SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 13/ Arkiv: 210 A00 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ÅRSMELDING OPPVEKST OG KULTURSEKTOREN

Transkript

1 SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/ Arkiv: 210 A00 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ÅRSMELDING OPPVEKST OG KULTURSEKTOREN Planlagt behandling: Hovedutvalg for oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: Hovedutvalget godkjenner framlagt årsmelding for Barn og unge sektoren Saksopplysninger: Vedlegg: Årsmelding for barn- og unge sektoren 2012 Andre saksdok.: Tilstandsrapport for grunnskolen 2012 (ikke vedlagt) Bakgrunn: Denne årsmeldingen søker å gi en samlet rapportering til kommunen for sektorens ulike virksomhetsområder. Samtidig som årsmeldingen rapporterer vil kommentarer også redegjøre for sektorens utfordringer. Her vil det naturlig bli gitt vurderinger der det skues bakover, mens hovedfokuset vil være på morgendagen. Barn unge sektoren dekker følgende tjenesteområder: Skoler Barnehager Barn og unge tjenester Ungdommens hus Oppvekstadministrasjon Barn- og unge sektoren rapporterer også i den samlede årsmelding som legges fram i sammenheng med årsregnskapet. Den årsmeldingen er imidlertid svært begrenset, og det er vurdert som rett å avlegge en årsmelding for politisk nivå med betydelig detaljering. Årsmeldingen for 2012 har i tillegg med Tilstandsrapport for grunnskolen som eget vedlegg. Høring/merknader: Økonomiske konsekvenser:

2 Meldingen har ingen økonomiske konsekvenser. Vurdering: Årsmeldingen er tilbakeskuende i det den rapporterer det som har skjedd i Rapportering er krevende fordi barn- og unge sektoren dekker et stort faglig område med omfattende virksomhet. Det er en avveining mellom å rapportere for detaljert og å rapportere for generelt. I årsmeldingen er disse hensyn avveiet, og det gis til dels svært detaljert rapportering på noen områder. Årsmeldingen er voluminøs, og det kan innvendes mot den at det er lite luft i den i form av bilder og illustrasjoner. Det har det dessverre ikke vært ressurser til. Jeg håper at årsmeldingen brukes som informasjon og kanskje også som et oppslagsverk i forhold til de ulike aktivitetsområder og virksomheter i sektoren. Kommunestyret lagde retning for sektorens innsats på skoleområdet da det ble gjort slikt vedtak: 1. Kommunestyret godkjenner den framlagte tilstandsrapport for skolene i Alta. 2. Kommunestyret vedtar at skolene i kommunen i tillegg til nasjonale mål skal vektlegge: Systematisk forbedring av skolenes læringsmiljø Systematisk forbedring av elevenes resultater målt ved nasjonale prøver og karakterer Systematisk tidlig innsats i fag gjennom forsterket innsats i lesing, skriving og regning. Systematisk oppfølging av felles struktur i undervisningen Systematisk utvikling av bedre vurderingspraksis med hovedvekt på vurdering for læring I årsmeldingen skues det også framover, og det pekes på utfordringer sektoren stå overfor. I kortform er disse områdene omtalt som utfordringer i 2013: a. Sikre økonomisk balanse Det økonomiske resultatet for 2012 viser at det er utfordringer knyttet til å endre sektorens ressursanvendelse i løpet av et driftsår. Dette skyldes at ressursene i det alt vesentlige er bundet i personalkostnader knyttet til tjenesteproduksjonen. Endringer i forbruk kan derfor bare finne sted gjennom reduksjon i antall ansatte. Sektoren driver i all hovedsak tjenester rettet mot barn og familier, og endringer i forbruk vil berøre tjenestetilbudet direkte. For 2013 er det fortsatt viktig å ha fokus på økonomisk kontroll ved At sektoren samlet når budsjettmål for 2013 At sektoren samlet har dynamisk kraft til å justere prioriteringer og forbruk i løpet av budsjettåret At sektoren viderefører fokus på å sikre arbeidet med å øke sektorens inntekter

