g Steinkjer kommune s1ein<je2 åpen. IVS 09 glad

Transkript

1 g Steinkjer kommune s1ein<je2 åpen. IVS 09 glad Strategi for å redusere spesialpedagogisk hjelp i barnehage og spesialundervisning i skole U Steinkjer kommune J'- STRATEGI FOR A REDUSERE SPESIAlPEDAGOGISK HIElP I BARNEHAGE OG SPESIALUNDERVISNING I SKOLE / nam -I-uzsatw-«:1 kr uovwuæ :5 5:! 33:! SLUTTEVALUERING Avdeling for oppvekst 2017

2 1. INNLEDNING Bakgrunn Oppbygging av sluttevalueringsrapporten Z. PRESENTASJON OG VURDERING AV HOVEDMÅLSETTINGER ficvvedrfiai ll llectlsere <z>sthaoer t soesa oesagazg fies og spes aiwcerviir og Barnehage: Skole PDT: Hovedfunn for hovedmål Hovear-"al 2: Effektiv cfganiseong av soesiaioeciago sk 'veie og spesiaioodefifisfvng i barnehage og skole vekt så i Chg r fe ver :sj<)" Barnehage Skee GU P".....1O Hovedfunn under hovedmål Hovedmål 3: Forbedre kvaliteten på tilpasset opplæring innenfor ordinært opplæringstilbud, samt innenfor spesialpedagogisk hjelp/ spesialundervisning Barriehage Skole: PPT: Hovedfunn under hovedmål TILTAK Organisatoriske tiltak Kompetansetiltak Andre relevante tiltak som er gjennomført i perioden AVSLUTNING

3 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Strategi for å redusere spesialpedagogisk hjelp i barnehage og spesialundervisning i skole ble vedtatt i Hovedutvalg for oppvekst Strategien ble utarbeidet med bakgrunn i vedtak i Kommunestyret i desember 2011 og i desember 2012, hvor ressursbruken knyttet til spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning ble satt i fokus, etter en sterk økning i andelen barn med behov i perioden etter 2005, og mange store vedtak i Steinkjer sammenlignet med Iandsgjennomsnittet. Strategidokumentet beskriver inngående situasjonen i Steinkjer slik den var i , og henviser til forskning som grunnlag for tiltak i perioden Strategien beskriver tre hovedmål med indikatorer for måloppnåelse, fem tiltak for bedre organisering, samt fem tiltak for bedre organisering. Oppbygging av sluttevalueringsrapporten I denne sluttevalueringsrapporten vil strategiens tre hovedmålsettinger og tilhørende indikatorer for måloppnåelse bli presentert og vurdert. Det vil også bli gjort rede for status for organiserings- og kompetansetiltak skissert i strategien samt for andre relevante tiltak som er gjennomført i perioden. Denne evalueringen vil ta utgangspunkt i nevnte mål og tiltak, sammen med underveisevaluering fra 2014 og PRESENTASJON OG VURDERING AV HOVEDMÃLSETTINGER x. Z ' \«'. l SQ _/\J - agt 1. Redusere l<osi^aaeff spes e oeaagoe~s< en og soesialuodervisning V V.i _, Indikator 1: Gjennomsnittlig antall timer med spesialpedagogisk hjelp pr. barn med vedtak skal være i tråd med landsgjennomsnittet Gjennomsnittlig antall årstimer per barn med vedtak økte fra 398 årstimer til 488 årstimer fra høsten 2012 til høsten 2013 (GSI). Videre var det en nedgang i 2014 og 2015, før tallet steg igjen til 424 årstimer for Det har tidligere vært naturlig å sammenligne med Iandsgjennomsnittet på antall årstimer per barn med vedtak, men disse tallene beregnes ikke lenger i de nasjonale statistikkene. Ressursbruken til spesialpedagogisk hjelp i barnehage har variert fra 5,1 mill. kroner i 2011 til 7,5 mill. kroner i 2016 med en topp i 2014 på 8,3 mill. kroner. Økningen kom hovedsakelig fra 2011 til Tallene er ikke korrigert for generell prisvekst, noe som indikerer en viss reell reduksjon etter

4 Antall barn med vedtak om spesialpedagogisk hjelp i barnehage Antall barn som får spesialpedagogisk hjelp i barnehager i Steinkjer har økt fra Andelen barn med vedtak om spesialpedagogisk hjelp har økt fra 2,4 prosent i 2012 til 3,0 prosent i Utviklingen følger landsgjennomsnittet. Gjennomsnittlig antall timer med spesialpedagogisk hjelp pr. barn med vedtak Diagrammet viser utviklingen i Steinkjer kommune. Skole, Indikator 2: Ande/en elever med vedtak etter 5-1 reduseres ti/ 9 % i 2014 og ti/ 7 % i 2016 Andelen elever med spesialundervisning etter enkeltvedtak i Steinkjer er redusert fra 10,5 %i skoleåret til 8,4 % for skoleåret I samme periode har landsgjennomsnittet gått ned fra 8,6 % til 7,8 %. Steinkjer kommune har altså hatt en sterkere reduksjon enn gjennomsnittet for landets kommuner. Målet om å redusere andelen til 7 % i 2016 er ikke nådd, men utviklingen de senere år har vært positiv, og det ser ut til å være realistisk med en stabilisering på dagens nivå, eventuelt videre nedgang. 3

