålet med tiltak i skolen går utover det å skape en skole som realiserer den enkeltes potensiale. Skoleeiers engasjement er en vesentlig forutsetning for å tydeliggjøre de mål som anses som de vesentlige for innbyggerne i kommunen. Skoleeier kan gjennom slike føringer skape en utvikling og en retning for skolers arbeid som sikrer at skolene bidrar til å realisere de langsiktige målene i kommuneplanen. Videre positiv utvikling av Alta samfunnet forutsetter hovedfokus i skoler som understøtter de langsiktige målene for samfunnet. De tiltak som iverksettes i skolene våre i dag skal gi langsiktige resultater for utviklingen av Alta samfunnet på lang sikt. Hovedutvalgets vedtak i sak 07/10 ivaretar disse hensyn på en god måte. Bakgrunn for de momenter som er vektlagt i Hovedutvalgets vedtak er knyttet til forhold som er behandlet av kommunestyret gjennom tilstandsrapport, årsmelding for barn og unge sektoren og gjennom sak om kvalitet i Alta skolen. I det følgende gjennomgås noen av disse forholdene med sikte på å gi bakgrunn for den vurdering som er gitt knyttet til at hovedutvalgets tidligere føringer er tilstrekkelige også for skoleåret 2011/12. Skolens innhold og læringsmiljø Skolene må ta i bruk sitt handlingsrom for å organisere og legge til rette opplæringen slik at alle elever får opplæring av høy kvalitet. Ikke alle elever har godt nok utbytte av det vanlige skoletilbudet. I enkelte tilfeller kan det være påkrevd med alternative opplæringstilbud for å gi alle elever god læring og muligheter til å mestre utfordringen de får. Det er klar sammenheng mellom god læring og godt læringsmiljø. Skolene må sikre at Opplæringslovens 9a om elevenes arbeidsmiljø iverksettes med sikte på å sikre elevenes læring og trygghet. Det vises i denne forbindelse til veileder som er laget for dette området i skolenes arbeid. De nye læreplanene representerer en betydelig endring i planleggingsarbeidet fordi de ikke gir direkte henvisning til hva og hvordan ting skal gjøres. Denne friheten betyr økt fokus på lærerens planlegging, lærerens valg og elevenes medvirkning i planlegging av læringsarbeidet. De nye læreplanene inviterer skoler og lærere til en systematisk tenkning knyttet til tilpasning av opplæringa for den enkelte elev gitt de mål og formål som læreplanene i fagene beskriver. God klasseledelse og tydelig struktur i læringsarbeidet er en sentral forutsetning for at elever skal oppleve mestring og utvikling. Den enkelte skole er den sentrale arena for utvikling og forbedringsarbeid Skoler er forskjellige og det er med utgangspunkt i lokale behov og lokal analyse de beste forutsetningene for forbedring ligger Vi vil først og fremst ha et fokus på selve læringsarbeidet og de oppgaver som skal løses lokalt - et oppgavefokus og ikke et organiseringsfokus Målsettingen med en arbeidstidsavtale må være: Bedre læring Bedre resultater

5 Læringsmiljøet i sentrum Organisering av læringsarbeidet og skoledagen slik at en oppnår økt læringstrykk og læringsutbytte i skolen Med læringstrykk menes hvilken atmosfære og kultur for læring vi klarer å skape for eleven. Dette forutsetter bl.a. lærere som gjennomfører undervisningen med velfundert faglig innhold og bruk av varierte arbeidsmåter hvor elevene møtes med klare forventninger om engasjement, samarbeid, utvikling og læringsresultat. Utdanningsforskningen viser entydig at godt resultat av opplæringen er nært knyttet til kvaliteten av møtet mellom lærer og elever. Kvalitet i skolen er avgjørende for de resultater som elevene oppnår av sin utdanning. Resultatene av opplæringen i grunnskolen legger grunnlaget for all videre utdanning. Kvaliteten på opplæringen i grunnskolen bidrar til å forme elevenes holdninger til skolearbeid og til det å skaffe seg utdanning. Utdanning er en nøkkel til et liv som aktiv samfunnsdeltaker, til å kunne delta i arbeidslivet og mestre hverdagen. Alta kommune har som mål at alle skal ha like muligheter til å utnytte sine evner og nå sine mål, uavhengig av sosial bakgrunn. Grunnskolen må derfor ha høy kvalitet og bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Alta er rikt på mange naturressurser, men det er menneskenes kunnskaper og evner som utgjør den viktigste formuen i utvikling av Alta samfunnet. En god skole er derfor avgjørende for Alta samfunnets vekstkraft. Kartlegging og vurdering Elevene må følges og vurderes jevnlig og systematisk. Det er viktig at alle elever får tilpasset og jevnlig tilbakemelding på arbeidet sitt. Skolen skal vurdere elevenes faglige utvikling. Det er elevens prestasjoner i læringsarbeidet som skal vurderes. Skolene skal bruke nasjonale prøver og kartleggingsverktøy som grunnlag for kvalifisert tilbakemelding til elever om deres faglige nivå. Elevmedvirkning: Det er et viktig mål at elevene skal oppdras til kritiske samfunnsborgere med god evne til å ta ansvar for eget liv og for fellesskapet. Derfor er det også et viktig mål at elevenes meninger og synspunkter skal bli hørt og tatt hensyn til i opplæringen. Det er et viktig læringsmål at elevene lærer å utvikle og uttrykke individuelle oppfatninger om forhold som påvirker deres eget liv. Skolen som lærende organisasjon: Alta kommune forventer at lærerne arbeider kontinuerlig med å forbedre egen og kollektiv pedagogisk praksis. Arbeidstidsavtalen må bidra til at alle lærere deltar i utviklingen av kollektiv læring og profesjonalitet Det er viktig lærdom at nye kunnskaper og ny kompetanse utvikles raskest og mest effektiv gjennom meningsbrytning. Det må derfor hvile en profesjonell forpliktelse på lærere at de deltar i kollektive læringsprosesser i kollegiet i tillegg til de individuelle. Vurdering av skolens resultater og etisk og faglig refleksjon over egen praksis er en viktig del av dette. Lærerkompetanse: De fleste av lærerne i Alta har tilleggsutdanning av minst 1 års varighet utover lærerutdanningen. De faglige kravene til lærere på ungdomstrinnet er skjerpet ved at det fordres minst årsenhet i fagene norsk, matematikk og engelsk for å få tilsetting og kunne

6 undervise i fagene. Det er videre ute forslag om skjerpede utdanningskrav også på barnetrinnet. Forskning viser at lærernes kompetanse i fag har betydning for elevenes læringsresultat. På sikt vil vi derfor få forsterket fokus på at lærere har videreutdanning i skolens kjernefag. Dette vil bli en utfordring for alle skoler, men særlig for mindre skoler vil det bli utfordrende fordi disse vanskelig kan sikre elevene at lærerne har den kompetanse som kreves. Det vil bli særlig vanskelig for de minste skolene å dekke myndighetenes kompetansekrav i kjernefagene. Utvidete kompetansekrav vil også føre til at det må gis tilbud om videreutdanning for de som er ansatt for å sikre elvene gode nok lærere og god nok undervisning. En lokal arbeidstidsavtale må sikre fokus også på dette området. Læringsresultater: Nasjonale prøver: Nasjonale prøver måler grunnleggende ferdigheter. Det å kunne lese, skrive, regne og bruke engelsk anses som grunnleggende forutsetning for all læring. Elever som får resultater på nivå 1 på 5.trinn i lesing, regning eller engelsk vil stå overfor store utfordringer i skolearbeidet fordi de ikke har fått gode nok redskaper for å lære fagene. Elever som får resultater på nivå 1 eller 2 på 8.trinn står overfor de samme utfordringene. Det er avgjørende at vi arbeider systematisk med å redusere andelen elever på de laveste nivåene fordi dette er avgjørende for disse elevenes forutsetninger for videre utdanning og utvikling. Mål for Alta skolen er at elever på 5.trinn skal: Ha 20% eller færre på nivå 1 i lesing og regning innen 2012 Læringsresultatene målt med nasjonale prøver for 8. trinn lesing og matematikk i 2010 viser at Alta har gode resultater sammenlignet med Finnmark og landet. Likevel er det samlet fortsatt rom for forbedring, og hovedfokuset bør rettes mot å redusere andelen elever på nivå 1 og 2 i både lesing og regning samtidig som vi hever det generelle nivået i engelsk. Mål for Alta skolen er at elever på 8.trinn skal: Innen 2012 ha resultater i regning og lesing som gjør at 15% av elevene ligger på nivå 1 og 2 Innen 2012 ha resultater i engelsk på linje med landsgjennomsnittet For å nå disse målene skal følgende virkemidler brukes: Alle skoler skal ha fokus på grunnleggende ferdigheter Forsterket innsats på 1.-4.trinn i lesing, skriving og regning (og samisk) skal sikre elever på trinn tidlig hjelp i form av lesekurs, regnekurs og andre særskilte tilrettelegginger Struktur i opplæringen Læringsstrategier skal sikres som ferdighet for alle elever Videreutdanning for lærere for å sikre faglige kvalifikasjoner hos alle som underviser i norsk, matematikk og engelsk. De lokale arbeidstidsavtalene må bidra til å synliggjøre og realisere målene, og avtalene må ta opp i seg aktuelle virkemidler. Karakterer: Karakterene viser at elever i Alta har noe svakere karakterer enn landet. Det må være en klar politisk målsetting at elever i Alta skal ha karakterer og standpunkt på linje med landet.

7 Mål for Alta skolen er å sikre at forskjellen mellom gutter og jenter i Alta målt ved karakterer på 10.trinn blir som i landet innen De lokale arbeidstidsavtalene må bidra til å synliggjøre og realisere målene, og avtalene må ta opp i seg aktuelle virkemidler. Læringsmiljø: De lokale arbeidstidsavtalene må sikre et fokus på læringsmiljø. Det betyr at lærere og skoler må ha fokus på de mest sentrale faktorene som er vesentlige for læringsmiljøet og aktivt bidra til å forbedre miljøet for den enkelte elev og for det samlede skolemiljø. Foreldreinvolvering Ambisiøse mål for Alta skolene forutsetter et godt skole hjem samarbeid, og det betinger stor grad av foreldreinvolvering i skolens arbeid. Det klare utgangspunktet for samarbeidet mellom skole og hjem er at skolen har det faglige ansvaret for opplæringen, mens de foresatte har oppdrageransvaret. Med dette som utgangspunkt er det viktig at gode samarbeidsrelasjoner og ansvar for medvirkning blir klart forstått av skolen og av hjemmet. Arbeidstidsavtalen må sikre fokus på skole hjem samarbeidet som en viktig faktor i arbeidet med å skape en enda bedre skole i Alta. Alta Per Hindenes Leder Barn og unge sektor... &&& Sett inn saksopplysninger over IKKE RØR LINJA&&&