Høringssvar - NOU 2016:17 På lik linje

Transkript

1 Barne-, likestillings- og diskrimineringsdepartementet Saksbehandler Gøril B. Lyngstad Vår dato Vår referanse 2016/427-0 Deres dato Deres referanse 16/3614 Høringssvar - NOU 2016:17 På lik linje Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) har lest NOU 2016:17 På lik linje med stor interesse. FUG ser at dette er et viktig dokument, som avdekker alvorlige brudd på menneskerettigheter for en utsatt gruppe mennesker. FUG velger å fokusere strengt på det som handler om opplæring i skole, dvs. forslag og anbefalinger under Løft 2 Likeverdig og inkluderende opplæring. Under Løft 2 har Kaldheimutvalget foreslått endringer innenfor to hovedområder; 1) kvalitet i undervisningen og 2) inkluderende opplæring. FUG vil kommentere på dem nedenfor. I tillegg til foreslåtte endringer, kommer utvalget med noen anbefalinger, og disse blir kommentert på under punkt 3 og Kvalitet i undervisningen (jfr. kap i NOU 2016:17) Kaldheimutvalget foreslår følgende to endringer: At loven endres slik at undervisningen av elever med utviklingshemming ikke lenger kan gjennomføres av personer som ikke er tilsatt i undervisningsstilling. At det utvikles nasjonale standarder (verktøy) for hvordan man utformer individuelle læringsmål og planer for undervisning, samt hvordan man kan kartlegge elevenes resultater (knyttet til individuelle læringsmål). FUG stiller seg hundre prosent bak disse to forslagene. Det burde være selvsagt at de elevene med størst behov for hjelp bør få de dyktigste og mest kompetente lærerne. I stedet vet vi at de ofte blir undervist av assistenter, men hvor det på skolens dokumenter går fram at det er en lærer som har ansvaret for undervisningen. For alle elever er det viktigste hva de opplever i praksis, og ikke hva som står i dokumentene. En lovendring som sikrer endring i praksis er derfor noe FUG vil støtte. FUG ser i møte sterkere krav til standarder for læringsmål og kartlegging av utbytte. Det må understrekes at det er snakk om en uensartet gruppe, og standarder må derfor nettopp tilpasses dette. Fokus må være på den enkeltes utviklingsmuligheter, og slik at den enkelte har et konkret mål å strekke seg etter samt at utviklingen kan være målbar for den enkelte. FUGs erfaring er at mange individuelle opplæringsplaner har runde formuleringer som gjør læringen diffus og gjør det vanskelig å avgjøre om det har skjedd en utvikling eller ikke. Det er

2 lite motiverende både for elev, foreldre, og sikkert også for lærere, å ikke ha konkrete mål å arbeide for, og konkrete mål å nå. 2. Inkluderende opplæring (jfr. kap i NOU 2016:17) Kaldheimutvalget foreslår endringer innenfor tre områder: - Å fastsette forskrift om universell utforming av eksisterende skolebygg. - At PP-tjenesten i kommunene skal få tydeligere ansvar for å veilede skolene om tilpasset opplæring (gjennom forskrift), samt at utarbeide retningslinjer for den sakkyndige vurderingen som bl.a. innebærer beskrivelse av hvordan et tilbud til eleven kan gjennomføres i det ordinære klassefellesskapet på nærskolen, og hvordan sosial omgang med jevnaldrende skal ivaretas. - Et flertall i utvalget foreslår at det etableres en godkjenningsordning for spesialskoler og klasser, mens et mindretall i utvalget foreslår å avvikle alle slike tilbud. FUG stiller seg helt bak de to første forslagene. Det er i tillegg helt vesentlig at PPT fokuserer på tidlig innsats. FUGs erfaring er at det varierer lokalt hvor utfordringen ligger. Enkelte steder ligger utfordringen hos PPT, andre steder er det skolen som ikke innstilt på å samarbeide med PPT, andre steder igjen er det skoleeier som ikke prioriterer dette området. Generelt er det problematisk at PPT ofte rapporterer til samme ledelse som skolen. Det er videre betenkelig at så store ressurser sitter i kontor- og administrative stillinger, mens elevene overlates til ufaglærte. Dessverre er FUGs erfaring at det er store regionale forskjeller med hensyn til hvorvidt fylkesmannsembetet fungerer slik det skal for denne elevgruppen. I flere fylker fungerer fylkesmannsleddet i praksis ikke som en garantist for rettssikkerheten til elever med utviklingshemming. FUG støtter framhevingen av at nærskoleprinsippet også skal gjelde for elever med utviklingshemming, og at det må være et grunnleggende prinsipp for alle elever. FUG er noe delt i synet på om spesialskoler bør opprettholdes for enkelte elever med sammensatte store vansker. Enkelte i utvalget mener foreldre ønsker segregerte løsninger, mens andre fremhever at dette ønsket framtvinges fordi tilrettelegging ikke har funnet sted. FUG er noe skeptisk til flertallets forslag om godkjenningsordning for etablering av segregerte tilbud. Dette henger sammen med den varierende erfaringen med fylkesmannsleddet. Det bør i så fall vurderes om en slik godkjenningsordning skal tillegges en sentral myndighet, som for eksempel Utdanningsdirektoratet, for å forebygge at det utvikler seg lokale forskjeller. FUG framhever at elever med utviklingshemming er en svært uensartet gruppe. Det er viktig med løsninger som er tilpasset den enkeltes styrker og utfordringer. FUG erfarer at hjem-skole-samarbeidet ofte er en ekstra utfordring rundt disse elevene og for familiene deres. Det er spesielt viktig at hjem-skole-samarbeidet

