Tips og retningslinjer for den dysleksivennlige lærer.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tips og retningslinjer for den dysleksivennlige lærer."

Transkript

1 Tips og retningslinjer for den dysleksivennlige lærer. Utdrag fra Åsne Midtbø Aas - Pedagog, Dysleksi Norge De som har dysleksi har: vansker med å oppfatte, huske og bearbeide språklyder vansker med å analysere ordene i enkeltlyder vansker med å huske hvilken lyd som hører til bokstaven vansker med å trekke lyder sammen til ord vansker med å stave ord riktig Konsekvenser Dysleksi eller spesifikke lese- skrivevansker er et skjult handikap som kan føre til problemer i skole og arbeidsliv vise seg psykisk og sosialt på ulike måter, som for eksempel gjennom lav selvfølelse og motløshet i forhold til skolearbeidet. Elever med dysleksi trenger tilpasset undervisning og spesiell tilrettelegging i skolen og det er viktig at omverdenen viser forståelse, aksept og fleksibilitet i forhold til vanskene. Dårlig arbeidsminne er ensbetydende med at mye av undervisningen går eleven hus forbi. Problemer med arbeidsminnet kan se ut som spesifikke fagvansker uten nødvendigvis å være det. Slike problemer kan føre til fagvansker, fordi eleven akkumulerer faglige hull i kunnskapen sin. Det vil i neste omgang gjøre at han/hun mangler det nivået som trengs for å forstå ny kunnskap s. 138, Rønhovde Samarbeidet mellom ulike områder i hjernen er en god grunn til at lærere bør drive variert undervisning som ivaretar ulike måter å tilegne seg og huske stoffet på. For det første har forskjellige elever ulike læringsstiler, noen fungerer bedre med praktiske innlæringsstrategier og andre med mer teoretiske. For det andre viser studier at hukommelsen for fagstoff for de fleste elever blir bedre i læringssituasjoner hvor teoretiske emner er knyttet sammen med utprøving i praksis. s.57 Sitat Rønhovde De har ofte utviklet strategier som forenkler oppgavene i en grad som hindrer bearbeidelse på semantisk nivå, slik at det huskes. Det er nettopp i møte med det som er nytt vi har mest nytte av et velfungerende arbeidsminne. Disse elevene trenger følgelig ekstra støtte for å overkomme slike barrierer. Den støtten kan gis i form av eksplisitt trening i bruk av hjelpemidler og hensiktsmessige strategier. Det er viktig at dette blir utredet! For elever med redusert arbeidsminne er automatisering særlig viktig. Ferdigheter som er automatisert avlaster arbeidsminnet. Men barn med redusert arbeidsminne vil som regel streve mer enn andre med å få lese-/skrive- og/eller regneferdigheter automatisert. Barn og voksne med arbeidsminneproblemer får lite ut av prøving og feiling, fordi det blir for mye feiling. Disse elevene trenger tiltak som sikrer at de lykkes i en grad som gjør det mulig for dem å lagre læringserfaringen i

2 langtidshukommelsen, i likhet med elever med normal kapasitet i forhold til arbeidsminne Sitat: Færøy s Elever med dysleksi trenger : 1. Undervisning bygd på grundig diagnostisering. 2. Tidlig identifisering og tidlig hjelp. 3. Fonologisk Grunnarbeid. 4. Direkte undervisning. 5. Multisensorisk stimulering. 6. Mestring, overlæring og automatisering. 7. Godt læringsmiljø. 1. Grundig diagnostisering. Hjelpen eleven har fått tidligere. Effekten av hjelpeundervisningen. Om lesevanskene finnes hos andre familiemedlemmer. Helsemessige faktorer som kan påvirke leselæringen. Emosjonelle og motivasjonelle faktorer. Foreldrenes involvering og engasjement når det gjelder elvenes skolearbeid Bygger undervsiningsopplegget på en grundig diagnostisering av lesevanskene? Tar undervisningen utgangspunkt i elevens leseprofil? Hvordan er strukturen i undervsningsmetoden? Har støtteundervisningen tilstrekkelig intensitet? Har eleven fått tilstrekkelig hjelp? Er organiseringen av undervisningen tilpasset den enkelte elevs behov? Fremmer leseundervisningen leselyst hos eleven? 2. Tidlig identifisering og tidlig hjelp MATTEUS-EFFEKTEN : De rike blir rikere, og de fattige blir fattigere. Tidlig innsats, Turid Helland Høien: 1-2.trinn: 80%, 3.trinn: 50%, 5.trinn:10-15%, komme inn i en god lese- og skriveutvikling.

