Helhetlig forebygging for barn og unge

Transkript

1 Helhetlig forebygging for barn og unge Prosjekt Bente Holm Sælid Prosjektledelse Enhet helse Sarpsborg - der barn og unge lykkes!

2 Oppdraget Østfold fylkeskommune 3-årig pilotprosjekt for alle barn og unge fra 0-19 år Styrke barn og unges psykiske helse, forebygge rusmisbruk og kriminalitet Utvikle et helhetlig forebyggende løp og en strategi for universell forebygging Hindre frafall i skolen, redusere sosiale forskjeller og bidra til bedre skoleprestasjoner

3 Tar grep for Sarpsborg-skolen SA.no: Lærere og skoleledere fra hele fylket var representert i storsalen på Sarpsborg scene i går (feb 14), da Terje Ogden og Thomas Nordahl holdt foredrag om hvordan man kunne skape et bedre skolemiljø for alle elevene i skolen. Slik jeg har forstått det, så jobber de helt etter boka her i Sarpsborg. Det er viktig å ha et helhetlig arbeid, som strekker seg utover alle skolene. Hvis ikke, så tror jeg det blir for fragmentert, og vanskelig å få til noe, sier Terje Ogden.

4 Utfordringer i dag Forebyggende innsats ikke samordnet Barnehage/ skole velger selv program, evt sin egen versjon Tilfeldig hva det enkelte barn får Bytte av skole/ arbeidsplass ikke sammenheng i program Overgang mellom skolenivåer Frafall i vgs

5 Helhetlig løp innen 2015 Utarbeidet mål, helhetlig planstrategi, utprøvd tiltak, etablert et system for hvilke tiltak det skal satses på - de forebyggende tiltak for barn og unge henger sammen i tjenesteapparatet og med tiltak i Inspiria på tvers av sektorer helse, oppvekst, kultur på tvers av forvaltningen i kommune og fylkeskommune

6 Prosjektgruppe Enhet helse Bente Holm Sælid Forebyggende tjenester - Else Britt Næss Plan og samfunnsutvikling Ina Tangen Oppvekst Marte Tenstrand Kultur Birgitte Dahlstrøm HTV Utdanningsforbundet Wenche Pereira Fylkeskommunen Bente Rostad Hansen KoRus-Øst Helge Bjørnsen Samarbeidspartner Inspiria (egen avtale)

7 Forebyggende innsats for alle barn Universell forebygging Folkehelseplan Mestring og grunnlaget for livet Lettere å identifisere de som strever og mer effektiv bruk av ressurser Fremme en positiv utvikling Gjelder alle barn uavhengig av vurdert risiko Skiller ikke mellom høy- og lavrisikogrupper

8 Ikke forebygging bare for noen eller de få Tidlig intervensjon (tidlig innsats) Helse og omsorgsplan Tjenester Fokus enkeltindivider og grupper Gjelder de i risiko og med kjent problem De vi ser allerede i barnehagen Gjøre noe med det vi ser

9 Forskning - regneeksempel Forebyggende innsats som omfatter alle hjelper alle, også de i risiko- og problemfase = universell forebygging

10 Satsing på forebygging for alle

11

12 Kartlegging og forankring 2013 Ungdomsundersøkelse og skoletilsyn Oversikt over statistikk: nasjonale, fylkesog lokale fakta samkjørt mht folkehelsearbeidet Oversikt over forebyggende innsats og kompetanse i Sarpsborg Tilført kunnskap og hatt drøfting med ledere

13 Forebyggende innsats i dag Bred grunnleggende forebyggende innsats 130 tiltak, program og kompetanse Lite felles innsats per aldersgruppe (skoler/klassetrinn) Hver enhet velger tiltak/program Inspiria mange deltar Ingen koordinering i utdanningsløpet

14

15

16 Resultater Ungdata - landet En ungdomsgenerasjon som aldri har hatt det bedre (også økonomisk) Økt skoletrivsel, mindre skulk, bedre karakterer Gode relasjoner til jevnaldrende og tette bånd til foreldrene Tydelig nedgang i atferdsproblemer, uro i skolen, rusmiddelbruk Få har erfaring med rus og kriminalitet De få som strever strever mye

