Kartlegging hva sier forskningen?

Transkript

1 Kartlegging hva sier forskningen? Konferansen «Fremtidens spesialundervisning» Gardermoen 5.februar 2019 Anne Arnesen Institutt for spesialpedagogikk, UiO

2 Kartlegging... Hvorfor? Hva er det? utfordringer og hva med kvaliteten? Når? For hvem, - hvordan?

3 Kartlegging - hvorfor? Illustrasjonsfoto: Shutterstock.com > Få informasjon som kunnskapsgrunnlag til å handle på system-, gruppe, eller enkeltbarnsnivå

4 Systemnivå Undersøke forskjeller mellom land for å vurdere utvikling/endringer på nasjonalt nivå Undersøke forskjeller mellom landsdeler/ kommuner/skoler for å iverksette tiltak i for eksempel en kommune Undersøke læringsmiljø i skole og klasse for å bedre elevenes sosiale og skolefaglige læring og utvikling Illustrasjonsfoto: Shutterstock.com

5 Et utgangspunkt for å gi bedre læringsstøtte tidligst mulig i utviklingsforløpet til enkeltbarn og grupper av barn som strever (Forebygge og avhjelpe vansker) (Illustrasjonsfoto: Pexels.com)

6 Hva er kartlegging? Illustrasjonsfoto: Shutterstock.com Spesifikk og systematisk informasjonsinnhenting med mål om å undersøke noe

7 Ulike tilnærminger Formelle og uformelle Forhåndsdefinerte administrasjonsprosedyrer F.eks. Enkelt vurderingsmateriale laget av lærer Objektive vs. subjektive

8 Ulike metoder Direkte eller indirekte F.eks., lesetest, selvrapportering, intervju, spørreskjema F.eks., lærervurdert observasjon av elevens utvikling

9 Screening => alle for å identifisere enkelte som er i behov for mer læringsstøtte Oppfølgende kartlegging av de som blir gitt mer intensiv læringsstøtte Diagnostiserende tester => for å identifisere spesifikke vansker

10 Ulike kartleggingsverktøy Summative eller formative Test på gitt tidspkt., f.eks. ved avsluttet undervisningsbolk, nasjonale prøver Løpende, dynamisk kartlegging av elevens progresjon innenfor en periode

11 Ulike kartleggingsverktøy - utfordringer

12 En meta-analyse oppsummerer resultatene fra 75 studier som har undersøkt sammenhengen mellom lærers vurdering og barns ferdigheter på kartleggingsprøve. (Südkamp, A., Kaiser, J., & Möller, J. (2012). Accuracy of teachers' judgments of students' academic achievement: A meta-analysis. Journal of Educational Psychology, 104(3), ) Lærervurderingene stemte overens med kartleggingsprøvene i 39% av tilfellene (men variasjon mellom undersøkelsene )

13 I hvilken grad kan lærere finne ut hvilke barn som er i risiko for utvikling av språkvansker eller som har språkvansker (5-6 år)? (Antoniazzi, D., Snow, P., & Dickson-Swift, V. (2010). Teacher identification of children at risk for language impairment in the first year of school. International journal of speech-language pathology, 12(3), ) Studien inkluderte et spørreskjema til lærer om barnets språk og sammenlignet det med språktester av barnet. Lærervurderingene og testresultatene hadde liten grad av sammenheng: 21-50% med vansker ble ikke identifisert

14 Altså, - vanskelig for lærere (eller andre fagpersoner) å vurdere treffsikkert hvorvidt et barn har forsinket språkutvikling uten bruk av pålitelig kartleggingsverktøy. Egne observasjoner, klinisk blikk og praktisk erfaring er dessverre mindre pålitelig enn vi kanskje liker å tro. Vi trenger verktøy å støtte oss på.

15 Hva med kvaliteten? Å lage pålitelige kartleggingsverktøy er et eget fag: PSYKOMETRI

16 På grunnlag av store utvalg med barn i målgruppen kan det undersøkes om verktøyet måler det som er ment (validitet) og gjøres det pålitelig (reliabilitet) det er tatt hensyn til målefeil det fanger opp de «riktige» barna det skiller mellom større og mindre vansker

17 Men, - hva vet vi om kvaliteten av kartleggingsverktøy som er i bruk? Ø Ø Språkkartleggingsverktøy i norske barnehager (Kunnskapsdepartementet, 2011) Kartleggingsverktøy for sosiale ferdigheter og lesing i norske skolers barnetrinn (Arnesen, Braeken, Ogden, & Melby-Lervåg, 2018)

18 For alle de 8 vurderte språkkartleggingsverktøyene ble det påpekt større eller mindre problemer med validitet, reliabilitet.

19 Materiell: Omlag halvparten av de 3 sosiale- og 24 lesekartleggingsverktøyene var godt eller adekvat utformet. Psykometriske egenskaper: Gjennomgående svake eller manglet informasjon.

20 Bruk av kartleggingsverktøy vs. bruk av kartleggingsinformasjon for tilrettelegging av undervisning og intervensjon (n=234) Sosial fungering Bruk av kartleggingsverktøy 31.2% 88.9% Leseferdighet Bruk av info for tilrettelegging av undervisning 91.5% 98.7%

21 Problematisk... at kartleggingsverktøy som brukes mangler eller har utilstrekkelig dokumentasjon av kvalitet... at bruk av kartleggingsverktøy uten dokumenterte egenskaper kan gi barn utilstrekkelig hjelp eller hjelp de ikke trenger

22 Kartlegging - når?

23 Tildelt spesialundervisning vs. elevers manglende læringsutbytte og behov for spesialundervisning/ mer læringsstøtte Spesialundervisning 7,8 % Manglende utbytte av undervisning/behov for mer intensiv læringsstøtte %

24 7,8% (49 755) av elevene i 1-10 trinn 5,2 % av elevene i 1-4 trinn 9,2 % av elevene i 5-7 trinn 9,9 % av elevene i 8-10 trinn

25 Elever med stort potensiale får det ikke frem på grunn av mangelfull kartlegging og oppfølging på skolen. (Barneombudet, 2017, s. 50)

26 60 Ordforråd fra 7-11 år ,5 år 8 år 8,5 år 9 år 11,5 år Lervåg, Hulme & Melby-Lervåg, Child Development

27 Leseutvikling sammenhengende tekst: ordavkoding leseflyt nøyaktighet 2. trinn 3. trinn (Arnesen, Braeken, Baker, Meek-Hansen, Ogden, & Melby-Lervåg, 2017)

28

29 Tidlig innsats. «Jo tidligere et barns utviklingsvansker identifiseres - jo mindre ressurskrevende (Elliott, tiltak.» Huai, & Roach, 2007)

30 Med andre ord: Tidlig kartlegging og oppfølging er viktig både for å fremme enkeltbarns læring og utvikling og redusere senere samfunnskostnader (Heckman, 2013; Loeber & Farrington, 2001; Walker, Colvin, & Ramsey, 1995) Illustrasjonsfoto: Shutterstock.com

31 Betyr «tidlig innsats» at senere innsats er unødvendig? Lite sannsynlig.. Effekten av pedagogiske tiltak er «ferskvare» Allerede etter 6 måneder avtar effekten, oppfrisking må gis jevnlig (Rogde, Melby-Lervåg & Lervåg, 2016; Hagen, Melby-Lervåg & Lervåg, 2017; Lopez-Pedersen, Mononen, Aunio & Melby-Lervåg, in prep).

32 Kartlegging for hvem, - hvordan?

33 Ulike barn ulike lærings- og utviklingsvansker ulike behov for læringsstøtte

34

35 Eksisterende praksis

36 Alternativ praksis

37

38 2017

39 Noen tenkepunkter om barnehagens/skolens egen kartleggingspraksis og -kompetanse Hvilke kartleggingsverktøy for hva og hvem? Hvorfor og når gjøres kartlegging? Hvordan brukes kartleggingsinformasjonen? Illustrasjonsfoto: Pixbay.com

40 «Take-Home» Bruk kartleggingsverktøy med god kvalitet Kartlegg systematisk og universelt Vær proaktiv fremfor reaktiv Fang opp barn som strever tidlig Identifiser barnets behov for læringsstøtte Vurder læringsmiljøets påvirkning Bygg på barnets ressurser og mestringspotensiale når tiltak igangsettes Løpende oppfølgende kartlegging av barnets læringsutbytte og utvikling