5 Andel elever med vedtak om spesialundervisning ' Hate landet -O-Steinkjer Barneskolene har hatt en relativt stabil andel elever med spesialundervisning i perioden. Det er, og har vært, store variasjoner mellom disse skolene. Flere barneskoler har gjennom hele perioden hatt en andel under landsgjennomsnittet. På ungdomstrinnet har det vært en vesentlig nedgang fra et relativt høyt nivå. Barneskoler >175 elever o Beitstad -0-Egge -o-mære o Steinkjer Tabellen viser utviklingen av andelen elever med vedtak om spesialundervisning på de fire største barneskolene. Steinkjer skole og Egge barneskole har i perioden variert over et gjennomgående lavere nivå enn Beitstad skole og Mære skole, som begge ligger over gjennomsnittet for Steinkjer kommune. 4

6 Barneskoler <175 elever s, A n:._ - i:. ~ 111,11, s» _ 1: 1 I r-binde -o Byafossen -0--Kvam 4-- ml -0-Ogndal o Skarpnes Tabellen viser utviklingen av andelen elever med vedtak om spesialundervisning på de seks minste barneskolene i Steinkjer. På grunn av lavere elevtall er variasjonene i perioden betydelig større ved de minste skolene enn ved de største skolene. Dette gir ikke vesentlige utslag for kommunen som helhet. Ungdomsskoler Egge o Steinkjer Begge ungdomsskolene har hatt en vesentlig nedgang i andelen elever med spesialundervisning siden Steinkjer Montessoriskole Steinkjer kommune har ansvar for spesialundervisning også til elever ved Steinkjer Montessoriskole. Skoleåret var andelen elever med enkeltvedtak om spesialundervisning i underkant av 20 prosent. inneværende skoleår er andelen elever med enkeltvedtak om spesialundervisning rundt 9 prosent. 5

7 /ndikator 3: Andelen timer til spesialundervisning ifornold til totalt timetall Andelen timer til spesialundervisning har i stor grad sammenheng med indikator 2. Andelen er noe redusert på trinn og trinn i Steinkjer de siste årene. På trinn er andelen stabil eller noe økt. Sammenlignet med Iandsgjennomsnittet er ressursbruken til spesialundervisning i Steinkjer gjennomgående høyere på barnetrinnet, mens den ligger på Iandsgjennomsnittet på ungdomstrinnet. indikator 4: Utvik/ingen av andelen elever med spesialundervisning pr. trinn Fordelingen av elever med vedtak på ulike trinn har over de siste årene vært noe forskjellig i Steinkjer sammenlignet med landet som helhet. Mens andelen erjevnt økende med alder på landsstatistikken, ser vi i Steinkjer en topp på mellomtrinnet. Det er vanskelig å fastslå årsaken med stor sikkerhet, men det antas at praksis tidlig i skoleløpet bidrar til å synliggjøre faglige utfordringer ved overgangen til mellomtrinnet. Det kan være at økt ressursbruk i de første skoleårene demmer noe opp for behovet for spesialundervisning, og at dette dermed kommer bedre til syne på trinn. Det kan også være at det råder en «vente og se-holdning» som skaper et økt trykk når fagstoffet blir mer komplisert midt i barneskoleløpet. Elever med vedtak fordelt på trinn o Steinkjer o-steinkjer Hele landet TRINN TRINN TRINN TRINN TRINN TRINN TRINN TRINN TRINN TRINN Utviklingen i Steinkjer, sammenlignet med Iandsgjennomsnittet, har gått fra et jevnt, høyt nivå på alle årstrinnene i til sterkt varierende andel på de ulike årstrinnene i Andelen i Steinkjer er i dag samlet sett høyere enn landet på barnetrinnet, mens den generelt er en del lavere enn landet på ungdomstrinnet. indikator 5: Ressurser til spesialundervisning i andre kommuner Steinkjer kommune har de siste årene hatt 40-50fosterhjemsplasserte elever i andre kommuner. Om lag 2/3 av disse elevene har vedtak om spesialundervisning. Nedenfor følger en oversikt over utgiftene til denne spesialundervisningen ,4 mill. kr 6,5 mill. kr 7,5 mill. kr 8,2 mill. kr 9,3 mill. kr 10,8 mill. kr 9,7 mill. kr* *Budsjetterte utgifter 6

8 Tabellen viser at det det har vært en jevn økning i ressurser til spesialundervisning knyttet til fosterhjemsplasserte elever i andre kommuner til og med Til og med 2015 har utgiftene økt betydelig utover det som kan forventes i forhold til lønns- og prisvekst. Utgiftene styres i stor grad av antall omsorgsovertakelser og behovet for spesialundervisning for disse elevene. Fra 2015 har antall omsorgsovertakelser gått ned, og utgiftene er tilsvarende redusert. DPT Indikator 6: Anta// henv/sningerfra barnehage og sko/e Antall henvisninger Grafen viser at antall henvisninger til PPT har blitt betydelig redusert fra 2015 til l fra å ligge på mellom 126 og 175 henvisninger per år ble det i 2016 henvist 92 saker til PPT. Hvis man ser bak tallene begynte nedgangen allerede i Vi opplevde da en økning i antall barn som ble henvist til logoped for uttalevansker. Dette har avtatt i Det har vært en målsetting å redusere antall aktive saker i PPT. Framtiden vil vise om nedgangen i 2016 vedvarer, og dermed også innvirker på antall aktive saker. /rzd/kator 7: Antal/ okt/ve saker Antall aktive saker Antallet aktive saker i PPT har variert mellom 463 og 521 i perioden, med telledato 1. desember. Dette må kunne sies å være relativt stabilt, og viser at PPT forholder seg til en stor saksmengde. I 2016 er 487 saker aktive hos PPT. Dette viser en svak nedgang i antall saker sammenlignet med tidligere år. Reduksjon i antallet aktive saker er fortsatt en prioritert målsetting hos PPT. 7

