Å sette lesingen i system!

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Å sette lesingen i system!"

Transkript

1 Å sette lesingen i system! Det finnes trolig ikke en rektor, spesialpedagog eller lærer som ikke vil skrive under på at lesing er en av de viktigste ferdighetene elevene skal tilegne seg i løpet av grunnskolen. De fleste er også enige i at en systematisk leseopplæring bør utgjøre fundamentet i begynneropplæringen, og vi nikker alle bekreftende til kjente ord om tidlig innsats og «no child left behind». Spørsmålet som tvinger seg frem er imidlertid om denne enigheten rekker lenger enn en felles bruk av terminologi? I skolesektoren har alle hørt om tidlig innsats. Vi har også lest dokument opp og plan ned om betydningen av tidlig innsats. Et enkelt søk i Google gir hele treff og det levner liten tvil om at tidlig innsats er en sentral storsatsing. Likevel slår det meg etter mange samtaler med lærere rundt om i Norge at vi muligens ikke alltid legger det samme i begrepene! Hva er egentlig tidlig innsats? Dersom du selv ble bedt om å skissere hovedkriteriene for tidlig innsats, hva ville du ha svart? Og kan du gjøre rede for de grep som er blitt tatt ved din skole, eller i din kommune, som del av en satsing på tidlig innsats?? I St.meld. 31, Kvalitet i skolen, defineres tidlig innsats slik: «Tidlig innsats innebærer at elever som har problemer med læringen, får hjelp så snart problemet avdekkes». Det forutsette to ting: 1) systematisk avdekking av eventuelle vansker, og 2) umiddelbar iverksetting av tiltak. Dersom problem knyttet til elevers faglige, sosiale og/eller språklige utvikling skal avdekkes tidlig, forutsetter det kompetanse blant oss som underviser og kunnskap om hva som er forventet og normal utvikling. Videre må skolen ha klart definerte mål for opplæringen i ulike fag og på forskjellige nivå, slik at en alltid har en klar grense å vurdere eleven opp i mot. Fraværet av tilstrekkelig faglig kompetanse i kombinasjon med uklare rammer er muligens en del av forklaringen bak de relativt dystre tallene fra PIRLS i 2001 og PIRLS (2001) avdekket nemlig at hele 51% av lærerne på 4. trinn hadde som en av sine undervisningsstrategier å «vente på elevens modning» når de hang etter i leseutviklingen! Tallene var heldigvis noe bedre i 2006, men fremdeles oppga hele 42% av lærerne på 5. trinn at de benyttet en «vente og se»-strategi. Forhåpentligvis har utviklingen fortsatt i riktig retning, men om en skal gi lærerne trygghet til å agere tidlig, må skolen og kommunen ta ansvar for utvikling av felles retningslinjer for når elevene ved denne skolen skal kartlegge, hva som skal kartlegges, med hvilket materiell og med hvilke konsekvenser for tiltak. Et eksempel på en slik plan finner en i Seljord kommune (se eksempel til slutt i Logos Nytt). Kommunen har utviklet en detaljert plan for lese- og skriveopplæringen i grunnskolen (Plan for lese- og skriveopplæringen i grunnskulen). Her går det klart frem både hvilke mål en skal jobbe mot på ulike trinn og hvilke metoder som skal benyttes. Samtidig gir planen mange forslag til egnet materiell og minner om pålagte kartlegginger. Imidlertid finnes det også en

