GODE RÅD TIL FORELDRE OM LEKSEARBEID

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "GODE RÅD TIL FORELDRE OM LEKSEARBEID"

Transkript

1 1 GODE RÅD TIL FORELDRE OM LEKSEARBEID Vi har samlet tips til å gjøre leksesituasjonen så god som mulig for barnet. Mange av tipsene hentet fra FUG sine nettsider. Foreldre er sine barns primære leksehjelpere, det er de som kan bidra til å skape positive holdninger til skole og opplæring. Elever fra trinn som går i SFO får tilbud om å gjøre lekser her en time hver mandag og tirsdag. Leksehjelp i SFO betyr ikke at foreldre kan fratas sitt ansvar for å følge opp sine egne barns skolearbeid. Tvert imot må et godt leksehjelptilbud bidra til å gjøre flere foreldre bedre i stand til å spille den sentrale rollen som støttespillere i egne barns skolegang. Vi har samlet noen råd for hjelp med leksearbeidet her. 1. Generelle råd til hjelp med leksearbeidet s Om lesing og støtte til dem som strever med lesing s Om matematikk og regning s Likte du som foreldre matematikk på skolen? s Viktige ord og begreper i matematikken s Tips til leksearbeidet i matematikk s Hvis barnet har spesielle matematikkvansker s. 5 1

2 2 1. GENERELLE RÅD TIL HJELP MED LEKSEARBEIDET Når barnet skal gjøre lekser er det viktig å skape en god atmosfære og miljø for leksearbeidet, og det er viktig å ha fokus på hvordan vi kan skape opplevelse av mestring, Den voksne må vise positiv interesse for det som skal gjøres og for skolearbeidet. o Be barnet fortelle fra skoledagen, lytt til ham henne. o Ros for arbeidsinnsatsen, ikke prestasjonene, når barnet gjør sitt beste. o Fokuser på barnets fremgang, ikke hvor flink barnet er i forhold til andre o la være å hjelpe med en gang, men heller vente noen sekunder før vi gir noen hint om hva som er riktig hvis barnet nøler foran et ord o Tren barna på å være hjelpsomme mot hverandre, å spørre hverandre om forklaring, å vente på tur. Å lese og forstå det vi leser Snakk med barna om det de skal lese, de må lære å tenke over det de leser. Før vi begynner å lese, kan vi snakke om hva vi tror teksten handler om. Tittel og bilder er ofte veivisere til innholdet, snakk om bilder, tabeller figurer etc. Etterpå kan vi snakke om innholdet eller handlingen i historien og spekulere sammen på hva som kan skje på neste side eller i neste kapittel. Godt språk gjør lesing lettere Barns språk utvikles når vi snakker mye med dem. Vi kan også vise dem at ord og språk er noe det går an å leke med. Vi kan assosiere sammen, for eksempel: Hvis jeg sier tog, hva tenker du på da? Reise, bil, kjøre, langt, verdensrommet... Vi kan leke rimleker, Mitt skip er lastet med, bruke gamle og nye rim og regler, sangleker, ringleker, klappeleker, vitser og gåter. Råd til å lese lekser med de yngste barna: oppmuntre barnet til å lese leksa flere ganger, det gir trening i å lese flytende be barnet fortelle hva leseleksa handlet om gå på ordjakt i leseleksa og for eksempel si: Et eller annet sted i den teksten du leste står ordet., kan du finne det? Eller: spør om vor mange ganger står ordet er i teksten? Du gjør en god jobb når du snakker med barnet, leser høyt, og når du selv leser både for nytte og hygge. Du hjelper også når du viser interesse for det barnet leser, er oppmerksom, støttende og raus med ros, dette er svært nyttig for den som skal lære å lese. Ingen blir flinke lesere uten å lese mye. Derfor bør barna lese mest mulig på egen hånd. Det betyr likevel ikke at vi skal slutte å lese høyt for dem og sammen med dem. Mange begynnerlesere trenger noen som viser dem at lesing handler om mye mer enn å sette 2

3 3 2. OM LESING OG STØTTE TIL DEM SOM STREVER MED LESING Barnet er ikke interessert i å høre historier du leser høyt Fortell historien i stedet for å lese den. Snakk om bildene, men la barnet spørre Fortell historien, men les små, spennende avsnitt mens du peker på det du leser Les morsomme og spennende bøker for barnet, men fortell de kjedelige avsnittene Barnet får lov til å avbryte, spørre og kommentere. Du behøver ikke svare på alle spøsmålene dere kan undre dere sammen, og finner kanskje forslag til hva som kan skje senere i historien Ta pauser i lesingen eller fortellingen, slik at det blir plass til fordypelse, undring og spørsmål Når barnet er ferdig med en side, så er dere begge ferdige med den siden Skap gode rammer rundt fortellingen og opplesningen. Barnet er verken interessert i bokstaver eller i å lære å lese Snakk og fortell om hva du leser (veiskilt, reklamer, overskrifter i aviser og blader) Nå skal du høre hva jeg har lest : Fortell barnet om interessante ting du har lest i aviser, blader og bøker Fortell om ordenes lyd ved rim og regler. Hvis du leker med ord, så kommer barnet etter. Bokstavenes navn er ikke så viktige Barnet holder på å lære og lese, og det går ikke så bra med leksene Ikke rett opp alle lesefeil. Hvis feilen ikke ødelegger meningen, skal du overhøre den. Etter lesingen kan du evnt. snakke med barnet om feilene Les leksen for barnet og snakk om hva du har lest. Bruk bildene Les teksten igjen, evnt. linje for linje, og la barnet lese etter deg Snakk om ord som begynner på bestemte bokstaver: Nå skal jeg vise deg et ord som begynner på S-s-s-s. Der står det S-K-I-P. Når barnet leser må han banke i bordet på de ordene han ikke kan lese, og da skal du si ordet Du banker i bordet når barnet leser feil, og sier hva det står Du sier de ordene barnet sier feil uten å stave Du setter en strek på et papir hver gang barnet leser feil, uten å si noe. Barnet kan se i øyekroken at du setter streken. Hvis barnet vil ha hjelp, dvs. banker i bordet, sier du det ordet som er lest feil, evnt. hele setningen Barnet skal lese langsomt og uten feil i for eksempel tre linjer. Ved feil telles linjer fra feilen. (Når barnet banker i bordet for å få hjelp, skal det ikke telles som feil.) Snakk sammen om noen av feilordene : Har du sett det ordet før? Nå sier jeg de første bokstavene. Barnet skriver mange ord som er stavet galt Du kan spørre om barnet vil ha hjelp til å rette noen skrivefeil. Avtal evnt. på forhånd hvor mange ord som skal rettes maks. fem Skriv de ordene barnet spør etter på et papir, og si hva bokstavene heter mens du skriver. Barnet kan så skrive av, evnt. mens du gjentar bokstavenes navn. Barnet har lekser i andre fag hvor lesing er involvert Les for barnet, og snakk/fortell om innholdet i det du har lest 3

