DYSLEKSI NORGE. Råd til foreldre
|
|
- Baard Simonsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 DYSLEKSI Råd til foreldre
2 Side 2 DYSLEKSI FORORD Når man får beskjed om at ens eget barn har dysleksi, er det naturlig å bli litt rådvill. Det er mye nytt å sette seg inn i som forelder. Mange bekymrer seg for barnets fremtid. Siden dysleksi ofte går i arv, er det ikke sjelden at foreldrene har dysleksi selv heller. Da kan det bli ekstra vanskelig å sette seg inn i alt sammen. Det er viktig å huske på at det er mange ting man kan gjøre som hjelper. Dysleksi er en lese- og skrivevanke. Det er ikke det samme som at man ikke kan lære! Men det gjør innlæringen vanskeligere. Vi håper dette heftet kan være veiledende. INNHOLD: 1. Snakk med barnet 2. Snakk med skolen 3. Rettigheter 4. Lekser og arbeidsplaner 5. Lydbøker 6. Gode råd til foreldre (av: Trine Aakermann) Dysleksi Norge, februar 2011
3 Tips til foreldre Side 3 1: Snakk med barnet Snakk med barnet ditt. Hva synes han eller hun om å få diagnosen? Oppfattes det som en lettelse nå som hun vet hva vanskene kommer av, eller oppfattes det som en sykdom hun nå vet at aldri blir borte? Snakk også med barnet ditt om hva dysleksi er. 2: Snakk med skolen Det er viktig å høre med skolen om hva de tenker å gjøre. Har de noen faste tilbud til elever med dysleksi? 3. Rettigheter Barnet ditt har rettigheter i skolen. Det kan være lurt å vite noe om hvilke rettigheter man har. Det kan du lese masse om på våre nettsider www. dysleksinorge.no, eller du kan bestille vårt rettighetshefte. Rettighetshefte Si noe om hjelpestønad! 4. Lekser og arbeidsplaner Lekser er en utfordring for alle foreldre og barn med lese- og skrivevansker. Ofte kan dette føre til høyt konfliktnivå hjemme. Lekser reflekterer det barna skal lære på skolen. Grovt sett kan vi dele inn det man skal lære i tre typer kunnskap: Paratkunnskap Basisferdigheter
4 Side 4 DYSLEKSI Informasjonskunnskap Paratkunnskap er kunnskap vi skal automatisere, og lære oss helt utenat. Eksempler på paratkunnskap er alfabetet og gangetabellen. Basisferdigheter er ferdigheter som på mange måter danner grunnlaget for all annen læring. Eksempler på basisferdigheter er lesing, skriving og regning. Muntlig fremstilling og digital kompetanse er også regnet som basisferdigheter. Informasjonskunnskap er informasjon vi skal lære og huske. Eksempler på informasjonskunnskap er historie, samfunnsfag og religion. I lekselesingen er det viktig å skille mellom disse, spesielt viktig er det å skille basisferdigheter fra informasjonskunnskap. En ugrei holdning er at når eleven sliter med å lese, må de lese mest mulig i alle fag istedenfor å få tilpasninger med f.eks. lydbøker i informasjonsfag. Det som skjer da, er at elevene ikke bare faller etter i norsk, men også i informasjonsfagene. Dysleksi Norge mener at elever som har lesevansker MÅ få tilpasset lekser i informasjonsfag gjennom lydbøker og andre tiltak. Eleven blir ikke bedre til å lese av å tvinges til å lese historieboken, eleven risikerer heller å falle av i historiefaget også. Da er det mye bedre å legge til rette for at eleven skal kunne bli flink i de fagene, og holde leseopplæringen utenfor disse fagene. Eleven skal selvfølgelig ikke la være å trene på lesing, men lesetreningen må ikke gå på bekostning av de andre fagene. Arbeidsplaner For elever som har store vansker er det svært vanskelig å jobbe med basisferdigheter hjemme. Lese- og skriveopplæring for barn med spesifikke vansker
5 Tips til foreldre Side 5 krever inngående spesialpedagogisk erfaring og kunnskap. Å overlate dette arbeidet til foreldrene er direkte uansvarlig. Leksearbeidet som omhandler basisferdigheter eleven har spesifikke vansker i må ned i arbeidsplaner og lekseplaner. Det er læreren som må ta ansvaret for denne typen opplæring. Vi mener selvfølgelig ikke at disse elevene ikke skal trene på lesing hjemme. Det skal de og det bør de. Men læreren må legge forholdene til rette slik at opplæringen inngår i et system. For elever som har redusert arbeidsminne bør leksene går fra dag til dag fremfor ukesplaner eller to-ukersplaner. NB! Å tilrettelegge lekser ved å gå ned i nivå må være absolutt siste utvei. Elevene må gis muligheten til å lære. Alle tiltak må være forsøkt før man går til dette dratsiske skrittet, som tar fra eleven muligheten til å følge pensum. IKT som hjelpemiddel til lekser: Opplæring i bruk av lydbøker på en effektiv måte Ved å bruk syntetisk tale kombinert med en scannerpenn kan eleven lage sine egne lydfiler til MP3 spilleren og øve til prøver etc. Hvis det er vanskelig å skrive husk at Powerpoint eller Photostory - presentasjoner kan være et godt alternativ til lengre tekster. Se på planene, og tenk over hvordan det oppleves for elever som: Trenger struktur Leser dårlig Har problemer med motivasjonen Trenger kort tid mellom en oppgave blir gitt og tilbakemelding 5. Lydbøker
6 Side 6 DYSLEKSI Personer med dokumenterte lesevansker, kan låne lydbøker hos Norsk Lyd- og blindeskriftsbibliotek. Det kan være en god ide å motivere mennesker med lese- og skrivevansker til å høre på lydbøker. Det kan blant annet føre til økt interesse for litteratur, og økt leselyst. Ungdom med lese- og skrivevansker har også lyst til å få med seg den populære ungdomslitteraturen. Hos Norsk Lyd- og Blindeskriftsbibliotek (NLB) kan man låne lydbøker innen alle sjangre. Du kan søke om å bli låner dersom du har dokumenterte lesevanker. Søk om å bli låner på NLB har ikke pensumlitteratur for grunnskolen og videregående skole. Det er det Huseby Kompetansesenter som har ansvaret for.
