FOREBYGGINGSARBEID I GRUNNSKOLENE

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur Arkivsaksnr: 2011/1712 Klassering: Saksbehandler: Elisabeth Jonassen FOREBYGGINGSARBEID I GRUNNSKOLENE Trykte vedlegg: Ingen Rådmannens forslag til vedtak: Oversikt over hovedtrekk i forebyggingsarbeidet i skolene tas til orientering. Torunn Austheim rådmann

2 Saksopplysninger: Kommunestyret gjorde følgende vedtak under sak 11/48 Revidering av kommunens årsbudsjett for 2011: Arbeidet med MOTs skoleprogram har vært et positivt bidrag til innsatsen i forhold til en sårbar ungdomstid. Endringen til MOT lokalsamfunn medfører kostnadsøkning som det er vanskelig å finne rom for i kommunebudsjettet. Kommunestyret er imidlertid svært opptatt av at det fortsatt kan gjennomføres et systematisk forebyggingsarbeid i grunnskolen, og ber rådmannen legge fram en sak for Hovedutvalg for oppvekst og kultur i juni som skisserer hvordan et slik systematisk arbeid kan videreføres i Steinkjerskolen. Alle elever ii norsk skole har en individuell rett til et fysisk og psykososialt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Alle skolene er gjennom forskrift til Opplæringsloven 9a-4 pålagt å drive systematisk arbeid i forhold til elevenes skolemiljø. 9a 4 Systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane (internkontroll) Skolen skal aktivt drive eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane, slik at krava i eller i medhald av dette kapitlet blir oppfylte. Skoleleiinga har ansvaret for den daglege gjennomføringa av dette. Arbeidet skal gjelde det fysiske så vel som det psykososiale miljøet. I Veileder til opplæringsloven kapittel 9a elevenes skolemiljø heter det bl.a: Et godt skolemiljø avhenger av bevisste holdninger og et målrettet og systematisk arbeid. Opplæringsloven 9a 4 pålegger skolen å arbeide aktivt og målrettet for å oppfylle kravene til skolemiljøet i opplæringsloven. Skolen har også plikt til å føre internkontroll med skolemiljøet etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler 5, og dessuten etter arbeidsmiljøloven, etter brannvernlovgivningen og annen helse-, miljø- og sikkerhetslovgivning (HMS-lovgivning). Internkontroll innebærer å omsette kravene i lov og forskrift til konkrete mål for skolemiljøet, kartlegge utfordringene og planlegge og iverksette tiltak for å nå målene. Arbeidet må omfatte hele skolemiljøet fysisk og psykososialt, innendørs og utendørs. Virksomheten må dokumentere at dette er etablert, og at det faktisk blir fulgt opp. Internkontroll favner om alt fra renhold til det skolen gjør for å forebygge, oppdage og håndtere mobbeproblem.forebyggende tiltak kan settes i verk både på skole- og på klasse- eller gruppenivå, og det er viktig at elevene selv får delta i dette arbeidet. Et effektivt skolemiljøarbeid krever at elevene, personalet og eventuelt de foresatte tar aktivt del, i både utformingen og gjennomføringen. En forutsetning for å lykkes er at skolen selv har satt seg konkrete mål ut fra de generelle kravene i lovverket, og at planer og tiltak er tilpasset til de lokale utfordringene. Internkontroll forutsetter dessuten at arbeidet blir løpende vurdert og jevnlig revidert. Veilederen peker på følgende forhold som sentrale i arbeidet for et godt læringsmiljø: Positive relasjoner mellom elev og lærer Positive relasjoner og kultur for læring blant elevene Læreres evne til å lede klasser og undervisning Godt samarbeid mellom skole og heim God ledelse, organisasjon og kultur for læring på skolen