4 4 3. OM MATEMATIKK OG REGNING Lære godt og så gå videre Matematikk er et sentralt fag i hele grunnskolen. Det er en lang vei fra seksåringen som kanskje kan telle litt og kjenner noen av tallene, til 16-åringen som kan behandle regneark, løse ligninger, foreta statistiske undersøkelser og regne ut arealer og volumer. Felles for matematikk på alle nivåer er at det er et logisk oppbygd system hvor alt har sin naturlige posisjon, og hvor det aller meste bygger på tidligere erfaringer og resultater. Elevene må ha et fast grep om det de har lært tidligere, slik at de kan konsentrere seg om det som er nytt. Elevene må få holde på så lenge med et tema at ting sitter i fingrene eller i ryggmargen. På samme måte som en skihopper må utføre satsbevegelsen gang på gang for å være sikker på at den sitter i konkurranse, må elevene gjennomføre samme type regneoperasjon mange ganger for å være sikker på at det går av seg selv. Da er det lett å bruke regneoperasjonen som del av en større oppgave senere. 4. LIKTE DU MATEMATIKK PÅ SKOLEN? HOLDNING TIL FAGET Vi har ulike erfaringer fra egen skolegang. Noen likte matematikk godt, fikk det til og synes det er enkelt å hjelpe barna med lekser. Andre syntes matematikk var et vanskelig og unyttig fag og føler slett ikke at de har noe å bidra med i leksearbeidet. Uansett hvor lite eller mye vi selv kan den beste måten å hjelpe barnet på er å ha en positiv holdning til det barna lærer på skolen. Vi kan oppmuntre, være interessert, spørre hvordan det går, om det er noe som er lett eller vanskelig, be om å få se hva de har jobbet med på skolen osv. Våre egne tanker og følelser vil ha innvirkning på hva barna tenker om matematikk og om seg selv som matematikere. Hvis man i utgangspunktet er negativt innstilt og ikke tror at man skal lykkes, vil mulighetene for å lykkes bli mindre. Derfor er det viktig at vi skaper god stemning og positiv holdning til det å lære matematikk. Uansett egen erfaring med faget vi kan gjøre mye for å hjelpe barna i skolearbeidet. Vi vet at våre holdninger til skolen og læring, våre forventninger til barna, vår involvering i skolearbeidet og vår støtte og veiledning. Vi trenger ikke være så flinke i matematikk selv, men når vi viser interesse og oppmuntrer barna våre, bidrar vi til god læring. 5. VIKTIGE ORD OG BEGREPER EN HJELP I MATEMATIKK Vi tenker kanskje ikke over det, men språk og matematikk hører sammen. Tallforståelse bygger på noen grunnleggende begreper, for eksempel alle, mange, få, færre, mange, flere, mye mer, (mengdebegreper) først, sist, foran, bak (rekkefølgebegreper) lang, kort, stor, større, liten, mindre, høy, lav (relasjonsbegreper) sirkel, kvadrat, rektangel (formbegreper). regneferdigheter er nødvendig for å kunne gå videre med Vi er avhengige av å kunne språk, å kunne lese og skrive for å fungere i vårt moderne samfunn. Like viktig er det å kunne regne. For å øke leseferdigheten, er det viktig å lese mye. For å øke regneferdighetene, er det viktig å regne mange oppgaver. 4

5 5 6. TIPS TIL LEKSEARBEIDET I MATEMATIKK. Oppgaver kan løses på forskjellige måter! Vi kan jakte på matematikk i hverdagen. Vi kan be barna fortelle hva de har lært, og forklare oss voksne hva begrepene betyr La barnet fortelle hvordan det tenker. Ikke gi fra deg svaret med en gang! Finn først ut om barnet forstår oppgaven og alle ordene som brukes i oppgaven. Prøv å få barnet med på en mulig løsningsmetode ved å gi noen hint. Galt svar kan være til hjelp. Et galt svar kan hjelpe deg og barnet til å oppdage hva barnet ikke forstår. Hjelp barnet til å (våge å) prøve seg! Gi barnet tid til å utforske forskjellige fremgangsmåter for å løse et problem. Finn gjerne konkrete gjenstander som kan hjelpe barnet til å se oppgaven klosser, metermål, litermål, utklipte figurer e.l. Få barnet til å innse at noen oppgaver må en streve litt med før en får dem til. Lekser skal ikke bare være strev! Ta kontakt med læreren dersom barna syns at leksene er altfor vanskelige. Da må leksene tilpasses bedre barna må ha en reell sjanse til å lykkes. Barnet har mattelekser, og det er problemer Si aldri: Sånn gjorde vi det ikke da jeg gikk på skolen eller Det regnestykke står oppstilt på en dum måte Les regnestykket for barnet, og fortell (etter en pause) hva det du leser betyr Snakk høyt med deg selv mens du regner oppgavene sammen med barnet Bruk brikker eller lignende til å telle og regne med. Det kan gjerne være deg som teller og regner Barnet skriver de tallene dere har regnet dere fram til viser at når vi har troen på at barn kan lære 7. HVIS BARNET HAR SPESIELLE MATEMATIKKVANSKER Noen elever opplever at det er vanskelig å lære matematikk. Hvorfor er det slik? Det fins ingen enkel modell som forklarer årsaker til matematikkvansker. I begynnelsen handler matematikkopplæringen om å utvikle matematikkbegreper som berører elevens dagligliv. 5

