Regelverksamling for skoleeiere i Sør-Trøndelag 20. mai 2014

Transkript

1 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Regelverksamling for skoleeiere i Sør-Trøndelag 20. mai 2014 Plikt til å vurdere utbyttet av en før vedtak om spesialundervisning, jf. oppll. 5-4 Helen L. Bargel, Seniorrådgiver, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag fmsthlb@fylkesmannen.no

2 Tema Bakgrunn for lovendringen Begrepsavklaring Plikt til å vurdere utbyttet av en før vedtak om spesialundervisning

3 Lovendringer iverksatt med utgangspunkt i Meld. St. 18 ( ) Læring og fellesskap Plikt til å vurdere utbyttet av en før vedtak om spesialundervisning Erstatte halvårsrapport om spesialundervisning med én årlig rapport Plikt for skolene til å samarbeide om utarbeiding og oppfølging av tiltak og mål i individuell plan Bruk av personale i skolen som ikke er ansatt i undervisningsstilling og som skal hjelpe til i en

4 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Begrepsavklaring tilpasset, ordinær og spesialundervisning

5 Tilpasset Ordinær og/eller Spesialundervisning LK06 LK06 Individuelle smål Skolens/lærers kompetanse Metodevalg Organisering Lærertetthet Læremidler Læringssyn Relasjoner Progresjon Skolens/lærers kompetanse Metodevalg Organisering Lærertetthet Metodevalg Læremidler Læringssyn Relasjoner Progresjon

6 Bakgrunn for lovendringen: plikt til å vurdere utbyttet av en før vedtak om spesialundervisning, jf. Prop. 129 L ( ) og rundskriv F Hensikten er å bidra til å styrke vektleggingen av et godt tilpasset ordinært stilbud, godt fungerende allmennpedagogikk og som en følge av dette, reduksjon av behov for spesialundervisning. Målet med lovbestemmelsen er å sikre at skolene gjør en grundig vurdering av om elevene kan få et tilfredsstillende utbytte av det ordinære stilbudet.

7 Meld. St. 18 ( ) Læring og fellesskap - Tre hovedstrategiene; - Fange opp og følge opp, - Målrettet kompetanse for å styrke læringsutbytte, - Samarbeid og samordning; mål om bedre gjennomføring - Kompetansehevingsstrategi: - Flere elever må få kvalifisert hjelp tidlig - Kompetansen i PPT må styrkes og bli mer skolenær - Vridning slik at PPT og Statped i større grad driver aktivt forebyggende arbeid og veiledning i skolen

8 Formålet med a, jf. 1-1 (7) Skolen og lærebedrifta skal møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst.

9 Nasjonale føringer om at flest mulig elever: følger den ordinære en, følger læreplanverket for Kunnskapsløftet, har vurdering med karakter, fullfører videregående Spesialundervisningen skal fungere som en sikringsmekanisme.

10 Forts. bakgrunn for lovendringen Utvikling av elevenes utbytte av den ordinære en/behov for spesialundervisning Handlingsrom for kommuner og fylkeskommuner i forhold til omfang spesialundervisning, eks. inneværende år i Sør-Trøndelag, kommunene variasjon: 6% - 20% andel elever med enkeltvedtak spesialundervisning Mest spesialundervisning på ungdomstrinnet og minst på de første årstrinnene i grunnskolen

11 Opplæringsloven 5-4 første ledd Eleven eller foreldra til eleven kan krevje at skolen gjer dei undersøkingar som er nødvendige for å finne ut om eleven treng spesialundervisning, og eventuelt kva eleven treng. Undervisningspersonalet skal vurdere om ein elev treng spesialundervisning, og melde frå til rektor når slike behov er til stades. Skolen skal ha vurdert og eventuelt prøvd ut tiltak innanfor det ordinære stilbodet med sikte på å gi eleven tilfredsstillande utbytte før det blir gjort sakkunnig vurdering.

12 Hva innebærer lovendringen Skolens plikt til å vurdere og eventuelt prøve ut tiltak med sikte på å gi eleven tilfredsstillende utbytte av den ordinære en før vedtak om spesialundervisning, er nå lovfestet. Endringen gjelder tilsvarende for private skoler, jfr. privatskoleloven 3-6.