2 egen plan for de ulike kartlegginger som skolene er pålagt å gjennomføre, samt en oversikt over anbefalte kartlegginger for barn med spesielle behov (Kartleggingsverktøy for førskulebarn og elevar i grunnskulen). Planen skisserer også hvem som har ansvar for gjennomføring av kartleggingen, samtidig som det gis en systematisk oversikt over kartlegginger som er obligatoriske,, i motsetning til de som skal tas ved bekymring. Sammen gir disse to planene en ramme for leseopplæringen og kommunens prioriteringer på ulike trinn. Det gir lærerne forutsigbarhet og trygghet i arbeidet, samtidig som planene bidrar til formidling av oppdatert faglig kunnskap og kvalitetssikring. Derfor får alle lærere som begynner å arbeide ved en skole i Seljord kommune, utdelt en perm hvor både disse og andre planer inngår, sammen med en teoretisk redegjørelse for grunnlaget de bygger på. Dette må være et godt eksempel på hvordan lesingen kan settes i system på kommunenivå og sikre implementering av tidlig innsats i praksis! Det andre «kriteriet» for tidlig innsats er i henhold til St. meld. 31 at det straks iverksettes tiltak for å avhjelpe eventuelle vansker som oppdages. Faktisk står det at «så snart problemet avdekkes» skal det utløse «et oppfølgingstilbud av høy kvalitet». Om du selv jobber i skolen antar jeg at du raskt ser mer enn én potensiell hindring for ønske om «umiddelbar iverksetting av tiltak med høy kvalitet». Og mangel på ressurser er sannsynligvis en av dem. Men om vi akkurat nå forsøker å løfte blikket over diskusjonen som handler om korner og ører, og heller se på de langsiktige kommunale satsingene. Arbeides det da for at skolene til enhver tid skal ha personer med høy spesialpedagogisk kompetanse ved skolen? Og har disse en såpass romslig stilling at de på kort varsel kan ta inn ekstra elever eller gi elever spesiell oppfølging, uten at en må vente på tildeling av timer først? Ifølge PIRLS har norske elever på 4. trinn mindre tilgang til spesialistlærere når de har leseproblemer, enn elever i de andre nordiske landene. Faktisk har vi få lærere med spesialkompetanse på lesing tilgjengelig, enten det gjelder undervisning i klasserommet eller oppfølging av enkeltelever. Hvordan kan vi snu denne trenden? Stortingsmelding 31 viser også til forskning som viser at «det mest effektive er å trekke inn spesialkompetanse i form av lærere som har spesielt god innsikt i utviklingen hos barn og unge med forsinket læringsutvikling». Videre understrekes det at «en lærer med erfaring og innsikt i leseprosessen (vil) kunne gi bedre tilbud til den enkelte elev og fungere som en veileder for de andre lærerne»», samtidig som «forskning viser at bruk av egne lesespesialister i intensiv leseopplæring for elever som sliter med innlæring av leseferdigheter, gir meget gode resultater.»! Det er altså ikke tvil om at et «oppfølgingstilbud av høy kvalitet» bør gis av personer med spesiell kompetanse innen fagfeltet. Men det er få skoler som kan velge og vrake i spesialpedagoger. Så den kommunale satsingen på dette området bør kanskje heller vinkles inn mot kurs og etterutdanning for lærere med interesse for spesialpedagogikk. Og med som utgangspunkt, bygge opp et internt, kommunalt spesialpedagogisk «nettverksmiljø»? Det finnes dessverre sjelden enkle løsninger i skolesektoren. Jeg er klar over det. Derfor blir det ekstra viktig å etterstrebe langsiktig planlegging og tenkning, bygge «stein for stein» som vi sier på Jæren. Målet om tidlig innsats skal vi fortsatt ha klart for oss, men om ikke 2

3 rammene er på plass, må en begynne her. Ta gjerne en titt på Seljord kommune sine hjemmesider for å få tips og ideer til eget arbeidet med å sette lesingen i system. Vennlig hilsen Ingjerd Høien-Tengesdal Faglig leder 3

4 Logos Nytt Nr. 11, 2014 Bilde 1: Kommunal plan for lese- og skriveopplæring, utdraget er hentet fra trinn 2 (Seljord kommune). (Gjengitt med tillatelse fra Seljord kommune.) 4

5 5

6 Bilde 2: Kommunal plan for kartlegging av leseferdighet (hentet fra Seljord kommune). (Gjengitt med tillatelse fra Seljord kommune.) 6

Oppfølging av elever vi bekymrer oss for (Lese-skriveregneløftet)

Oppfølging av elever vi bekymrer oss for (Lese-skriveregneløftet) Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 10.02.2017 10736/2017 2017/1032 Saksnummer Utvalg Møtedato Komite for Oppvekst og kultur 08.03.2017 Bystyret 30.03.2017 Oppfølging av elever

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Inderøy kommune stiller seg positiv til at skolene i Inderøy søker om å bli dysleksivennlige skoler fra høsten 2017.

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Inderøy kommune stiller seg positiv til at skolene i Inderøy søker om å bli dysleksivennlige skoler fra høsten 2017. Arkivsak. Nr.: 2016/956-2 Saksbehandler: Randi Tessem Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Folk Formannskapet Dysleksivennlig kommune Rådmannens forslag til vedtak Inderøy kommune stiller

Detaljer

Bokmål. INSTITUTT FOR SPESIALPEDAGOGIKK Det utdanningsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo

Bokmål. INSTITUTT FOR SPESIALPEDAGOGIKK Det utdanningsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo UTSATT EKSAMEN Leveres ut 5. oktober 2010 kl 0900 Innlevering 7. oktober 2010 kl 16.00 Ta utgangspunkt i Casen under og gjør rede for mulige barrierer for endring av praksis i skolen, og drøft hvilke strategier

Detaljer

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til: St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Generelle merknader Stortingsmelding

Detaljer

SAK er språkkommune fra høsten 2017

SAK er språkkommune fra høsten 2017 SAK er språkkommune fra høsten 2017 Hva er språkkommuner? Språkkommuner er et tilbud om støtte til utviklingsarbeid knyttet til språk, lesing og/eller skriving. Kommuner og fylkeskommuner kan søke om å

Detaljer

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Klæbu kommune MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 07.03.2012 Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse,

Detaljer

Logos nytt nytt i Logos!!!