7 Tips til foreldre Side 7 6. Gode råd til foreldre av: Trine Aakermann 1. Du lærer ikke barnet ditt å lese og skrive med mas og tvang. Vekk interesse for skolearbeidet med ros og belønning. 2. Finn ut hvilket fag barnet ditt må ha ekstra hjelp til. Snakk med læreren med en gang problemer dukker opp. 3. Tren ikke lenge av gangen med lesing og skriving. 15 min. er nok. 4. Les et stykke av en god bok høyt. La barnet lese et stykke videre 5. Husk at det er viktig at barnet ditt forstår det han/hun leser selv. Høytlesing er vanskeligere for en med lese- og skrivevansker enn stillelesing. 6. Finn en lett tekst som skaper interesse når du skal øve lesing med barnet ditt. 7. Det er viktig at du leser høyt for barnet ditt. Barnet ditt utvider da ordforrådet og får en bedre språkfølelse. 8. Det kan være til stor hjelp å lese leksene høyt for barnet ditt og gjennomgå hovedpunktene i leksen. Studieteknikk er viktig! 9. Bruk hjelpemidler som: datamaskin, spill, lydbøker og bok+bånd. 10. Hold god kontakt med læreren. Læreren skal ha tid til å gi foreldre råd og hjelp. Ta opp problemene med skolens rektor dersom du opplever ikke blir hørt eller tatt tilstrekkelig på alvor.
8 KONTAKT OSS: Dysleksi Norge Pb 8731 Youngstorget 0028 OSLO DYSLEKSI
Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn. Fortsatt rom for lesing hjemme
Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn Fortsatt rom for lesing hjemme Leseutviklingen fortsetter De første skoleårene lærte barnet ditt å lese. Men leseferdighet utvikles ikke en gang for alle.
DetaljerDysleksiplan. Skolene i Oppegård kommune
2018 2020 Dysleksiplan Skolene i Oppegård kommune Slik jobber vi med dysleksi i skolen I Oppegårdskolen kartlegger og registrerer vi alle elevers leseferdigheter systematisk. Vi følger opp leseutviklingen
DetaljerSKOLEKONFERANSE I TROMSØ
SKOLEKONFERANSE I TROMSØ Dysleksi Norge ÅMA 1 KVALITETSSTEMPEL SKOLEN MÅ SØKE DYSLEKSI NORGE SERTIFISERER Dysleksi Norge ÅMA 2 - FOREBYGGER - OPPDAGER - SETTER INN TILTAK - FØLGER MED PÅ NY FORSKNING -
DetaljerErfaringer med leseopplæring for voksne
Erfaringer med leseopplæring for voksne Gry Høgberg og Kjersti Røe Glåmdal interkommunale voksenopplæring (GIV) Lesekompetanse og digital kompetanse Kongsvinger bibliotek 22. mai 2012 Erfaringer med lese-
DetaljerDET FUNGERER! Dysleksivennlig skole: Systematisk arbeid som metode for å lykkes.
DET FUNGERER! Dysleksivennlig skole: Systematisk arbeid som metode for å lykkes. Faglige retningslinjer "Vent å se, det går nok over.. En dysleksivennlig skole: Finner de elevene som sliter raskt, og
DetaljerHva er SSV? DYSLEKSI NORGE
Hva er SSV? DYSLEKSI NORGE Hei. Det er meningen at foresatte og barnet skal lese denne sammen. Visste du at: På en skole med 200 elever har sannsynligvis 10 av dem SSV (spesifikke språkvansker)! Det er
DetaljerSki kommune. Dysleksiplan. Skolene i Ski kommune
2019-2022 Ski kommune Dysleksiplan Skolene i Ski kommune Lese- og skriveopplæring i Ski kommune Ski kommune har en felles kommunal lese- og skriveplan for å sikre god kvalitet i lese- og skriveopplæringen
DetaljerTips og retningslinjer for den dysleksivennlige lærer.