3 Systematisk forebyggingsarbeid i skolene i Steinkjer I det påfølgende er satt opp punktvis forebyggingsarbeid som er i gang eller som skal videreutvikles i skolene i Steinkjer Avdelingen har sammen med det kommunale foreldreutvalget for grunnskolene utarbeidet prosedyrer for oppfølging av 9a i Opplæringsloven som alle skolene er pålagt å følge. Skolene har egne planer mot mobbing. For å kvalitetssikre arbeidet mot mobbing, har avdelingen sammen med foreldreutvalget satt i gang arbeid med å utforme felles prosedyrer for å forebygge, avdekke og håndtere mobbing i skolene i Steinkjer kommune. Elevens fysiske og psykososiale læringsmiljø og skolenes implementering av prosedyrer for oppfølging av 9a er fast tema på vårens dialogmøter med skolene. Møtene viser at elever, foresatte, ansatte og skolens ledelse er svært opptatt av elevenes læringsmiljø, og at kartlegging av og oppfølging av læringsmiljøet har høy prioritet. Avdelingen har tilbudt gratis skolering til skoler som ønsker å prøve ut programmet Kjærlighet og grenser. 8 barneskoler er skolert og har prøvd ut/har som mål å prøve ut programmet. Evaluering viser at både elever, foreldre og skoleansatte er fornøyd med programmet, men at det er tid- og ressurskrevende å gjennomføre (8 x 2t på kveldstid + opplegg i klassen i skoletida). Programmet egner seg best fra 7. trinn. Et alternativ til MOT kan være å prøve ut Kjærlighet og grenser også på ungdomsskolene, ev. i overgangen mellom trinn. Det har også kommet innspill fra ungdomsskolene og forebyggende barnevern om at en bør prøve ut Flipovermetoden. Flipover er en sosial nettverksmetode for ungdom fra 12/13-18 år. Flipovermetoden bidrar til å skape forbindelser mellom de ulike miljøene ungdommen ferdes i (hjem, skole, fritid, slekt). Troen på at nettverket kan bidra til å skape gode løsninger, står sentralt i arbeidet. Trivselslederprogrammet/Fysak Fra høsten 2011 skal flertallet av skolene i Steinkjer, herav også Steinkjer ungdomsskole, ta i bruk Trivselslederprogrammet (TL). TL er et program for økt aktivitet og økt trivsel i friminuttene. I dialogmøte på skolene i vår er det gjennomgående at elevene er opptatt av og glad i friminuttene og fysisk aktivitet, og flere ga uttrykk for at de gledet seg til å ta i bruk programmet. Egge ungdomsskole er med i Fysak, og har gode erfaringer med dette. Forebyggingsprosjektet i avdeling skole og barnehage har atferdsvansker som et av fokusområdene. Så langt har LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) og klasseledelse vært lagt inn som tiltak i forhold til dette området. LP-modellen har som mål å utvikle gode læringsmiljø for alle. Lærerne samarbeider i lærergrupper etter spesielle prinsipp, og alle lærerne ved skolen deltar. Modellen omfatter analyse og refleksjon i et systemperspektiv, tiltaksutvikling og evaluering. Hensikten er å skape læringsmiljø som gir gode betingelser for sosial og skolefaglig læring uavhengig av elevenes forutsetninger. 2 skoler har innført LPmodellen og 3 nye skoler innfører LP-modellen fra høsten Lærernes arbeid som leder er den enkeltfaktoren som har størst betydning for læringsmiljøet. Klasseledelse er ut fra dette er prioritert område i kompetanseplanen for skolene. Etterutdanning i klasseledelse startet opp med samling for alle rektorene. Dette følges opp med kursdag for alle tilsatte i skolene i Steinkjer i august i år. Arbeidet videreføres deretter på den enkelte skole. Skolene samarbeider med andre faggrupper i og utenfor kommunen omkring elever med atferdsvansker. Skolehelsetjenesten har ansvarsområde er barn i alderen 6-20 år. Helsesøster og pedagogisk psykologisk rådgiver har faste kontordager på ungdomsskolene. Den nye kommunepsykologen skal også bl.a. ha sitt arbeid knyttet til helsestasjon for ungdom.