17 Psykiske helse den viktigste utfordringen i dag? De fleste elevene er fornøyde med helsa si Og med foreldrene Andelen som trener ukentlig høyere enn resten av landet 49 prosent er misfornøyd med utseendet sitt 19 prosent plaget med ensomhet 12 prosent har høy grad av depressivt stemningsleie

18 Folkehelseprofil Sarpsborg Andelen 10.-klassinger som trives på skolen er lik landsgjennomsnitt Andel med videregående eller høyere utdanning lavere enn landsnivå Andel barn i familier med lavinntekt høyere enn landsnivå Andel 5. klassinger på laveste mestringsnivå i lesing høyere enn landsnivå Frafall i vg skole høyere enn landsnivå Ungdomsarbeidsledighet høyere enn landsgjennomsnittet

19 Forskning hva virker Gjennomføre opplæringsløpet og få seg en jobb hindre «utenforskap» Sosial kompetanse og ferdigheter for å gjennomføre skolegangen Aktive og engasjerte foreldre opptatt av skole og opplæring Alle får god forebygging- samarbeid og koordinering

20 Hva skjer i 2014 og 2015 Prosjektet en del av kommunedelplan for folkehelse Barn og unge - en av tre hovedsatsinger Mål og strategier innarbeides i «folkehelseplan» Utvikle metoder og system Tiltak utprøves

21 Mål og strategier Hovedmål: Barn og unge i Sarpsborg lykkes med opplæringsløpet Delmål: 1. Trygge, interesserte og aktive foreldre 2. Sosialt kompetente barn og unge 3. Barna er i rute med ferdigheter 4. Fysiske aktive barn og unge 5. Ernæring for hverdagen 6. Frivilligheten lett tilgjengelig for alle barn og unge

22 Overordnet føring Levekårskartleggingen viser størst utfordringer i sentrumsområdet. Oppstart av tiltak bør skje først i virksomheter med barn fra 0-8 år (starter der tiltak har størst effekt) I tråd med resultater fra levekårskartleggingen prioriteres sentrumsnære forebyggende helsetjenester, barnehager og barne- og ungdomsskoler.

23 1. Trygge, interesserte, aktive foreldre Familiesenter: Utligner sosiale forskjeller ved satsing på helsestasjonen gjennom utvikling av tverrfaglig familiesenter Foreldremøter: Utvikler metoder og et system for foreldremøter som frigjør foreldrekraft, snur generasjonsoverføring og støtter barnas læring Foreldre og elevsamtalen: Tar i bruk samtalen som verktøy ved å heve kompetansen til ansatte innen oppvekst, helse og sosial og kultur. System for oppfølging Overganger: Foreldre engasjeres i prosessen

24 2. Sosialt kompetente barn og unge Forebyggende program: Få, men virksomme program for sosial kompetanse (Inspiria) Kultur i oppvekst: Mestring, sosial kompetanse og bedring av levekår ved aktiviteter (den kulturelle bæremeisen) Holdninger/ ledelse: Opparbeider kompetanse hos ansatte som arbeider med barn og unte med tanke på inkludering og klasseledelse

25 3. Barna er i rute med ferdigheter i utdanningsløpet Tidlige sjekkpunkter med fokus på å knekke lese-, skrive- og regnekode før 8 år Smidige overganger mellom barnehage grunnskole, og grunnskole videregående skole Møteplasser og arenaer for samarbeid mellom barnehage grunnskole, grunnskole videregående skole Engasjere foreldre i overganger

26 Flere viktige satsinger i folkehelseplanen 4. Fysisk aktive barn og unge i barnehage, SFO og skole 5. Ernæring for hverdagen i barnehage, SFO skole 6. Motvirke sosial ulikhet ved å legge til rette for frivilligheten, og tilgang til aktiviteter for alle barn.