Tips og retningslinjer for den dysleksivennlige lærer. Utdrag fra Åsne Midtbø Aas - Pedagog, Dysleksi Norge De som har dysleksi har: vansker med å oppfatte, huske og bearbeide språklyder vansker med å
DetaljerUtvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett
DetaljerViktig å lykkes med lesingen: Nesten alle former for arbeid krever god leseferdighet, og stadig flere yrker krever jevnlig videreutdanning.
Lese- og skriveopplæring på 2.trinn Viktig å lykkes med lesingen: Nesten alle former for arbeid krever god leseferdighet, og stadig flere yrker krever jevnlig videreutdanning. Nødvendig ferdighet i alle
Detaljerungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning
ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning Kjære lærer! Takk for den jobben du gjør hver dag for at dine elever skal lære noe nytt og utvikle sine ferdigheter og talenter! Ungdomsskolen
DetaljerINFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?
INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? Begreper: Vurdering for læring De fire prinsippene Læringsmål Kriterier Egenvurdering Kameratvurdering Læringsvenn Tilbake/ Fremover melding Elevsamtaler
DetaljerUNDERVISNINGSOPPLEGG I NORSK
Den gretne marihøna Dette undervisningsopplegget i skriving er gjennomført mot slutten av skoleåret på 1.trinn. Da har elevene lært seg alle bokstavene, og de har erfaring med å skrive tekster. Opplegget
Detaljer09.02.2013. Gjett tre kort. Mastermind. www.fiboline.no. Resultat i matematikk på kunnskapsnivåer, 8.trinn. Mona Røsseland Lærebokforfatter, MULTI
Foreldrene betyr all verden! Mona Røsseland Lærebokforfatter, MULTI www.fiboline.no Utstyr En kortstokk Gjett tre kort Regler Et spill for 2 3 spillere eller for en stor gruppe En person trekker tre kort
DetaljerUtvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst 2016 06.01.2017 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 19 33 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett
Detaljergjennomtenkte tiltak for å få flere elever gjennom videregående skole»
«Jakten på 2- eren, et godt utgangspunkt for gode og gjennomtenkte tiltak for å få flere elever gjennom» MAMMA!!!!! Innlegg på rådgiversamling i Bergen 16. april 2013 YES!!! BRYR MEG IKKE! Hvilke faktorer
DetaljerIndividuell vekst i et sosialt fellesskap
Individuell vekst i et sosialt fellesskap Kjære forelder! Du er ditt barns første og viktigste lærer! Om du er engasjert i ditt barns skolegang, viser all forskning at barnet ditt vil gjøre det bedre på
Detaljer"Digitale fortellinger: Samarbeidsarena og brobygger mellom elevenes digitale verden og skolefagene?"
"Digitale fortellinger: Samarbeidsarena og brobygger mellom elevenes digitale verden og skolefagene?" Prosjektet IKT og fag Høgskolen i Østfold Erik Lund (erik.lund@hiof.no) Nettbasert studium i digitale
DetaljerBarn og unges mediebruk en arena for læring?
Barn og unges mediebruk en arena for læring? Forord: Mitt arbeid med oppgaven: I begynnelsen av arbeidet med denne oppgaven reflekterte jeg rundt om hvilket tema jeg ønsket å skrive om, og hvilke tema
DetaljerForebyggende tiltak i undervisningsrommet
Forebyggende tiltak i undervisningsrommet Gruppe-, klasse- og undervisningsledelse Organisering Forebyggende strategier Tilpasning av læringssituasjonen Side 1 Systemer og opplegg i klasse- og undervisningsrommet
DetaljerDe voksne på trinnet:
Velkommen! Agenda: De voksne på trinnet Foreldreansvar Pedagogisk plattform Daglige rutiner Nytt for året Tilpasset opplæring Mobbekontrakt Læringsstrategier Presentasjon av fagene Valg av klassekontakt/fau
DetaljerFAUSKE KOMMUNE DDRI. 255/11: VEDTAK OM TILLEGGSRESSURS TIL SPESIALUNDERVISNING- VESTMYRA SKOLE
SAKSPAPIR FAUSKE KOMMUNE Sluttbehandle JouralpostID: 11/10952 I Arkiv sakid.: 11/2508 de vedtaksinnstans: Driftsutvalget II Sak nr.: 015/12 I DRIFTSUTVALG I I Saksansvarlil!: Berit Vestvan Johnsen I Dato:
DetaljerForeldrene betyr all verden
Foreldrene betyr all verden Gjett tre kort Mona Røsseland Nasjonalt senter for Matematikk i opplæringen, NTNU (i studiepermisjon) Lærebokforfatter; MULTI 15-Sep-09 15-Sep-09 2 Mastermind Hva påvirker elevenes
DetaljerTIMSS & PIRLS 2011. Spørreskjema for elever. 4. trinn. Bokmål. Identifikasjonsboks. Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger
Identifikasjonsboks TIMSS & PIRLS 2011 Spørreskjema for elever Bokmål 4. trinn Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger ILS Universitetet i Oslo 0317 Oslo IEA, 2011 Veiledning I dette heftet
DetaljerVelkommen til foreldremøte trinn vår Vesterskaun skole
Velkommen til foreldremøte 5. 7. trinn vår 2016 Vesterskaun skole Agenda Velkommen Året så langt og litt videre 9a-3 Retten til et godt psykososialt miljø Mobilbruk/ nettvett for barn på mellomtrinnet
DetaljerVurderingsgruppa Midtregionen i Agder
Vurderingsgruppa Midtregionen i Agder!"#!$"#"$! "#" ""$" %& &#" '!$& ($")#") ($& "#!" $ %""#!& "* && +",- $" (&# %"'("#!& ""&" "&$" &# " &$" )). ""* "$"/&# "&$ &&" *&&" && *+ 0#&0#1 234"51 ' " "$ "54"
DetaljerForeldreundersøkelsen
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Vassøy skole (Høst 2016) Høst 2016 21.02.2017 Stavanger kommune (Høst 2016) Høst 2016 21.02.2017 Foreldreundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler"
DetaljerFamilier med funksjonshemmede barn. Oppvekst og familie. Lese og skrivevansker / Dysleksi.