9 Hovedfunn for hovedmål 1 0 Andelen barn med vedtak om spesialpedagogisk hjelp har økt fra 2,4 prosent i 2012 til 3,0 prosent i Utviklingen følger landsgjennomsnittet. 0 Til tross for dette er ressursbruken til spesialpedagogisk hjelp i barnehage noe redusert fra Dette skyldes at gjennomsnittlig antall årstimer til spesialpedagogisk hjelp har gått noe ned. 0 Andelen elever med spesialundervisning i skolen har gått ned fra 10,5 prosent i til 8,4 prosent i Det er i all hovedsak på ungdomstrinnet denne nedgangen gjør seg gjeldende. 0 Ressursbruken til spesialundervisning i skolen er redusert med 3 mill. kroner fra 2012, noe som tilsvarer om lag 5 årsverk. Hovedmål 2: Effektiv organisering av spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning i barnehage og skole med vekt pa tidlig intervensjon Bameliage' /ndikator 8: Anta/i barnehager med spesia/pedagogisk hjelp Per mai 2014 hadde 24 barnehager barn som mottok spesialpedagogisk hjelp, og per mai 2015 var tallet 20. Perjanuar 2017 har 18 barnehager barn med spesialpedagogisk hjelp. Ett barn får i tillegg til dette spesialpedagogisk hjelp hjemme. Steinkjer kommune har valgt å tilby spesialpedagogisk hjelp i den barnehagen der barnet går. Indikator 9: Systematisk organisering av vei/edning av persona/et i barnehagen Spesialpedagogen veileder barnehagepersonalet, og veiledningen er i stor grad satt inn på i den enkelte spesialpedagog/barnehage sine planer. Veiledning av pedagogisk personale har vært satt på dagsorden i møter med spesialpedagoger og styrere. Fra høsten 2015 ble organisering av spesialpedagogisk hjelp lagt til tre ressursbarnehager. Dette har ført til at det er etablert strukturer med faste møtepunkt for samarbeid og veiledning. indikator 10: Grad av samordning av ressurser Det er utfordrende å samordne spesialpedagogisk hjelp i barnehage på den måten at flere barn deler ressurs. De 35 barna som har spesialpedagogisk hjelp er fordelt på 18 ulike barnehager, hvor seks barnehager har kun ett barn med vedtak om spesialpedagogisk hjelp. Det er nå en viss grad av samordning i barnehager som har flere barn med spesialpedagogisk hjelp og der dette er mulig ut fra barnas behov. indikator 11: Antal/ tjenestesteder/for spespedansatte Med den nye organiseringen har spesialpedagogene fått tilhørighet til en ressursbarnehage. Spesialpedagogene kan fortsatt ha 1-3 tjenestesteder per år. I de aller fleste tilfeller tjenestegjør spesialpedagogene i en eller to barnehager, men i enkelte tilfeller er det nødvendig å fordele jobben på tre barnehager. 8

10 Skole; indikator 12: Antall/andel lærere som underviser i spesialundervisning Kartlegginger gjort i 2012 og i 2016 viser at antall lærere som har undervisning knyttet til spesialundervisning er stabilt. Andelsmessig er det omlag 50 prosent av lærerne som underviser i spesialundervisning. Indikator 13: Ressurser avsatt til intensiv opplæring og fleksibel bruk (Styrking og tidlig innsats, oppll. 13) I ressursfordelingsmodellen har det fram til og med skoleåret vært synliggjort en fordeling av 208 årstimer (8 lærerårsverk) til styrking på 1.-4 trinn. I disse tildelingene er det samtidig synliggjort en reduksjon til skolene for å holde samlet tildeling innenfor rammene. Denne reduksjonen må den enkelte skole vurdere hvordan de skal ta ut. Nivået på denne reduksjonen har vært på ca. samme nivå som styrkingen på trinn. De fleste av skolene har med bakgrunn i dette måttet redusere den reelle styrkingen på trinn. For skoleåret er det gjort noen korrigeringer i modellen slik at tildelingen skal oppfattes som mer reell. Det er tilført mer ressurser som følge av økt elevtall og statlige midler til tidlig innsats. Dette har gitt muligheter for å ta bort den generelle reduksjonen i fordelingen, samt å opprettholde en mer reell tildeling til skolene. For inneværende skoleår er det fordelt 112 uketimer (4,3 lærerårsverk) til økt lærertetthet på trinn og 140 uketimer (5,6 lærerårsverk) til tidlig innsats/tilpassa opplæring på 1., 2. og 8. årstrinn. Indikator 14: Andel ressurser til spesialundervisning ved ressursfordeling Kommunen benytter en ressursfordelingsmodell ved tildeling av lærerressurser til skolene. Sentrale faktorer er elevtall og klassestørrelse. Skolens totale ramme tildeles i årsverk. Tildelingen synliggjør grunnlaget for den samlede fordelingen fordelt på ulike kategorier, blant annet spesialundervisning. Tidligere ble ressurser til spesialundervisning tildelt i modellen ut fra en manuell, skjønnsmessig vurdering basert på skolens plan for spesialundervisning. Fra og med skoleåret ble ressurser til spesialundervisning fordelt etter en ny, mer objektiv modell, jf. Organisatorisk tiltak 3. Nedenfor følger en oversikt over omfanget av lærerressurser som er fordelt med utgangspunkt i spesialundervisning de siste skoleårene. skoleår Antall uketimer Årsverk 38,8 38,2 37,2 36,0 36,0 36,2 lærer Indikator 15: Andel elever som får spesialundervisning organisert i klassen Det har vært et mål at spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning gis på måter som ikke medfører segregering av barn og unge, men der hensynet til barnets beste er avgjørende for organiseringen. Andelen elever som får spesialundervisning organisert fleksibelt i klassen/gruppen har økt betraktelig, og stabilisert seg over tid. Et tydelig fokus på å gi elever spesialundervisning i klassen/gruppen, kan ha bidratt til utviklingen. Fra og med skoleåret har andelen elever som får spesialundervisning organisert innenfor klassefellesskapet vært vesentlig høyere enn i resten av landet. 9

11 Andel elever som hovedsakelig får spesialundervisning organisert i klassen i I 0 _ i PPT: /ndikator 16: De/tagelse i planlegging og organisering av spesialundervisningen ved sko/ene PPT opplever samarbeidet med skolene som meget bra. Skolekontaktfunksjonen er en nøkkelrolle i samarbeidet. Gjennom samhandlingsmøter med skolene der stab oppvekst og enhetsleder PPT deltar sammen med skolekontakt og skolen, er deltakelsen i planlegging og organisering styrket. I kommunens spes.ped.nettverk er stab oppvekst og enhetsleder PPT med på å sette agenda for møtene. Her har ârshjulet for spesialundervisning vært sentralt, noe som oppleves positivt i forhold til planlegging og organisering av spesialundervisningen ved skolene. /ndikator 1 7: Ande/ ressurser brukt ti/ systemrettet arbeid PPT bruker i 2016 omlag 50 prosent av sine ressurser på systemrettet arbeid, mot anslagsvis 40 prosent i l perioden fra 2011 til 2014 var andelen av ressurser benyttet til systemrettet arbeid mindre enn 40 prosent. Årsaken til dette var blant annet et stort fokus på å utrede enkeltsaker og tilstrebe en Saksbehandlingstid i samsvar med gjeldende rett. Det har vært en dreining de to siste årene mot at en større andel av ressursene benyttes til systemarbeid med utgangspunkt i komplekse enkeltsaker. Dette er noe PPT er oppmerksomme på og forsøker å balansere opp mot andre oppgaver som ligger til PPT i forhold til systemarbeid. Vi tenker spesielt på den forebyggende delen, både i forhold til utvikling av sosial kompetanse og grunnleggende ferdigheter i fag. 10

12 /ndikator 18: Saksbehandlingstid Saksbehandlingstid i mnd V. V V 2013 VI Grafen over viser at lengste Saksbehandlingstid hos PPT gikk ned fra 10 måneder til 6 måneder fra 2012 til Siden har dette tallet vært stabilt. Saksbehandlingstid i denne sammenhengen betyr tiden fra PPT får en sak henvist til saken blir startet opp. Fylkesmannen angir en saksbehandlingstid på 3 måneder som gjeldende rett etter forvaltningsloven. l tillegg tilstreber PPT at det skal foreligge en tilbakemelding, i de fleste tilfeller en sakkyndig vurdering, i løpet av 3 måneder etter oppstart av en sak. 10 barn stod på venteliste hos PPT per Lengste saksbehandlingstid var 6 måneder, og omfattet 3 saker. Saksbehandlingstid er i samsvar med gjeldende rett fra årsskiftet Målsettingen er at alle nyhenvíste saker skal startes opp innen 3 måneder i Hovedfunn under hovedmål 2 0 Spesialpedagogisk hjelp i barnehage samordnes i liten grad. I barnehager der flere barn har spesialpedagogisk hjelp, samordnes ressursene der dette er hensiktsmessig ut fra det enkelte barns behov. 0 Elever med spesialundervisning får, i motsetning til tidligere, i hovedsak sin opplæring i klassen/gruppen. 0 lntensiv opplæring og fleksibel organisering med vekt på tidlig innsats, er styrket i perioden. 0 Samarbeidet mellom PPT og barnehager og skoler er styrket. 0 Barn/elever får raskere bistand fra PPT. 0 PPT sin rolle i systemrettet arbeid er styrket. Hovedmål 3: Forbedre kvaliteten på tilpasset opplæring innenfor ordinært opplæringstilbud, samt innenfor spesialpedagogisk hjelp/ spesialundervisning. Ba rnehager' indikator 19: Foresattes fornøydhet med barnehagens ti/rette/egging for språkutvikling og /æring (KS: BrukerundersØke/se barnehage) Foreldreundersøkelsene i 2010, 2012, 2014 og 2016 viser at de foresatte er godt fornøyd på følgende områder: 0 barnehagens tilrettelegging for det enkeltes barn læring 0 barnehagens tilrettelegging av skoleforberedende aktiviteter 0 barnehagens bidrag til barns språkutvikling 11

