Saksfremlegg. Saksnr.: 11/364-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: TILSTANDSRAPPORT GRUNNSKOLEN

Transkript

1 Saksfremlegg Saksnr.: 11/364-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: TILSTANDSRAPPORT GRUNNSKOLEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE RØR LINJA&&& 1. Kommunestyret godkjenner den framlagte tilstandsrapport for skolene i Alta. 2. Kommunestyret vedtar at skolene i kommunen i tillegg til nasjonale mål skal vektlegge: Systematisk forbedring av skolenes læringsmiljø Systematisk forbedring av elevenes resultater målt ved nasjonale prøver Systematisk tidlig innsats i fag gjennom forsterket innsats i lesing, skriving og regning. 3. Kommunestyret vedtar at skolene skal ha 0-toleranse for mobbing som et hovedfokus og bidra til dette gjennom aktiv bruk av strategier som er utarbeidet på dette området. 4. Kommunestyret fastsetter faglige mål for utviklingen i grunnleggende ferdigheter i samsvar med saksframlegget ::: &&& Sett inn innstillingen over IKKE RØR LINJA&&& Saksopplysninger:... &&& Sett inn saksopplysninger under IKKE RØR LINJA&&& Vedlegg: Tilstandsrapport for skolene Andre saksdok.: Kvalitetssystem for grunnskolen. Bakgrunn: Kommunestyret behandlet i sak 3901/09 Kvalitet i Alta skolen, og kommunestyret vedtok at Alta kommunestyre ber om at kommunestyret årlig forelegges rapport som redegjør for kvalitetsutviklingen i Alta skolen. Sammen med rapporten skal det legges fram forslag til tiltak som kan føre til bedrer læringsresultat for elever i Alta.. Tilstandsrapport for skolene i Alta legges fram med bakgrunn i dette vedtaket. Om tilstandsrapporten:

2 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Rapport om tilstanden i opplæringen Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringen skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret, jf. opplæringsloven andre ledd. Det følger av forarbeidene til bestemmelsene - Ot.prp. nr. 55 ( ) s at bestemmelsen er formulert slik at det skal være mulig å tilpasse arbeide med å utarbeide en årlig tilstandsrapport til det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeier. Rådmannen tar sikte på at tilstandsrapporten for 2011 skal komme slik at denne kan sees i sammenheng med budsjettprosessen. Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringen har fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen, jf. St.meld. 31 ( ). Til de nasjonale målsettingene har regjeringen stilt opp indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt skoleeier er kommet i å nå målene. Krav til innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Det er data fra Skoleporten som hovedsakelig skal benyttes som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden, men det følger av St.meld. nr. 31 ( ) at skoleeiere og skoler oppfordres til å føre opp konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområder som er satt opp. I St.meld. nr.16 ( ) fremgår det at tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. Det generelle systemkravet Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf opplæringsloven andre ledd. Personvern Tall som lastes direkte inn fra Skoleporten, kan for små enheter inneholde indirekte identifiserbare opplysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven 2 nr. 1. Tilsvarende vil også kunne gjelde for lokale indikatorer. Det minnes om at disse opplysningene må behandles i tråd med forvaltningslovens og/eller personopplysningslovens bestemmelser. Kommunestyrets vedtak fra november 2009 og oppfølging :