Familier med funksjonshemmede barn. Oppvekst og familie. Lese og skrivevansker / Dysleksi. Dysleksi går ikke over når du er blitt 18 år. Laila Brandsdal Johnson. Dysleksi Vestfold I Norge er det over
DetaljerGjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden
Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor
DetaljerSamfunnsfag uke 13-15
Samfunnsfag uke 13-15 Tema/ Lærestoff: Historie 10, kapittel 7 s 108-115. Mål: Drøfte viktige endringer i samfunnet i nyere tid, og reflektere over dagens samfunn og nye endringer Lære om hendelser som
DetaljerKulturendring og motivasjon i klasserommet. praktiske undervisningsopplegg
Kulturendring og motivasjon i klasserommet praktiske undervisningsopplegg Oppgave 1 Husk ordene. Hvor mange ord husker du? Tegn en påfugl Hvilke følelser ble vekket? Prestasjonsangst Mestringsglede Sinne
DetaljerForeldreundersøkelsen
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Auglend skole (Høst 2014) Høst 2014 10.04.2015 Stavanger kommune (Høst 2014) Høst 2014 10.04.2015 Foreldreundersøkelsen Bakgrunn 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5.
DetaljerAvdeling for lærerutdanning - En regnende organisasjon!
Avdeling for lærerutdanning - En regnende organisasjon! Matematikk Norsk RLE Engelsk Samfunnsfag Kunst og håndverk Naturfag Kroppsøving Musikk Mat og helse Læringssyn Lærernes praksis På fagenes premisser
DetaljerStudentenes egne mestringsstrategier!
Studentenes egne mestringsstrategier! Et lite tipshefte for deg som er student og som har utfordringer med: Organisering/Strukturering Startvansker Konsentrasjonsvansker Riktig fokus Motivasjon Døgnrytme
Detaljer4. sept Dysleksi Norge. Perspektivkonferanse om spesifikke språkvansker
4. sept. 2019 Dysleksi Norge. Perspektivkonferanse om spesifikke språkvansker Guro Bergseth Barnehagelærer Spesialpedagog (master i spes.ped.) Barnehage Skole Forskning Leder i FBS Sitter i Faglig Samarbeidsråd
DetaljerForeldreundersøkelsen
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Vassøy skole (Høst 2015) Høst 2015 02.02.2016 Stavanger kommune (Høst 2015) Høst 2015 02.02.2016 Foreldreundersøkelsen Bakgrunn Kryss av for hvilket årstrinn barnet går
DetaljerNy GIV - overgangsprosjektet
Ny GIV - overgangsprosjektet Deltakerevaluering av første skoleringsrunde 2011 Øyvind Kvanmo Sund - Utdanningsdirektoratet Svarprosent Gardermoen Trondheim Stavanger Totalt Antall som har svart 194 165
DetaljerProsjektoppgave i IT1301 10.11.08. IKT - en sentral del av undervisningsopplegget
Prosjektoppgave i IT1301 10.11.08 IKT - en sentral del av undervisningsopplegget 1 Innholdsfortegnelse Sidetall Innledning 3 Undervisningsplan mandag uke 1 4 Undervisningsplan tirsdag uke 1 5 Undervisningsplan
DetaljerVEILEDET LESING. Kristin Myhrvold Hopsdal
VEILEDET LESING HVILKE FORVENTNINGER HAR DERE TIL DENNE ØKTEN? PLAN: Hva er lesing? Hvorfor leser vi? Hva sier K-06? Hva er veiledet lesing? PAUSE Hvordan bruke veiledet lesing? Praksisfortellinger Foreldresamarbeid
DetaljerForeldrekurs for foreldre på 3 og 4 trinn
Foreldrekurs for foreldre på 3 og 4 trinn Lesing er grunnlaget for suksess i neste alle skulefag. Lesesvake elevar får ofte problem med å fullføre vidaregåande skule. Lesesvake vil møte mange stengte dører
DetaljerHva kan vi gjøre for å hjelpe barna våre?
