SAKSFREMLEGG. Hovedutvalg for oppvekst og kultur tar til orientering rutiner og ordninger knyttet til bruk av grønn omsorg i Barn- og unge sektoren.

Transkript

1 SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/ Arkiv: A00 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: GRØNN OMSORG Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: Hovedutvalg for oppvekst og kultur tar til orientering rutiner og ordninger knyttet til bruk av grønn omsorg i Barn- og unge sektoren. Saksopplysninger: Vedlegg: Andre saksdok.: Bakgrunn: Rådet for funksjonshemmede har i en sak påpekt at Grønn omsorg er et tilbud som mange barn har glede og nytte av. De mener at slike tilbud er viktige, og de ber om at kommunen sikrer at Grønn omsorg kan være et tilbud for barn. Rådet for funksjonshemmede ber om avklaring på hvorfor Grønn omsorg ikke brukes så mye i Barn og unge sektoren lenger. Denne saken forelegges Hovedutvalget med bakgrunn i henvendelsen fra Rådet for funksjonshemmede. Grønn omsorg næringsutvikling i landbrukssektoren Grønn omsorg er initiert av landbrukets ulike organisasjonsledd. Grønn omsorg skulle skape et grunnlag for å gi gårder og gårdbrukere inntekt gjennom alternative aktiviteter på gården. Målet var å utvikle tilbud for blant annet barn og unge på gården. I Alta ble det ansatt egen prosjektleder for utvikling av dette næringstiltaket. I prosjektperioden ble det tilført eksterne midler for å stimulere til utvikling av tilbud og til bruk av disse. Grønn omsorg et prosjekt : I perioden var Grønn omsorg et prosjekt i Alta kommune. Hovedmålet med prosjektet var å opprette og videreutvikle samarbeidstiltak mellom helse- og sosialsektoren, oppvekstsektoren og landbruket i kommunen. Dette skulle igjen føre til økt livskvalitet for brukergruppene samt øke arbeidsplasser i tilknytning til gårdsbrukene.

2 Prosjektet ble finansiert av Fylkesmannens landbruksavdeling i Finnmark og Innovasjon Norge med en 20 % egenandel fra Alta kommune. Skoler og barnehager i Alta kunne søke om motiveringsmidler til oppstart av tjenester fra de 8 gårdene som i perioden ble kvalitetssikret til å ta i mot elever/ brukere fra Alta kommunes virksomheter. Utover disse motiveringsmidlene var det ingen felles pott med midler til Grønn omsorg i kommunen. I perioden hadde 7 skoler og 3 barnehager fast avtale over et eller to år med en gård i tillegg til at mange dro på enkeltbesøk etter avtale ulike virksomheter i kommunen kjøpte Grønn omsorg i prosjektperioden, og kundene var stort sett veldig fornøyde. For gårdene ble Grønn omsorg en meningsfylt tilleggsnæring. Skolenes og barnehagenes bruk av Grønn omsorg ble finansiert gjennom tilskudd fra prosjektet samt en viss egenandel. Det innebar at barnehagers/skolers og enkeltbrukeres etterspørsel var stimulert av tilgjengelige eksterne midler. Transportkostnadene til og fra gårdene var en stor utfordring fordi denne kostnaden kom i tillegg til kostnad for bruk av tilbudet. Etter at prosjektperioden var over var det ikke lenger tilgjengelige midler til Grønn omsorg. Det medførte at færre skoler, færre barnehager og færre enkeltbrukere fikk tilbud om Grønn omsorg. Der var rett og slett ikke økonomi til å dekke kostnadene ved dette tilbudet. Alta kommune har ikke avsatt økonomiske midler som er knyttet til kjøp av Grønn omsorg tilbud. Barn og unge sektoren har tilsvarende ikke hatt budsjett for slike tilbud. Bruken av tilbudene var styrt av de tilgjengelige eksterne støttemidlene. Skoler og barnehager hadde ikke driftsbudsjett til å nyttiggjøre seg Grønn omsorg uten denne eksterne tilførsel av midler. Skolers og barnehagers budsjett er i all hovedsak knyttet opp til lønn til ansatt personale. Personalet er dimensjonert ut fra de tilbud som skoler og barnehager skal gi i medhold av lov og forskrift. Gårdene fra prosjektperioden selger fortsatt tjenesten Grønn omsorg til brukere i kommunen. Tilbakemeldinger fra skoler og barnehager har vist at Grønn omsorg har vært et tilbud som har gledet mange barn, og det har vært et tilbud som har vært nyttig for mange barn. Mange av tilbudene har høy kvalitet, og det er utvilsomt slik at Grønn omsorg har vært et verdifullt tilbud for mange barn. Det er samtidig slik at bruk av Grønn omsorg medfører større kostnader, og dersom skoler og barnehager skal bruke dette tilbudet, må de redusere tilbudet på andre områder. Det er altså slik at bruk av Grønn omsorg i skoler og barnehager må avveies mot andre formål som skal ivaretas innenfor de budsjetter som er tildelt. Høring/merknader: Økonomiske konsekvenser:

3 Dersom Grønn omsorg skal brukes i større grad enn i dag må det tilføres økonomiske ressurser for å realisere dette. Barn og unge sektoren er i en situasjon der driften i dag viser merforbruk, og i 2012 skal sektoren kutte driftsbudsjettet for å komme i balanse. I økonomiplanperioden skal sektoren gjennomføre omfattende økonomiske kutt, og sektoren står derfor ikke i en posisjon til å fase inn nye tilbud. For Barn og unge sektoren vil det være viktig at vi kan sikre de lovpålagte tilbud som styrer virksomheten. Vurdering: Opplæringsloven: Opplæringsloven med forskrifter er styrende for den aktivitet som foregår i skolene. I juni 2010 ga Utdanningsdirektoratet ut et eget rundskriv som beskriver bruk av alternativ opplæringsarena for elever i grunnskolen. Rundskrivet gir informasjon om skoleeiers mulighet til å benytte alternativ opplæringsarena, og hvilke krav som må være oppfylt for at bruken skal være i samsvar med opplæringsloven med forskrifter. Grønn omsorg kan være en alternativ opplæringsarena for enkeltelever eller for grupper av elever. Dersom bruken av Grønn omsorg gjelder for klassen/ basisgruppen og er knyttet til en kortere tidsperiode, er det ikke nødvendig med noe særskilt grunnlag for tilretteleggingen. Det vil være en del av den tilpassete opplæringen. Aktivitetene må kunne kobles til kompetansemål i læreplanene for fag. Dersom Grønn omsorg skal brukes som opplæringsarena for en enkeltelev, må dette hjemles i opplæringslovens 5.1 om spesialundervisning. I enkeltvedtaket om spesialundervisning må fremgå hva som er realistiske opplæringsmål for eleven, hvordan opplæringen skal organiseres og hvilket omfang spesialundervisningen skal ha. Enkeltvedtaket fattes av rektor på grunnlag av sakkyndig tilråding fra PPT. Dersom Grønn omsorg vurderes som en egnet arena for eleven for å nå opplæringsmålene, må dette fremgå av enkeltvedtaket. Etter at enkeltvedtaket er truffet, skal skolen utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP) for eleven. Denne skal være i samsvar med enkeltvedtaket og vise mål for opplæringen, innholdet i opplæringen og hvordan opplæringen organiseres og gjennomføres. Rektor har ansvar for at det som skjer på andre opplæringsarenaer enn skolen faktisk er opplæring i samsvar med elevens enkeltvedtak om spesialundervisning og opplæringsloven. Skolen tildeles timeressurser til spesialundervisning, og den enkelte skole fatter vedtak for den enkelte elev. I all hovedsak er spesialundervisning i Alta organisert som opplæring på skole. Dersom skolens vedtak og den individuelle opplæringsplanen beskriver Grønn omsorg som arena for elevens opplæring, må den enkelte skole sikre finansiering av Grønn omsorg. Skolen må da finansiere kjøp av tilbudet på gården og transport til og fra tilbudet. Skolen kan ikke sende elever alene til et tilbud på en gård. Skolen må derfor ha personell med eleven/barnet, og de samlede kostnadene som skal inndekkes ved bruk av Grønn omsorg vil derfor være en vesentlig kostnad. Inneværende skoleår kjøpes det Grønn omsorg til tre elever fra to skoler.

4 Helse- og omsorgsloven: Med hjemmel i Helse- og omsorgsloven organiserer Habiliteringstjenesten fritids- og avlastningstilbud for barn og familier som har behov for det. Grønn omsorg kan være en god og aktuell arena for mange, men vurderes som uaktuell på grunn av kostnadene. Det kjøpes ikke Grønn omsorg for noen inneværende år. Lov om barnevern: Barneverntjenesten kjøper Grønn omsorg til et eller to barn inneværende år. Kostnader: Slik det er i dag må den enkelte virksomhet finansiere kostnadene til Grønn omsorg innenfor eget budsjett. Transportkostnader kommer i tillegg og er en utfordring på grunn av lang avstand til bondegårdene. Eksempel på kostnader for en elev på gård i to timer per uke i ett skoleår: Pris per time: kr 500,- Pris for to timer i 38 uker: kr ,- Drosjeskyss tur-retur en uke: kr 460,- Drosjeskyss i 38 uker: + kr ,- Til sammen: = kr ,- Vurdering i forhold til opplæringsloven: Skolen skal legge til rette for at aktiviteter for alle elever kobles mot opplæringsmålene, og gode opplevelser, praktiske oppgaver, mestring og trivsel er viktige og læringsfremmende elementer i den daglige pedagogiske tilretteleggingen. Opplæring i regi av Grønn omsorg er ikke en nødvendighet, men kan være et tillegg som fremmer læring og gir gode opplevelser for de fleste elever. For elever med rett til spesialundervisning kan det vurderes om opplæringsmålene samlet nås på en bedre måte dersom deler av den ukentlige opplæringen gis på en bondegård. Dette gjelder kanskje spesielt for elever i de fem skolebasene vi har - 23 elever neste skoleår - men også elever med lignende funksjonshemninger på andre skoler. Til sammen vil kanskje antallet elever være så mange som 40. Status i dag er at kostnadene til Grønn omsorg bæres av den enkelte skole/barnehage. Ut fra de rammer som skoler og barnehager har til rådighet, kan det ikke påregnes at bruken av Grønn omsorg vil øke. Grønn omsorg er samlet sett et tilbud som medfører så vidt høye kostnader at dette medfører at få elever/barn kan få bruke dette tilbudet. Dersom Alta kommune skal følge oppfordringen fra Rådet for funksjonshemmede og innspill fra noen foresatte må det bevilges penger til dette. Det må settes av midler til Grønn omsorg dersom kommunen ønsker økt bruk av Grønn omsorg som opplæringsarena.

5 Alta Per Hindenes Kommunalleder Barn og unge sektor