Utvalg Utvalgssak Møtedato. Inderøy kommune stiller seg positiv til at skolene i Inderøy søker om å bli dysleksivennlige skoler fra høsten 2017.

Transkript

1 Arkivsak. Nr.: 2016/956-2 Saksbehandler: Randi Tessem Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Folk Formannskapet Dysleksivennlig kommune Rådmannens forslag til vedtak Inderøy kommune stiller seg positiv til at skolene i Inderøy søker om å bli dysleksivennlige skoler fra høsten En eventuell søknad vil imidlertid være avhengig av at det frigjøres økonomiske ressurser i økonomiplanperioden til blant annet kompetanseheving og innkjøp av nødvendig utstyr. Om Inderøyskolen vil bli en dysleksivennlig skole vil dermed være avhengig av en budsjettmessig prioritering. En endelig avgjørelse om å bli en dysleksivennlig skole avventes dermed til den endelige behandling av budsjett og økonomiplan for perioden Bakgrunn Bakgrunnen for saken er et vedtak i kommunestyret 24.juni 2016 etter en interpellasjon fra SV. Vedtak i Kommunestyret Rådmannen bes legge fram en vurdering rundt hvorvidt vi bør ha fokus på å bli sertifisert som en dysleksivennlig kommune i løpet av høsten Historikk Dysleksi Norge startet i 2005 sertifiseringsprosjektet "Dysleksivennlig skole". Man ville skifte fokus fra det som ikke er bra, til det som er veldig bra. Stikkord var inkluderende og aksepterende miljø, kartlegging, registrering og oppfølging av leseferdighet. I tillegg et variert kurstilbud og teknologi. Vi må skifte fokus fra alt det som ikke fungerer og heller si noe om det som fungerer!

2 Inspirert av den Britiske Dysleksiforeningens Dyslexia Friendly Schools startet Dysleksi Norge arbeidet med å meisle ut et sett kriterier for hva som kjennetegner gode skoler. Tre prosjektgrupper ble nedsatt og arbeidet hver for seg med å definere viktige kjennetegn. En gruppe bestod av personer med dysleksi, en gruppe bestod av foresatte og en gruppe bestod av fagpersoner. Etter at de var ferdige satte de seg sammen og kom frem til en 10-punkts kriterieliste for gode skoler. Kriteriene vektlegger systematisk satsing på elevene som strever gjennom forankring i skoleledelsen, gode planer om kompetanseheving, et godt læremiddeltilbud, et godt læringsmiljø og gode rutiner for arbeidet med det psykososiale miljø. Skolene må også ha gode rutiner for kartlegging, det er avgjørende at resultatene av kartleggingen følges opp gjennom prosedyrer og rutiner for igangsetting av tiltak og at lærerne benytter sed av dysleksivennlige metoder. Skolene må også tilrettelegge ved eksamen og prøver og kunne vise til et godt skole-hjemsamarbeid. Prosjektet har utviklet seg drastisk siden I dag, 10 år senere, inkluderer dysleksivennlig skolesatsingen tilbud om nettkurs til lærere, kursing på oppdrag fra skoler, tett samarbeid med fagmiljøene og mellom 5 og 10 søknader om nye dysleksivennlige skoler per år. Så hva er en dysleksivennlig skole? En dysleksivennlig skole: har et inkluderende og aksepterende miljø kartlegger alle elevenes leseferdigheter systematisk har et registreringssystem som viser leseferdigheten hos alle elevene følger opp leseutviklingen hos de elevene som trenger det benytter varierte metodiske kurstilbud og teknologi i forhold til de vanskene elevene strir med sørger for at lærere har kompetanse i tilpasset undervisning for elever med lese- og skrivevansker, språkvansker og mattevansker. Ettersom en dysleksivennlig skole jobber systematisk med å sørge for at ingen elever faller av, har det vært påpekt at en dysleksivennlig skole er en god skole for ALLE elever. For å bli en dysleksivennlig skole må skolen sende en søknad til Dysleksi Norge. Søknaden skal redegjøre for hvordan skolen arbeider med hvert av de 10 kriteriene for dysleksivennlig skoler. Kriterier for å bli godkjent som dysleksivennlig skole 1. Skoleledelsen og lærerne har drøftet hva skolen kan gjøre for elever med lese- og skrivevansker, og har besluttet at skolen har som målsetting å være en dysleksivennlig skole. Søknaden bør behandles i alle skolens organer, og ligge inne i virksomhetsplanen. 2. Skolen har planer som sikrer kompetanseheving av lærerne på områdene: lese- og skrivevansker og IKT-hjelpemidler. 3. Skolen har et bredt læremiddeltilbud slik at alle elever har tilgang til alt fagstoff. Skolen har rutiner på bruk av: IKT hjelpeprogrammer lydbøker/smartbøker