13 Pâ alle disse områdene er resultatene for Steinkjer kommune tilnærmet lik gjennomsnittet for O l\) D Ch landet. indikator 20.' Kvalitet på veiledning av personalet i barnehagen Vi har ingen sikre indikatorer på kvaliteten på veiledning. Generelt er det å si at tilbakemeldinger fra spesialpedagoger og styrere i barnehagene gir et inntrykk av at kvaliteten på veiledning og generelt samarbeid spriker mellom opplevd meget bra til opplevd mindre bra. indikator 21:Kvalitet i tiltakskjeden (henvisning, IOP, halvårsrapport, foreldresamarbeid) PPT opplever i stor grad at kvaliteten på henvisningene fra barnehage og skole er god, og at sakene er drøftet med PPT i forkant. Kvaliteten på IOP (individuelle opplæringsplaner) og årsrapporter (har erstattet halvårsrapporter) har blitt bedre i perioden, og varierer fra å være meget god til at dokumentene har et forbedringspotensial. Målsettingen er at det skal være gode arbeidsdokument, til det beste for barns barnehagetilbud og elevers opplæring. Foreldresamarbeidet oppleves å ha blitt videreutviklet og styrket i perioden. Det er utarbeidet nye retningslinjer for spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning, noe som legger et godt grunnlag for samarbeid i ulike fora. Se for øvrig indikator 28. Skole Indikator 22:Andelen elever under kritisk grense på 2. trinn i lesing Det ble utarbeidet nye kartleggingsprøver fra Disse danner grunnlaget for evaluering av utviklingen. Resultatene for kartlegging av lesing på 2. trinn er samlet inn både i 2014, 2015 og De viser at prosent av elevene lå under kritisk grense på de ulike delområdene som kartleggingen omfattes av i de to første årene, mens andelen generelt har gått ned i Andel under kritisk grense, 2. trinn } ':.-5 I 12.:7 _. I 10 I I I à lese ord à forstå ord à stave ord à lese er å forstå 1 og I 13 l4 I

14 indikator 23: Ande/en e/ever på nivå l i lesing 5. trinn Nasjonale prøver 5. trinn - andel elever på nivå fi-steinkjer o N-T -0- Landet Nasjonale prøver på 5. trinn deler elevene i tre mestringsnivå hvor nivå 1 er det laveste. Andelen elever på nivå 1 var i overkant av 30 prosent i 2012 mens det i 2016 ligger like i overkant av 20 prosent. Andelen elever på nivå 1 har variert i perioden, men det registreres en synkende andel de to siste årene. Indikator 24: Andelen elever på nivå 1 og 2 i /esing på 8. og 9. trinn Nasjonale prøver 8. trinn - andel elever på nivå 1 og 2 60 S0 40 z ' -Steinkjer _.N.1' 20 «N» Landet 10* G Nasjonale prøver på 8. trinn deler elevene i fem mestringsnivå hvor nivå 1 er det laveste. Andelen elever på nivå 1 og 2 var rundt 30 prosent i 2012 mens det i 2016 ligger på 23,7 prosent. Andelen elever på nivå 1 og 2 steg fram til 2015, mens det registreres en markant nedgang i

15 Nasjonale prøver 9. trinn - andel elever på nivå 1 og ' : 2 _ Steinkjer :N.1' - - Landet 10' 0 l Nasjonale prøver på 9. trinn deler elevene i fem mestringsnivâ hvor nivå 1 er det laveste. Andelen elever på nivå 1 og 2 var på 30 prosent i 2012 mens det i 2016 ligger på 23,6 prosent. Andelen elever på nivå 1 og 2 har variert noe i perioden, men har vært lavere enn andelen i /ndikator 25: Elevenes fornøydnet med tilpasset opplæring (Elevundersøkelsen) Det finnes ingen spørsmål i Elevundersøkelsen som gir direkte svar på dette, men spørsmålet Lærerne hjelper meg slik at jeg forstår det jeg skal /ære har blitt benyttet for å belyse denne indikatoren i underveisevalueringene som er gjort. Utviklingen de tre siste årene viser at det har vært en svak framgang. Det er imidlertid stabil eller positiv utvikling påfølgende områder som måles i Elevundersøkelsen: Læringskultur, faglige utfordringer, mestring, støtte fra lærerne og vurdering for læring. indikator 26: Foresattes fornøydnet med tilpasset opplæring (Foreldreundersøkelsen) Foreldreundersøkelsen i 2014 viser at 77 prosent av de foresatte er godt fornøyd med måten lærerne tilrettelegger for læring for sitt barn. Dette er det samme som undersøkelsen viste i Ny foreldreundersøkelse i 2016 er ikke sammenlignbar med tidligere. Her er det ingen klare spørsmål knyttet til begrepet tilpasset opplæring. indikator 27: Andelen lærere med spes.ped. kompetanse Andelen lærere som har spesialpedagogisk og/eller sosialpedagogisk kompetanse i sin fagkrets har økt fra 27 prosent til 35 prosent fra 2012 til indikator 28: Kvaliteti tiltakskjeden (henvisning, lop, ha/vårsrapport, foreldresamarbeid) Styrket dialog mellom PPT, stab oppvekst og skolene bidrar til å sikre og utvikle kvalitet. Gjennom samhandlingsmøter med skolene der stab oppvekst og enhetsleder PPT deltar sammen med skolekontakt og skolen, er deltakelsen i planlegging og organisering styrket, noe som virker positivt inn på tiltakskjeden. I kommunens spes.ped.nettverk er stab oppvekst og enhetsleder PPT med på å sette agenda for møtene. Her har årshjulet for spesialundervisning vært sentralt, noe som betyr at de ulike delene i tiltakskjeden blir satt i system i nettverket. PPT har også fokus på kvalitet i tiltakskjeden internt, og gjennom skolekontaktfunksjonen. 14