4 Ung-TIO; Tettere individuell oppfølging, fungerer som en alternativ opplæringsarena for elever på ungdomstrinnet. Gjennom vedtak har elevene deler av sin undervisning på Ung-TIO. Våren 2011 har ca 15 elever tilbud ved Ung-TIO. I løpet av våren skal det vurderes om og hvordan eventuelt Parent Management Training - Oregonmodellen (PMTO) skal tas i bruk i kommunen. PMTO er en effektiv og virksom behandlingsmetode for familier som har barn med alvorlige atferdsproblemer. Ungdomsskolene er representert i kommunens SLT-arbeid (Samordning av Lokale kriminalitetsforebyggende Tiltak), bl.a. sammen med politi og barnevern. Målet er at kommunens barn og unge skal få riktig hjelp til riktig tid, av et hjelpeapparat som samarbeider godt på tvers av etater og faggrupper. Ungdomsskolene har kontaktperson i politiet og skolene har fast samarbeid med politi omkring temaet rus. I Strategidokumentet Forebygging for utsatte barn og unge var det forutsatt at det skulle opprettes tverrfaglig distriktsvise team på skolene. For ungdomsskolene ble det i videre planlegging besluttet at en skulle bruke eksisterende sos-ped-team, men med fast representasjon fra barnevernet. Erfaringene så langt er positive. Ungdomsskolene har tilsammen 3,6 årsverk miljøterapeut. Miljøterapeutene skal bidra til å øke skolens kompetanse på helhetstenkning rundt alle barn, men spesielt i forhold til barn med ulike vansker. Skolene har meget gode erfaringer med å ha miljøeterapeuter ansatt. Miljøterapeutene arbeider opp mot enkeltelever, elevgrupper og hele læringsmiljøet og opp mot foresatte, lærere og andre fagrupper i og utenfor skolen. Avdeling for skole og barnehage er i gang med å se på innhold og organisering av miljøterapeutressursen i forbindelse med at den totale ressursen skal reduseres fra 10,5 til 9,5 årsverk. Det er for tidlig å si hvordan ressursen skal fordeles, men det blir viktig å videreføre miljøterapeutarbeidet også ved ungdomsskolene. Overganger mellom hovedtrinnene og mellom skoleslagene er viktige faser i elevens opplæringsløp. Gode grunnleggende ferdigheter fra barnetrinnet vil gi større mulighet for gode karakterer på ungdomstrinnet og karakterene på ungdomstrinnet har stor betydning for gjennomføringen av videregående skole. Det er viktig å styrke samarbeidet mellom barnhagen og skolen og mellom skoleslagene. I regi av avdeling skole og barnehage har hver skolekrets utarbeidet en plan for overgangen fra barnehage til skole. Foreldreaktiv skole vil være et godt virkemiddel for å få til gode overganger fra barnehage til skole og mellom barnetrinn og ungdomstrinn. Forsøk med arbeidslivsfag som prøves ut bl.a. på Egge ungdomsskole skal gi elever erfaringer med innhold, oppgaver og arbeidsmåter i videregående opplæring, og på den måten redusere feilvalg i videregående. Begge ungdomsskolene deltar i overgangsprosjektet NY GIV hvor hovedvekten ligger på tett oppfølging av de svakest presterende elevene etter første termin i 10.trinn. Foreldrenes positive holdning til utdanning og læring og et godt samarbeid mellom heim og skole er gunstig både for elevenes læringsmiljø, motivasjon for læring og læringsresultater. Samtidig står heim-skole-samarbeidet svakere på ungdomstrinnet enn på barnetrinnet. Den lokale Rammeplanen for samarbeid mellom heim og skole i Steinkjer legger føringer for systemrettet arbeid. Foreldreaktiv skole er en underplan til denne som konkretiserer samarbeid mellom skole og heim nærmere på 1. og 8. trinn. Det vil være viktig å benytte den muligheten som ligger i etablering av foreldreaktiv skole, til å styrke både det formelle og det individuelle heim-skole-samarbeidet på ungdomstrinnet.

5 Saksvurderinger: Arbeidet med MOT er ett av tiltakene ungdomsskolene har brukt i arbeidet for å skape et godt skolemiljø. Ungdomsskolene har vært svært fornøyd med MOT-arbeidet. Når avtalen med MOT ikke fornyes er det viktig å ha fokus på de øvrige tiltakene som er i gang eller i ferd med å utvikles. Det gjøres mye godt forebyggende arbeid på skolene og i samarbeid med andre faggrupper i andre avdelinger. Oversikt over hovedtrekk i dette arbeidet og da særlig med vekt på ungdomstrinnet, legges fram til orientering.