3 Sektoren har i 2012 videreført oppfølging av de 33 virksomhetene knyttet til økonomistyring og budsjettkontroll. De tiltak som iverksettes må underbygge den kommunale strategi om myndiggjorte ledere med ansvar for virksomhetenes samlede drift: faglig, personalmessig og økonomisk. En bærekraftig utvikling må sikre at den dynamikk som ligger i den valgte organisasjonsmodell ivaretas fordi myndiggjorte ledere vil sikre at tjenestene tilpasses brukerbehov, at beslutninger tas på lavest mulig nivå og virksomhetene vil utnytte den evne de har til omstilling og utvikling. For alle deler av sektoren må følgende budsjettposter overvåkes særskilt: Fastlønn Vikarlønn Annen lønn Overtidslønn Det er etablert gode rutiner for økonomisk styring i Barn og unge tjenesten. Rutinene medfører kunnskap om forbruk, men det er samtidig slik at vi både innenfor barnevernsområdet og habilitering må leve med betydelig økonomisk usikkerhet. På disse områdene er budsjettene å betrakte som om lag bevilgninger. Tiltak som iverksettes på disse områdene er hjemlet i lovverk der kommunen ikke uten videre kan la være å iverksette tiltak begrunnet i budsjettsituasjonen. Vedtakene som iverksettes er begrunnet i t lovverk der kommunen har en ubetinget handlingsplikt og plikt til å bære kostnadene. Derfor kan vi ikke forutsi eller beskrive i detalj hvilke vedtak som vil bli gjort og den økonomiske konsekvens av disse. b. Fokus på kvalitet og utvikling Sektoren leverer tjenester til innbyggerne, og fokus på kvalitet er avgjørende for at innbyggerne skal oppleve at sektoren leverer som forventet. Fokus på kvalitet innebærer et systematisk fokus på forbedringsarbeid og på kvalitetssikring. Det er avgjørende at alle virksomheter har systematisk fokus på utvikling av gode planer, oppfølging av kommunale prioriteringer og systematisk kompetanseutvikling av personalet. Kvalitetsutvikling betinger at kommunen bygger videre på de ansattes kompetanse, og det betinger at vi legger til rette for utviklingsarbeid i den enkelte virksomhet med basis i overordnede føringer. Innen for denne føringen ligger også et eksplisitt krav om likeverdighet i utmåling av tilbud til barn og familier. Det er viktig for troverdighet og bærekraft at det arbeides systematisk med at tilbud som leveres ikke er forskjellige fra barn til barn og familie til familie basert på den enkeltes evne til å argumentere og arbeide for sin sak. c. Etablering av ny samlokalisert døgnenhet. I dag har sektoren to heldøgnsdrevne enheter: barneavlastningen i Follums vei og tiltaksbasen på Sandfallet. Sektoren mangler viktige treningstilbud for ungdom i forhold til å foreberede disse på selvstendige liv i egen bolig. Standard på de boligtilbudene vi har er ikke tilstrekkelig, og det er nødvendig å sikre denne tjenesten bedre og mer hensiktsmessige lokaler.

4 Samlokalisering av døgndrevet avlastningstilbud for familier ved at barneavlastning og tiltaksbase samlokaliseres i et nytt bygg. Dagens enheter drives som to ulike virksomheter i dag. Vi har en betydelig etterspørsel etter avlastning. Slik avlastning er hjemlet i Lov om sosiale tjenester. En ny og samlokalisert enhet kan gi stordriftsfordeler samtidig som vi kan sikre barn bedre tilbud der barn føler at dette er deres 2.hjem. Plangruppe for utredning av tiltaket har beskrevet behov og løsningsmodeller. Det er viktig å få denne planprosessen drevet videre med sikte på å realisere en slik døgnenhet innenfor denne økonomiplanperioden. I arbeidet vil det være viktig å vurdere om eksisterende byggmasse kan frigjøres og ombygges til formålet eller om det må bygges nytt. Gjennom budsjettvedtaket for 2013 er det avsatt planmidler slik at vi i løpet av 2013 vil få fram et grunnlag for beslutning om bygging av en ny avlastningsenhet. d. Å skape en kultur for læring der det er like tøft å være god på skolen som å spille fotball eller.. Kommunestyret behandlet i mars 2013 tilstandsrapport for grunnskolen, og kommunestyret har vedtatt prioritering og retning for den videre utvikling av skoler i Alta. Kommunestyret identifiserte følgende hovedområder for forbedringsarbeidet: Prinsipp 1 Kvaliteten av et utdanningssystem kan ikke bli bedre enn kvaliteten på dets lærere. fokus på lærerkompetanse og lærertetthet. Prinsipp 2 Den eneste måten å forbedre resultatene på er å forbedre det som faktisk skjer i klasserommene. Klasserommet må være den viktigste arena for forbedring. Prinsipp 3 Et godt skolesystem krever at hvert enkelt barn er viktig/må lykkes. Grunnleggende ferdigheter, tilpasset opplæring, vurdering for læring, klasseledelse og tidlig innsats er de faglige fokusområdene. Prinsipp 4 God skoleledelse er en avgjørende, tilretteleggende faktor for gode skoleresultater Må analysere styrke og svakhet ved arbeidet til den enkelte lærer Ha systemer for oppfølging av lærere med opplæring og veiledning Lærende miljø på skolen Forsknings/kunnskapsbasert forbedring av praksis