16 D37 indikator 29: Kva/itet i ti/takskjeden (sakkyndig vurdering, fore/dresarnarbeid) PPT har i sitt sakkyndighetsarbeid hatt fokus på å få fram foreldrenes og barnets stemme. Kvaliteten på utredninger og på sakkyndige vurderinger vurderes som god. Alle saker i PPT starter med å møte foreldrene, og alle utredninger avsluttes med å møte foreldrene. I samarbeid med skole, barn og foreldre, samt samarbeidende instanser, tilstreber PPT å beskrive utfordringer, styrker og tiltak på en mest mulig presis måte. Se for øvrig indikator 21 og 28. /ndikator 30: Andel ressurser ti/ systernrettet arbeid Viser til indikator 17. Hovedfunn under hovedmål 3 0 Resultater fra Elevundersøkelsen knyttet til tilpasset opplæring viser positiv utvikling. 0 Resultater på nasjonale prøver i Iesing er noe forbedret i perioden. 0 Kvaliteten itiltakskjeden for spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning er styrket. 3. TILTAK I denne delen vil det bli gjort rede for status for organiserings- og kompetansetiltak strategien samt for andre relevante tiltak som er gjennomført i perioden. skissert i Organisatoriske tiltak Tiltak l: Organisering av tilbudet ti/ barn med spesie//e behov Fra 2015 ble tilbudet om spesialpedagogisk hjelp organisert med utgangspunkt i tre ressursbarnehager. Den nye organiseringen har blant annet til hensikt â bedre kunne se sammenhenger, utnytte ressurser mer effektivt, forbedre mulighetene for veiledning og bedre forutsigbarheten for de ansatte. Barn som får tildelt spesialpedagogisk hjelp får det i den barnehagen de går i. Det tilstrebes at spes.ped.ansatte skal være i færrest mulig barnehager for å kunne ivareta barn og ansattes behov innenfor samordning, stabilitet og tilhørighet best mulig. Samordning av ressurser innenfor hver barnehage prøves ut i noen barnehager, der det er naturlig og mulig ut fra barnas behov. Utprøving av refusjonsordning i private barnehager er gjort i flere barnehager fra og med barnehageåret Formålet er â oppnå større fleksibilitet og ordningen skal evalueres etter inneværende barnehageår. Tiltak 2: Revisjon av spesia/pedagogiske retnings/injer De spesialpedagogiske retningslinjene er revidert og linket til Utdanningsdirektoratets sider som omhandler spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning. Det er utarbeidet et lokalt årshjul med oppgaver og frister. De spesialpedagogiske retningslinjene er lagt ut på kommunens hjemmeside. Ti/tak 3: Ny ressursforde/ingsrnodei/ sko/e Det er fra skoleåret 2015/2016 innført en ny modell for fordeling av ressurser til spesialundervisning. Ressurser som fordeles til spesialunderving er lærerressurser og assistentressurser. Ressursene fordeles ut fra to nivå: 0 Ressurser knyttet til elever med store og omfattende hjelpebehov (knyttet til enkeltelever) Basisressurs knyttet til spesialundervisning/ tilpassa opplæring (ressurs ut fra elevtall) Det vil bli foretatt en evaluering av modellen i forbindelse med ressursfordeling fra skoleåret

17 Tiltak 4: Styrke PPT's rolle isystemrettet arbeid PPT sin rolle i systemrettet arbeid er som nevnt tidligere styrket på flere områder. På skolesiden er kontaktpersonrollen utviklet videre med faste treffpunkt og agenda for møtene. I tillegg er samhandlingsmøter der enhetsleder PPT og skolekontakt PPT deltar sammen med rådgiver spesialpedagogikk fra stab, rektor og spes.ped.koordinator prøvd ut og videreført. Prosjektet "Ressursteam oppvekst" forlenges med to år fra , og funksjonene i "Beredskapsteam mot mobbing" blir lagt til "Ressursteam oppvekst". På barnehagesiden er PPT en sentral aktør i prosessen med strukturer, samhandling og veiledning i de nye ressursbarnehagene. Det er utviklet en modell for samarbeidet mellom PPT, stab oppvekst og barnehagene i kommunen. Tiltak 5: Oppfølging av spesped. i andre kommuner Steinkjer kommune har flere elever som er fosterhjemsplassert i andre kommuner og som får sin opplæring og eventuelt spesialundervisning der. Det er utarbeidet og utsendt rutiner knyttet til spesialundervisning til kommuner som gir opplæring til disse elevene. Det er videre gjort et omfattende arbeid for âsikre god kvalitet på tilbudene til elever som mottar spesialundervisning i andre kommuner. Det er blant annet etablert tettere kontakt mellom avdeling oppvekst og barnevernet i Steinkjer. Kompeta nsetiltak Tiltak 6: Utarbeide plan for å gjennomføre opplæring og refleksjon med bakgrunn i (strategi-) plan, lovverk og forskning intensjonen var å få til en helhetlig opplæringsplan i forhold til områdene spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning. Det er ikke utarbeidet en egen plan for systematisk opplæring og refleksjon. Innhold, organisering og evaluering av spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning er satt på dagsorden i ulike fora for ledere og ressurspersoner i barnehager og skoler. Spesialpedagogiske retningslinjer er revidert i henhold til tiltak 2. Tiltak 7: Leseatviklingsprogram, felles for skolene På bakgrunn av dette tiltaket i strategien fikk en arbeidsgruppe i oppdrag fra oppvekstsjefen å vurdere ulike strategier for styrket leseopplæring i skolene i kommunen og komme med forslag til strategi i Steinkjer. Arbeidsgruppen anbefalte å innføre leseutviklingsprogrammet SOL (Systematisk Observasjon av Lesing) som er utarbeidet av Gjesdal kommune. Hovedutvalg for oppvekst og kultur ga sin tilslutning til dette i møtet I forbindelse med kommunestyrets bevilgning av to årsverk ekstra øremerket styrking av leseopplæringen, ble det fra skoleåret opprettet to deltidsstillinger som lesekoordinatorer i tillegg til at alle skolene fikk ressurser til egne leseveiledere. Lesekoordinatorene har bistår oppvekstsjefen og skolene i arbeidet med innføring og implementering av leseutviklingsprogrammet SOL, mens leseveilederne har vært rektorenes nærmeste støttespillere i arbeidet med utvikling av elevenes Ieseferdigheter ved egen skole. Det er utarbeidet en egen plan for opplæring og innføring av SOL med tilhørende årlige tiltaksplaner. Alle lærerne på barneskolene har fått opplæring i SOL. Det er etablert et nettverk for leseveilederne. Nettverket ledes av Iesekoordinatorene og har fokus på erfaringsdeling i tillegg til faglig og metodisk "påfyll". Tiltak 8: LP-model/en (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) forflere skoler Til sammen sju av skolene i Steinkjer har nå innført LP-modellen som verktøy for forbedrings-/ utviklingsarbeid ved egen skole. LP-modellen benyttes aktivt i den enkelte skoles utviklingsarbeid. Det er etablert et nettverk for erfaringsdeling for LP-skolene. Ansvaret for opplæring i LP-modellen 16