6 6 Denne opplæringen, der elevene også bruker konkrete hjelpemidler, skaper som regel ingen vansker. Vanskene oppstår som oftest når det stilles krav om å anvende kunnskapen på det abstrakte, teoretiske planet uten bruk av hjelpemidler. Hva skal vi se etter? De fleste elever med matematikkvansker har problemer med å huske regnetabeller automatisk og å utføre enkle regneoperasjoner. Elevene bruker oftest å telle for å finne fram til svaret, selv om dette er lite hensiktsmessig. Eleven kan ha store vansker med å forstå tallsystemet og å skille 21 fra 12, og skriver for eksempel 129 eller for Ofte er det også slik at alt må regnes fra begynnelsen av hver gang, og eleven lærer ikke av feilene han gjør. Mange av elevene med matematikkvansker har også lese- og skrivevansker. Litteratur : FUG- diverse hefter for foreldre om lese- og matematikkopplæring og skole/hjem-samarbeid. En liste over konkrete tiltak for leksehjelp utarbeidet av lesepedagog Otto Sørensen 6

Kan vi hjelpe barna våre med matematikken? Foreldre teller!

Kan vi hjelpe barna våre med matematikken? Foreldre teller! Kan vi hjelpe barna våre med matematikken? Foreldre teller! Forord Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) ønsker å bidra til å styrke realfagene. Vi ønsker at elevenes interesse for og kunnskap i

Detaljer

TIMSS & PIRLS 2011. Spørreskjema for elever. 4. trinn. Bokmål. Identifikasjonsboks. Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger

TIMSS & PIRLS 2011. Spørreskjema for elever. 4. trinn. Bokmål. Identifikasjonsboks. Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger Identifikasjonsboks TIMSS & PIRLS 2011 Spørreskjema for elever Bokmål 4. trinn Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger ILS Universitetet i Oslo 0317 Oslo IEA, 2011 Veiledning I dette heftet

Detaljer

Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn. Fortsatt rom for lesing hjemme

Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn. Fortsatt rom for lesing hjemme Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn Fortsatt rom for lesing hjemme Leseutviklingen fortsetter De første skoleårene lærte barnet ditt å lese. Men leseferdighet utvikles ikke en gang for alle.

Detaljer

På vei til skolen. - et pedagogisk opplegg for våre Edderkopper ved Øverland Barnehage. E-POSTADRESSE TIL EDDERKOPPGRUPPA: edderkoppgruppa@gmail.

På vei til skolen. - et pedagogisk opplegg for våre Edderkopper ved Øverland Barnehage. E-POSTADRESSE TIL EDDERKOPPGRUPPA: edderkoppgruppa@gmail. På vei til skolen - et pedagogisk opplegg for våre Edderkopper ved Øverland Barnehage E-POSTADRESSE TIL EDDERKOPPGRUPPA: edderkoppgruppa@gmail.com Forord Årsplanen er utarbeidet for å sikre kvaliteten

Detaljer

Hjemmet og matematikkundervisningen. (Uavhengig av de voksnes tidligere erfaringer med matematikk?!)

Hjemmet og matematikkundervisningen. (Uavhengig av de voksnes tidligere erfaringer med matematikk?!) Foreldre teller!! Hjemmet og matematikkundervisningen. (Uavhengig av de voksnes tidligere erfaringer med matematikk?!) Denne økten: Hva kan vi gjøre hjemme for at matematikk skal bli et spennende fag?

Detaljer

Familiematematikk. Mattelyst, Nord-Gudbrandsdalen mars 2015. Anne-Gunn Svorkmo

Familiematematikk. Mattelyst, Nord-Gudbrandsdalen mars 2015. Anne-Gunn Svorkmo Familiematematikk Mattelyst, Nord-Gudbrandsdalen mars 2015 Anne-Gunn Svorkmo Plan for dagene Hvorfor Familiematematikk Hvordan Hva 2 Lærere og foreldre Lærerkurs i foreldrematematikk som handler om foreldrekurs

Detaljer

Foreldre sin rolle i lesingen. Støttespillere og hjelpere

Foreldre sin rolle i lesingen. Støttespillere og hjelpere Foreldre sin rolle i lesingen Støttespillere og hjelpere En støttespiller Arbeid med lesing skal ikke være en «pliktøvelse», men en aktivitet dere velger for å ha det morsomt og hyggelig sammen. Å lære

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE.

HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE. HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE. Prinsipper og strategier ved Olsvik skole. FORORD Olsvik skole har utarbeidet en helhetlig plan i regning som viser hvilke mål og arbeidsmåter som er forventet

Detaljer

God leseutvikling på 1. og 2. trinn. «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U»

God leseutvikling på 1. og 2. trinn. «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U» God leseutvikling på 1. og 2. trinn «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U» Språkleker på 1. trinn hvorfor? De fleste barnehager er gode på språkstimulering det er viktig at skolen viderefører

Detaljer

FORELDREMØTE 25.april 2017

FORELDREMØTE 25.april 2017 FORELDREMØTE 25.april 2017 Hva er Russisk matematikk utviklende opplæring i matematikk? - Prinsippene og tenkningen bak - Eksempel på noen oppgaver - Hva legges vekt på? - Hva bør elevene ha lært på de

Detaljer

Språkleker. - til glede og nytte hjemme og på skolen

Språkleker. - til glede og nytte hjemme og på skolen Språkleker - til glede og nytte hjemme og på skolen Les for barnet ditt mariner dem i billedbøker! Det gir nærhet Er en møteplass for barn og voksne der de leser høyt, samtaler og undrer seg Utvikler,

Detaljer

TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY

TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY Identification Identifikasjonsboks Label TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY Elevspørreskjema 4. trinn ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2014 Veiledning

Detaljer

Leveres ut 3. desember 2012 kl 0900 Innlevering 5. desember 2012 kl til Institutt for spesialpedagogikk, 4. et. rom 434

Leveres ut 3. desember 2012 kl 0900 Innlevering 5. desember 2012 kl til Institutt for spesialpedagogikk, 4. et. rom 434 1 Bokmål INSTITUTT FOR SPESIALPEDAGOGIKK Høst 2012 Leveres ut 3. desember 2012 kl 0900 Innlevering 5. desember 2012 kl 15.00 til Institutt for spesialpedagogikk, 4. et. rom 434 Ta utgangspunkt i case Per

Detaljer

ELEVRÅDSKURS UNGDOMSTRINN Kl KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

ELEVRÅDSKURS UNGDOMSTRINN Kl KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT ELEVRÅDSKURS UNGDOMSTRINN 12.12.2016 Kl 9.30 13.30 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Plan for møtet 1. Velkommen 2. Å være tillitsvalgt 3. Oppdrag: å presentere elevenes synspunkter ovenfor lærerne

Detaljer

Fag: Norsk Trinn: 1. Periode: 1 uke 34-42 Skoleår: 2015/2016 Tema Kompetansemål Læringsmål for perioden Vurderingsmåter i faget

Fag: Norsk Trinn: 1. Periode: 1 uke 34-42 Skoleår: 2015/2016 Tema Kompetansemål Læringsmål for perioden Vurderingsmåter i faget Fag: Norsk Trinn: 1. Periode: 1 uke 34-42 Skoleår: 2015/2016 Muntlig kommunikasjon Lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler. Lytte etter, forstå, gjengi og kombinere informasjon. (Språkleker)

Detaljer

De voksne på trinnet:

De voksne på trinnet: Velkommen! Agenda: De voksne på trinnet Foreldreansvar Pedagogisk plattform Daglige rutiner Nytt for året Tilpasset opplæring Mobbekontrakt Læringsstrategier Presentasjon av fagene Valg av klassekontakt/fau

Detaljer

VEILEDET LESING. Kristin Myhrvold Hopsdal

VEILEDET LESING. Kristin Myhrvold Hopsdal VEILEDET LESING HVILKE FORVENTNINGER HAR DERE TIL DENNE ØKTEN? PLAN: Hva er lesing? Hvorfor leser vi? Hva sier K-06? Hva er veiledet lesing? PAUSE Hvordan bruke veiledet lesing? Praksisfortellinger Foreldresamarbeid

Detaljer

School ID: School Name: TIMSS Elevspørreskjema. 8. trinn. ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011

School ID: School Name: TIMSS Elevspørreskjema. 8. trinn. ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011 k m Identification Identifikasjonsboks Label School ID: School Name: TIMSS 2011 Elevspørreskjema 8. trinn ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011 l n Veiledning h j I dette

Detaljer

ELEVRÅDSKURS BARNETRINN Kl KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

ELEVRÅDSKURS BARNETRINN Kl KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT ELEVRÅDSKURS BARNETRINN 07.12.2016 Kl 9.30 13.30 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Plan for møtet 1. Velkommen 2. Å være tillitsvalgt 3. Oppdrag: å presentere elevenes synspunkter ovenfor lærerne

Detaljer

Hvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen.

Hvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen. Hvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen. Den gode lese- og skriveopplæringen *er avhengig av lærerens kompetanse. *kan forebygge lese- og skrivevansker. *skal kunne fange

Detaljer

Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011

Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011 Side 1 av 5 SLUTT PÅ KJEFTINGA 12 råd til positiv barneoppdragelse Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011 Kjefting er den klassiske foreldrefellen. Med 12 råd får du slutt på

Detaljer

Prestfoss skole Sigdal kommune

Prestfoss skole Sigdal kommune SOSIAL EMNEPLAN FOR BARNESKOLEN Sosial plan for 1. trinn. 1. trinn Empati Være grei mot andre - Eleven kan gjenkjenne og tolke ansiktuttrykk og kroppsspråk, og handle ut i fra det - Eleven kan være en

Detaljer

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage!

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage! VEILEDNING TIL DE VOKSNE Hvorfor Naturvakt? Allemannsretten gir oss fantastiske muligheter (rettigheter) til å oppleve og bruke naturen omkring oss. Det er også få steder som egner seg så godt til lek,

Detaljer

KONSONANTFORBINDELSER

KONSONANTFORBINDELSER KONSONANTFORBINDELSER Denne gang: Les ordene: Elevene leser ordene flere ganger for å bli kjent med dem. De kan lese dem stille, høyt, to og to for hverandre, i korlesing, etc. Lese og gjenkjenne ordene.

Detaljer

Lokal læreplan norsk 1. trinn

Lokal læreplan norsk 1. trinn Lokal læreplan norsk 1. trinn Lærebok: Zeppelin start, Zeppelin A Antall uker Hele året Tema: SKRIFTLIG KOMMUNIKASJON ( innlæring av lyder og bokstaver) Læringsstrategi Tankekart Lærebok. Annet lærestoff.