3 skanning av tekst pedagogisk programvare 4. Skolen arbeider aktivt for å skape et godt læringsmiljø. I arbeidet benyttes ett av flere tilgjengelige og anerkjente programmer, eller ett system skolen selv har utviklet. 5. Skolen har innført en rutine for kartlegging av elevene som gjør at elevenes utvikling eller mangel på utvikling kan overvåkes. Skolen har prosedyrer for hva som skjer når en finner elever med lese- og skrivevansker. 6. Skolen har prosedyrer for å sette inn passende tiltak for elever som ligger etter i lese- og skriveutviklingen. 7. Skolen har innarbeidet effektive dysleksivennlige metoder. Med dysleksivennlige metoder mener vi: Metoder som sikrer forståelse Gode lese- og læringsstrategier Gode rutiner for vurdering for læring Bruke flere sansekanaler i undervisningen, jfr. læringsstiler God struktur i all undervisning Gode lekseplaner/avtaler med foreldrene 8. På prøver og eksamener gis dyslektikere muligheter til å få vist sine evner gjennom bruk av hjelpemidler, opplesing av tekst, lengre tid osv. Tilretteleggingene tilpasses behovene til den enkelte elev, og det lages en avtale om hvordan dette skal være sammen med foresatte. Skolen har gode rutiner for å informere om fritak i sidemål, samt har satt seg godt inn i regler og konsekvenser av å vurdere fritak i andre fag. 9. Skolen og dens lærere ønsker at alle elever skal oppleve seg forstått og respektert, uavhengig av mestringsgrad og oppnådde resultater. Skolen må dokumentere gode rutiner på elevsamtaler, arbeid med det psykososiale miljøet, mobbing osv. 10. Foreldre får god informasjon om hva som er skolens plan for oppfølging av eleven. Skolen har rutiner for å fange opp ideer hos foresatte og lærere til hvordan skolen kan forbedres. Dysleksivennlig kommune Røyken kommune er en av få kommuner som har vedtatt å bli en dysleksivennlig kommune (2015). Kommunen har lagt følgende føringer/kriterier til grunn: Alle innbyggere skal ha mulighet til å skaffe seg informasjon og veiledning via klart og tydelig språk. Informasjon på kommunens nettsider skal være tilgjengelig med opplesningsfunksjon. Barnehager og skoler skal ha kompetanse og systemer for kartlegging og igangsetting av tiltak når det avdekkes lese- og skrivevansker hos elever. ' Hver skole skal etterstrebe å ha to LOGOS sertifiserte lærere, gjerne ned på 2. trinns kartleggingsnivå for å sikre tidlig innsats.