18 er nå overført fra Læringsmiljøsenteret til Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePu). Styrere og rektorer har fått informasjon om SePu sitt opplegg. Det er så langt ikke avklart om avdeling for oppvekst skal videreføre satsingen på LP i regi av SePu. Tiltak 9.' PMTO Rådgiverutdanningen i PMTO er utsatt på ubestemt tid. PPT har fortsatt ped.psyk. rådgiver som benytter metoden i arbeid med foreldre. PMTO terapeuten i PPT ble en del av Ressursteam oppvekst fra høsten Tiltak 10: Styrke PPT's rolle i systemrettet arbeid (bemanning) Bemanningen i PPT er styrket med 100 prosent stilling som psykolog fra I forbindelse med prosjekt Ressursteam oppvekst er PPT styrket med en stillingsandel tilsvarende kroner per år. Den økte bemanningen i PPT gjør tjenesten i stand til å arbeide ide mest komplekse sakene i barnehage og skole, knyttet til atferd og mobbing. Gjennom Ressursteam oppvekst legges det opp til en grundig og systematisk jobbing i samarbeid med stab oppvekst, barnevern, helse, skole, barnehage, foreldre og barn/elever. Det at et team tar hånd om flere av de mest komplekse sakene, betyr også at PPT er bedre rustet til å håndtere en stor saksmengde, samt systemrettet arbeid. Andre relevante tiltak som er gjennomført i perioden Tiltak 11: Kursdager om mobbing for barnehager og sko/er Avdeling for oppvekst har arrangert kursdager om mobbing for ansatte i kommunale og private barnehager og skoler. PPT, barneverntjenesten og helsestasjon/skolehelsetjenesten var også invitert. Tiltak 12: Kursdager om relasjonskompetansefor barnehager og skoler Avdeling for oppvekst har arrangert kursdager med relasjonskompetanse som tema for Iedere og for ansatte i kommunale og private barnehager og skoler samt for ansatte i PPT. Relasjonskompetanse har også vært tema på lederskolen som omfatter alle Iedere i kommunen. Tiltak 13: Kurs og veiledning knyttet til alvorlige atferdsvansker I forbindelse med oppfølging av strategi for å redusere spesialpedagogisk hjelp i barnehage og spesialundervisning i skole ble følgende tiltak iverksatt på bakgrunn av tiltaksplan for 2014 i Kvalitetsmelding for skole: 0 Kompetanseheving for styrere, spesialpedagogisk personell i barnehagen og PPT knyttet til tema "Små barn som viser sinne og frustrasjon - hvordan forstår og hjelper vi disse barna?" 0 Kompetanseheving for spesialpedagoger, miljøterapeuter og assistenter i skole og ansatte i PPT knyttet til hvordan forstå og håndtere utfordringer med barn og unge som viser utagerende og aggressiv atferd, teoretisk og praktisk fokus. I Fagdag for ledere i skole og PPT knyttet til lover, rutiner og retningslinjer for arbeid med voldelig og utagerende atferd. Midt-Norsk kompetansesenter for atferd (MKA) ble engasjert til å gjennomføre disse tiltakene i MKA har også blitt engasjert for særskilt veiledning ved enkeltskoler. Tiltak 14: Samband/ingsmøtene, del av K1/K5 Samhandlingsmøter mellom PPT og den enkelte skole ble gjennomført med et nytt format for første gang i skoleåret Deltakere var enhetsleder PPT, skolekontakt PPT, rektor og spes.ped. koordinator. Fra skoleåret ble også rådgiver fra stab oppvekst en del av disse møtene. Hensikten med samhandlingsmøtene er flere. For det første ønsker man et nært samarbeid i avdeling for oppvekst i forhold til tilpasset opplæring. Hvordan kan det ordinære opplæringstilbudet styrkes og andelen elever med spesialundervisning reduseres? På hvilke måter kan 17