Detaljer

På vei til skolen. - et felles førskoleopplegg for barnehagene i Søgne kommune 2009 -

På vei til skolen. - et felles førskoleopplegg for barnehagene i Søgne kommune 2009 - På vei til skolen - et felles førskoleopplegg for barnehagene i Søgne kommune 2009 - Bakgrunn for felles førskoleplan i Søgne kommune: Dette heftet er utarbeidet for å sikre kvaliteten på førskolearbeidet

Detaljer

Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole

Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole Midtbygda skole ønsker å gi elevene sosial kompetanse og kunnskap slik at de blir i stand til å mestre sine egne liv og (på en inkluderende måte) lede vårt samfunn

Detaljer

TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY

TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY Identification Identifikasjonsboks Label TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY Elevspørreskjema 9. trinn ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo e IEA, 2014 Veiledning

Detaljer

Viktig å lykkes med lesingen: Nesten alle former for arbeid krever god leseferdighet, og stadig flere yrker krever jevnlig videreutdanning.

Viktig å lykkes med lesingen: Nesten alle former for arbeid krever god leseferdighet, og stadig flere yrker krever jevnlig videreutdanning. Lese- og skriveopplæring på 2.trinn Viktig å lykkes med lesingen: Nesten alle former for arbeid krever god leseferdighet, og stadig flere yrker krever jevnlig videreutdanning. Nødvendig ferdighet i alle

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

Norsk 1.og 2.trinn. Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn. Delmål Innhold/ arbeidsmåter Delmål Innhold/ arbeidsmåter

Norsk 1.og 2.trinn. Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn. Delmål Innhold/ arbeidsmåter Delmål Innhold/ arbeidsmåter Norsk 1.og 2.trinn Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn Muntlige kommunikasjon Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Lytte, ta ordet og gi respons til andre i samtaler Lytte til tekster

Detaljer

Fagplan i norsk 2. trinn. Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Kriterier Forslag til læreverk Lese enkle tekster med sammenheng og forståelse

Fagplan i norsk 2. trinn. Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Kriterier Forslag til læreverk Lese enkle tekster med sammenheng og forståelse Fagplan i norsk 2. trinn Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Kriterier Forslag til Lese enkle tekster med sammenheng og Setningsoppbygging: Jeg vet når jeg skal bruke stor bokstav og punktum. Jeg husker

Detaljer

Midtun skoles. Plan for helhetlig vurdering

Midtun skoles. Plan for helhetlig vurdering Midtun skoles Plan for helhetlig vurdering Oppdatert 2010 Vurdering Rett til vurdering Elevene i offentlig grunnskole har rett til vurdering etter reglene i kapittel 3 i forskriftene til opplæringsloven.

Detaljer

Hvordan skal man skrive et godt leserbrev?

Hvordan skal man skrive et godt leserbrev? Hvordan skal man skrive et godt leserbrev? For de fleste av oss vil leserbrev være det mest naturlige hvis vi skal bidra til synlighet for partiet og partiets standpunkter i valgkampen. Leserbrev-sidene

Detaljer

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Elev ID: Elevspørreskjema 8. årstrinn Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement Copyright IEA, 2005 Veiledning

Detaljer

for de e jo de same ungene

for de e jo de same ungene for de e jo de same ungene En studie om førskolelærere og læreres forventninger til barns kompetanse i overgangen fra barnehage til skole Anne Brit Haukland Atferden vår er er ikke bare påvirket av erfaringene

Detaljer

HOVEDTEMA: ALF PRØYSEN. GRUMLEREN: JANUAR-JULI 2012! Med forbehold om endringer og/eller spontane småprosjekter!

HOVEDTEMA: ALF PRØYSEN. GRUMLEREN: JANUAR-JULI 2012! Med forbehold om endringer og/eller spontane småprosjekter! HOVEDTEMA: ALF PRØYSEN GRUMLEREN: JANUAR-JULI 2012! Med forbehold om endringer og/eller spontane småprosjekter! Fagområde som vektlegges spesielt i denne planen : Kommunikasjon, språk og tekst. Mål: Vi

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 8. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,

Detaljer

Lesing og skriving fra dag én

Lesing og skriving fra dag én Charlottenlund barneskole Lesing og skriving fra dag én Veiledet skriving og lesing på første trinn ved Grethe Klæboe Roskilde 5. april 2016 Vi begynner med en gang! Skriver fra dag én: lesebok fra skolestart

Detaljer

(behandling) Viser respekt for mine medelever. Venter på andre uten å vise irritasjon. Tar vare på mine medelever. Kan å bruke steinansikt

(behandling) Viser respekt for mine medelever. Venter på andre uten å vise irritasjon. Tar vare på mine medelever. Kan å bruke steinansikt 5 Hjelper til med å holde orden i gangen / garderoben vår Har orden i sekken min og hylla mi Rydder etter meg inne og ute på skolen Går eller sykler til skolen Kan opptre alene foran andre Der fòr øret,

Detaljer

2.3 Delelighetsregler

2.3 Delelighetsregler 2.3 Delelighetsregler Begrepene multiplikasjon og divisjon og regneferdigheter med disse operasjonene utgjør sentralt lærestoff på barnetrinnet. Det er mange tabellfakta å huske og operasjonene skal kunne

Detaljer

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber

Detaljer

HOLEN SKOLES SOSIALE LÆREPLAN

HOLEN SKOLES SOSIALE LÆREPLAN HOLEN SKOLES SOSIALE LÆREPLAN Sosial kompetanse er grunnlag for all læring. Sosial kompetanseutvikling er en livslang prosess. Formål /hensikten med opplæringsplanen: - Å utnytte skolen som arbeidsfellesskap

Detaljer

Foreldrene betyr all verden

Foreldrene betyr all verden Foreldrene betyr all verden Gjett tre kort Mona Røsseland Nasjonalt senter for Matematikk i opplæringen, NTNU (i studiepermisjon) Lærebokforfatter; MULTI 15-Sep-09 15-Sep-09 2 Mastermind Hva påvirker elevenes

Detaljer

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innledning Samtaleguiden er ment å være en støtte for åpne samtaler mellom lærer, elev og foreldre. Den retter oppmerksomheten mot lesevaner,

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

Førskolebarnets matematikk-kunnskaper

Førskolebarnets matematikk-kunnskaper Førskolebarnets matematikk-kunnskaper Vad kan förskolebarn om tal? Hur löser de problem? Lärarstuderande Grethe Midtgård, Bergen, berättar om Marit, 6 år och hennes sätt att hantera situationer med matematik.

