Høring - NOU 2016:17 På lik linje. Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming

Transkript

1 Høring - NOU 2016:17 På lik linje. Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming Statped viser til Barne- og likestillingsdepartementets brev av 2. desember 2016 og sender herved Statpeds høringssvar. LØFT 1: Selvbestemmelse og rettssikkerhet FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne som norsk lov Statped støtter utvalgets forslag om inkorporering av menneskerettighetene som norsk lov. Særlig vil artikkel 2 og artikkel 21 (a og b) i CPRD (Convention on the Rights of Persons with Disabilities) føre til positive konsekvenser for mennesker med utviklingshemming som strever med å forstå andre og å uttrykke seg, og derfor har behov for alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK). Vi mener utvalget også konkret skulle foreslått at rettigheter til å kunne uttrykke seg (bruke alternativ og supplerende kommunikasjon) burde presiseres i barnehageloven, på samme måte som de i dag er presisert i opplæringsloven. Det ville bidratt til å kvalitetssikre tilbudet som barnehagene gir til barn med utviklingshemming og kommunikasjonsutfordringer.

2 Rett til beslutningsstøtte Det bør presiseres på punkt 1, 3. strekpunkt s. 184 at dersom personen med utviklingshemming som bruker ASK skal kunne uttrykke mening og ta avgjørelser er det behov for spesiell tilrettelegging og kompetanse hos beslutningsrådgiveren. LØFT 2: Likeverdig og inkluderende opplæring Elever med utviklingshemming skal undervises av lærere Statped støtter utvalgets forslag om endring av opplæringslova Statped er enige i utvalgets forslag om at det bare er kompetente lærere som skal stå for undervisning av elever med utviklingshemming. Som utvalget påpeker står assistenter for mye av den undervisningen som gis, noe som svekker kvaliteten i skoletilbudet. Selv om nåværende regelverk fastslår at assistenter som gjennomfører undervisning skal få veiledning, strekker veiledningen i praksis ofte ikke til i kvalitet og omfang. Utvalgets forslag vil bidra til å kvalitetssikre undervisningen. På side 187 sier utvalget at «en god lærer» er det viktigste elementet for å sikre elever et godt faglig utbytte. Det er altså ikke nok «bare» å være en lærer, man må også ha spesifikke kompetanser som gjør at man er i stand til å møte de læringsutfordringene og de inkluderingsutfordringene som gjelder den enkelte elev. Elevene utgjør i pedagogisk forstand en svært sammensatt gruppe, der læringsutfordringene er svært ulike om man har lett, moderat, dyp eller alvorlig utviklingshemming. Ikke sjelden kommer tilleggsdiagnoser inn i bildet, noe som stiller ytterligere krav til lærerens kompetanse. Det kan være verdt å spørre om lærerutdanningene som finnes i dag gir studentene nok kunnskap om spesialpedagogikk, tilpasset undervisning og inkluderende læringsmiljø. Vi ser det slik at undervisningsinstitusjonene også trenger et løft for å bedre kvalifisere lærerne

3 til å møte den pedagogiske kompleksiteten de vil stå ovenfor i møte med elever med utviklingshemming Utvikle standard for læringsmål og kartlegging av utbytte Statped støtter utvalgets forslag om å utvikle retningslinjer for hvordan målarbeid og vurderingsarbeid kan gjennomføres for elever med utviklingshemming. Dette kan bidra til å høyne kvaliteten i det arbeidet som lærerne skal gjøre og å skape en større sammenheng mellom mål i den nasjonale læreplanen og læringsmål som gjelder for den enkelt elev. Det blir svært viktig at retningslinjene tar hensyn til at elever med ulike grader av utviklingshemming fungerer svært ulikt og at de vil være tjent med svært ulike former for mål. Noen elever vil kunne følge mange av læreplanens kompetansemål tilsvarende eget trinn (lett utviklingshemming), mens andre elever (dyp utviklingshemming) ikke vil kunne følge noen kompetansemål tilsvarende eget trinn. For elever med dyp utviklingshemming vil mål knyttet til dagliglivsfungering og utvikling av grunnleggende kommunikative og kognitive ferdigheter være sentrale. Statped vil understreke at dette punktet må gjelde alle elever - også de som har behov for ASK Tydeligere krav til PP-tjenestens virksomhet Statped støtter forslaget om å gi PPT sterkere føringer om å veilede skolene i deres arbeid for inkludering. Videre støttes forslaget om retningslinjer som fastslår at PPT alltid må ta se på inkluderingsløsninger når sakkyndig vurdering skal utformes. Dersom PPT skal gi god veiledning til skolene vil PPT ha behov for å få tilført kompetanse om inkluderingsmetodikk. Skal skoleledelse og lærere lykkes godt med inkludering av elever med utviklingshemming krever det mye kunnskap om organisatoriske og individrettede virkemidler.

4 Godkjenningsordning for spesialskoler og spesialklasser og Avvikling av spesialklasser og spesialskoler I prinsippet støtter Statped en avvikling av spesialklasser og spesialskoler. Statped baserer sitt arbeid på et inkluderende læringsmiljø og de mål som er satt for sektoren. LØFT 6 Kompetanse og kunnskap Grunnkurs for ansatte uten formell kompetanse Opplæring Statped støtter utvalgets anbefaling om et grunnkurs for personer som skal hjelpe til i undervisningen av personer med generelle lærevansker. Grunnkurset skal gi opplæring i grunnleggende tema, som kjennetegn ved utviklingshemming, menneskerettighetene, selvbestemmelse, metoder for inkluderende praksis og ASK. Det bør stilles krav til gjennomført grunnkurs før ansatte uten formell kompetanse kan bistå i opplæringen av personer med utviklingshemming. Gjennom vårt arbeid med å veilede kommuner i å tilrettelegge undervisning og opplæring til elever med utviklingshemming ser Statped et stort behov for opplæring og kursing av ansatte uten formell kompetanse. Statped besitter i dag denne kompetanse og kan bidra inn i et slikt kurs/opplæringsprogram Videre- og etterutdanning for ansatte Statped støtter utvalgets anbefaling om et videreutdanningstilbud for lærere og spesialpedagoger. Det bør gis tilbud om opplæring i kjennetegn ved utviklingshemming, menneskerettighetene, selvbestemmelse, metoder for inkluderende praksis, bruk av velferdsteknologi og ASK. Gjennom vårt arbeid med å veilede kommuner i å tilrettelegge undervisning og opplæring til elever med utviklingshemming ser Statped også et stort behov for videre- og etterutdanning for ansatte. Statped besitter i dag denne kompetanse og kan bidra inn i et slikt videre og etterutdanningsprogram.

5 Andre kompetansetiltak Statped støtter utvalgets forslag om at spesialpedagogiske tema tas inn i grunnutdanningen for lærere. I tillegg anbefaler Statped at kunnskap om ASK blir innarbeidet i alle grunnutdanninger for alle yrkesgrupper som arbeider med personer med utviklingshemming og at spesialpedagogikk, tilpasset undervisning og inkluderende læringsmiljø tas inn i grunnutdanningen for lærere. Statped merker seg at det er en gruppe med behov for opplæring som ikke kommer frem i NOUen og det er foreldre til barn med behov for ASK. Foreldre er de viktigste personene i et barns liv for å lære språk og kommunikasjon. Dette er helt sentralt når det gjelder barn med behov for ASK. Imidlertid er denne kommunikasjonen ikke intuitiv på samme måten som å kommunisere med barn som lærer å snakke, og foreldre har derfor behov for opplæring. Statped