Hva kan vi gjøre for å hjelpe barna våre? HVEM ER «DYSLEKSI NORGE»? Frivillig organisasjon ca. 9000 medlemmer FFO-organisasjon Lokal og fylkeslag Egen ungdomsgruppe ca. 8 stillinger ALLE kan bli medlemmer!
DetaljerIKT i norskfaget. Norsk 2. av Reidar Jentoft 25.03.2015. GLU3 1.-7.trinn. Våren 2015
IKT i norskfaget Norsk 2 av Reidar Jentoft 25.03.2015 GLU3 1.-7.trinn Våren 2015 Bruk av digitale verktøy i praksis I denne oppgaven skal jeg skrive om bruk av IKT fra praksisperioden i vår. IKT er en
Detaljer2NK27 Norsk. Emnekode: 2NK27. Studiepoeng: 30. Språk. Forkunnskaper. Læringsutbytte. Innhold. Norsk. Ingen
2NK27 Norsk Emnekode: 2NK27 Studiepoeng: 30 Språk Norsk Forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Fagplanen bygger på Rammeplan for allmennlærerutdanning fra april 2003. Målområdene i faget er: 1. 2. 3. Faglig
DetaljerVirksomhetsplan Hagen skole Nittedal
Virksomhetsplan 2016 Hagen skole Nittedal 1 Nittedal kommunes handlingsplan: Mål og satsinger for oppvekst og utdanningssektoren 2016: Barn, unge og familier skal møte av tjenester som: er anerkjennende
DetaljerDYSKALKULI - den ukjente lærevansken
DYSKALKULI - den ukjente lærevansken v/caroline Solem, generalsekretær i Dysleksi Norge Jobber for alle med lese og skrivevansker, matematikkvansker og språkvansker: Ivareta interesser (alle) Gi informasjon
DetaljerDysleksiplan Hellerasten skole
Hellerasten skole Redigert september 2017 Dysleksiplan Hellerasten skole Rutiner for tilrettelegging og tilpasninger for dyslektikere Våren på 7. trinn Informasjon overføres ut fra samtykke fra foreldrene.
DetaljerDen gretne marihøna. Mål med undervisningsopplegget: Elevene skal kunne:
Den gretne marihøna Dette undervisningsopplegget kan gjennomføres mot slutten av skoleåret på 1. trinn. Da har elevene lært seg alle bokstavene, og de har erfaring med å skrive tekster. Opplegget kan også
DetaljerForeldreskole GLEDE VED Å MESTRE!
GLEDE VED Å MESTRE! Foreldreskole Skolen skal sørgje for samarbeid med heimen jmfr Opplæringslova 1-1 og 13-3d. Foreldresamarbeidet skal ha eleven i fokus og bidra til eleven sin faglege og sosiale utvikling.
Detaljer«Bruk av arbeidsplaner» Oppsummert fra artikkel av Sidsel og Einar M. Skaalvik. 7. og 8. november -12. Terje Agledahl
«Bruk av arbeidsplaner» Oppsummert fra artikkel av Sidsel og Einar M. Skaalvik 7. og 8. november -12 Terje Agledahl Status for LP i Ofoten? Hvor er dere? I hvilke sammenhenger bruker vi analysemodellen
DetaljerITU Monitor 2005. Utgis som bok på Universitetsforlaget. Forfattere: På vei mot digital kompetanse i grunnopplæringen
ITU monitor 2005 Om ITU-Monitor En longitudinell undersøkelse Gjennomføres hvert annet år (første gang 2003) Mål: kartlegge pedagogisk bruk av IKT i skolen Målgruppe: elever, foresatte, lærere, rektorer
DetaljerEget arbeid: Oppg 76 s. 84 Oppg 77, 78 s. 85 Oppg 79,80 s. 86 Oppg 81 s. 87 Oppg 82 s. 89. Gjør øvelse arket med tegnsetting. Får det av lærer.
Arbeidsplan uke 24/15 Mål: Å forstå bakgrunnen for kvifor vi har nynorsk Nokre kjenneteikn ved nynorsk skrivemåte Norsk: Et godt læringsmiljø gir bedre læring. Vi lærer bedre når vi er aktive. Nøkkelord,
DetaljerUtvalg År Prikket Sist oppdatert Kampen skole (Høst 2014) Trives du på skolen? 4,6. Har du noen medelever å være sammen med i friminuttene?
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Kampen skole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Elevundersøkelsen Høyeste skåre er: 5 Trivsel Trives du på skolen? 4,6 Har du noen medelever å være sammen med i friminuttene?
DetaljerDYSLEKSIVENNLIG SKOLE? HVA MÅ VÆRE PÅ PLASS FOR AT ELEVER MED DYSLEKSI FÅR EN GOD OPPÆRING? LINGIT FAGSEMINAR Åsne Midtbø Aas, Dysleksi Norge
DYSLEKSIVENNLIG SKOLE? HVA MÅ VÆRE PÅ PLASS FOR AT ELEVER MED DYSLEKSI FÅR EN GOD OPPÆRING? LINGIT FAGSEMINAR Åsne Midtbø Aas, Dysleksi Norge «ALL- UNDERSØKELSEN»- EGIL GABRIELSEN, LESESENTERET: KRISE!