Detaljer

Språk og bokstavmoro. Målet er å få gode, trygge og raske lesere Hvordan får vi dette til allerede i 1.klasse??

Språk og bokstavmoro. Målet er å få gode, trygge og raske lesere Hvordan får vi dette til allerede i 1.klasse?? Språk og bokstavmoro Målet er å få gode, trygge og raske lesere Hvordan får vi dette til allerede i 1.klasse?? Læringssyn Motiverte, kompetente, systematiske og engasjerte lærere legger grunnlaget for

Detaljer

FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING

FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING Møt Isa og Bea, to venner som aldri i livet skulle like hverandre. av Annie Barrows + Sophie Blackall OM BOKEN Fra første gang de så hverandre, visste Isa og Bea at de ikke

Detaljer

Veiledet lesing Åset skole. Hilde Kristin Lorentsen, Språk- og leseveileder v/åset skole

Veiledet lesing Åset skole. Hilde Kristin Lorentsen, Språk- og leseveileder v/åset skole Veiledet lesing Åset skole Veiledet lesing Veiledet lesing er hjertet i et helhetlig program. Det gir en lærer og en gruppe elever muligheten til å snakke, lese og tenke seg meningsfullt gjennom en tekst.

Detaljer

ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ

ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ ABC 12345678910 ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ Første gang vi hadde førskolegruppe var det viktig å få frem hva barna tenkte om det å være førskolebarn og hva barna tenker er viktig når vi har en slik gruppe.

Detaljer

SCREENINGTEST TIL BEGYNNERTRINNET (1.-2. KLASSE)

SCREENINGTEST TIL BEGYNNERTRINNET (1.-2. KLASSE) Elev: Klasse: dato: Materiell: Papir og blyant. Røde, gule og blå centikuber (minst ti av hver). Målebånd. Analogt og digitalt ur. Firesidet pyramide med bunnen utformet av Polydron brikker. Elevens følelser

Detaljer

Elevundersøkelse og samtykkeerklæring

Elevundersøkelse og samtykkeerklæring Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Postboks 1099 Blindern 0317 OSLO Dato: Januar 2012 Telefon: 22 85 50 70 Til elever med foresatte Telefaks: 22 85 44 09 Elevundersøkelse og samtykkeerklæring

Detaljer

Uke 1-4 Dato:

Uke 1-4 Dato: Uke 1 4 Dato: 2.1. 27.1. Hovedmål for perioden: 1. klasse Fag Tema Dette skal vi lære Matte Engelsk Bokstavforming og innlæring av de små bokstavene. Ord setning Lesing. Fortelling Mengder (subtraksjon)

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

09.02.2013. Gjett tre kort. Mastermind. www.fiboline.no. Resultat i matematikk på kunnskapsnivåer, 8.trinn. Mona Røsseland Lærebokforfatter, MULTI

09.02.2013. Gjett tre kort. Mastermind. www.fiboline.no. Resultat i matematikk på kunnskapsnivåer, 8.trinn. Mona Røsseland Lærebokforfatter, MULTI Foreldrene betyr all verden! Mona Røsseland Lærebokforfatter, MULTI www.fiboline.no Utstyr En kortstokk Gjett tre kort Regler Et spill for 2 3 spillere eller for en stor gruppe En person trekker tre kort

Detaljer

Lese leksen med flyt Lære å letelese Fortelle hva teksten handler om Finne vanskelige ord i teksten. Zeppelin s. 6-7 Arbeidsbok s.

Lese leksen med flyt Lære å letelese Fortelle hva teksten handler om Finne vanskelige ord i teksten. Zeppelin s. 6-7 Arbeidsbok s. ÅRSPLAN I NORSK FOR 2. TRINN 2014/2015 Utarbeidet av: Else Brit og Margrete Læreverk: Zeppelin UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 18. august - lytte, ta ordet etter tur og gi

Detaljer

UNDERVISNINGSOPPLEGG I NORSK

UNDERVISNINGSOPPLEGG I NORSK Den gretne marihøna Dette undervisningsopplegget i skriving er gjennomført mot slutten av skoleåret på 1.trinn. Da har elevene lært seg alle bokstavene, og de har erfaring med å skrive tekster. Opplegget

Detaljer

Mona Røsseland Lærebokforfatter, MULTI

Mona Røsseland Lærebokforfatter, MULTI Foreldrene betyr all verden! Mona Røsseland Lærebokforfatter, MULTI Hvilken rolle har foreldrene? Hjemmet er like viktig som undervisningen for at en elev skal få bra resultater. Ikke tenk at skolen er

Detaljer

ADDISJON FRA A TIL Å

ADDISJON FRA A TIL Å ADDISJON FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til addisjon 2 2 Grunnleggende om addisjon 3 3 Ulike tenkemåter 4 4 Hjelpemidler i addisjoner 9 4.1 Bruk av tegninger

Detaljer

fokus på lek! eventyr Alfabetet, tall og ordbilder regn, snø og is sykdom

fokus på lek! eventyr Alfabetet, tall og ordbilder regn, snø og is sykdom Februar I februar skjer det litt av hvert og vi starter opp med et nytt prosjekt! Dette kommer vi nærmere inn på etter vi forteller om hvordan vi har hatt det i januar. Januar har vært en oppstartsmåned