3 1. Alta kommunestyre ber rådmannen utrede tiltak i skolen som gjør at skoleresultatene for gutter i Alta forbedres. Målet er at gutter i Alta skal få skoleresultater på linje med gutter i Norge. Kommunestyrets vedtak er fulgt opp gjennom deltakelse i 2 nasjonale program og lokale tiltak: NY giv som gir intensiv opplæring til elever på 10.trinn for å bidra til bedre læringsresultat. LOS som gjelder individuell oppfølging av elever med svake skoleresultater og med høy risiko for frafall Tidlig innsats i fag 2. Alta kommunestyre ber om at kommunestyret årlig forelegges rapport som redegjør for kvalitetsutviklingen i Alta skolen. Sammen med rapporten skal det legges fram forslag til tiltak som kan føre til bedrer læringsresultat for elever i Alta. Kommunestyrets vedtak er fulgt opp gjennom framlegg av tilstandsrapporten. 3. Alta kommunestyre ber om at følgende tiltak vektlegges for å forbedre resultatene for elevene i Alta skolen: Systematisk oppfølging av resultater av nasjonale prøver Forsterket innsats i lesing, skriving og regning må gjennomføres og resultater av innsatsen må dokumenteres. Alle skoler i Alta skal ha hovedfokus på de grunnleggende ferdighetene å lese, å skrive og å regne. Dette skal være hovedmål i læringsarbeidet med sikte på å skape mestring og utvikling for alle elever. Kommunestyrets vedtak er fulgt opp gjennom kvalitetsdialogen med skoler, gjennom rektormøter, i virksomhetsplanen og gjennom faglig fokus i rektormøter. 4. Alta kommunestyre gir tilslutning til de mål som er foreslått for elevenes arbeidsmiljø slik det framgår av saksframlegget. Kommunestyrets vedtak er fulgt opp ved at det er laget en felles kommunal rammeplan for arbeid med å fremme trivsel og motvirke mobbing. Det er videreført system med at elevenes arbeidsmiljø kartlegges gjennom en individuell spørreundersøkelse til alle elever på trinn i kommunen. 5. Alta kommunestyre gir tilslutning til de mål som er foreslått for resultatene ved nasjonale prøver. Kommunestyrets vedtak er fulgt opp ved forsterket faglig fokus på skolene knyttet til nasjonale prøver og oppfølging av resultatene av disse. Elever i Alta trener seg på nasjonale prøver, og elevene i Alta arbeider med forbedring av resultater ved at det etableres særskilte treningsprogram for elever som presterer svakt. 6. Alta kommunestyre har som målsetning å sørge for at skolen har tidsriktig og fremtidsrettet læringsmatriell og velkvalifiserte lærere

4 Kommunestyrets vedtak er fulgt opp ved at elevene skoleåret 2010/11 får lærebøker i naturfag, samfunnsfag og RLE. Det er sterkt behov for innkjøp av andre læremidler så som kart, dataprogram, konkretiseringsmidler og håndbøker med mer. 7. Alta kommunestyre har som målsetting å sørge for å redusere sykefraværet i skolen gjennom målrettede tiltak. Kommunestyrets vedtak er fulgt opp, og sykefraværet for 2010 er på 9,63% for Barn og unge sektoren samlet og noe lavere for skolene. 8. Kommunestyret ber administrasjonen om å samordne en prosess for bedre disiplin og arbeidsro i skolen! Det er ingen regler som sier at det ikke er tillatt. Kommunestyrets vedtak er fulgt opp gjennom innsatsområdet Struktur i opplæringen der alle skoler har fokus på skolen som læringsarena. Bevissthet knyttet til mål for læring og faglig fokus i timene er sentral for alle i skolesamfunnet. 9. Kommunestyret ber om fortsatt 0-toleranse for mobbing gjennom aktiv bruk av strategier som er utarbeidet på dette området. Kommunestyrets vedtak er fulgt opp ved at det er laget felles planer for å fremme trivsel og motvirke mobbing. Skolene bruker ulike nasjonalt utviklede verktøy i arbeidet så som Det er ditt valg og Steg for steg. Alle skoler er pålagt å initiere et samlet arbeid med fokus på elevenes læringsmiljø, og 3 skoler er i gang med LP-modellen som redskap i dette arbeidet. Fokus på læringsmiljø er et hovedområde for utviklingsarbeidet i skolene i Høring/merknader: Økonomiske konsekvenser: Vurdering: Sentrale indikatorer for kvalitet i skolen i Alta kommune gir et bilde av de resultater som oppnås i våre grunnskoler. Indikatorene som er brukt i denne rapporten viser at elever i Alta kommune opplever sitt skolemiljø i hovedsak på linje med elever i landet. Det er likevel slik at noen elever i Alta opplever å bli mobbet. Dette er et krevende område der voksne i fellesskap må bidra sammen med barn for bedre miljøer. Det er et viktig innsatsområde for Altasamfunnet samlet å bidra til at våre skoler bli mobbefrie. Mobbing og plaging finner nye kanaler, og det er bare når alle voksne står sammen med tydelige holdninger at vi kan ha håp om å lykkes i å motarbeide mobbing. Skolens innsats er viktig, men like viktig er innsatsen til foreldre, søsken, trener og ledere av fritidsaktiviteter. Resultatene av opplæringen viser at det er oppnådd betydelig forbedring av resultatene målt ved nasjonale prøver på 8.trinn. Resultatene for elever på 5.trinn viser ikke samme tendens, og det vil være viktig å analysere arbeidsmåter og arbeidsformer på trinn for å se hvordan opplæringa bedre kan bidra til å utvikle elevenes grunnleggende ferdigheter. Gjennomsnittlige karaktersum ved avgang på 10.trinn er fortsatt for lavt.