DetaljerGODE RÅD TIL FORELDRE OM LEKSEARBEID
1 GODE RÅD TIL FORELDRE OM LEKSEARBEID Vi har samlet tips til å gjøre leksesituasjonen så god som mulig for barnet. Mange av tipsene hentet fra FUG sine nettsider. Foreldre er sine barns primære leksehjelpere,
DetaljerUtvalg År Prikket Sist oppdatert Vassøy skole (Høst 2015) Høst Stavanger kommune (Høst 2015) Høst
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Høst 2015 02.02.2016 Høst 2015 02.02.2016 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel Trives du på skolen?
DetaljerLese fordi jeg har lyst
Lese fordi jeg har lyst HASLUM SKOLE, Bærum, Akershus (1 7 Av Mari-Anne Mørk Haslum skole har gitt sitt skolebibliotekprosjekt tittelen Lese fordi jeg har lyst. Hovedmålet for prosjektet er at elevene
DetaljerLeseutviklingen fortsetter
Leseutviklingen fortsetter De første skoleårene lærte barnet ditt å lese. Men leseferdighet utvikles ikke en gang for alle. Den må både holdes ved like og videreutvikles. Fremdeles er det viktig at hjem
DetaljerBåter, broer, bommer og tunneler.
Tema: Båter, broer, bommer og tunneler. Kontaktlærer Erna Abotnes, mobil 41447664 erna.abotnes @stavangerskolen.no Kontaktlærer Sif Karlsdottir, mobil 93492608 sif.karlsdottir@stavangerskolen.no Medlærer
DetaljerRETNINGSLINJER FOR LEKSER OG LEKSEHJELP. i Rissa-skolen
RETNINGSLINJER FOR LEKSER OG LEKSEHJELP i Rissa-skolen Vedtatt av HOK 19.11.2015 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 1 Innledning... 3 2 Lekser og leksehjelp... 3 3 Retningslinjer for lekser...
DetaljerElevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn
Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som
Detaljer-hva har vi gjort i pilotåret? -hvorfor har vi gjort det slik? -hvilken effekt har det hatt?
SKOLEBASERT KOMPETANSEUTVIKLING I PRAKSIS NÅR LÆRERE SKAL LÆRE -hva har vi gjort i pilotåret? -hvorfor har vi gjort det slik? -hvilken effekt har det hatt? Ca. 6600 innbyggere Nordligste kommunen på Helgeland
DetaljerNår skolen går på helsa løs du kan gjøre en forskjell
Når skolen går på helsa løs du kan gjøre en forskjell Bedre læringsmiljø hvordan bør skolen jobbe? Nasjonal konferanse 2012 Anne Lindboe, barneombud Hvorfor engasjerer barneombudet seg i dette temaet?
DetaljerStrategisk plan for Fridalen skole
Strategisk plan for Fridalen skole I. Skolens verdigrunnlag A. Visjon for vår skole: 2012-2016 Oppdatert utgave: 22.01.2013 Fridalen skole skal være en trygg arena for læring av faglige, sosiale og kulturelle
DetaljerUtvalg År Prikket Sist oppdatert Auglend skole (Høst 2014) Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen.
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Auglend skole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel Trives du på
DetaljerNØKKELEN TIL SUKSESS Rosenborg skole
TREKANTSAMARBEIDET NØKKELEN TIL SUKSESS Rosenborg skole med FOKUS PÅ TOSPRÅKLIG FAGOPPLÆRING Presentasjon Rosenborg skole ungdomsskole, størrelse, organisering, Mottaksklassen antall elever, organisering,
DetaljerPlan for språkutvikling - muntlig og skriftlig Tynset barneskole 2014 PLAN FOR SPRÅKUTVIKLINGEN MUNTLIG OG SKRIFTLIG
PLAN FOR SPRÅKUTVIKLINGEN MUNTLIG OG SKRIFTLIG Tynset barneskole 2014 Forord Språkplanen, lokale læreplaner for fagene, kompetansemålene i læreplanen og grunnleggende ferdigheter Kompetansemålene i læreplanen
DetaljerInfo: Tirsdag 23.nov: skolefoto. Tentamensdatoene: nynorsk: mandag 22.11, bokmål: fredag 26.11, engelsk: mandag 29.11, matematikk: torsdag 2.
Uke:47 og 48 Info: Tirsdag 23.nov: skolefoto. Tentamensdatoene: nynorsk: mandag 22.11, bokmål: fredag 26.11, engelsk: mandag 29.11, matematikk: torsdag 2.12 Matematikk - kunne regne areal av trekanter,
DetaljerMål- og tiltaksdokument. Mål og aktiviteter for Tidlig innsatsprogrammet Mål o
Mål- og tiltaksdokument Det er et klart mål å øke samarbeidet mellom de forebyggende tjenestene og barnehager/skoler. Kompetansen fra de ulike tjenestene skal komme barna til gode i størst mulig grad.
