Stortingsmelding om tidlig innsats og inkluderende fellesskap

Transkript

1 Stortingsmelding om tidlig innsats og inkluderende fellesskap Fylkesmannsmøte i Rogaland, 13. des Kristina Kvåle, prosjektleder, KD

2 Stortingsmelding høsten 2019: Tidlig innsats og inkluderende fellesskap

3 Mål: Å utvikle en barnehage og skole som gir muligheter til alle barn og unge uavhengig av sosial, kulturell og språklig bakgrunn, kjønn, kognitive og fysiske forskjeller

4 Mål Alle barn og unge skal få tidlig, god og rask oppfølging når de trenger det Alle barn og unge skal få muligheter til allsidig utvikling, mestring og læring Alle barn og unge skal få et godt tilpasset og inkluderende pedagogisk tilbud Kompetansen nærmere barnet og eleven

5 Omfang av spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning 12 10, ,7 2 2,9 2,5 0 Barn i barnehage med spesialpedagogisk hjelp Elever på 1.trinn Elever på 10. trinn Elever i VGS Kilde: GSI

6 Meldingen bygger videre på tidligere satsinger:

7 Melding høsten 2019 skal gi en tydelig og helhetlig beskrivelse av hva regjeringen mener og vil med tidlig innsats og et godt inkluderende tilbud i barnehage og skole. skal ha et bredt perspektiv, samtidig som innsatsen for barn og unge med særskilte behov får god utvikling og læring, skal ivaretas spesielt. Tydeliggjøre barnehagens og skolens rolle i å skape inkluderende fellesskap.

8 Vi følger opp Rapport i februar 2019

9 Andre aktuelle temaer Hvordan reproduksjon av ulikhet kan motvirkes gjennom et forsterket barnehageog skolebidrag Seksåringene i skolen (seksårsreformen) Overgang barnehage skole/sfo, og ungdomstrinn videregående Innhold og kvalitet i SFO Tverrfaglig samarbeid rundt enkeltbarn og elever og i læringsmiljø Dokumentasjon og vurdering Minoritetsspråklige barn og unge Barnehagelærer- og lærerrollen Barn og elever med stort læringspotensial

10 Høringsoppsummeringen etter Nordahl-rapporten Stor enighet om virkelighetsbildet, og at noe bør gjøres. o kompetansen bør være nærmere barn og unge som trenger særskilt tilrettelegging o hjelpen må gis av kvalifisert personale o det bør være kortere saksbehandlingstid, slik at barna får den hjelpen de trenger så raskt som mulig o det er behov for å styrke det flerfaglige og tverrfaglige samarbeidet o barn må involveres og lyttes til i mye større grad, og vi bør jobbe mer med holdninger til praktiseringen av inkludering.

11 Høringsoppsummeringen etter Nordahl-rapporten På spørsmål om de hovedsakelig er enige eller uenige i rapportens forslag om et helhetlig system? Like mange er enig/delvis enige som uenig/delvis uenig helt/ delvis uenig helt/delvis enig ikke svart Mange av de enige er innenfor: Kommuner, Fylkeskommuner og Fylkesmenn Mange av de uenige er innenfor: Interesseorganisasjoner, Universiteter/høgskoler og private 25 % 37 % Tema som det særlig knyttes uenigheter til er: 1) Individuell rett 2) PPTs sakkyndighetsfunksjon og uavhengighet 3) Statpeds fagspesifikke miljøer 38 % Tabellen viser andelen av høringsuttalelsene som sier seg enig eller uenig i det nye helhetlige systemet.

12 Hva er inkludering? En vanlig definisjon på inkludering tar utgangspunkt i at barnet eller eleven skal: Være formelt opptatt i fellesskapet (fysisk inkludert) Delta aktivt i fellesskapet (sosialt inkludert) Oppleve anerkjennelse fra fellesskapet (psykisk inkludert) Viktig forutsetning for dette er barnehagelærerens/ lærerens evne til å tilpasse det pedagogiske tilbudet.

13 Hvordan forstår vi inkludering? Alle barn og elever skal oppleve å tilhøre, medvirke i og å være betydningsfulle i fellesskapet (den subjektive opplevelse av inkludering som er avgjørende) Målet med et inkluderende utdanningssystem er at det skal sikre trygghet, tilhørighet, utvikling, mestring og læring for alle barn og elever. Inkludering i barnehage og skole skal bidra til å fremme deltagelse i samfunnet, styrke respekt og likeverd og bidra til å motvirke diskriminering og utenforskap

14 Tidlig innsats et godt pedagogisk og forebyggende tilbud fra tidlig småbarnsalder at tiltak settes inn umiddelbart når utfordringer avdekkes, enten ved å tilrettelegge innenfor det ordinære tilbudet, eller ved å sette inn spesialpedagogiske tiltak Tidlig innsats må kombineres med intensive langvarige tiltak, fordi erfaring viser at effekten av tiltak har en tendens til å avta en periode etter en intensiv økt

15 Meldingen må vurdere: Ev. regelverksendringer for å sikre barn med særskilte behov et tilpasset og inkluderende tilbud; bl.a. retten til spesialpedagogisk hjelp /spesialundervisning Hvordan styrke laget rundt barnet og eleven? - det tverrfaglig samarbeid - kompetansen til "laget" Hvordan bør statlig og lokalt støttesystem organiseres? Statped og PPT Hva bidrar til god inkluderende praksis? SFO anmodningsvedtak

16 Berørte aktører og interessenter Forvaltningen Forskere/fagpersoner, sterke stemmer Regjering og støttepartier og opposisjon Elever og foreldre UH og nasjonale sentre St. meld. Tidlig innsats og inkluderende fellesskap Organisasjoner for funksjonshemmede Sentrale aktører og organisasjoner for barnehager og skole Kommuner, fylkeskommuner, skoleeiere og barnehageeiere/ - myndigheter

17 Nettside Stortingsmelding om tidlig innsats og inkluderende fellesskap Kom gjerne med innspill til arbeidet: