Hva kjennetegner og hvordan kan vi forstå det pedagogiske tilbudet til barn og unge med særskilte behov. Thomas Nordahl

Transkript

1 Hva kjennetegner og hvordan kan vi forstå det pedagogiske tilbudet til barn og unge med særskilte behov. Thomas Nordahl

2 MANDAT FOR EKSPERTGRUPPEN FOR BARN OG UNGE MED BEHOV FOR SÆRSKILT TILRETTELEGGING Det overordnede målet med ekspertgruppens arbeid er å bidra til at barn og unge som har behov for tilrettelagte tiltak, herunder spesialundervisning, får et pedagogisk og spesialpedagogisk tilbud av høy kvalitet og opplever økt inkludering i barnehage og skole. Ekspertgruppens arbeid skal gi nasjonale og lokale myndigheter og aktører et grunnlag for å velge de best egnede inkluderende virkemidler og tiltak.

3 Grunnloven 109 Enhver har rett til utdannelse. Barn har rett til å motta grunnleggende opplæring. Opplæringen skal ivareta den enkeltes evner og behov og fremme respekt for demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene

4 1976 1/ en felles Lov om grunnskolen for alle elever. Loven gir kommunene et ansvar for alle elever. Alle har rett til opplæring i samsvar med egne evner og forutsetninger - tilpasset opplæring. Spesialundervisning etter sakkyndig vurdering og enkeltvedtak som skal vurderes ut fra opplæringstilbudet ved skolen. Bredt opplæringsbegrep (ikke bare skolefag) Staten skal fortsatt drive de statlige spesialskolene. Rett til spesialpedagogisk hjelp til barn i førskolealder og rett til spesialundervisning i videregående opplæring.

5 St.meld 61( ): Bred enighet om at funksjonshemmede hører hjemme i lokalmiljøet. St.meld nr.51 ( ) fremmer forslag om reorganisering av det statlige spesialskolesystemet Det vedtas en etablering av spesialpedagogiske kompetansesentre. Videre overføring av enkelte spesialskoler til kommuner og noen avvikles. Senere utvikles de spesialpedagogiske kompetansesentrene til Statped. Denne utviklingen har en klar parallell i avviklingen av Helsevesenet for psykisk utviklingshemmede.

6 2017

7

8 Omfang av spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning I barnehagen mottar ca. 2,6 % av elevene spesialpedagogisk hjelp I grunnskolen mottar 8 % av elevene spesialundervisning Videregående opplæring har ca. 2,5 % av elevene et enkeltvedtak og spesialundervisning

9

10 Organisering av spesialundervisning

11 Segregerte elever i egne tilbud / / /14 Senter for praksisrettet utdanningsforskning

12 Sammenheng mellom ordinær undervisning og spesialundervisning A B C X Y Z Spesialund. 5,9 5,1 2,9 19,6 10,3 7,7 Snitt 4,6 12,5 Thomas Nordahl, Senter for praksisrettet utdanningsforskning

13 Mange elever møter utfordringer i skolen Ca 8 % av elevene i grunnskolen har de senere årene mottatt spesialundervisning etter enkeltvedtak. Forskningsprosjektet SPEED konkluderer at % av elevene har problemer og utfordringer som gjør at de har behov for en ekstra støtte. Omlag 65 % av disse er gutter.

14

15 Kjønn og andel elever som mottar spesialundervisning Alle Gutter Jenter

16 Elever med vansker og problemer i skolen Vanske Gutt % Jente % Hørselshemming 0,4 0,3 Synsvansker 0,9 0,8 ADHD 3,1 1,3 Atferdsproblemer, men ikke ADHD 6,6 2,1 Spesifikke lærevansker 5,7 4,3 Generelle lærevansker 2,8 1,9 Andre vansker 6,2 4,3 Sum 25,6 15,0

17 Spesialundervisning og foreldres utdanningsnivå Grunnskole Yrkesfaglig vgo Allmennfag vgo 1 3 års høyere utdanning > 3 års høyere utdanning Spesialundervisning 11,8 % 8,3 % 6,2 % 4,3 % 3,8%

18 1 av 2 elever som mottar spesialundervisning har en assistent Gutt Jente Andel elever med spesialundervisning og assistent Total fordeling av assistenter på elevene som har spesialundervisning 57,6 % 43,1 % 72 % 28 %

19 Læringsutbyttet til elever som mottar spesialundervisning I SPEED-prosjektet ble det for gjennomført like kartleggingsprøver i matematikk og lesing med ett års mellomrom. Hensikten var å måle framgang i læring, og vi sammenlignet elever som mottok spesialundervisning med de 20 % svakeste av elever som ikke mottok spesialundervisning. Elevene som ikke mottok spesialundervisning hadde klart bedre framgang på kartleggingsprøvene enn elever som ikke mottar spesialundervisning. En annen studie i SPEED viser at den undervisningen som spesialundervisningselevene mottar har mindre forklaringskraft på elevenes læringsutbytte enn undervisningen har for de øvrige elevene.