DetaljerLeseplan. Ungdomsskole. Skole: Spt, sykehus- undervisning, 18.05.15. Rektor: Torunn Høgblad Kontaktperson lesing: Grethe Stolpestad
Leseplan Ungdomsskole Skole: Spt, sykehus- undervisning, 18.05.15. Rektor: Torunn Høgblad Kontaktperson lesing: Grethe Stolpestad Skien kommune har hatt et målrettet fokus på lesing som grunnleggende ferdighet
DetaljerOm vurdering og eksamen 2015
Om vurdering og eksamen 2015 Vurdering på ungdomstrinnet Underveisvurdering uten karakter Underveisvurdering med karakter: Terminkarakterer, desember og juni alle trinn Sluttvurdering: Standpunktkarakterer,
DetaljerElevundersøkelsen ( )
Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte SvarProsent Prikket Data oppdatert Vår 2009 Vår 2009 398761 333310 83,58 02.05.2009 02:24:06 Vår 2008 Vår 2008 392078 319712 81,54 15.05.2008 06:39:27 Elevundersøkelsen
DetaljerPå vei til ungdomsskolen
Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye
DetaljerForeldrestøtte i leseutviklingen
Foreldrestøtte i leseutviklingen Barnet ditt har behov for at dere hjemme gir dem veiledning og støtte i leseutviklingen. Det er ikke lett å vite hva en konkret kan gjøre for å hjelpe, men her er noen
DetaljerVeiledet lesing Åset skole. Hilde Kristin Lorentsen, Språk- og leseveileder v/åset skole
Veiledet lesing Åset skole Veiledet lesing Veiledet lesing er hjertet i et helhetlig program. Det gir en lærer og en gruppe elever muligheten til å snakke, lese og tenke seg meningsfullt gjennom en tekst.
DetaljerAutisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse
Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse Forord. X Forord til den norske utgaven.. XI Til de voksne leserne: familier, lærere og andre XII Hvorfor denne boken ble laget XII
DetaljerGLEDEN VED Å MESTRE!
GLEDEN VED Å MESTRE! Foreldreskole Skolen skal sørgje for samarbeid med heimen jmfr Opplæringslova 1-1 og 13-3d. Foreldresamarbeidet skal ha eleven i fokus og bidra til eleven sin faglege og sosiale utvikling.
DetaljerGod leseutvikling på 3. og 4. trinn. «Alt dette, -og så bare 29 bokstaver»!
God leseutvikling på 3. og 4. trinn «Alt dette, -og så bare 29 bokstaver»! «Lesekvarten» fast lesetid på skolen hver dag Når skal vi lese høyt for og med elevene? Når skal elevene få lese selv? Det finnes
DetaljerBarn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
DetaljerThomas Nordahl om tester i skolen:
Thomas Nordahl om tester i skolen: «Det er den eneste måten vi kan sikre oss kunnskap om elevene faktisk lærer det de skal lære. For vi kan ikke basere oss på det vi tror eller synes går greit. Vi må vite.
DetaljerAjour: Målgruppe: 1.og 2.trinn. skoleåret 2010. Innhold: - Leseutvikling. - Lesestimulering. - Skriveutvikling. - Lesestrategier. - Læringsstrategier
Målgruppe: 1.og 2.trinn Innhold: - Leseutvikling Ajour: skoleåret 2010 - Lesestimulering - Skriveutvikling - Lesestrategier - Læringsstrategier - Kartlegging og tiltak - Materiell - Organisering Inndeling:
DetaljerVENT OG SE, DET GÅR NOK OVER"
VENT OG SE, DET GÅR NOK OVER" Dysleksi Norge ÅMA Dysleksi er en: - språkbasert lærevanske - arvelig - omfatter flere språklige områder enn de som angår lesing og skriving. Dysleksi betyr : - å ha vansker
DetaljerGjett tre kort. Foreldrene betyr all verden! Grunntanken bak Multi. Mastermind. Faglig fokus og tydelige læringsmål. En bred matematisk kompetanse
Foreldrene betyr all verden! Gjett tre kort Mona Røsseland Lærebokforfatter, MULTI Matematikksenteret, NTNU 10-Oct-10 2 Mastermind Grunntanken bak Multi Faglig fokus og tydelige læringsmål Elevene skal
DetaljerFra vegring til mestring
Fra vegring til mestring Pedagogisk tilrettelegging for voksne med lese- og skrivevansker i utdanning og arbeid - et videreutdanningstilbud for alle som jobber med voksnes læring 15 studiepoeng Fra vegring
DetaljerSterk, svak midt-i-mellom «Er du stolt av meg nå, rektor?» Kathinka Blichfeldt Borgen ungdomsskole, Asker
Sterk, svak midt-i-mellom «Er du stolt av meg nå, rektor?» Kathinka Blichfeldt Borgen ungdomsskole, Asker INTRO Mål: Innblikk i skolehverdagen Skolehistorier/eksempler/praktiske verktøy - Hvordan få med
DetaljerI DEN GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN VED ROMMEN SKOLE HAR VI DAGLIG FOKUS PÅ;
