Høringssvar NOU 2016:14 «Mer å hente»

Transkript

1 Høringssvar NOU 2016:14 «Mer å hente» Dato: 8. desember 2016 Statped vil innledningsvis peke på det gode arbeidet som er gjort i utvalget. NOU 2016:14 gir, etter Statpeds oppfatning, et svært godt fundament for en videre diskusjon knyttet til tilpasset opplæring og et inkluderende læringsmiljø. Utredningen er konkret og representerer et viktig bidrag inn i debatten om kvaliteten i opplæringen for alle elever. Statpeds brukergrupper er i utgangspunktet elever med komplekse og/eller sammensatte utfordringer, hvor behov for god tilrettelegging kan være helt avgjørende for deres utbytte av opplæringen og deres vei videre i livet. Statped jobber flerfaglig ovenfor særlig synshemmede, hørselshemmede, elever med språk/talevansker, sammensatte lærevansker, kombinerte syns- og hørselstap eller ervervede hjerneskader. Statpeds brukere spenner fra elever med stort læringspotensial til elever med store og sammensatte behov. Statped ser klare paralleller for disse elevgruppene, som til tider kan være overlappende. Rent generelt melder våre brukergrupper om at deres læringspotensial i en altfor stor grad undervurderes, og at de i for liten grad får en tilrettelegging som gir en mulighet for å ta ut sitt fulle potensiale. Rett til et inkluderende læringsmiljø Vårt utgangspunkt er at alle barn har rett til et inkluderende læringsmiljø. Diskusjonen rundt hvordan dette skal kunne etterleves og realiseres er svært viktig og treffer det brede spekteret av opplæringsvirksomhet. Prinsippene for fremragende læringsmiljø er prinsipper som alle elevgrupper tjener på. Statped opplever det som svært viktig å sette læringsutbytte på dagsorden. Både for elever med stort læringspotensial og elever med behov for tilrettelegging. Etter Statpeds oppfatning, er utvalgets påpekninger og argumenter overførbar for andre elevgrupper og således et svært viktig bidrag til den generelle debatten om læringsutbytte.

2 Vi vil her gi noen kommentarer til utvalgets anbefalinger på de tre definerte områdene «rammebetingelser», «kunnskap, forskning og erfaring» samt «kompetanse og undervisningspraksis». 1. Rammebetingelser Det er et generelt og stort spørsmål om hvordan man kan sikre at Opplæringslovens 1-3 om tilpasset opplæring sikres og faktisk realiseres i klasserommene i hele landet og for bredden av elever. Statped deler den bekymringen utvalget har for usikkerheten rundt håndtering av regelverket. Oppgaven med å oppfylle denne lovparagrafen er svært omfattende og det er et spørsmål om hvor kjent handlingsrommet og tolkningen av denne paragrafen er. Det er også Statpeds oppfatning at det innen dette feltet er behov for nasjonale kompetansetiltak. Statped har potensialet til å synliggjøre strategier, tiltak og metoder for å sikre en realisering av opplæringsloven på dette punkt ovenfor en elevgruppe med komplekse og sammensatte behov. Den enkelte kommune vil ofte oppleve dette som krevende og vil ha behov for et nasjonalt kompetansemiljø på feltet. Et slikt nasjonalt kompetansemiljø vil kunne være en støtte for læreren og for PP-tjenesten i sitt arbeid med en inkluderende opplæring og vil kunne bidra til å sikre et høyt og evidensbasert nivå på tiltakene. For Statpeds brukergruppe er det avgjørende at det lokalt er kompetanse til både å avdekke behov for tilrettelegging, og å etterspørre bistand for å kunne realisere alle elevenes læringspotensial på best mulig måte. 2. Kunnskap, forskning og erfaring Statpeds arbeidsområder er spissede spesialpedagogiske fagfelt og omfatter relativt små fagmiljø. Det vil være et behov for et nasjonalt kompetansemiljø på dette feltet også i framtiden - som kan arbeide med modellutvikling, forskning og kompetanseheving. Skal vi sikre en best mulig utvikling innen fagfeltet i framtiden som også får en best mulig overføring inn i praksisfeltet, vil det etter Statpeds mening være behov for et nasjonalt kompetansemiljø som arbeider innen dette skjæringsfeltet. For små brukergrupper vil det være vesentlig at innsatser og ressurser kan konsentreres og dedikeres smale felt. Videre er det i dag lite forskning og systematisering av effektene av spesialundervisning og spesialpedagogisk innsats. Et mer systematisk arbeid på dette feltet i framtiden vil kunne sikre en bedre dokumentert praksis med større vekt på effekt. På side 60 i utredningen står: 2