20 Noen utfordringer i spesialundervisning i grunnskolen Ca % av elevene har så store utfordringer i skolen at de har behov for ekstra hjelp og støtte Det ser ut til å være relativt tilfeldig hvem som mottar spesialundervisning Kompetanse - 50 % av elevene i grunnskolen som mottar spesialundervisning har en assistent. Mange elever som mottar spesialundervisning har et lite tilfredsstillende læringsutbytte og situasjon i skolen. Det er en nær sammenheng mellom kvaliteten på den ordinære undervisningen og behovet for spesialundervisning Støttesystemene ser ikke ut til å bidra tilstrekkelig til at barn og unge møter en bedre pedagogisk praksis i hverdagen

21 Spesialpedagogisk hjelp i barnehagen I 2016 hadde 2,6 % av barn i barnehage vedtak om spesialpedagogisk hjelp. Det er de eldste barna som i størst grad får spesialpedagogisk hjelp. I snitt hadde barna i 2015 vedtak om 15 uketimer med spesialpedagogisk hjelp, fordelt på pedagog og assistent. Mesteparten av den spesialpedagogiske hjelpen er knyttet til språkog kommunikasjonsvansker. Vi har pr. i dag ingen nasjonal oversikt, eller studier som fanger opp antall henvisninger til PP-tjenesten. Det er ikke krav til at barnehagene skal utarbeide individuelle planer, som i skolen.

22 Hovedfunn - videregående opplæring (Markussen, 2017) Utstrakt bruk av segregerende løsninger Svakere læringsutbytte enn ved inkluderende løsninger Konsekvens: Mange oppnår svakere læringsutbytte enn de kunne oppnådd, spesialundervisningen når ikke sine målsettinger Spesialundervisningen bærer i seg en ambisjon om utjevning av forskjeller gjennom forskjellsbehandling (ressursulikhet à resultatlikhet) Anbefalingen: Redusert bruk av segregerende løsninger og større grad av inkludering. Bør alle ha en fot innenfor ordinære klasser? Et behov for sterkere pedagogisk bevissthet og tett oppfølging

23 Forståelse av tilbudet til barn og unge med særskilte behov

24 Individperspektivet De tradisjonelle individperspektivene har hatt og har en sterk posisjon i det pedagogiske og spesialpedagogiske fagfeltet. Individperspektivet peker på en antatt årsakssammenheng mellom de problemer elevene har i skolen og barnehagen og de mulige diagnoser, vansker eller hjemmeforhold barn og unge har. Det er i dag en omfattende bruk av diagnoser og vanskekategorier på barn og unge som ADHD, Autismespektret, Tourettes syndrom, Dysleksi, Dyskalkuli, Downs syndrom, ME osv. Perspektivet er riktig. Det vil til enhver tid finnes barn og unge med individuelle vansker og skader. Men er det hensiktsmessig?

25 Den fundamentale attribusjonsfeilen (Bilde i brosjyre fra Kirke- og undervisningsdepartementet, 1950)

26 Det relasjonelle perspektivet Alle barn og unge er til enhver tid i interaksjon med de omgivelsene de befinner seg i. Det innebærer at læringsmiljøet og den pedagogiske praksis i barnehager og skoler har en sterk sammenheng med barn og unge sine handlinger og deres læring. Konsekvensen er at pedagogisk praksis og læring er uttrykk for interaksjoner og at barn og unge må sees som subjekter Det relasjonelle perspektivet har forskningsmessig bred empirisk støtte (Hattte, 2009, Mitchell 2014) SePU (Senter for praksisrettet utdanningsforskning)

27 Individ- og organisasjonsperspektiv på spesialundervisning (Skrtic, 1992) Spesialundervisning skyldes elevens individuelle vansker Diagnosen er objektiv og hensiktsmessig Spesialundervisning er et rasjonelt system som tjener elever med problemer i skolen Framskritt skjer ved å gi mer av det samme Spesialundervisning skyldes svakheter i skolen Diagnosen er subjektiv og skadelig Spesialundervisning er et irrasjonelt system som tjener skolen som organisasjon Framskritt skjer først ved endringer i skolens organisasjon og kultur

28 Spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp - et lite funksjonelt og implisitt ekskluderende system? Systemet er lite funksjonelt fordi det innebærer at barn og unge ofte møter voksne med lav og lite relevant kompetanse Systemet er implisitt ekskluderende fordi det fører til en manglende tilhørighet i felleskapet. Den individorienterte rettighetsorienteringen innebærer implisitt lave forventinger til barn og unge. Det er i noen grad et brudd mellom de demokratiske og inkluderende målsettingene og de virkemidlene som anvendes. Det er et sterkt ønske om å hjelpe den svake, dermed blir virksomheten nesten umulig å kritisere.

29 Hva opprettholder systemet vi har hatt siden 1976? Rettighetsorientering innebærer at fokus rettes mot det enkelte barn og de vansker og problemer barnet har. Rettigheten nødvendiggjør et individperspektiv gjennom sakkyndig vurdering og enkeltvedtak Systemet framstår som et rasjonelt og logisk system som tjener barn og unge med særskilte behov. De får en form for hjelp. Systemet reproduserer seg selv ved at en rekke fagpersoner og institusjoner har egeninteresser i at det videreføres. Disse vil implisitt opprettholde og forsterke sin egen posisjon. Systemet tjener særlig skolen som organisasjon. Skolen slipper å ha et kritisk søkelys på seg selv og sin egen praksis en avlastningsordning for lærere og skoler som ikke fungerer Det eksisterer ingen insentiver tilknyttet å realisere målet om en inkluderende pedagogisk praksis