I DEN GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN VED ROMMEN SKOLE HAR VI DAGLIG FOKUS PÅ; systematisk organisering med korte og effektive læringsøkter stasjonsundervisning med fokus på variasjon ved innlæring
DetaljerFra vegring til mestring
Fra vegring til mestring Pedagogisk tilrettelegging for voksne med lese- og skrivevansker i utdanning og arbeid - et høgskolekurs for alle som jobber med voksnes læring 15 studiepoeng Fra vegring til mestring
DetaljerDONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank
DONORBARN PÅ SKOLEN Inspirasjon til foreldre KJÆRE FORELDER Vi ønsker med dette materialet å gi inspirasjon til deg som har et donorbarn som skal starte på skolen. Mangfoldet i familier med donorbarn er
DetaljerLeseveileder. Saupstad skoles satsning på helhetlig skoledag, har tilført midler som skolen har valgt å bruke på bla leseveileder
Leseveileder Saupstad skoles satsning på helhetlig skoledag, har tilført midler som skolen har valgt å bruke på bla leseveileder Arbeidsområder Lesekurs 3. og 4. trinn the fourt-year slump Stasjonsarbeid
DetaljerInformasjon til foresatte. Om vurdering og eksamen 2014
Informasjon til foresatte Om vurdering og eksamen 2014 Vurdering på ungdomstrinnet Underveisvurdering uten karakter Underveisvurdering med karakter: Terminkarakterer, desember og juni alle trinn Sluttvurdering:
DetaljerElevundersøkelsen (2007-2008) Bakgrunn
Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Sagvåg skule Vår 2008 63 61 96,83 06.05.2008 Elevundersøkelsen (2007-2008) Bakgrunn Gutt Jente Er du gutt eller jente? 27 34 Trivsel
DetaljerTema: Our inner and outer selves + The fault in our stars Lærestoff: Ch 6A. NB: SKOLESTIL PÅ TORSDAG. KOM FORBEREDT!!!
ARBEIDSPLAN I ENGELSK 10.KLASSE Tema: Our inner and outer selves + The fault in our stars Lærestoff: Ch A. NB: SKOLESTIL PÅ TORSDAG. KOM FORBEREDT!!! Uke På skolen Lekser/Hjemme/TT Eventuelt: Man: A-text:
DetaljerElevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder
Elevenes psykososiale skolemiljø Til deg som er forelder Brosjyren gir en oversikt over de reglene som gjelder for elevenes psykososiale skolemiljø. Vi gir deg hjelp til hvordan du bør ta kontakt med skolen,
DetaljerPedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen
Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler
DetaljerBrukerveiledning MLG-2007
Grunnskolen i Drammen Brukerveiledning MLG-2007 Foresatte Foresatte registrerer seg som brukere av MLG via Drammen kommunes internettsider, eller ved å få nettadressen av skolen. www.drammen.kommune.no
DetaljerUke På skolen Lekser/Hjemme/TT Eventuelt:
ARBEIDSPLAN I ENGELSK 10.KLASSE Tema: Careers and career choices Lærestoff: Chapter 7 All work and no play? Uke På skolen Hjemmearbeid/lekser/TT 11 Mandag: Visiting the world of work pp.172-176 Fredag:
DetaljerHjelpespørsmål for FAU
Hjelpespørsmål for FAU Til kvalitetsoppfølgingsmøtet i 2017 skal skolen velge ett av punktene under. Elevråd, FAU og skolen skal alle presentere et vurderingskryss på dette punktet, med utgangspunkt i
DetaljerLOKAL LÆREPLAN I NORSK
MUNTLIGE TEKSTER Kompetansemål etter 2.trinn 1.leke, improvisere, eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende elementer. 2. uttrykke egne følelser og meninger LOKAL LÆREPLAN I NORSK
DetaljerInfo: Tirsdag 23.nov: skolefoto. Tentamensdatoene: nynorsk: mandag 22.11, bokmål: fredag 26.11, engelsk: mandag 29.11, matematikk: torsdag 2.
Uke:47 og 48 Info: Tirsdag 23.nov: skolefoto. Tentamensdatoene: nynorsk: mandag 22.11, bokmål: fredag 26.11, engelsk: mandag 29.11, matematikk: torsdag 2.12 Matematikk RMAs gr.: Å kunne forstå Tavleundervisning,
DetaljerFAUSKE KOMMUNE. NN tildeles spesialundervisning tilsvarende 3 timer pr uke. Han tildeles også assisterende hjelp tilsvarende en 40 % stiling.
SAKSPAPIR FAUSKE KOMMUNE IJoiiaipostID: Arkiv sakd.: 11/2028 11/8698 Sluttbehandlede vedtaksinstans: Driftsutvalget II Sak nr.: 058/11 I DRIFTSUTVALG I I Saksansvarlig: Berit Vestvann Johnsen I Dato: 21.09.2011
DetaljerSKOLENS PLAN FOR DEN VIDERE LESEOPPLÆRINGEN 4. 7. TRINN
SKOLENS PLAN FOR DEN VIDERE LESEOPPLÆRINGEN Et felles løft der alle må fokusere på leseopplæring i alle fag og på alle trinn! 4. 7. TRINN Hovedområder Motivasjon og positiv holdning til lesing Språklig
Detaljer