Virksomhetsplan Hagen skole Nittedal

Transkript

1 Virksomhetsplan 2016 Hagen skole Nittedal 1

2 Nittedal kommunes handlingsplan: Mål og satsinger for oppvekst og utdanningssektoren 2016: Barn, unge og familier skal møte av tjenester som: er anerkjennende og viser respekt for deres ressurser er løsningsorienterte er kompetente tar ansvar samhandler koordinert gir god informasjon om tiltak, tjenester og samarbeid i kommunen 2

3 Strategiplan for kvalitet i Nittedalsskolen 1. Alle elever opplever et læringsmiljø som fremmer læring 2. Alle elever opplever et læringsmiljø fritt fra mobbing og krenkelser 3. Alle elever utvikler gode grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving, regning og digitale ferdigheter utfra sine forutsetninger 4. Alle elever utvikler god kompetanse i basisfagene matematikk, norsk og engelsk ut fra sine forutsetninger 3

4 Visjon for Hagen skole: TILPASSET OPPLÆRING FOR ALLE. 4

5 Virksomhetsplan Hagen skole: Vi bryr oss H helhet A aktivitet G glede E engasjement N nærhet = HAGEN Disse grunnleggende prinsippene skal føre til best mulig LÆRING for alle. 5

6 Utviklingsområder Hagen skole Vurdering for læring; vi implementerer de fire prinsippene for god vurdering: - Elevene forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem - Elevene får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen - Eleven får råd om hvordan de kan forbedre seg - Eleven er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling 6

7 For å få til dette har vi blitt enige om disse felles tiltak for hele skolen: - HELE KLASSEN SKAL HA BASISFAGENE NORSK MATTE - ENGELSK I SAMME TIME - ELEVEN INNDELES I GRUPPER ETTER BEHOV - ALLE LÆRERE SOM ER I BASISFAGTIMEN MÅ FORBEREDE OG FØLGE OPP SIN GRUPPE - INGEN LÆRER ELLER ASSISTENT SKAL STÅ Å HØRE PÅ ANNEN LÆRER, RESSURSEN SKAL BRUKES FRA TIMEN STARTER 7

8 Vurdering for læring: Tiltak for den enkelte klasse vårhalvåret: 1. trinn: - Kartlegging av barna i forhold til norsk og matematikk - Tilpasse grupper ut fra nivå. Tette hull og hyppige repetisjoner og varierte innlæringsmetoder for de som trenger det, større faglige utfordringer for de som trenger det. 3 grupper. 2. trinn: - Forprøver i basisfagene for å se hva de kan. Lage grupper ut ifra dette og så gå dypere inn i de faglige utfordringene - Fortsette aktivt bruk av læringspartnere 3. Trinn og 4. trinn: - Bruke læringspartnere enda mer aktivt og målrettet - La elever som strever få hyppigere repetisjoner i basisferdigheter, la elever som mestrer få flere faglige utfordringer 5. trinn: -La elevene vise at de kan ting i basisfagene for så å få videre utfordringer - Unngå at noen sitter i samling/ved gjennomgang og ikke følger med 6. trinn: - Konsekvenser for de som forstyrrer - Bruke «testoppgaver» oftere i løpet av timen 7. trinn: - La elever som strever få hyppige repetisjoner i basisferdighetene - Konsekvenser for de som forstyrrer 8

9 Vurdering for læring: Tiltak for den enkelte klasse høsthalvåret: 1.trinn: Elevene skal bli gode læringspartnere. 2. trinn: Gradvis innføring av LP Bevisstgjøring av egen læring a) Hva skal vi lære? Felles, sammen med LP b) Hva skal jeg selv få til denne timen? 3. trinn: LP skal for hverandre være til hjelp på en god måte som fremmer læring dvs, de skal forklare og veilede hverandre Elever som strever skal få repetisjon i basisferdigheter med fokus på dybdelæring. De elevene som mestrer skal få utfordringer (alternative oppgaver) 4. trinn: Vi presenterer mål slik at elevene vet hva de skal lære og hva som forventes av dem. Elevene blir utfordret på egen læring etter hver time / økt. 5. trinn: Elevene skal selv øve seg på å selv vite når de skal kunne gå videre i faget Kontrolloppgaver i timen (har elevene fått med seg ) Arbeidstime hver uke (gjøre ferdig) Egen perm med andre oppgaver i alle fag. «Velg selv» oppgaver 6. trinn: Hyppig begrepsforståelse, begreper i alle fag på timeplanen, oppsummering i slutten av uka. Egen begrepsbok for alle. Jobbe mere med modellering og kriterier ved oppstart av oppgaver/tema. 7. trinn: Bruke data i skriftlige arbeid for lettere å gi tilbakemeldinger til elevene Dele elevene i grupper slik at alle kan møte utfordringer på sitt nivå. 9