5 Faglig utvikling og kvalitet: Det legges ned et stort arbeid i å gjøre gode skoler bedre. Det er en endrings- og utviklingsvilje i skolene som gir grunnlag for optimisme i arbeidet med å forbedre resultatet av innsatsen i skolen. På mange områder er der over år gjennomført innsats for å skape bedre læringsresultat for elever. Dette er et arbeid som videreføres. Viktige områder er i denne sammenheng: Den første lese- og skriveopplæringa Opplæring i realfag med vekt på matematikk Fremmedspråkopplæring Læringsmiljø Vurdering På disse områdene har der vært gjennomført tiltak som på sikt vil gi vesentlige bidrag med tanke på elevenes læringsutbytte. Utvikling av skolene må vurderes over tid. Det skal gjennomføres omfattende endringsprosesser hos elever, i lokalsamfunn og i skoler for å utvikle en bedre samlet kultur for læring. Å utvikle en kultur for læring Det er et omfattende utviklingsarbeid som kommunestyret har satt som mål for skoleresultater i Alta. Og det er riktig å ha høye mål, men det er samtidig nødvendig å ha en ydmykhet i forhold til at det tar tid å bygge kulturer for læring. En slik kultur for læring handler selvsagt også om skolenes arbeidsformer, men det handler like mye om hele Altasamfunnets syn på skole og kompetanse. Her er det viktig å peke på at kompetansesamfunnet innebærer endrede krav til alle, og for morgendagens arbeidsliv fordres det at arbeidstakere har en bred og solid kompetanseplattform. Det betyr at foreldre, elever og ansatte i skolene må ha felles fokus, og Alta kommune har tatt små skritt i denne retningen. Fokus på skole hjem samarbeid og den etablerte ordning med skolekontrakt er steg på denne veien. Det er et krevende prosjekt å skulle heve gjennomsnittlige resultater i læring for elever slik at Alta får bedre resultater. Det betyr at vi i Alta må framelske holdninger om at skole er viktig, og vi må synliggjøre at gode skoleresultater er minst like verdifulle som gode sportsresultater. En kultur for læring krever rett og slett en vilje til å si at skole er viktig. Tidlig innsats i skolefag nasjonalt pålegg Gjennom St.meld nr 31 ( ) har regjeringen lagt føringer for forsterket innsats for trinn innenfor fagene norsk/samisk og regning. Stortinget har vedtatt en ny bestemmelse i Opplæringslovens 1-3 med slik ordlyd: På 1. til 4. årstrinn skal kommunen sørgje for at den tilpassa opplæringa i norsk eller samisk og matematikk mellom anna inneber særleg høg lærartettleik, og er særleg retta mot elevar med svak dugleik i lesing og rekning. Kostnadene for denne lovendringen er lagt inn i budsjettet for 2011 i samsvar med nasjonale myndigheters bestemmelse og kommunestyrets vedtak. Lovbestemmelsen innebærer at det skal satses systematisk på tidlige tiltak og forsterket innsats knyttet til lesing/skriving og regning de første skoleårene (1.-4.trinn). Målrettet har sektoren etablert stillinger for å yte slik forsterket innsats i form av:

6 strukturerte leseopplegg i form av dedikerte treningsprogram/opplegg strukturerte opplegg for arbeid med tall og telleforståelse organisert som regnekurs Det forventes at tiltakene vil føre til bedre lese- og regneferdighet hos elevene fordi vi sikrer at elever som sliter raskt får et tilbud som skal hjelpe de med vanskene de har. Denne innsatsen skal føre til at elever får tidlig hjelp i å mestre disse grunnleggende ferdighetene, og systemet skal være dynamisk og sikre at det settes inn tiltak overfor de lever som det gjennom kartlegging er dokumentert har behov for et forsterket faglig opplegg. Elevenes læringsmiljø Elevenes læringsmiljø er avgjørende for læring. Viktige elementer i læringsmiljøet er: Relasjon mellom elev og lærer Klasseledelse Relasjoner mellom elevene Bruk og håndhevelse av regler Forventninger til elevene Samarbeid mellom hjem og skole Sikring av elevenes læringsmiljø er avgjørende for elevenes trivsel og læring. Gjennom opplæringsloven er visse sider ved elevenes læringsmiljø særskilt bestemt: Fysisk læringsmiljø Elevenes rettigheter i kapittel 9a er knyttet til skolens fysiske miljø gjennom paragraf 9a-2 der det heter at skolene skal planlegges, bygges og tilrettelegges slik at de fremmer trygghet, helse, trivsel og læring hos elevene. Skolens fysiske miljø dreier seg om hvordan både ute- og inneområdene er utformet. Det fysiske miljøet skal gi muligheter til fysisk aktivitet, undervisningsrommene skal ha gode lysforhold, riktig temperatur, god ventilasjon og det skal være WC, sanitærrom og drikkevann med god kvalitet. Skolelederen har et særlig ansvar for å følge opp det fysiske miljøet på skolen, og det skal eksistere en internkontroll som registrerer når det fysiske miljøet er for dårlig. Psykososialt læringsmiljø Opplæringslovens paragraf 9a-3 konkretiserer hva et godt psykososialt læringsmiljø er. Dette handler primært om hvordan ansatte og elever oppfører seg mot hverandre, og hvilke erfaringer, opplevelser og utvikling elevene får på de sosiale og personlige områdene gjennom ulike betingelser i skolens læringsmiljø. I loven heter det at ingen elever skal bli utsatt for krenkende ord eller handlinger som mobbing, diskriminering, rasisme, utestengelse eller vold. Videre understrekes det at alle som arbeider på skolen, plikter å sørge for at ingen elever blir utsatt for slike ord og handlinger gjennom å gripe inn eller ved snarest å undersøke saken og varsle skolens ledelse. Dette gir elevene sterke rettigheter relatert til læringsmiljøet og den personlige og sosiale utviklingen på skolen, og det gir ansatte på skolen og skolens ledelse tilsvarende sterke plikter og ansvar. På mange måter uttrykker retten til et godt psykososialt læringsmiljø at alle elevene skal oppleve å bli godt likt av lærere og andre ansatte på skolen. Taushetsbelagte opplysninger: Tilstandsrapporten bygger på materiale som er levert fra alle skoler i vår kommune. Informasjon om resultater for enkeltskoler er ikke offentlig tilgjengelig i Skoleporten.