4 Tiltakspakkene spesielt knyttet til tidlig innsats fra Dysleksi Norge bør implementeres i barnehageplanen. Foreldre skal få veiledning i hvordan de kan støtte sine barn i språkutvikling og lese- og skriveopplæringen. Røyken kommune skal sertifisere alle kommunens grunnskoler som dysleksivennlige skoler. Vurdering Inderøyskolen har de siste årene jobbet godt med å skape inkluderende skoler. Det kan dokumenteres gode rutiner på elevsamtaler, arbeid med det psykososiale miljøet, mobbing osv. Skolene i Inderøy har over år hatt særlig fokus på leseopplæringen, og dette er godt forankret i skoleledelsen. SOL, Systematisk Observasjon i Lesing, har siden 2014 vært en felles satsing i Inderøyskolen. SOL er et kartleggingsverktøy som gir en oversikt over hvor elevene befinner seg i sin leseutvikling. Verktøyet gir læreren en bedre forutsetning for å drive god og tilpasset leseopplæring. Alle skolene har egne SOL-koordinatorer/ressurspersoner, og disse samarbeider i et nettverk. Alle lærerne i kommunen har fått økt sin kompetanse i lesing og er dermed satt bedre i stand til å støtte og veilede sine egne elever i deres leseutvikling. Skolene har også andre kartlegginger gjennom året; Språk 1-6, ordkjedetester, Carlsten, setningsleseprøven (S40), læreverkprøver, kartleggeren og nasjonale prøver i lesing, engelsk og regning. Noen av kartleggingene gjennomføres på barnetrinnet, andre på ungdomstrinnet. Arbeidet med kartlegging er systematisert og lagt inn i et årshjul. Inderøy har over år hatt en plan for kompetanseheving av lærere. De siste tre-fire årene har mellom 4-6 lærere årlig blitt løftet gjennom Kompetanse for kvalitet. PPT stiller seg positiv til at Inderøy kommune blir dysleksivennlig kommune. Kriterier som er listet opp gir forventninger og vil også sette større fokus på og bevissthet om tematikken - både i Inderøyskolen og hos foreldre. Kompetanseheving på fagfeltet vil være påkrevet, i større omfang enn hva spes.pedkoordinatorer og leseveiledere har. Rådmannen mener at Inderøyskolene, langt på vei, tilfredsstiller det som Dysleksi Norge beskriver som en dysleksivennlig skole: Skolene har et inkluderende og aksepterende miljø. Skolene kartlegger alle elevenes leseferdigheter systematisk og har et registreringssystem som viser leseferdigheten hos alle elevene. Skolene/lærerne følger opp leseutviklingen hos de elevene som trenger det. Skolene/rektorene sørger for at lærere har kompetanse i tilpasset undervisning for elever med lese- og skrivevansker, språkvansker og mattevansker. Rådmannen mener man ennå ikke har klart å gi et godt nok tilbud til lærerne når det gjelder varierte metodiske kurstilbud. I tillegg anser rådmannen at skolene/lærerne er noe mangelfullt utstyrt hva gjelder IKT-utstyr, f.eks. ipader, for å ivareta de vanskene elevene strir med. Med andre ord: dette vil kreve noe ressurser avsatt til kompetanseheving og innkjøp IKT-verktøy. Ovennevnte kostnader er ikke innarbeidet i gjeldene budsjett og økonomiplan.

5 Det vil imidlertid være mer krevende å bli en dysleksivennlig kommune. Selv om rådmannen ser at det kan være hensiktsmessig å ha fokus på dette (blant annet med utgangspunkt i universell utforming på tvers av den totale kommunale organisasjon), kan rådmannen ikke anbefale at Inderøy kommune søker om å bli en dysleksivennlig kommune. Man har pr. i dag ikke det fulle og hele bildet av hva dette vil medføre av ressursbruk (økonomiske og personalmessige), men man kan gå ut i fra at det det må ytes en større innsats. Som det framkommer vil det imidlertid være lettere for Inderøyskolen å bli dysleksivennlig dette fordi at mye som gjøres i dag er i tråd med de 10 kriteriene for å bli en dysleksivennlig skole. Etter rådmannens vurdering vil det dermed være mest hensiktsmessig å søke om å bli en dysleksivennlig skole forutsatt at det finnes rom for dette i kommende budsjett- og økonomiplanperiode. På denne måten vil man også kunne høste erfaringer før man eventuelt søker om å bli en dysleksivennlig kommune. Konklusjon Se rådmannens forslag til vedtak.