10 DYBDELÆRING; Tiltak for den enkelte klasse høsthalvåret Mål: Vi vektlegger temabasert undervisning der det er naturlig. Dette for at elevene lettere skal kunne se sammenhenger og få være mer aktive og kreative 1. trinn: Øve på hva det vil si å være skoleelev (sosial kompetanse og hvordan det påvirker deres mulighet til å lære). Gjennom stasjonsundervisning skal elevene få gode og kreative læringsstrategier i lesing,skriving,regning og engelsk. 2. trinn: Jobbe med dybdelæring gjennom bruk av temaarbeid hvor vi tenker tverrfaglig på fagenes premisser. Temaet oppfinnelser kommer før jul. Deretter tenker vi en videreføring med to temaer etter jul. Legge opp til at elevene skal ta i bruk skaperglede, oppfinnsomhet og fantasi. Innføre begrepet læringspartner i både vurdering og dybdelæring. 3. trinn: Bruke temabasert årsplan aktivt i planlegging og undervisning. Bruke praktiske og kreative fag i temaene. Bruke læringspartnere mer aktivt innen før-forståelse, underveisvurdering og sluttvurdering (hva har vi lært?) Med tilpassede grupper sikre at alle får med seg de viktigste områdene i de forskjellige temaene. 4. trinn: Årsplanene i naturfag og samfunnsfag blir lagt opp etter temaer for å se sammenheng mellom fagene Jobbe tverrfaglig med temaet «Avis i skolen». Hyppige repetisjoner (eks. exit pass, praktiske øvelser, diskusjon med læringspartner på slutten av økta) 5. trinn: Lesing for å LÆRE vektlegges i alle fag Jobbe temabasert i KRLE 6. trinn: Jobbe temabasert med Norden og Europa i musikk, samfunnsfag og naturfag. Ha begrepsbøker og teste forståelse ofte. Problemløsningsgrupper tilpasset ulike behov. Øve på å trekke de store linjene mellom fagene. 7. trinn: Jobbe praktisk i alle fag Rolig oppstart med mål for timen og avslutning med oppsummering i forhold til målet. Fokus på gode tekster i alle fag. Ved hjelp av data skal vi bli bedre på underveisvurdering og å gi framovermeldinger. Elevene skal utfordres på å vurdere seg selv og andre. 10

11 «The winner takes it all»? hva kan Hagen skole og sfo ha som fokus for å motvirke denne påstanden slik at de ensomme barna blir mer attraktive for de andre barna? Hvordan kan vi voksne være med å heve statusen til de elevene som trenger det? - være AKTIVE i «framsnakking» og synliggjøring av eleven i de andre elevenes påhør - være «motvekt» så barnet får overdose med av oppmerksomhet - ha dem som «fokusbarn» - i klassen og felles Hvordan få til at alle elevene opplever at «de voksne liker meg» - vise og si: jeg liker deg - være interessert i det som barnet er opptatt av og vise de andre barna at vi er interessert - være gode forbilder ved å hilse, ta kontakt, vise omsorg, skryte 11

12 Dyreskolen: 12

13 Læringssløyfa Forklaring, Introduksjon, videreføring Vurdering av Individuelt arbeid Forberedende refleksjon Individuelt arbeid, lekser Læringsarbeid Oppsummerende refleksjon Roald Jensen 13

14 Hagen skole har som mål å gi et godt tilbud til alle elever med lese- og skrivevansker. Forskning forteller at 20-25% av elevene i norsk skole strever med å lese og skrive. Av disse er det ca. 5-7 % som har dysleksi. Med ideer fra dysleksiforbundet,har vi har laget følgende kriterier vi ønsker å vektlegge: 1. Skoleledelsen og lærere drøfter jevnlig hva skolen kan gjøre for elever med lese- og skrivevansker. 2. Skolen er opptatt av å heve kompetansen om lese- og skrivevansker i personalet og å skolere oss i metoder som ivaretar elever med lese- og skrivevansker. 3. Skolen har et variert utvalg av bøker og andre læremidler (bl.a. datamaskiner med tilpasset programvare) til elever med lese og skrivevansker 4. Skolen arbeider aktivt for å skape et godt læringsmiljø, bl.a. gjennom bruk av programmet «Det er mitt valg» og bevisstgjøring rundt at det er fint at vi er forskjellige. 5. Skolen har rutiner for kartlegging av elevenes leseferdighet hvert år (jfr.skolens kartleggingshjul».) Resultatene på testene drøftes i skolens ressursteam og tiltak vurderes. 6. Skolen setter ved behov i gang passende tiltak for elever som trenger ekstra støtte i lesing; f.eks. tiltak rettet mot leseteknikk, studieteknikk, dataferdigheter. 7. Skolen setter inn varierende tiltak etter behov og legger vekt på f.eks.: - metoder som sikrer forståelse, nøye gjennomgang av nytt stoff, sikre «førforsåelse» - høytlesning etter avtale mellom lærer og elev - individuelle mål som det er mulig for eleven å nå - undervisningen er preget av fast struktur og mange repetisjoner og oppsummeringer - - metoder som bruker flere sansekanaler/læringsstiler - opplæring i bruk av data med egnet programvare - lydbøker hvis behov - jevnlig leseoppfølging, helst hver dag; hjemme og på skolen 14