3 fungerer, og at foreldrenes erfaringer og kjennskap til sine barn blir tatt på alvor. Det må derfor være klare og gode rutiner for samarbeidet i slike saker. Skoleeier har ofte også god tid til å planlegge ettersom man kjenner situasjonen for de aller fleste barna gjennom tall og oversikter fra kommunen/fylkeskommunen. 3. Andre anbefalinger fra utvalget (jfr. kap i NOU 2016:17) I avsnitt kommer Kaldheimutvalget med noen anbefalinger innenfor ulike områder og ulike skoleslag. FUG ønsker å løfte fram tre av disse, i prioritert rekkefølge, som særlig gode og viktige Strategi for tidlig innsats Tidlig innsats er noe av kjernen for å kunne lage gode tilbud tilpasset behovet hos den enkelte. For at involverte parter skal ha mulighet for å lykkes med å komme tidlig nok på banen, må ansvarlige myndigheter ha klare og gode strategier for dette. I denne strategien må dialogen med foreldre og barn/ungdommer ha en sentral plass. Foreldrene kjenner sine barn best og må lyttes til. Foreldrene vet hva barna deres mestrer og er viktig når skolen skal planlegge et opplæringstilbud tilpasset den enkelte. Opplæringsloven 5-4 er tydelig på at foreldrenes syn skal tillegges vekt (jfr. også veileder til spesialundervisning pkt. 2.5), og slik håper FUG at det også skal bli i praksis. Det er særlig viktig i disse sakene. FUGs erfaring er at mange skoler gjerne fokuserer på elevenes vansker og gir lite oppmerksomhet til hva elevene kan fra før. Overgangene blir derfor ofte svært såre og vanskelig for både elever og foreldre. Selv der hvor barnet har med seg en sakkyndig vurdering fra barnehagen, kan foreldre oppleve at skolen er ukjent med elevens forkunnskaper og hva eleven profiterer på av tilrettelegging når eleven starter i første trinn. Pålegg om strategier for tidlig innsats kan endre dette. Foreldre til barn med funksjonshemming har gjerne brukt mye energi på å få til avtaler, koordinere ulike bidragsytere, og løse praktiske spørsmål og omsorgsbehov for barn og deres søsken i hverdagen. De har gjerne også måttet sette seg inn i omfattende regelverk på egenhånd for å kunne kjempe for egne barns rettigheter. Fagpersoner kan i enkelte sammenhenger oppleve det krevende å møte disse foreldrene. En god strategi for tidlig innsats tar med slike perspektiver også, slik at også foreldrenes behov for trygghet for at barna deres skal få en trygg og god opplæring blir ivaretatt på en god måte Tilpassede undersøkelser av elevenes psykososiale miljø FUG imøteser at også elever med utviklingshemming skal få svare på hvordan de opplever det psykososiale miljøet, på samme måte som alle andre elever. De har rett til et trygt og godt miljø, og de har rett til å bli hørt. Dette er ikke minst viktig fordi mange elever med utviklingshemming opplever utenforskap og krenkelser. Dette må de få anledning til å gi uttrykk for, og det må bli synlig.