3 Starte i barnehagen, gode overganger. Planer for kartlegging, hver skole må ha klar tiltaksplan når kritisk grense/bekymring nærmer seg. Diagnostisering. Logos, 2.klasse. Raske til å sette inn tiltak, før eleven er meldt opp. For eksempel First step. 3. Fonologisk grunnarbeid SYSTEMATISK JOBBING MED: Rim og regler analysere setninger, klappe ord, telle ord, og markere ord. Morfemer Siste og første lyd Lundberg. Hagtvedt,Frost og Refsdal Lyd-fargemetoden, Maike Wisser. 4. Direkte undervisning Elever med dysleksi trenger ofte en voksen som gir direkte rettledning, forklarer, peker ut, fester oppmerksomheten, opprettholder interesse og konsentrasjonen. Elever med dysleksi trenger mye direkte veiledning og mye tid for sin læring. Organiseringen må være fleksibel, tilpasset den enkelte elev. Vi snakker her om lese- og skriveopplæringen!! 5. Multisensorisk innlæring Bruke flere sansekanaler, auditive, visuelle, kinestetiske og taktile. Sette i gang og styrke assosiasjonene. Hvordan lærer barnet mest effektivt? Læringsstiler Læringsstrategier Ny bok: MILL, Bunting/Scharning Lund 6. Mestring, overlæring og automatisering. Mestring avgjørende for læring, motivasjon og psykisk helse.

4 Intensiv og strukturert undervisning som er tilpasset den enkelte elev ned lesevansker. 7. Godt lesemiljø 1. Rikelig med lesestoff i klasserommet (mange bøker med ulik vanskegrad) 2. Vektlegging av både ferdighetstrening(for eksempel fonologisk bevissthet, fonologisk syntese etc.) og mye lesing av barnebøker. 3. Varierte former for lesing (repetert lesing, korlesing,stillelesing) 4. Variert lesemateriell (fortellinger, fagtekster, lyrikk, lettleste bøker) 5. Eksplesitt undervisning i skriveprosessen (prosessorientert skriving) 6. Samme elementer i undervisningen både for lesesvake og for de med god leseferdighet. (De lesesvake trenger imidlertid mer eksplisitt trening av fonologiske ferdigheter og mer lærerstyrt undervisning) 7. Lystbetont leselæring (motivert lesing) og mye positiv feedback. 8. Skriving, kartlegginger og bruk av portifolios (utvalg av elevarbeid som gjennomgås med lærer under konferansetimer) Elever som sliter: MÅ HA et romslig læringsmiljø MÅ HA trygge forutsigbare voksne MÅ HA få voksne (jo verre jo færre) MÅ HA kompenserende hjelp hele tiden MÅ HA vinger/armkroker å søke ly hos MÅ HA strukturert klasseledelse MÅ HA voksne som bryr seg om dem og som ser dem hver dag Den dysleksivennlige lærer Starter timen med å forklare hva som skal læres og hvordan en skal jobbe. Bruker korte setninger. Gjentar viktige utsagn. Forklarer nye ord/begreper. Forklarer ting på flere måter Sjekker forståelsen ved å la elevene gjenfortelle. Hjelper elevene med å få strukturert hverdagen sin.

5 Viktig med tilrettelegging Fritak for karakter i sidemål, IKKE engelsk. Prøver, muntlig/skriftlig. Datatekniske hjelpemidler. Tilrettelegging i klasserommet. Lekser og arbeidsplaner. Samarbeid med foreldrene. IKT Lettere å gi bedre tilpassa undervisningsopplegg Kan gi eleven betydningsfull mestring Bli selvstendig Leselyst, skrivelyst og lærelyst (motivasjon) Gi en sjanse til å få gode produkter Litteratur Høien/Lundberg: Dysleksi - fra teori til praksis. Lyster: Elever med lese- og skrivevansker. Roe: Lesedidaktikk etter den første leseopplæringen. Frost: Språk og leseveiledning Rønhovde: og noen går det trill rundt for!