19 spesialundervisning organiseres og gjennomføres på en best mulig måte for å fremme positiv utvikling hos den enkelte elev? For det andre bidrar samhandlingsmøtene til at de involverte aktørene får en felles og god oversikt over elevene med spesialundervisning på hver skole, samtidig som enhetsleder PPT og rådgiver oppvekst får en samlet oversikt over skolene i Steinkjer. For det tredje løftes relevante og aktuelle spørsmålsstillinger opp på møtene. Eksempler på dette er inkludering av alle elever i klassefellesskapet, suksessfaktorer i forhold til ledelse og psykisk helse. Samhandlingsmøtene oppsummeresi rektorkollegiet og i spes.ped.nettverk skole. Slik blir møtene en del av grunnlaget for videre utvikling av skolesektoren i kommunen. Tilbakemeldingene fra skolene er gode, og rektorkollegiet gir uttrykk for at samhandlingsmøtene bør gjennomføres årlig. Ti/tak 15: Ressursteam oppvekst Prosjektet Ressursteam oppvekst er et prosjekt/tiltak igangsatt som del av kommunens Strategi for å redusere spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning Initiativet kom fra rektorkollegiet som uttrykte bekymring for komplekse enkeltsaker ute på skolene der det var utfordrende å skape positiv endring. Kjennetegnet på mange av disse sakene er at barnet viser utagerende atferd eller tilbaketrukkenhet. Ressursteam oppvekst har i stor grad kunnet starte arbeidet raskt etter henvendelse fra skolene. Teamet har sammen med foreldre, elever og skoler bidratt til positiv utvikling for enkeltbarn. Positiv utvikling i denne sammenhengen dreier seg om at elevene har blitt en del av klassen eller gruppen, og at de trives bedre på skolen. Dette betyr at elevene igjen har kommet i posisjon for læring. Foreldre og skole har gjennom erfaringsdeling og refleksjoner fått en felles forståelse av barnet, og av hvilke tiltak som bør gjennomføres. Struktur, forutsigbarhet og en tro på å lykkes har vært suksessfaktorer. Mandatet til Ressursteam oppvekst er blitt utvidet i løpet av prosjektperioden ved at Beredskapsteam mot mobbing fra høsten 2015 ble lagt til Ressursteam oppvekst. Beredskapsteam mot mobbing sin overordnede målsetting er at elever og familier som lider under alvorlig mobbing skal få rask hjelp. Ressursteam oppvekst er satt sammen av ansatte i PPT med ulik fagkompetanse samt av barnevernfaglig kompetanse fra forebyggende barnevern. 4. AVSLUTNING I denne rapporten er det med utgangspunkt i Strategi for å redusere spesialpedagogisk hjelp i barnehage og spesialundervisning iskole , foretatt en evaluering av hovedmålsettingene i strategien ved å benytte på forhånd satte indikatorer. Det er videre gjort rede for organisatoriske tiltak, kompetansetiltak og andre relevante tiltak som er effektuert i lys av strategien. Hovedmål 1 i strategien omfatter reduksjon av kostnader til spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning. Ressursbruken til spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning er redusert noe i perioden. Andelen barn som mottar spesialpedagogisk hjelp følger landsgjennomsnittet og andelen elever som mottar spesialundervisning har blitt redusert. Andelen elever med spesialundervisning har i liten grad endret seg på barnetrinnet, og er fortsatt betydelig høyere enn landsgjennomsnittet på mellomtrinnet. Hovedmål 2 i strategien omfatter effektiv organisering av spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning i barnehage og skole med vekt på tidlig intervensjon. Organiseringen av spesialpedagogisk hjelp i barnehage gir grunnlag for en mer effektiv drift gjennom opprettelse av 18

20 ressursbarnehager. I skolen har det vært en betydelig økning i andelen elever som får sin spesialundervisning organisert i klassefellesskapet. intensiv opplæring og fleksibel organisering med vekt på tidlig innsats, er styrket i perioden. Hovedmål 3 i strategien omfatter å bedre kvaliteten på tilpasset opplæring innenfor ordinært opplæringstilbud, samt innenfor spesialpedagogisk hjelp/spesialundervisning. Resultater fra Elevundersøkelsen knyttet til tilpasset opplæring og resultater fra nasjonale prøver i lesing viser positiv utvikling. Kvaliteten i tiltakskjeden for spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning er styrket. Det har i perioden blitt igangsatt ulike tiltak. Metodene og tiltakene vi harjobbet i stor grad basert på et bredt perspektiv på tilpasset opplæring. Dette innebærer blant annet med, er inkludering, kollektive tilnærminger i undervisningen, samarbeidsorientert skolekultur og fokus på kontekstuell forståelse av elever med utfordringer i skolen. innføring av leseutviklingsprogrammet SOL, organisering av spesialundervisning innenfor klassefellesskapet, opprettelse av ressursteam oppvekst og innføring av samhandlingsmøter Når det gjelder utfordringer er eksempler på dette. framover, er det noen områder som peker seg ut med bakgrunn i rapporten. På barnehageområdet må organiseringen av ressursbarnehager videreutvikles med mål om bedre kvalitet og effektiv ressursutnyttelse. På skoleområdet er det en bekymring at andelen elever med spesialundervisning øker kraftig fra 1. til 7. trinn. Rapporten gir ingen klare indikasjoner på hva årsaken til dette er. Et viktig grep for å snu utviklingen særskilt på mellomtrinnet opprettholde vil være å tiltak som er iverksatt for å bedre ordinær opplæring. Videre vil det være viktig å videreføre tett samhandling mellom PPT og enhetene, samt godt tverrfaglig samarbeid. Det må idet videre arbeidet settes fokus på å redusere andelen elever med spesialundervisning mellomtrinnet. Det som anses å være hovedutfordringene innenfor henholdsvis barnehage- og skoleområdet er skissert over og må følges opp. Et godt omsorgs- og læringsmiljø for alle bam og elever, hvor prinsippet om å gi rom for alle og ha blikk for den enkelte, må danne fundamentet for det videre arbeidet. på 19