7 Det skyldes at tallene kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven 2 nr. 1. Disse opplysningene må behandles i tråd med forvaltningslovens og/eller personopplysningslovens bestemmelser. De taushetsbelagte opplysningene gjelder informasjon om data fra den enkelte skole knyttet til: - elevundersøkelsen - resultater fra nasjonale prøver - eksamensresultater - karakterresultater for øvrig - I tilstandsrapporten er disse data referert for kommunen samlet. I arbeidet med å forbedre skolemiljø og læringsresultat bruker sektoren resultater for den enkelte skole i dialog med skolen. Spørsmålet om å offentliggjøre resultatene fra de nasjonale prøvene for den enkelte skole er et komplisert spørsmål fordi det berører enkeltelevers rettssikkerhet. I rapporteringsportalen Skoleporten er ikke data for den enkelte skole tilgjengelige for andre enn skoleeier. Rådmannen mener at det skal utvises forsiktighet med disse tallene ut fra følgende forhold: 1. Hensynet til at enkeltelever kan bli identifisert gjennom offentliggjøring fordi vi har et relativt lavt antall elever som prøves ved den enkelte skole. 2. Hensynet til at prøvenes formål først og fremst skal være et grunnlag for å forbedre den enkelte elevs læring og den enkelte skoles praksis. Offentliggjøring av resultater for enkeltskoler kan her virke forstyrrende inn på forbedringsarbeidet. 3. Offentliggjøring kan føre til et rangeringssystem av skoler ved bruk av en indikator som bare forteller noe om skolens samlede læringsmiljø. Det kan derved bli fokus på enkeltresultater i skoler i stedet for fokus på det komplekse forbedringsarbeidet som må gjøres for å sire elevenes totale miljø både fysisk og psykisk. Samtidig er det viktig at skoleeier er kjent med resultater ved enkeltskoler, og administrasjonen vil derfor legge opp til en faglig drøfting av disse i Hovedutvalg for barn og unge. Skolenes fokusområder i 2011, jfr sektorens budsjettkommentarer: Skolene i Alta har følgende hovedprioriteringer for arbeidet i 2011, og disse følges opp gjennom virksomhetsplan, møter, skolering og gjennom oppfølging av den enkelte skole: Forbedring av resultater målt med nasjonale prøver Tidlig innsats i lesing, skriving og regning for elever som har vansker. Det viktigste i alle elevers læringsarbeid er de grunnleggende ferdighetene å lese, å skrive og å regne. Dette er hovedmål i skolens arbeid der elever skal oppleve mestring. Læringsresultater målt med karakterer Læringsmiljø med vekt på vurdering for læring og elevmedvirkning. Fokus på fysisk aktivitet Gjennomføre systematisk vurdering av kvalitet i skolenes tilbud med vekt på læringsmiljø, læringsresultat, læringsstrategier og brukermedvirkning gjennom rapportering og kvalitetsdialog. Sikre vurdering av og med elever slik at elevene vet hva de må gjøre for å bli bedre. Kartlegge elevenes lese-, skrive-, regne og digitale ferdighet med sikte på å iverksette tiltak for barn som trenger særlig oppfølging. Realisere trygg skolehverdag for alle elever. Nulltoleranse for vold og mobbing skal sikre elevene et skolemiljø som er trygt. Gjennomføre årlige elevundersøkelser for alle elever på trinn Sikre overganger mellom barnehage og skole og mellom skoler for å sikre den

8 enkeltes læring og utvikling. Etablere Classfronter som felles kanal og plattform for elever, foresatte og lærere. Elever på alle trinn skal delta i arbeid og prosjekt som fremmer entreprenøriell tenkning og handling. Mål for resultater på nasjonale prøver 2010/11 Lesing - Prosent elever nivå I på 5. trinn lavere enn nasjonalt resultat Skoler som over år har prestert lavt skal følges særlig opp - ytterligere reduksjon av antall elever på nivå I og II og økning av antall lever på nivå V på 8. trinn - ytterligere reduksjon av antall elever på nivå I og II fra 8.til 9. trinn og en tilsvarende hevning på nivå V Regning - Prosent elever nivå I på 5. trinn lik eller lavere nasjonalt resultat Skoler som over år har prestert lavt skal følges særlig opp - ytterligere reduksjon av antall elever på nivå I og II og økning av antall lever på nivå V på 8. trinn - ytterligere reduksjon av antall elever på nivå I og II fra 8.til 9. trinn og en tilsvarende hevning på nivå V Engelsk - en prosentdel på nivå I på 5. trinn på høyde med landsgjennomsnittet Alta Bjørn-Atle Hansen Rådmann Per Hindenes leder Barn og unge sektor... &&& Sett inn saksopplysninger over IKKE RØR LINJA&&&