5 Rektorer med faglig fokus i klasserommet og evne til å utvikle skolens kollektive læring. Følgende innsatsområder prioriteres: a. Systematisk utvikling og forbedring av læringsmiljøet gjennom Læreplan og pedagogisk analyse modellen (LP-modellen) for de skoler som har valgt denne Handlingsplaner for alle andre skoler som sikrer skolens systematiske arbeid med de viktigste kjennetegn/områder av betydning for læringsmiljøet slik som: i. Relasjon mellom elev og lærer ii. Klasseledelse iii. Relasjoner mellom elevene iv. Bruk og håndhevelse av regler v. Forventninger til elevene vi. Samarbeid mellom hjem og skole b. Iverksetting av felles mønster for undervisning i form av rammer for struktur i opplæringen i Alta kommune Felles regler for skoler for timer - klasseledelse ved oppstart tydelige voksne hilse presentere timens/øktens mål hva skal vi lære hva skal vi gjøre - klasseledelse ved avslutning av timer oppsummere hva har vi lært markere avslutning av timer Felles regler for skoler for oppstart og avslutning av dager Morgensamling morgenmøte: - Mål for dagen - Innhold i dagen Avslutningssamling Hva har vi gjort hva har vi lært Felles struktur på arbeidsplaner Arbeidsplaner skal: - ha klare og målbare læringsmål - utfordre eleven på avklaring av egne kunnskaper ferdigheter i forhold til mål: i. dette kan jeg helt ii. dette kan jeg litt iii. dette kan jeg ikke - tydelige arbeidskrav - tydeliggjøre at elevene må bruke læringsstrategier i arbeidet Felles tiltak knyttet til - uke/periode prøver hva skal vi kunne hva kan vi c. Systematisk oppfølging av elever ut fra kartlegging med kartleggingsverktøy som:

6 - Leseprøver - Regneprøver - Nasjonale prøver Oppfølgingen må bestå i programmer for læring som ansvarliggjør skole, lærer og elev for å iverksette læringsprogrammer og sette individuelle læringsmål for enkeltbarnet og grupper av elever. d. Kompetanseheving for lærere og ledere knyttet til å arbeide med og viktigheten av grunnleggende ferdigheter e. Felles fokus på å sikre grunnleggende ferdigheter for elever. De grunnleggende ferdighetene er de viktigste kompetanseområdene for alle barn, og disse må gis høyeste prioritet i skolenes arbeid med elevenes læring. f. Gjennomføring av skolevandring fra lederne i skoler. Gjennom skolevandring skal ledere kunne bistå i skolens utvikling gjennom veiledning og oppfølging av personale. Følgende områder fokuseres: - Struktur i opplæringa - Læringsmiljø og felles regler for oppførsel - Læringsresultater 1. Skape framtidsglød hos unge ved å fokusere på karriereveier og på samfunnsmessige behov for kompetanse og utdanning. Unge må oppleve at samfunnsliv og næringsliv etterspør unge og deres kompetanse. Vi må tydeliggjøre framtidige mulige veivalg for unge slik at de vet at Alta og Finnmark trenger ungdom med variert og mangfoldig kompetanse. 2. Fokus på folkehelse i alle ledd i arbeidet med barn og unge der følgende innsatsområder prioriteres: - Daglig fysisk utfoldelse og aktivitet for alle barn - Fokus på kosthold og sunne kropp i sunt legeme - Fokus på For å få en venn må du være en venn Alta Per Hindenes Kommunalleder