SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur Arkivsaksnr: 2013/78 Klassering: B20 Saksbehandler: Elisabeth Jonassen STRATEGI FOR Å REDUSERE SPESIALPEDAGOGISK HJELP I BARNEHAGE OG SPESIALUNDERVISNING I SKOLE SLUTTEVALUERING Trykte vedlegg: Strategi for å redusere spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning i skole Sluttevaluering. Ikke trykte vedlegg: Strategi for å redusere spesialpedagogisk hjelp i barnehage og spesialundervisning i skole, HOK ( og ) Underveisevaluering 2014, HOK ( ) Underveisevaluering 2015, HOK ( ) Rådmannens forslag til vedtak: 1. Sluttevalueringen av Strategi for å redusere spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning i skole tas til orientering. 2. Sluttevalueringen legges til grunn for videre arbeid på området. Svein Åge Trøbakk fungerende rådmann

2 Saksopplysninger: Bakgrunn Under budsjettbehandlingen i desember 2011 vedtok kommunestyret følgene: Ressursene til spesialundervisning i kommunen utgjør en stor og økende andel av de totale undervisningsressursen i kommunen. Det er dessverre også slik at ressursbruken blir større jo eldre elevene blir. Det er et mål å snu denne utviklingen, og å sikre at spesialundervisning blir gitt på et tidligst mulig tidspunkt. Rådmannen bes om å legge fram en sak for hovedutvalg for Oppvekst og kultur som beskriver situasjonen nærmere, og som angir en strategi for hvordan utviklingen kan snus. Situasjonen i PPT må være en del av denne saken. Fra 2013 er det i økonomiplanen forutsatt en økonomisk innsparing på 1,5 mill. og fra mill. på spesialundervisning i barnehage og skole. Under budsjettbehandlingen i desember 2012 vedtok kommunestyret følgende merknader og føringer: Satsing på tidlig leseopplæring skal ha hovedprioritet i grunnskolen. Kommunestyret forventer en tett og konsekvent oppfølging av den enkelte skole for å sikre reell progresjon i leseopplæringen. Ressursene til etter- og videreutdanning av lærerne skal ha dette som hovedformål. Det vises dessuten til premissene i skolestruktursaken. Det har vært en tydelig ambisjon at frigjorte ressurser i størst mulig grad skal gå til å styrke grunnskolen. Det legges derfor inn to nye lærerårsverk fra høsten Ressursøkningen målrettes mot få skoler, og behovet til særlig de to største barneskolene må vektlegges. Hovedutvalg for oppvekst og kultur beslutter den endelige fordelingen. Det bes om at det legges fram en sak for hovedutvalget som tydeliggjør strategier og konkrete tiltak for styrket leseopplæring. Politisk behandling av strategi for å redusere spesialpedagogisk hjelp i barnehage og spesialundervisning i skole Hovedutvalg for oppvekst og kultur gjorde følgende vedtak Framlagte strategi for å redusere spesialpedagogisk hjelp i barnehage og spesialundervisning i skole legges til grunn for arbeidet med å snu den negative utviklingen, og å sikre at spesialundervisning blir gitt på et tidligst mulig tidspunkt. 2. Tiltaksplanen gjennomføres i tråd med pkt 5.2 i framlagte strategi. 3. Det legges fram en underveisevaluering høsten 2014 og sluttevaluering innen utgangen av Det skal foretas en gjennomgang av hva som skal være prøvd av tilpasset opplæring i skole og barnehage før sakkyndig vurdering startes. Dette for også å bidra til kompetanseheving av eget personale 5. Det skal foretas en gjennomgang av myndighetsstrukturen knyttet til enkeltvedtak slik at man sikrer at man har en myndighetsstruktur som bygger opp om målsettingen i strategien 6. Det skal foretas en gjennomgang som sikrer en tett evaluering av utvikling av hjelpebehov der vedtak er fattet 7. Ressursfordelingsmodellen endres slik at den har i seg incitamenter som støtter opp om en målsetting om en reduksjon i spesialundervisningen 8. Ambisjonsnivået for reduksjonen i spesialundervisning for planperioden skal tallfestes 9. Det må lages en form for organisering av spesialpedagogisk hjelp i barnehagen som sikrer kompetanseheving av de ansatte, foreldrenes valgfrihet og unødig stigma Strategien ble lagt fram på nytt for hovedutvalg oppvekst og kultur den Hovedutvalget gjorde følgende vedtak: 1. Strategi for å redusere spesialpedagogisk hjelp i barnehage og spesialundervisning i skole er revidert i hht hovedutvalgets vedtak under sak 13/ Framlagte strategi legges til grunn for arbeidet med å snu den negative utviklingen, og å sikre at spesialundervisning blir gitt på et tidligst mulig tidspunkt.