3 «Innspill utvalget har fått, viser at mange lærere synes det er vanskelig å vite hvilke elever som har stort læringspotensial. De trenger verktøy som kan hjelpe dem til å identifisere elevene, og kunnskap om hva elevene trenger av oppfølging og tiltak». Dette er en beskrivelse som også dekker elever som har ulike former for vansker eller funksjonsnedsettelser. Kompetansen til å både avdekke og iverksette egnede tiltak er et springende punkt i arbeidet med å oppfylle opplæringslovens bestemmelser. Fra Statpeds ståsted er det viktig å peke på at det er behov for nasjonale kompetansemiljøer som kan utvikle slik kompetanse og arbeide med formidling og kunnskapsspredning på ulike måter ut mot sektoren. Dette er i mange tilfeller en kompetanse som den enkelte kommune uavhengig av størrelse - selv vanskelig kan ta ansvaret for å opparbeide og vedlikeholde. 3. Kompetanse og undervisningspraksis Statpeds erfaring er at kompetanse både innen kartlegging og tilrettelegging er avgjørende elementer i et arbeid med elever med stort læringspotensial og/eller andre tilretteleggingsbehov. Et resultat av manglende kompetanse kan medføre feildiagnostisering med medfølgende feil tiltak som kan gi en negativ utvikling hos eleven. Som et eksempel, forekommer det at elever får feildiagnoser innen ADHDspekteret. En slik feildiagnostisering kan eksempelvis ha sammenheng med ulike former for atferdsvansker som i realiteten forekommer som et resultat av at undervisningen oppleves kjedelig og uinteressant. Konsekvensen er at man i stedet for å tilpasse undervisningen setter inn store ressurser på å endre atferd hos barnet. Et annet eksempel er barn som gis diagnoser innen autisme-spekteret på basis av en sterk interesse i enkelte fag eller tema. Jøsendalutvalget skisserer tre aktuelle løsninger for å tilrettelegge opplæringen, og det pekes på separate løp, nivådeling i klasserommet og et tredje alternativ der ulikhetene i nivå anses som en berikelse for klassen som et lærende og sosialt fellesskap. Dette alternativet representerer et syn der inkludering i klassefellesskapet av elever med ulike forutsetninger gir rom og muligheter gjennom oppfyllelse av Oppl.lovens 1-3 (individuell tilpasning). For Statped vil det være viktig å påpeke at ulike strategier kan være riktige i det enkelte tilfelle, men gjennomføringen av den valgte praksis blir styrende for effekten. Det betyr at skoler vil trenge kompetanse og veiledning i sine valg av strategier ovenfor en relativt liten elevgruppe. Målsetningen må være at elever med behov for tilpasning skal oppleve å være inkludert og å ha likeverdige muligheter til å ta del i opplæring, høyere utdanning, arbeid og samfunnsliv. 3

4 Inkludering versus organisatorisk differensiering I utvalgets NOU s. 48 illustreres prinsipper for fremragende læringsmiljø. Statped vil rette et spesielt søkelys mot punktet om «organisatorisk differensiering». For Statpeds brukergrupper er organisatorisk differensiering en kjent problemstilling. En betydelig andel av våre brukergrupper opplever å motta sin opplæring utenfor det ordinære klassefelleskapet. Det skjer også i tilfeller der økt fagkompetanse i tilrettelegging og i bruken av f.eks. teknologiske løsninger hadde kunnet bety at eleven kunne være en del av det ordinære klassefellesskapet. Organisatoriske endringer for elever med stort læringspotensial skjer også i dag, blant annet gjennom raskere progresjon i skoleløpet. I mange tilfeller oppleves dette som krevende, blant annet fordi det kreves en sakkyndig vurdering fra PPT. Utarbeidelse av slike vurderinger på dette området stiller krav til riktig kompetanse i PP-tjenesten. En løsning der elever tas ut av den ordinære klassen har konsekvenser utover de rent faglige. Det reiser spørsmål ved om elevens sosiale tilhørighet reduseres og begrenses. Å bli tatt ut av klassefellesskapet påvirker den sosiale tilhørigheten og begrenser disse elevenes mulighet til å bli inkludert. Det aktualiserer også forskningsfunn som tilsier at et mangfoldig klassemiljø har en positiv innvirkning på den generelle toleransen for anderledeshet. Det påvirker med andre ord et klassemiljø positivt at klassens elever erfarer at gruppen er sammensatt i både evner og behov. Dette leder videre til en diskusjon om segregerte tiltak gir faktisk ønsket effekt for klassefellesskapet som helhet, og for det enkelte barn. For Statpeds brukergrupper kan segregering bidra til en redusert sannsynlighet for videre opplæring og tilknytning til arbeidslivet. Disse erfaringene mener vi det er viktig at tas med i diskusjonen rundt de tiltak utvalget foreslår. Enhver elev har krav på identifisering og anerkjennelse av sitt potensial. Likeledes er muligheten til stede for pedagogisk differensiering i et klassefellesskap ved aktiv bruk av ulike metoder, læringsressurser og teknologi. En organisatorisk differensiering oppfatter ikke Statped er en nødvendig konsekvens av tilrettelegging, og potensialet for en inkluderende opplæring er i mange tilfeller ikke utprøvd. Likeledes vil verdien av en inkluderende opplæring kunne underkommuniseres i en slik debatt. Det oppfatter vi er en viktig erkjennelse i den videre diskusjonen, som er svært viktig og av stor betydning for både elever, lærere og for samfunnet. 4

5 Oppsummering Statped mener NOU 2016:14 reiser de viktige og sentrale utfordringene knyttet til den definerte elevgruppen. PP-tjenesten har en helt sentral nøkkelrolle i dette arbeidet videre. En målrettet og betydelig kompetanseheving hos PPT vil være en effektiv måte for å hjelpe både det enkelte barn og sette barnehager og skoler i stand til å gjøre de rette tiltakene. Når det gjelder spørsmålet om organisatoriske differensieringstiltak, har Statped erfaringer som kan ha viktig overføringsverdi for det videre arbeidet med utvalgets innstilling. Statped støtter utvalget i behovet for å avklare den juridiske forståelsen av punktet om organisatorisk differensiering. Vi vil imidlertid peke på muligheten for å velge løsninger som øker graden av tilpasning innenfor klassefellesskapet. 5