Logos nytt nytt i Logos!!! Logos nytt nytt i Logos!!! Denne utgaven av Logos Nytt vies i sin helhet til lanseringen av den nye versjonen av Logos Logos 6.0. Har du noen gang følt et snev av mismot i det du begynner på en rapport

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage

Prosjektbeskrivelse. Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage Prosjektbeskrivelse Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage Prosjektbeskrivelsen inneholder en oversikt over hva som er målet med prosjektet, og hvordan en har tenkt å nå målet. Dette er et toårig prosjekt

Detaljer

Kvalitet i skolen. Stortingsmelding nr. 31 ( )

Kvalitet i skolen. Stortingsmelding nr. 31 ( ) Kvalitet i skolen Stortingsmelding nr. 31 (2007-2008) Høye mål for norsk skole Alle elever skal som går ut av grunnskolen skal mestre grunnleggende ferdigheter - tidlig innsats og gode lærere Alle elever

Detaljer

Praksisplan for Sørbø skole, master spesped

Praksisplan for Sørbø skole, master spesped Praksisplan for Sørbø skole, master spesped Velkommen til praksis på Sørbø skole. Vi ønsker å være med på veien din mot en av verdens mest spennende og utfordrende jobber. Du vil få prøve ut læreryrket

Detaljer

Landsmøte til Norsk kulturskoleråd. Kjære alle sammen

Landsmøte til Norsk kulturskoleråd. Kjære alle sammen Kjære alle sammen Aller først vil jeg starte med å hilse fra kunnskapsministeren. Han skulle gjerne vært her, men hadde dessverre ikke mulighet. Så skal jeg hilse fra statssekretær Thue. Han skulle ha

Detaljer

LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING kompetanseutvikling I Levanger og Verdal kommuner Kursplan etterutdanning LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING 2012 Start 16. September Foredrag med mellomsamlinger med erfaringsdeling og refleksjon samt eksempel

Detaljer

Leseplan. Ungdomsskole. Skole: Spt, sykehus- undervisning, 18.05.15. Rektor: Torunn Høgblad Kontaktperson lesing: Grethe Stolpestad

Leseplan. Ungdomsskole. Skole: Spt, sykehus- undervisning, 18.05.15. Rektor: Torunn Høgblad Kontaktperson lesing: Grethe Stolpestad Leseplan Ungdomsskole Skole: Spt, sykehus- undervisning, 18.05.15. Rektor: Torunn Høgblad Kontaktperson lesing: Grethe Stolpestad Skien kommune har hatt et målrettet fokus på lesing som grunnleggende ferdighet

Detaljer

Lesing i fokus! Lesing - en grunnleggende ferdighet i alle fag. Det betyr at alle lærere må være leselærere. Anita Hapnes Tjensvoll skole Stavanger

Lesing i fokus! Lesing - en grunnleggende ferdighet i alle fag. Det betyr at alle lærere må være leselærere. Anita Hapnes Tjensvoll skole Stavanger Lesing i fokus! Lesing - en grunnleggende ferdighet i alle fag. Det betyr at alle lærere må være leselærere. Anita Hapnes Stavanger www.linksidene.no/tjensvoll Våre resultater i lesing Vi har hatt jevnt

Detaljer

BYGGER BROER HØRING ST.MELD

BYGGER BROER HØRING ST.MELD Saksfremlegg Saksnr.: 08/3785-1 Arkiv: B02 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: SPRÅK BYGGER BROER HØRING ST.MELD 23 (2007-2008) Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett

Detaljer

Vurderingsgruppa Midtregionen i Agder

Vurderingsgruppa Midtregionen i Agder Vurderingsgruppa Midtregionen i Agder!"#!$"#"$! "#" ""$" %& &#" '!$& ($")#") ($& "#!" $ %""#!& "* && +",- $" (&# %"'("#!& ""&" "&$" &# " &$" )). ""* "$"/&# "&$ &&" *&&" && *+ 0#&0#1 234"51 ' " "$ "54"

Detaljer

Nasjonale prøver i lesing

Nasjonale prøver i lesing Nasjonale prøver i lesing Et ledd i vurderingsarbeidet Oddny Judith Solheim 16. oktober, 2008 Nasjonale prøver i lys av et sammenhengende prøveog vurderingssystem Hvem er mottagerne av informasjon fra

Detaljer

STRATEGI FOR SPRÅK, LESING OG SKRIVING

STRATEGI FOR SPRÅK, LESING OG SKRIVING STRATEGI FOR SPRÅK, LESING OG SKRIVING Malvik kommune, 12.12.2016 Å gi tilgang til språket Det er lett å ta noe for gitt Du tenker kanskje ikke alltid over det, men språk betyr mye Språk kan være begynnelsen

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

ØRMELEN SKOLE, handlingsplan skoleåret

ØRMELEN SKOLE, handlingsplan skoleåret ØRMELEN SKOLE, handlingsplan skoleåret 2016-2017 Visjon og pedagogisk plattform: Vår visjon: Alle skal med et trivelig sted Våre verdier bygger på RESPEKT o Vi følger trivselsreglene o Vi er høflige mot

Detaljer

I DEN GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN VED ROMMEN SKOLE HAR VI DAGLIG FOKUS PÅ;

I DEN GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN VED ROMMEN SKOLE HAR VI DAGLIG FOKUS PÅ; I DEN GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN VED ROMMEN SKOLE HAR VI DAGLIG FOKUS PÅ; systematisk organisering med korte og effektive læringsøkter stasjonsundervisning med fokus på variasjon ved innlæring

Detaljer

Økt 3: Målretting av lesing - Hvordan og hvorfor? Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS

Økt 3: Målretting av lesing - Hvordan og hvorfor? Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS Økt 3: Målretting av lesing - Hvordan og hvorfor? Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS Diskuter oppgaven fra sist i Hva har jeg gjennomført? team eller grupper: Hvilken tekst jobbet elevene med? Hvilket formål

Detaljer

Den gode skole i Kongsvinger

Den gode skole i Kongsvinger Den gode skole i Kongsvinger Prosjekt 2009-2010 Tyvstart for alle Et prosjekt for tidlig innsats i basisfagene på 1. og 2.trinn 29. juni 2009 1 INNHOLD 1 TYVSTART FOR ALLE!...3 1.1 Hovedmål...3 1.2 Organisering

Detaljer

PIRLS Victor van Daal, Ragnar Gees Solheim Nina Nøttaasen Gabrielsen, Anne Charlotte Begnum. Oslo, 10 desember 2007.

PIRLS Victor van Daal, Ragnar Gees Solheim Nina Nøttaasen Gabrielsen, Anne Charlotte Begnum. Oslo, 10 desember 2007. PIRLS 2006 Victor van Daal, Ragnar Gees Solheim Nina Nøttaasen Gabrielsen, Anne Charlotte Begnum Oslo, 10 desember 2007 Lesing i PIRLS PIRLS vektlegger forståelsesaspektet i lesing, og at det er to grunner

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Læringsutbytte i grunnskolen Saksbehandler: E-post: Tlf.: Arvid Vada arvid.vada@verdal.kommune.no 74048290 Arkivref: 2007/9376 - / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr.

Detaljer

Li skoles strategiske plan 2012/ /16

Li skoles strategiske plan 2012/ /16 Li skoles strategiske plan 2012/13-2015/16 Innledning Den strategiske planen for Li skole er en 4-årig plan i samsvar med Plan for kvalitetsutvikling i Bergen kommune. Den bygger på nasjonale og kommunale

Detaljer

Kvalitet i skolen Stortingsmelding nr. 31 (2007-2008)

Kvalitet i skolen Stortingsmelding nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Stortingsmelding nr. 31 (2007-2008) Presseseminar: Kunnskap om hva som må gjøres med norsk skole 1. Læreren 2. Tidlig innsats 3. Styring 4. Frafall i videregående opplæring 5. Noen myter

Detaljer

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Flesberg Rollag Nore og Uvdal Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Innhold 1 Innledning... 3 2 Utviklingsområder... 4 2.1 Videreutdanning... 4 2.1.1 Flesberg kommune... 4 2.1.2

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

Veiledning og kurs Blindernveien skole

Veiledning og kurs Blindernveien skole Veiledning og kurs gir veiledning og spesialpedagogisk hjelp til skoler i Oslo. Vi tilbyr også gratis kurs som er svært aktuelle for ansatte i skoler og barnehager. Her er oversikt over hva vi kan tilby.

Detaljer

Tidsbrukutvalget. Utdanningsforbundet Bergen

Tidsbrukutvalget. Utdanningsforbundet Bergen Tidsbrukutvalget Utdanningsforbundet Bergen Tidsbrukutvalgets mandat: Nedsatt av Kunnskapsdepartementet desember 2008. Vurdere tidsbruken i grunnskole (1.-10.klasse) Leder: Kirsti Kolle Grøndahl Hensikten

Detaljer

Tilsynsrapport. Malvik kommune og Sveberg skole

Tilsynsrapport. Malvik kommune og Sveberg skole 2, FYLKESMANNEN I SØR-TRØNDELAG Tilsynsrapport 1 Malvik kommune og Sveberg skole Tema: Tidlig innsats på 1. 4. trinn 3 Forord Tema for dette tilsynet, tidlig innsats, reguleres i opplæringsloven 1-3 andre

Detaljer

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning Kjære lærer! Takk for den jobben du gjør hver dag for at dine elever skal lære noe nytt og utvikle sine ferdigheter og talenter! Ungdomsskolen

Detaljer

SKOLENS PLAN FOR DEN VIDERE LESEOPPLÆRINGEN 4. 7. TRINN

SKOLENS PLAN FOR DEN VIDERE LESEOPPLÆRINGEN 4. 7. TRINN SKOLENS PLAN FOR DEN VIDERE LESEOPPLÆRINGEN Et felles løft der alle må fokusere på leseopplæring i alle fag og på alle trinn! 4. 7. TRINN Hovedområder Motivasjon og positiv holdning til lesing Språklig

Detaljer

Veiledning i bruk av RefLex

Veiledning i bruk av RefLex Veiledning i bruk av RefLex For skoleeiere (kommuner og fylkeskommuner) Fotograf Jannecke Sanne Normann Veiledning i bruk av RefLex for skoleeiere (kommuner og fylkeskommuner) Hensikt med veiledningen

Detaljer

Leseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober

Leseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober Leseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober Av Sture Nome, rådgiver ved Senter for skriveopplæring og skriveforsking, HiST. Hva er lesing etter Leselosmodellen? Hva er lesing?

Detaljer

Tiltak for bedre leseferdigheter blant elever

Tiltak for bedre leseferdigheter blant elever Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Tiltak for bedre leseferdigheter blant Undersøkelse blant rektorer i grunnskolen 24. 29. november 2010 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet

Detaljer

Hvordan øke leseferdigheten?