3 2. Tiltaksplanen gjennomføres i tråd med pkt 5.2 i framlagte strategi. 3. Det legges frem en underveisevaluering våren 2014 og våren 2015 og en sluttevaluering i Administrasjonen sjekker ut muligheten til et forsøk i grunnskolen for å prøve ut et lavterskel tilrettelagt opplæringstilbud etter modell av "Brua" i et partnerskap med Oppvekstprogrammet eller andre aktuelle partnere. 5. Hovedutvalget for oppvekst og kultur ber seg forelagt kontrollutvalgets vedtak og KomRev`s rapport om spesialundervisning på neste møte. Dette i forhold til å kunne ta stilling om den inneholder anbefalinger som bør få konsekvenser for den fremlagt strategi. Underveisevaluering Evaluering våren 2014 ble oppsummert slik i saksframlegget til hovedutvalget: Den vedtatte strategien for å redusere spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning har vist seg å være et godt utgangspunkt for å arbeide med prosesser og tiltak på dette området. Det jobbes parallelt med mange ulike tiltak, og det er noe ulik framdrift på disse. Det er for tidlig å si noe bastant om effekt av tiltakene. Det som imidlertid er tydelig er at fokus på tilpassa opplæring innenfor den ordinære undervisningen har gitt som resultat at flere elever får tilpasset opplæring innenfor klassefellesskapet. Andelen elever med spesialundervisning i grunnskolen har flatet ut, eller gått litt ned. Den samme effekten er ikke oppnådd på barnehageområdet så langt. Det er påstartet arbeid med å planlegge nye tiltak både innenfor skole og barnehage allerede fra høsten 2014 for å nå ønsket effekt. Gode erfaringer fra andre kommuner vil være med å danne utgangspunktet for tiltakene. Våren 2015 var oppsummeringen slik: Det er fortsatt knyttet utfordringer til ressursbruken til spesialpedagogisk hjelp i barnehage. Ressursbruk til spesialundervisning i skolene i kommunen er noe redusert og er under kontroll. Vi har i liten grad greid å snu utviklingen slik at spesialundervisning gis på et tidligere stadium. Trenden på nasjonalt plan er også at andelen elever som får spesialundervisning er økende med elevenes alder, men Steinkjer skiller seg fra nasjonen ved at økningen av spesialundervisning er stor på mellomtrinnet. Følgende anses som suksessfaktorer i det videre arbeidet: Styrke det ordinære barnehagetilbudet/opplæringstilbudet Tidlig innsats Kvalitet i spesialpedagogisk hjelp/spesialundervisning Implementering av leseutviklingsverktøyet SOL Fokus på læringsmiljø God ledelse i alle ledd Samhandling og samarbeid Sluttevaluering I sluttrapporten er det med utgangspunkt i Strategi for å redusere spesialpedagogisk hjelp i barnehage og spesialundervisning i skole , foretatt en evaluering av hovedmålsettingene i strategien ved å benytte på forhånd satte indikatorer. Det er videre gjort rede for organisatoriske