Detaljer

Modul 13. Undervisningssted: kompetansesentrene. Emner T Grammatikk T Døves kultur og historie T Andre temaer T. 16 Lokalisasjon: Synsvinkel

Modul 13. Undervisningssted: kompetansesentrene. Emner T Grammatikk T Døves kultur og historie T Andre temaer T. 16 Lokalisasjon: Synsvinkel Modul 13 Undervisningssted: kompetansesentrene Tegnspråk Tema Emner T Grammatikk T Døves kultur og historie T Andre temaer T Tegn og uttrykk knyttet til bruk av datamaskin Skolerelaterte emner Hus og hjem

Detaljer

Kunne rime Kunne lytte ut språklyder i et ord Kunne dele opp ord i stavelser, muntlig Vite hva et ord er

Kunne rime Kunne lytte ut språklyder i et ord Kunne dele opp ord i stavelser, muntlig Vite hva et ord er ÅRSPLAN I Norsk FOR 1. TRINN 2014/2015 Utarbeidet av: Astrid Marie Helle og Henriette Kaldheim Læreverk: Tuba Luba UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 Leke, improvisere og eksperimentere

Detaljer

Foreldrestøtte i leseutviklingen

Foreldrestøtte i leseutviklingen Foreldrestøtte i leseutviklingen Barnet ditt har behov for at dere hjemme gir dem veiledning og støtte i leseutviklingen. Det er ikke lett å vite hva en konkret kan gjøre for å hjelpe, men her er noen

Detaljer

SPRÅKLEK. De magiske ordene. Ellen Strand logoped MNLL Østlandske lærerstevne 2015

SPRÅKLEK. De magiske ordene. Ellen Strand logoped MNLL Østlandske lærerstevne 2015 SPRÅKLEK De magiske ordene Ellen Strand logoped MNLL Østlandske lærerstevne 2015 SPRÅKLEK Hvorfor Språklek? Tidlig innsats Språklek som forebygging Mor- barn-undersøkelsen 2012 Språk er inngangen til å

Detaljer

Unngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre.

Unngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre. 12 alternativer til kjefting Unngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre. Hege Kristin Fosser Pedersen hege.pedersen@hm-media.no 29.03.2011, kl. 07:00 12 positive foreldreråd:

Detaljer

Fagplan i norsk 3. trinn

Fagplan i norsk 3. trinn Fagplan i norsk 3. trinn Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Kriterier Forslag til I startgropa På vei I mål læreverk Skrive med sammenhengende og funksjonell håndskrift. Stavskrift Jeg kan bokstavhuset

Detaljer

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Kvalitetsrapport Hellen skole 2016 Innholdsfortegnelse Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Skalaforklaring...3 Publiseringsregler...3 Trivsel...4 Støtte

Detaljer

Modul nr. 1094 Gjør Matte! 1-4 trinn.

Modul nr. 1094 Gjør Matte! 1-4 trinn. Modul nr. 1094 Gjør Matte! 1-4 trinn. Tilknyttet rom: Ikke tilknyttet til et rom 1094 Newton håndbok - Gjør Matte! 1-4 trinn. Side 2 Kort om denne modulen Formålet med denne modulen er å skape interesse

Detaljer

Å rsplan i norsk 2.trinn ( )

Å rsplan i norsk 2.trinn ( ) Å rsplan i norsk 2.trinn (2016-2017) Muntlig kommunikasjon (LK06) 34 35 36 37 38 39 40 - Uttrykke egne tekstopplevelser gjennom ord, tegning, sang og andre estetiske - Lytte etter, forstå, gjengi og kombinere

Detaljer

En skole for alle, med blikk for den enkelte. Samarbeid hjem-skole. Elverum kommune. Bilde: www.forskningsradet.no

En skole for alle, med blikk for den enkelte. Samarbeid hjem-skole. Elverum kommune. Bilde: www.forskningsradet.no En skole for alle, med blikk for den enkelte Elverum kommune Bilde: www.forskningsradet.no FORORD Skole er viktig for alle Dette heftet beskriver hvilke forventninger det er mellom skole og hjem i Elverum.

Detaljer

Modul nr. 1203 Gjør Matte! 1-4 trinn.

Modul nr. 1203 Gjør Matte! 1-4 trinn. Modul nr. 1203 Gjør Matte! 1-4 trinn. Tilknyttet rom: Newton Alta 1203 Newton håndbok - Gjør Matte! 1-4 trinn. Side 2 Kort om denne modulen Formålet med denne modulen er å skape interesse og plante en

Detaljer

LIKESTILLING OG LIKEVERD

LIKESTILLING OG LIKEVERD LIKESTILLING OG LIKEVERD Oppsummering Kroppanmarka barnehagers Interne prosjekter 2009 2011 Resultatene er basert på egne observasjoner som utgangspunkt for våre antagelser Er det forskjeller i samspill

Detaljer

Tverrfaglig oppdrag om Menneskerettigheter Miljø og vann 1. 4. trinn

Tverrfaglig oppdrag om Menneskerettigheter Miljø og vann 1. 4. trinn Tverrfaglig oppdrag om Menneskerettigheter Miljø og vann 1. 4. trinn Du skal lære om Menneskerettigheter o for barn (artikkel 1) o og et godt miljø (artikkel 27) VANN er det viktigste for at barn skal

Detaljer

Kjære unge dialektforskere,

Kjære unge dialektforskere, Kjære unge dialektforskere, Jeg er imponert over hvor godt dere har jobbet siden sist vi hadde kontakt. Og jeg beklager at jeg svarer dere litt seint. Dere har vel kanskje kommet enda mye lenger nå. Men

Detaljer

Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte?

Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte? Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte? Innlevert av 5. trinn ved Haukås skole (Bergen Kommune, Hordaland) Årets nysgjerrigper 2011 Ansvarlig veileder: Birthe Hodnekvam Antall deltagere

Detaljer

Velkommen til foreldremøte for neste års første trinn Skoleåret 2016/17

Velkommen til foreldremøte for neste års første trinn Skoleåret 2016/17 Velkommen til foreldremøte for neste års første trinn Skoleåret 2016/17 Program Hva skjer på møtet: Presentasjon av: Skolen (avlastningsskole nr. 1 i Lynghaugparken) Lærere og assistent på 1.trinn Satsningsområder

Detaljer

MÅL FOR ELEVENES SOSIALE KOMPETANSE

MÅL FOR ELEVENES SOSIALE KOMPETANSE Vedlegg 1 MÅL FOR ELEVENES SOSIALE KOMPETANSE Målene for elevenes sosiale kompetanse tar utgangspunkt i en utviklingstrapp med 4 trappetrinn. Målene innenfor de 4 trappetrinnene kan elevene arbeide med

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN I NORSK

LOKAL LÆREPLAN I NORSK MUNTLIGE TEKSTER Kompetansemål etter 2.trinn 1.leke, improvisere, eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende elementer. 2. uttrykke egne følelser og meninger LOKAL LÆREPLAN I NORSK

Detaljer

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. praktiske undervisningsopplegg

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. praktiske undervisningsopplegg Kulturendring og motivasjon i klasserommet praktiske undervisningsopplegg Oppgave 1 Husk ordene. Hvor mange ord husker du? Tegn en påfugl Hvilke følelser ble vekket? Prestasjonsangst Mestringsglede Sinne

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

ÅRSPLAN Laudal skole

ÅRSPLAN Laudal skole ÅRSPLAN 2016-2017 Laudal skole Fag: Norsk Klasse: 1. Lærer: Trine-Merete Thorkildsen Kompetansemål 1-2.årstrinn Muntlig kommunikasjon lytte, ta ordet etter tur og gi respons til lytte til tekster på bokmål

Detaljer

DYSLEKSI NORGE. Råd til foreldre

DYSLEKSI NORGE. Råd til foreldre DYSLEKSI Råd til foreldre Side 2 DYSLEKSI FORORD Når man får beskjed om at ens eget barn har dysleksi, er det naturlig å bli litt rådvill. Det er mye nytt å sette seg inn i som forelder. Mange bekymrer

Detaljer

Eksempelsider for kartleggingsprøver i regning på 1. trinn

Eksempelsider for kartleggingsprøver i regning på 1. trinn Eksempelsider for kartleggingsprøver i regning på 1. trinn Her finner du tre oppgavesider med instrukser som har samme format som oppgavesidene i kartleggingsprøven. Ved å gjøre disse sidene i klasserommet

Detaljer

Månedsbrev Gul gruppe Desember 2015

Månedsbrev Gul gruppe Desember 2015 Månedsbrev Gul gruppe Desember 2015 Nå har vi kommet til desember måned. Både barn og voksne gleder seg til jul. Det er masse spenning i hva som er i årets julekalender, juleopplevelser og julesmaker.

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Vardenes skole 7.trinn høst 2015 Høst

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Vardenes skole 7.trinn høst 2015 Høst Utvalg År Prikket Sist oppdatert Vardenes skole 7.trinn høst 2015 Høst 2015 11.01.2016 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult. "Prikkeregler": For å hindre at noen blir indirekte

Detaljer

Foreldrene betyr all verden!

Foreldrene betyr all verden! Foreldrene betyr all verden! Gjett tre kort Mona Røsseland Doktorgradsstipendiat, Universitetet i Agder Lærebokforfatter, MULTI www.fiboline.no 29-Oct-4 2 Hvilken rolle har foreldrene? Formell notation

Detaljer

Arbeidsplan 6. klasse

Arbeidsplan 6. klasse Arbeidsplan 6. klasse Melding fra lærer UKE 39 Skolens hjemmeside: http://alesund.kommune.no/sub/ellingsoyus Kartlegging i norsk (lesing og orddiktat) denne uka. MATPAKKEUKE denne uka. Vi kommer til å

Detaljer

Matematikk i 1. klasse

Matematikk i 1. klasse Matematikk i 1. klasse Bergen kommune 3. og 4. juni 2009 Anne Kari SælensmindeS 08.06.2009 1 tall siffer mengder antall doble sirkler ruter kanter posisjoner tiere mønster 08.06.2009 2 Mål l for denne

Detaljer

Andre samling 17. mars 2010

Andre samling 17. mars 2010 Andre samling 17. mars 2010 Oppsummering fra 1. samling Barnets matematiske utvikling, med vekt på Piaget og Vygotsky Begrepsinnlæring Tall og tallforståelse Eventyrlig matematikk Praktiske utfordringer

Detaljer

Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære.

Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. For lærere på 1. til 7. trinn Plan for Lese- og læringsstrategi, Gaupen skole Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. Mai 2013 1 Forord

Detaljer

Foreldreundersøkelsen

Foreldreundersøkelsen Utvalg År Prikket Sist oppdatert Auglend skole (Høst 2014) Høst 2014 10.04.2015 Stavanger kommune (Høst 2014) Høst 2014 10.04.2015 Foreldreundersøkelsen Bakgrunn 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5.

Detaljer

Dialogisk undervisning: Å organisere produktive dialoger i helklasseøkter

Dialogisk undervisning: Å organisere produktive dialoger i helklasseøkter Dialogisk undervisning: Å organisere produktive dialoger i helklasseøkter Dialogisk undervisning: å organisere produktive dialoger i helklasseøkter gir en introduksjon til spørsmålet hva er dialogisk undervisning?,

Detaljer

Elevundersøkelsen (2007-2012)

Elevundersøkelsen (2007-2012) Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt Vår 2012 443124 380183 85,80 16.05.2012 Elevundersøkelsen (2007-2012) Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se

Detaljer