Hvordan øke leseferdigheten? L A R S leser LOGOS Aski Raski ReleMo SOL Inviterer til kurs Hvordan øke leseferdigheten? Metoder og verktøy Målgruppe Lærere, spesialpedagoger, ansatte i PPT og skoleledere Program Påmelding og kontaktpersoner

Detaljer

NØKKELEN TIL SUKSESS Rosenborg skole

NØKKELEN TIL SUKSESS Rosenborg skole TREKANTSAMARBEIDET NØKKELEN TIL SUKSESS Rosenborg skole med FOKUS PÅ TOSPRÅKLIG FAGOPPLÆRING Presentasjon Rosenborg skole ungdomsskole, størrelse, organisering, Mottaksklassen antall elever, organisering,

Detaljer

Hva sier egentlig prøveresultatene noe om?

Hva sier egentlig prøveresultatene noe om? Hva sier egentlig prøveresultatene noe om? - sammenhengen mellom formål, prøveutforming, resultater og slutninger Nasjonal konferanse om lesing 27.mars 2012 Oddny Judith Solheim Lesesenteret www.lesesenteret.no

Detaljer

Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO)

Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO) Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO) Mål TPO-team skal bidra til å sikre skolens tilpassa opplæring jfr. 1-3 opplæringsloven Grunnlag for instruks Arbeidsoppgaver og rutiner i forhold

Detaljer

Kapittel 7. Kartlegging av den bimodale tospråklige utviklingen hos døve og sterkt tunghørte barn og unge

Kapittel 7. Kartlegging av den bimodale tospråklige utviklingen hos døve og sterkt tunghørte barn og unge Kapittel 7. Kartlegging av den bimodale tospråklige utviklingen hos døve og sterkt tunghørte barn og unge Kapittel 7 forteller hvordan kartlegging av døve og sterkt tunghørte barns tospråklige utvikling

Detaljer

Levanger kommune Rådmannen Tilstandsrapport Grunnskolen i Levanger 2010

Levanger kommune Rådmannen Tilstandsrapport Grunnskolen i Levanger 2010 Tilstandsrapport Grunnskolen i Levanger 2010 Driftskomite 4. mai 2011 Bjørg Tørresdal 1 Rapport om tilstanden i opplæringen Tilstandsrapporten skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø.

Detaljer

Fagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune

Fagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune Fagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune BAKGRUNN Læreplanen LK06 og Bergen kommunes plan for kvalitetsutvikling «Sammen for kvalitet», definerer lesing som et satsingsområde. Fagplanen

Detaljer

Enhet for Li skole VIRKSOMHETSPLAN 2016

Enhet for Li skole VIRKSOMHETSPLAN 2016 Enhet for Li skole VIRKSOMHETSPLAN 2016 1 Nittedal kommunes strategiske styringsmål 2 Enhetsleders innledning Li skole har ca 500 elever i ordinært opplæringstilbud. Vi har Young Mentors (YouMe). YouMe-elevene

Detaljer

Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO

Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO Hatlane skole og SFO Hatlane skole (tidl. Nørvasund skole) er en skole som startet i 1931. På 1990-tallet ble skolen slått sammen med Ratvikåsen spesialskole.

Detaljer

Valgfaget Innsats for andre Eventyr og sagn fra mange land på SFO

Valgfaget Innsats for andre Eventyr og sagn fra mange land på SFO Valgfaget Innsats for andre Eventyr og sagn fra mange land på SFO Trinn/nivå: 8.-10. trinn, gjerne aldersblanding Hovedområde/kompetansemål: Fra hovedområdet planlegging: kjenne til forutsetninger som

Detaljer

God leseutvikling på 3. og 4. trinn. «Alt dette, -og så bare 29 bokstaver»!

God leseutvikling på 3. og 4. trinn. «Alt dette, -og så bare 29 bokstaver»! God leseutvikling på 3. og 4. trinn «Alt dette, -og så bare 29 bokstaver»! «Lesekvarten» fast lesetid på skolen hver dag Når skal vi lese høyt for og med elevene? Når skal elevene få lese selv? Det finnes

Detaljer

Ekstern skolevurdering

Ekstern skolevurdering Ekstern skolevurdering Lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag Sentrum skole og kulturskole Uke 17/ 2013 Vurderingsmodell 1 Velge område for vurdering 2 Lage glansbilde 3 Innhente informasjon 4 Gjøre

Detaljer

Levanger kommune. Prosedyrer for kartlegging og tiltak innen lese- og skriveopplæring i Levanger kommune

Levanger kommune. Prosedyrer for kartlegging og tiltak innen lese- og skriveopplæring i Levanger kommune Levanger kommune Prosedyrer for kartlegging og tiltak innen lese- og skriveopplæring i Levanger kommune Levanger 8.10.2009 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn for arbeidet:... 3 1.1 Meldt behov fra lærerne:...

Detaljer

Tiltaksplan Varden skole 2014 2015

Tiltaksplan Varden skole 2014 2015 splan Varden skole 2014 2015 KUNNSKAP OG VENNSKAP HÅND I HÅND Elevene på Varden er aktive og utvikler sin kunnskap i samhandling med andre i et stimulerende og tilrettelagt læringsmiljø. Grunnleggende

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver?

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Innhold PIRLS-studien PIRLS er en internasjonal studie som måler elevers leseferdigheter på fjerde trinn i de landene som deltar. PIRLS står for Progress in International

Detaljer

Om grunnleggende ferdigheter

Om grunnleggende ferdigheter Om grunnleggende ferdigheter de grunnleggende ferdighetene er selve kjernen i Kunnskapsløftet Kjernekompetanser : ikke noe man har, men noe man tilegner seg (DeSeCo, Rychen og Salganik, 2003) Elever som

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING

Detaljer

TILPASSET OPPLÆRING. Samarbeidsrutiner skole og PPT Orkdal og Agdenes kommune

TILPASSET OPPLÆRING. Samarbeidsrutiner skole og PPT Orkdal og Agdenes kommune TILPASSET OPPLÆRING Samarbeidsrutiner skole og PPT Orkdal og Agdenes kommune På skolen har jeg blitt møtt med tillit, respekt og krav og de har gitt meg utfordringer som har fremmet lærelysten min. Gjennom

Detaljer

Forståelse og bruk av fagbegreper - differensiert undervisning

Forståelse og bruk av fagbegreper - differensiert undervisning Forståelse og bruk av fagbegreper - differensiert undervisning Differensiering er en viktig strategi for å tilpasse opplæringen til elevenes ulike faglige behov. Derfor er det viktig å differensiere arbeidet

Detaljer

Molde voksenopplæring

Molde voksenopplæring Molde voksenopplæring Utvikling av opplæringstilbud i grunnleggende ferdigheter for voksne -glimt fra et prosjekt Fylkeskonferanse om voksenopplæring 05.november 2014 Borghild Drejer, Molde Voksenopplæringssenter

Detaljer

Trondheimsmanifestet 2015 Krav: Skole

Trondheimsmanifestet 2015 Krav: Skole Trondheimsmanifestet 2015 Krav: Skole Dette har partiene gått til valg på. Nå skal Utdanningsforbundet jobbe for at løftene blir omsatt til praktisk politikk. Vil ditt parti gå inn for at Trondheim kommune

Detaljer

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015 SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015 Vår visjon: Nasjonale satsingsområder: Kommunale satsingsområder: Hamarskolen som merkevare Kunnskap til styrke Økt læringsutbytte og grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Molde voksenopplæring

Molde voksenopplæring Molde voksenopplæring Utvikling av opplæringstilbud i grunnleggende ferdigheter for voksne Regional lederkonferanse, Trondheim 11.september 2014 Molde voksenopplæring Hvorfor gi opplæring i grunnleggende

Detaljer

LESEPLAN SLÅTTHAUG SKOLE

LESEPLAN SLÅTTHAUG SKOLE LESEPLAN SLÅTTHAUG SKOLE 1. INNLEDNING: En av skolens viktigste oppgaver er å hjelpe elevene til å bli gode lesere. Å kunne lese er en verdi i seg selv, for opplevelse, engasjement og identifikasjon, og

Detaljer

Leseplan for Gjettum skole

Leseplan for Gjettum skole Leseplan for Gjettum skole Lesing og skriving er kulturskapte og miljøavhengige ferdigheter. Det er ikke ferdigheter som utvikler seg av seg selv som en naturlig modning. Den som skal lære å lese og skrive,

Detaljer

Kommunikasjon og retorisk kompetanse i norsk skole etter L06: muligheter og utfordringer for undervisning

Kommunikasjon og retorisk kompetanse i norsk skole etter L06: muligheter og utfordringer for undervisning Kommunikasjon og retorisk kompetanse i norsk skole etter L06: muligheter og utfordringer for undervisning Kjell Lars Berge, professor, Universitetet i Oslo + professor 2, Skrivesenteret, Høgskolen i Sør-Trøndelag

Detaljer

Kompetanseplan for kvalitet i Lillehammerskolen 2010 2011

Kompetanseplan for kvalitet i Lillehammerskolen 2010 2011 Kompetanseplan for kvalitet i Lillehammerskolen 2010 2011 med utgangspunkt i Strategiplanen for Lillehammerskolen 2008 2012 1 INNLEDNING BAKGRUNN Kompetanseplan for Lillehammerskolen 2009 2012 er en revidert

Detaljer

Informasjonsbrosjyre til foresatte ved skoler som deltar i Two Teachers

Informasjonsbrosjyre til foresatte ved skoler som deltar i Two Teachers Informasjonsbrosjyre til foresatte ved skoler som deltar i Two Teachers Alle foto: Elisabeth Tønnessen Kjære foresatte Barnet ditt skal begynne i første klasse på en skole som har takket ja til å være

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

Utdanningsetaten i Oslo. Elverhøy skole. Veiledning og kurs

Utdanningsetaten i Oslo. Elverhøy skole. Veiledning og kurs Veiledning og kurs gir veiledning og spesialpedagogisk hjelp til skoler i Oslo. Vi tilbyr også gratis kurs som er svært aktuelle for ansatte i skoler og barnehager. Side 2 Veiledning gir veiledning og

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordseter skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordseter skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2016 Nordseter skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Osloskolen har bedre kvalitetssikring av undervisningen og den enkelte elevs

Detaljer

ESSUNGA KOMMUN. 236 km2 5 503 innbyggere 3 små skoler Ikke gymnas. Nossebro skole

ESSUNGA KOMMUN. 236 km2 5 503 innbyggere 3 små skoler Ikke gymnas. Nossebro skole ESSUNGA KOMMUN 236 km2 5 503 innbyggere 3 små skoler Ikke gymnas Nossebro skole Utgangspunkt 1 Den nasjonale statistikken viste at Essunga kommun var blant de absolutt svakeste i landet. Utgangspunkt 2:

Detaljer

Tilpasset opplæring. Elverum, 7. og 8. mars 2013

Tilpasset opplæring. Elverum, 7. og 8. mars 2013 Elverum, 7. og 8. mars 2013 Læringslyst 4-årig utviklingsarbeid Prosjekt 2011 felles kvalitetsutvikling av sakkyndighetsarbeidet i PPT Samarbeidspartenes opplevelse av hva som er vesentlig når vi snakker

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2015 2018 virksomhetsplan for Grünerløkka skole 2015

STRATEGISK PLAN 2015 2018 virksomhetsplan for Grünerløkka skole 2015 Oslo kommune Utdanningsetaten Grünerløkka skole STRATEGISK PLAN 2015 2018 virksomhetsplan for Grünerløkka skole 2015 - Vi er en skole og søker felles løsninger og bevissthet - Vi har sterkt fokus på læring

Detaljer

Bergen Ålesund Hamar Drammen Trondheim Oslo Kristiansand. Kursinvitasjon En god start. i norsk og engelsk for 1. 2. trinn

Bergen Ålesund Hamar Drammen Trondheim Oslo Kristiansand. Kursinvitasjon En god start. i norsk og engelsk for 1. 2. trinn Bergen Ålesund Hamar Drammen Trondheim Oslo Kristiansand Kursinvitasjon En god start i norsk og engelsk for 1. 2. trinn Program En god start i norsk og engelsk for 1. 2. trinn 09.30-10.00 Registrering

Detaljer

Retningslinjer for gjennomføring

Retningslinjer for gjennomføring Retningslinjer for gjennomføring 2012 Kartleggingsprøver i grunnskolen Versjon desember 2012 bokmål 1 Innhold 1. Formålet med kartleggingsprøver... 3 2. Praktiske opplysninger... 3 2.1. Tidspunkt for gjennomføring

Detaljer

SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING RAPPORT PÅ OPPFØLGING ETTER EKSTERN VURDERING. Nygård skole

SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING RAPPORT PÅ OPPFØLGING ETTER EKSTERN VURDERING. Nygård skole SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING RAPPORT PÅ OPPFØLGING ETTER EKSTERN VURDERING Vurderingstema: «Vurdering for læring m/ vekt på leseopplæring» Dato: 4.-7.november 2013 Fungerende rektor: Dag Røise dag.roise@søgne.kommune.no

Detaljer

PROSJEKTET LÆRINGSMILJØ, SPRÅK OG LESING

PROSJEKTET LÆRINGSMILJØ, SPRÅK OG LESING PROSJEKTET LÆRINGSMILJØ, SPRÅK OG LESING STEG STEG STEG STEG Tilleggsvurdering Undervisning Resultater/ oppfølging Alle elever på hvert trinn Intensiv % Individuell vurdering Individuell undervisning x

Detaljer

Høring - Forslag til forskriftsendringer Krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m.

Høring - Forslag til forskriftsendringer Krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m. SEF BESTÅR AV KUNST I SKOLEN, KUNST OG DESIGN I SKOLEN OG MUSIKK I SKOLEN Utdanningsdirektoratet post@utdanningsdirektoratet.no Oslo 14. september 2013 Høring - Forslag til forskriftsendringer Krav til

Detaljer

Spesialpedagogisk hjelp regelverk og problemstillinger

Spesialpedagogisk hjelp regelverk og problemstillinger Spesialpedagogisk hjelp regelverk og problemstillinger 1 Fylkesmannens oppdrag Stimulerer til tverretatlig og tverrfaglig samarbeid som omfatter barn, oppvekst og opplæring, samt følge med på om slikt

Detaljer

Retningslinjer for gjennomføring

Retningslinjer for gjennomføring Retningslinjer for gjennomføring 2013 Kartleggingsprøver i grunnskolen Sist oppdatert 30.11.2012 bokmål 1 Innhold 1. Formålet med kartleggingsprøver... 3 2. Praktiske opplysninger... 4 2.1. Tidspunkt for

Detaljer

Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen

Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen Navn på kommune: Ørland kommune Innledning Språkkommuner er en del av Språkløyper, den nye nasjonale strategien språk, lesing og

Detaljer

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske

Detaljer

RUTINE FOR KLAGESAKER

RUTINE FOR KLAGESAKER ELVERUM KOMMUNE RUTINE FOR KLAGESAKER Handlingsplan Elverum ungdomsskole Sist revidert: 03.01.2013 Atle Teksum/rektor Rutinene beskriver handlingsplanen for Elverum ungdomsskole samt lovforankret bakgrunn.

Detaljer

Leseplan. Skole: SPT Tospråkavd. Rektor: Torunn Høgblad kontaktperson lesing: Hicham Nabhani

Leseplan. Skole: SPT Tospråkavd. Rektor: Torunn Høgblad kontaktperson lesing: Hicham Nabhani Leseplan Skole: SPT Tospråkavd. Rektor: Torunn Høgblad kontaktperson lesing: Hicham Nabhani Skien kommune har hatt et målrettet fokus på lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag. I flere år har kompetanseheving,

Detaljer

Høringssvar - Utdanning og forskning i spesialpedagogikk

Høringssvar - Utdanning og forskning i spesialpedagogikk Avdeling for lærerutdanning Saksbehandler: Håvard Ulstein Tlf: +47 55585887 Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Vår dato: 03.11.2014 Vår ref: 2014/3239 Deres dato: Deres ref: 14/3600 Høringssvar

Detaljer

Andre måter å oppdage og avdekke språkvansker

Andre måter å oppdage og avdekke språkvansker Andre måter å oppdage og avdekke språkvansker I tillegg til samtale med foresatte og observasjoner av hvordan barnet forstår og bruker språket i hverdagen, finnes det noen verktøy som du kan bruke for

Detaljer

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT?

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Lillestrøm 13.11.2008 Statssekretær Lisbet Rugtvedt Kunnskapsdepartementet Kvalitetutfordringer Negativ trend på viktige områder siden 2000 (PISA, PIRLS, TIMSS-undersøkelsene)

Detaljer

A Faktaopplysninger om skolen

A Faktaopplysninger om skolen Ståstedsanalyse barne- og ungdomsskoler, 1-10 skoler Innledning Ståstedsanalysen er et prosessverktøy som kan benyttes ved gjennomføring av skolebasert vurdering innenfor Kunnskapsløftet. Hele personalet

Detaljer

Skolelederkonferansen: Skolen i digital utvikling 13.11.2015

Skolelederkonferansen: Skolen i digital utvikling 13.11.2015 Skolelederkonferansen: Skolen i digital utvikling 13.11.2015 Tjenester og ressurser til støtte for skoleledelse i et digitalt perspektiv Elin J. Reite Avdelingsleder Avdeling for analyse og teknologi Senter

Detaljer

Veien til god informasjonskompetanse

Veien til god informasjonskompetanse Veien til god informasjonskompetanse MORTENSNES SKOLE, Tromsø, Troms (1 7) Av Mari-Anne Mørk I prosjektperioden har Mortensnes skole i Tromsø jobbet systematisk og planmessig med at lærere og elever skal

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Skolerapport Antall besvarelser: 23 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE DAMSGÅRD SKOLE

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE DAMSGÅRD SKOLE VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE DAMSGÅRD SKOLE PROGRAM Orientering ved avdelingsleder -Satsningsområder -Erfaring fra oppstart/buss -Fraværsrutiner -Garderoberutiner -Samarbeid hjem/skole Informasjon fra lærere

Detaljer

DYSLEKSI NORGE. Råd til foreldre

DYSLEKSI NORGE. Råd til foreldre DYSLEKSI Råd til foreldre Side 2 DYSLEKSI FORORD Når man får beskjed om at ens eget barn har dysleksi, er det naturlig å bli litt rådvill. Det er mye nytt å sette seg inn i som forelder. Mange bekymrer

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Skolerapport Antall besvarelser: 194 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Prinsdal skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Prinsdal skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Prinsdal skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

Utfordringer for PP-tjenesten i kjølvannet av St.Meld.18

Utfordringer for PP-tjenesten i kjølvannet av St.Meld.18 Utfordringer for PP-tjenesten i kjølvannet av St.Meld.18 Foredrag Dialogseminar PPT Ytre Nordmøre, Lite føringer å finne i St.Meld 18: Hvorfor? KS som buffer mot statlig inngripen på kommunale ansvarsområder

Detaljer

PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 1.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG

PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 1.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 1.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG Hovedområder 1. trinn Positiv holdning til bøker og bokstaver Språklig kompetanse, bevissthet Elevene Fonologisk bevisshet.

Detaljer

LIKEVERDIG OPPLÆRING OG VEILEDNING FOR ALLE? MED FOKUS PÅ UTFORDRINGER OG MULIGHETER I MØTET MED MINORITETSELEVER

LIKEVERDIG OPPLÆRING OG VEILEDNING FOR ALLE? MED FOKUS PÅ UTFORDRINGER OG MULIGHETER I MØTET MED MINORITETSELEVER LIKEVERDIG OPPLÆRING OG VEILEDNING FOR ALLE? MED FOKUS PÅ UTFORDRINGER OG MULIGHETER I MØTET MED MINORITETSELEVER Lisbeth Flatraaker Høgskolelektor 1 ARILD HOVLAND ( 2000) SIER: I vårt arbeide eller møte

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Lese for å lære 2012/2013

NTNU KOMPiS Studieplan for Lese for å lære 2012/2013 November 2012 NTNU KOMPiS Studieplan for Lese for å lære 2012/2013 Lese for å lære er et videreutdanningstilbud (30 sp) for lærere som underviser i ungdomsskolen. Hovedmålet med kurset er å utvikle en

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Groruddalen skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Groruddalen skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2017 Groruddalen Innhold Skolens profil... 3 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i løpet...4 Elevenes grunnleggende

Detaljer