tiltak, kompetansetiltak og andre relevante tiltak som er effektuert i lys av strategien. Målsettinger med strategien var følgende: Mål 1: Redusere kostnader til spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning Måloppnåelse skulle ses opp mot følgende indikatorer: Barnehage: *Gjennomsnittlig ant. timer med spesialpedagogisk hjelp pr. barn med vedtak skal være i tråd med landsgjennomsnittet Skole: *Andelen elever med vedtak 5-1 reduseres til 9 % i 2014 og til 7 % i 2016 *Andelen timer til spesialundervisning i forhold til totalt timetall

4 *Utviklingen av andelen elever med spesialundervisning pr. trinn *Ressurser til spesialundervisning i andre kommuner PPT: *Antall henvisninger fra barnehage og skole *Antall aktive saker Hovedfunn knyttet til mål 1: Andelen barn med vedtak om spesialpedagogisk hjelp har økt fra 2,4 prosent i 2012 til 3,0 prosent i Utviklingen følger landsgjennomsnittet. På tross av dette er ressursbruken til spesialpedagogisk hjelp i barnehage noe redusert fra Dette skyldes at gjennomsnittlig antall årstimer til spesialpedagogisk hjelp har gått noe ned. Ressursbruken til spesialundervisning i skolen er redusert med 3 mill. kroner fra 2012, noe som tilsvarer om lag 5 årsverk. Andelen elever med spesialundervisning i skolen har gått ned fra 10,5 prosent i til 8,4 prosent i Det er i all hovedsak på ungdomstrinnet denne nedgangen gjør seg gjeldende. Mål 2: Effektiv organisering av spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning i barnehage og skole med vekt på tidlig intervensjon Måloppnåelse skulle ses opp mot følgende indikatorer: Barnehage: *Antall barnehager med spesialpedagogisk hjelp *Systematisk organisering av veiledning av personalet i barnehagen *Grad av samordning av ressurser *Antall tjenestesteder for spes.ped.ansatte Skole: *Antall/andel lærere som underviser i spesialundervisning *Ressurser avsatt til intensiv opplæring og fleksibel bruk (Styrking, 1-3) *Andel ressurser til spesialundervisning ved ressursfordeling *Andel elever som får spesialundervisning organisert i klassen PPT: *Deltagelse i planlegging og organisering av spesialundervisningen ved skolene *Andel ressurser brukt til systemrettet arbeid *Saksbehandlingstid Hovedfunn knyttet til hovedmål 2: Spesialpedagogisk hjelp i barnehage samordnes i liten grad. I barnehager der flere barn har spesialpedagogisk hjelp, samordnes ressursene der dette er hensiktsmessig ut fra det enkelte barns behov. Elever med spesialundervisning får, i motsetning til tidligere, i hovedsak sin opplæring i klassen/gruppen. Intensiv opplæring og fleksibel organisering med vekt på tidlig innsats, er styrket i perioden. Samarbeidet mellom PPT og barnehager og skoler er styrket. Barn/elever får raskere bistand fra PPT. PPT sin rolle i systemrettet arbeid er styrket.