13 Hva innebærer lovendringen Plikten til å prøve ut tiltak før melding til PPtjenesten, gjelder ikke dersom det etter skolens vurdering er åpenbart at tiltak innenfor det ordinære stilbudet ikke vil føre til at eleven vil få et tilfredsstillende utbytte av en. Identifikasjon/fange opp, bl.a. aktsomhetskravet Samtykke og tilmelding til PPT Sakkyndig vurdering, jf. oppll. 5-3 Enkeltvedtak om spesialundervisning enten det gis avslag eller innvilges

14 Hva innebærer lovendringen Lovendringen skal ikke innebære forlenget saksbehandlingstid for de elevene som har behov for spesialundervisning. Lovendringen medfører ikke noen endring i elevens/foreldrenes rett til å kreve vedtak om spesialundervisning etter sloven 5-3. (Jf. brev fra Udir datert )

15 Bedre læring for alle elever, Thomas Nordahl, (red.) Spørsmål om elevens utvikling og innholdet i det ordinære stilbudet, hva eleven mestrer faglig og sosialt, og hva som gir best læringsutbytte, er ofte mindre vektlagt (Aasen, Kolstøl, Nordahl og Wilson 2012).

16 Individuell vurdering et hjelpemiddel Fange opp og følge opp: Forskrift til sloven, kap. 3: 3-11 underveisvurdering og 3-8 dialog om annen utvikling, 3-12 egenvurdering 3-13 halvårsvurdering, samtaler

17 Obligatorisk kartlegging, jf. forskrift til oppll. 2-4 (1) Kartleggingsprøver er en del av underveisvurderingen. Prøvene skal kunne gi eit betre fagleg og pedagogisk grunnlag for å organisere a og tilpasse ho til den enkelte eleven, vurdere om det bør setjast i verk tiltak og vere eit hjelpemiddel i undervegsvurderinga. Brukes veiledningsmaterialet til de obligatoriske kartleggingsprøver av lærerne i oppfølgingen av elever under eller rundt bekymringsgrensen til bl.a. å hjelpe elever innenfor den ordinære en?

18 Verktøy før tilmelding til PPT, jf. veilederen pkt pedagogisk rapport Skolen bør vurdere både individfaktorer og systemfaktorer før det foretas en eventuell tilmelding til PP-tjenesten. Hva består elevens vansker i? Hvilke tiltak har vært iverksatt? Hvordan har disse tiltakene fungert? Kan man ved å se på arbeidsmåter, organisering, materiell, læremidler og hjelpemidler gjøre endringer innenfor eksisterende rammer som kan bidra til økt utbytte av stilbudet? Er det forhold rundt eleven som forårsaker eller forsterker vanskene? Har vanskene sammenheng med gruppe-/klassesammensetning, med forholdet til jevnaldrende eller med forholdet til voksne? Er det rutiner eller organisatoriske løsninger som bidrar til å forsterke problemene?

19 Bedre læring for alle elever, Thomas Nordahl (red.) Sakkyndighet i spesialundervisning og læringsutbytte Inger Vigmostad og Lars Arild Myhr, SePU, Høgskolen i Hedmark: Størst mulighet for endring prioritere førmeldingsfasen. PPT går aktivt inn i denne fasen sterkere vektlegging av systemrettet arbeid med veiledning, rådgiving og drøfting med lærere ut fra et kontekstuelt og relasjonelt perspektiv. PPT skal hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling, jf. oppll. 5-6 annet ledd. Brukes denne muligheten i stor nok grad?

20 Systemrettet arbeid, jf. oppll. 5-6 dvs. kompetanse- og organisasjonsutvikling PP-tjenestens systemarbeid skal fortsatt være rettet mot elever som har særskilte behov, men årsaken til behovene trenger ikke nødvendigvis være knyttet til eleven. De kan også ha sin årsak i måten skolen har valgt å organisere klassen og en på, mangel på nødvendig kompetanse og klasseledelsesutfordringer. PP-tjenesten kan på et tidlig tidspunkt gi råd til skolen om løsninger og tiltak som gjør at eleven kan få et tilfredsstillende utbytte innenfor den ordinære en, slik at det ikke blir nødvendig å henvise eleven til PP-tjenesten og gjøre enkeltvedtak.

21 Ikke krav om samtykke, jf. Prop. 129 L ( ) Det er ikke krav om samtykke fra foreldre eller elev for å vurdere om eleven får tilfredsstillende utbytte innenfor det ordinære stilbudet og prøve ut tiltak innenfor ordinær. Det kreves heller ikke samtykke dersom PP-tjenesten gjennom sitt systemrettede arbeid observerer i klassen. Dersom informasjon som PP-tjenesten har fått ved sitt systemrettede arbeid skal kunne brukes som grunnlag ved en sakkyndig vurdering, må det inntas i samtykket at informasjonen kan brukes.