4 3.3 Forsøk med tilrettelagte studietilbud Alle elever har rett til rådgiving om utdannings- og yrkesvalg. FUGs erfaring tilsier at dette er et område med stort forbedringspotensial. Det kan blant annet handle om at det er få tilbud å velge mellom, FUG ser derfor svært positivt på forsøk med tilrettelagte studietilbud som kan gjøre valgmulighetene større. Det handler også om å utnytte de menneskelige ressursene på best mulig måte. 4. Øvrige kommentarer FUG har noen kommentarer til områder som ikke er omtalt under Løft 2 som vi ønsker å fremheve SFO-tilbud omfang og kvalitet FUG har varierende erfaring med SFO. Det er på høy tid at tilbudet evalueres, både med hensyn til omfang og innhold. FUG mener det også må til en lovendring. Opplæringsloven 13-7 handler om kommunens plikt til å gi et tilbud til elever med spesielle behov på årstrinn. Det står imidlertid lite om hva dette tilbudet skal være, og om omfanget av tilbudet som skal gis. FUG har erfaring med at SFO-tilbudet generelt er preget av tilfeldigheter. For elever med ekstra utfordringer resulterer dette i for stor grad i at læring og gode relasjoner som blir bygget opp i løpet av skoledagen, rives ned igjen i SFO. Det er heller ikke alltid greit for en 9.klassing å være på SFO med trinn. Erfaringene rundt SFO for elever med utviklingshemming understreker behovet for at ordningen evalueres og sees opp mot en helhetlig skoledag med fagressurser på plass for eleven. I kommentarene er det presisert at det ikke kan forventes at kommunen skal ha et tilbud til alle barn som har særlige behov. Det er videre kommentert at inntak av barn med særskilte behov til SFO må baseres på kriterier gitt i vedtektene for SFO. Når det er flere søkere som fyller kriteriene enn det er plasser til i SFOtilbudet, så må kommunen prioritere mellom barna etter gitte kriterier, eller ved loddtrekning. Elever med særlige behov, og deres familier, har kanskje nettopp særlig behov for å få tilbud i hverdagen som kan bygge elevene opp gjennom mestring, både faglig og sosialt. Mye av dette kan skje gjennom et SFO-tilbud. Det virker uverdig at elever med spesielle behov skal konkurrere seg imellom om tilgjengelige plasser. Det uklart for FUG om dette praktiseres noen steder. Det er opp til kommunen at det blir fattet vedtekter som regulerer innhold og omfang på tilbudet. Dersom man som foreldre er misfornøyd med tilbudet, er det kommunen selv som er klageinstans. Det er for øvrig også lite formalisert hvordan samarbeidet mellom skole og hjem skal være mht SFO. Etter hvert som SFO har blitt et tilbud som de aller fleste benytter seg av, bør det også foreligge noen objektive kvalitetskriterier som må være mulig å følge opp for ulike parter Runde formuleringer FUG er generelt skeptisk til runde formuleringer. Foreldre og elever har årelang erfaring med at runde formuleringer ikke bidrar til utvikling hos den enkelte elev, men blir et påskudd til ikke å følge med på manglende utvikling.

5 4.3. Pilotprosjekt i videregående FUG ønsker et pilotprosjekt i videregående opplæring (VGO) hvor innholdet i VGO knyttes tettere opp mot arbeid. Alt for mange unge voksne med utviklingshemming mangler tilrettelagt arbeid. Dette er ille for den enkelte, og også for samfunnet som mister deres arbeidskraft. For noen krever dette langsiktig planlegging. Det handler om menneskeverd, om å få lov til å bidra i samfunnet med det utgangspunktet man har. FUG ser fram til resultatet av dette viktige arbeidet. Med vennlig hilsen Gunn Iren Müller leder Lise Lundh medlem