5 Mål 3: Forbedre kvaliteten på tilpasset opplæring innenfor ordinært opplæringstilbud, samt innenfor spesialpedagogisk hjelp/spesialundervisning Måloppnåelse skulle ses opp mot følgende indikatorer: Barnehage: *Foresattes fornøydhet med barnehagens tilrettelegging for språkutvikling og læring (KS: Brukerundersøkelse barnehage) *Kvalitet på veiledning av personalet i barnehagen *Kvalitet i tiltakskjeden (henvisning, IOP, halvårsrapport, foreldresamarbeid) Skole: *Andelen elever under kritisk grense på 2. trinn i lesing *Andelen elever på nivå 1 i lesing 5. trinn *Andelen elever på nivå 1 og 2 i lesing på 8. og 9. trinn *Elevenes fornøydhet med tilpasset opplæring (Elevundersøkelsen) *Foresattes fornøydhet med tilpasset opplæring (Foreldreundersøkelsen) *Andelen lærere med spes.ped. kompetanse *Kvalitet i tiltakskjeden (henvisning, IOP, halvårsrapport, foreldresamarbeid) PPT: *Kvalitet i tiltakskjeden (sakkyndig vurdering, foreldresamarbeid) *Andel ressurser til systemrettet arbeid Hovedfunn knyttet til hovedmål 3: Resultater fra Elevundersøkelsen knyttet til tilpasset opplæring viser positiv utvikling. Resultater på nasjonale prøver i lesing er noe forbedret i perioden. Kvaliteten i tiltakskjeden for spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning er styrket. Spespedstrategien skisserer en rekke tiltak innenfor hovedområdene organisering og kompetanse som skulle iverksettes for å nå målene. Underveis i arbeidet er det kommet til andre tiltak i tillegg. Sluttrapporten redegjør for iverksatte tiltak. Saksvurderinger Ressursbruken til spesialpedagogisk hjelp i barnehage og spesialundervisning i skole er redusert noe i perioden. Andelen barn som mottar spesialpedagogisk hjelp følger landsgjennomsnittet og andelen elever som mottar spesialundervisning har blitt redusert. Andelen elever med spesialundervisning har i liten grad endret seg på barnetrinnet, og er fortsatt betydelig høyere enn landsgjennomsnittet på mellomtrinnet. Organiseringen av spesialpedagogisk hjelp i barnehage gir grunnlag for en mer effektiv drift gjennom opprettelse av ressursbarnehager. I skolen har det vært en betydelig økning i andelen elever som får sin spesialundervisning organisert i klassefellesskapet. Intensiv opplæring og fleksibel organisering med vekt på tidlig innsats, er styrket i perioden. Resultater fra Elevundersøkelsen knyttet til tilpasset opplæring og resultater fra nasjonale prøver i lesing viser positiv utvikling. Kvaliteten i tiltakskjeden for spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning er styrket. Det har i perioden blitt igangsatt ulike tiltak. Metodene og tiltakene det har vært jobbet med, er i stor grad basert på et bredt perspektiv på tilpasset opplæring. Dette innebærer blant annet inkludering, kollektive tilnærminger i undervisningen, samarbeidsorientert skolekultur og fokus på kontekstuell forståelse av elever med utfordringer i skolen. Innføring av leseutviklingsprogrammet SOL, organisering av spesialundervisning innenfor klassefellesskapet, opprettelse av ressursteam oppvekst og innføring av samhandlingsmøter er eksempler på dette. Parallelt har skolene arbeidet systematisk med utvikling av elevenes læring og læringsmiljø bl.a. på grunnlag av tilgjengelige kartlegginger.

6 Utviklingsarbeid tar tid, og rådmannen mener det er viktig å videreføre det systematiske arbeidet som er iverksatt i avdeling for oppvekst. Når det gjelder utfordringer framover, er det noen områder som peker seg ut med bakgrunn i rapporten. På barnehageområdet må organiseringen av ressursbarnehager videreutvikles med mål om bedre kvalitet og effektiv ressursutnyttelse. På skoleområdet er det en bekymring at andelen elever med spesialundervisning øker kraftig fra 1. til 7. trinn. Rapporten gir ingen klare indikasjoner på hva årsaken til dette er. Rådmannen mener at det i det videre arbeidet må settes fokus på å redusere andelen elever med spesialundervisning på mellomtrinnet. Et viktig grep for å snu utviklingen særskilt på mellomtrinnet vil være å opprettholde tiltak som er iverksatt for å bedre ordinær opplæring. Videre vil det være viktig å videreføre tett samhandling mellom PPT og enhetene, samt godt tverrfaglig samarbeid. Et godt omsorgs- og læringsmiljø for alle barn og elever, hvor prinsippet om å gi rom for alle og ha blikk for den enkelte, skal danne fundamentet for det videre arbeidet. Sluttevalueringen legges til grunn for videre arbeid på området.