22 5.1.1 Følgende sider ved den ordinære en må vurderes i forbindelse med kartleggingen av denne for å finne om en elev har tilfredsstillende utbytte: Målene for en og hvordan disse ivaretas i den ordinære en. Innholdet i en. Rammefaktorer: gruppens størrelse, bruk av mindre grupper i en, antall lærere, hjelpemidler som brukes. Elevenes forutsetninger og behov; tilpasset, særlige behov i elevgruppen? Hvor mye individuell hjelp eller veiledning og tilpasning gis innenfor gruppen? Arbeidsmåter; hvilke organisatoriske og pedagogiske differensieringstiltak brukes? Hvor mye oppfølging gis til den enkelte eleven?

23 Vurdering av tilfredsstillende utbytte av den ordinære en Sentralt i denne vurderingen er spørsmålet om: den individuelle utviklingen og mestringen til eleven er så liten at særskilte tiltak bør settes i verk. - Det må også vurderes om eleven kan få et tilfredsstillende utbytte ved at den ordinære en endres. - Vurdere elevens opparbeidet kompetanse opp mot andre elever på samme årstrinn. Sammenligning.

24 Vurdering av tilfredsstillende utbytte av den ordinære en - Elevenes tilsiktede kompetanse som fremgår av Læreplanverket for Kunnskapsløftet Det gjelder både den kompetansen som går frem av generell del og læreplanene for fag. Når det skal vurderes på generell basis hva som vil være et tilfredsstillende utbytte, er den kompetansen som elevene kan forventes å ha på et gitt tidspunkt i en etter kompetansemålene i Læreplanverket for Kunnskapsløftet, en viktig faktor.

25 Vurdering av tilfredsstillende utbytte av den ordinære en Retten til spesialundervisning er knyttet til at eleven har et særskilt behov. Dette vil være et annet behov enn behovet til elever flest. I Ot.prp. nr. 46 ( ) på side 167 i merknad til 5-1 kommenteres tilfredsstillende utbytte nærmere: «Det er ikkje noko eintydig kriterium kva som er tilfredsstillande utbytte, men spørsmålet må vurderast ut frå ei avveging ut frå skjønn. Dersom eleven ikkje har noko utbytte av den ordinære a, er vilkåret oppfylt. Det er likevel noko sjeldan at ein elev anten har fullt utbytte eller ikkje noko utbytte i det heile. Som regel har eleven større eller mindre utbytte av a. I at utbytte skal vere tilfredsstillande, ligg det at eleven kan ha rett til spesialundervisning også der han har eit visst utbytte av a.»

26 Bedre læring for alle elever, Thomas Nordahl (red.) Nordahl og Hausstätter (2009) viser at PP-tjenesten i arbeidet med sakkyndig vurdering i svært liten grad vurderer kvaliteten på eller vurderer muligheter for å gjøre endringer i den ordinære en. Sakkyndig vurdering innebærer i hovedsak en utredning av elevens vansker og en vurdering av elevens behov. Dette er også bekreftet i andre undersøkelser (Aasen mfl. 2010).

27 Bedre læring for alle elever, Thomas Nordahl (red.) Forskning på spesialundervisning i Danmark har vist at kontinuerlig evaluering av elevens utbytte og justering av undervisningen er en suksessfaktor i spesialundervisningen (Egelund og Tetler 2009). Tilsvarende forskning på spesialundervisning i Norge viser at evaluering av spesialundervisning er lite systematisk (Nordahl og Hausstätter 2009). Evaluering av spesialundervisning, er en del av sakkyndighetsarbeidet for å avklare om det fortsatt er behov for spesialundervisning (Vigmostad og Myhr 2012).

28 12,0 10,0 8,0 9,2 8,1 Andel elever med enkeltvedtak om spesialundervisning, hovedtrinn, Sør-Trøndelag, 2009/ /14 10,1 8,7 10,7 11,4 9,4 9,4 11,1 10,2 6,0 4,6 5,0 4,8 5,2 5,5 4,0 2,0 0, tr tr tr Kilde: GSI'

29 80 Andel jenter og gutter med enkeltvedtak om spesialundervisning Sør-Trøndelag, 2009/ / ,2 69,8 70,0 70,2 69,3 60 Jenter Gutter ,8 30,2 30,0 29,8 30, Kilde: GSI'13

30 Gruppeoppgave Hva gjør dere for at flere elever skal ha tilfredsstillende utbytte av den ordinære en og derigjennom reduksjon av behovet for spesialundervisning. Er det behov for videreutvikling av: Skoleeiers/skolenes systemrettede arbeid PPTs bidrag til det systemrettet arbeide Hvordan bidrar skoleeier til arbeidet? Er det behov for videreutvikling?