Del II Dysleksi Norge ÅMA 1

Del II Dysleksi Norge ÅMA 1 Del II Dysleksi Norge ÅMA 1 - Språktrening + motorisk trening - Visuell trening (Kims lek) - Auditiv trening (lytteleker) - Trigg krysset i kroppen - Rim og regler - Speilvendt bokstav kan stå til vår

Detaljer

SKOLEKONFERANSE I TROMSØ

SKOLEKONFERANSE I TROMSØ SKOLEKONFERANSE I TROMSØ Dysleksi Norge ÅMA 1 KVALITETSSTEMPEL SKOLEN MÅ SØKE DYSLEKSI NORGE SERTIFISERER Dysleksi Norge ÅMA 2 - FOREBYGGER - OPPDAGER - SETTER INN TILTAK - FØLGER MED PÅ NY FORSKNING -

Detaljer

VENT OG SE, DET GÅR NOK OVER"

VENT OG SE, DET GÅR NOK OVER VENT OG SE, DET GÅR NOK OVER" Dysleksi Norge ÅMA Dysleksi er en: - språkbasert lærevanske - arvelig - omfatter flere språklige områder enn de som angår lesing og skriving. Dysleksi betyr : - å ha vansker

Detaljer

HVORDAN GJØRE KLASSEROMMET OG UNDERVISNINGEN DYSLEKSIVENNLIG? Folldal skole, 15-08.2012. Dysleksi Norge

HVORDAN GJØRE KLASSEROMMET OG UNDERVISNINGEN DYSLEKSIVENNLIG? Folldal skole, 15-08.2012. Dysleksi Norge HVORDAN GJØRE KLASSEROMMET OG UNDERVISNINGEN DYSLEKSIVENNLIG? Folldal skole, 15-08.2012 KRISE! 3 Høien og Lundberg har i sin bok: Dysleksi: Fra teori til praksis (2012) følgende definisjon: Dysleksi er

Detaljer

DYSLEKSIVENNLIG SKOLE? HVA MÅ VÆRE PÅ PLASS FOR AT ELEVER MED DYSLEKSI FÅR EN GOD OPPÆRING? LINGIT FAGSEMINAR Åsne Midtbø Aas, Dysleksi Norge

DYSLEKSIVENNLIG SKOLE? HVA MÅ VÆRE PÅ PLASS FOR AT ELEVER MED DYSLEKSI FÅR EN GOD OPPÆRING? LINGIT FAGSEMINAR Åsne Midtbø Aas, Dysleksi Norge DYSLEKSIVENNLIG SKOLE? HVA MÅ VÆRE PÅ PLASS FOR AT ELEVER MED DYSLEKSI FÅR EN GOD OPPÆRING? LINGIT FAGSEMINAR Åsne Midtbø Aas, Dysleksi Norge «ALL- UNDERSØKELSEN»- EGIL GABRIELSEN, LESESENTERET: KRISE!

Detaljer

LESE OG SKRIVEVANSKER. KURS FOR LÆRERE Åsne Midtbø Aas

LESE OG SKRIVEVANSKER. KURS FOR LÆRERE Åsne Midtbø Aas LESE OG SKRIVEVANSKER KURS FOR LÆRERE Åsne Midtbø Aas 1 «ALL- UNDERSØKELSEN»- EGIL GABRIELSEN, LESESENTERET: KRISE! 3 OECD 400 000 voksne sliter med grunnleggende ferdigheter. Lesing, skriving og regning.

Detaljer

LESE OG SKRIVEVANSKER. KURS FOR LÆRERE Åsne Midtbø Aas

LESE OG SKRIVEVANSKER. KURS FOR LÆRERE Åsne Midtbø Aas LESE OG SKRIVEVANSKER KURS FOR LÆRERE Åsne Midtbø Aas 1 HVEM ER «DYSLEKSI NORGE»? Frivillig organisasjon ca. 7300 medlemmer FFO-organisasjon Lokal og fylkeslag Egen ungdomsgruppe ca. 5 stillinger ALLE

Detaljer

Hva kan vi gjøre for å hjelpe barna våre?

Hva kan vi gjøre for å hjelpe barna våre? Hva kan vi gjøre for å hjelpe barna våre? HVEM ER «DYSLEKSI NORGE»? Frivillig organisasjon ca. 9000 medlemmer FFO-organisasjon Lokal og fylkeslag Egen ungdomsgruppe ca. 8 stillinger ALLE kan bli medlemmer!

Detaljer

DYSLEKSI NORGE. Råd til foreldre

DYSLEKSI NORGE. Råd til foreldre DYSLEKSI Råd til foreldre Side 2 DYSLEKSI FORORD Når man får beskjed om at ens eget barn har dysleksi, er det naturlig å bli litt rådvill. Det er mye nytt å sette seg inn i som forelder. Mange bekymrer

Detaljer

God leseutvikling på 3. og 4. trinn. «Alt dette, -og så bare 29 bokstaver»!

God leseutvikling på 3. og 4. trinn. «Alt dette, -og så bare 29 bokstaver»! God leseutvikling på 3. og 4. trinn «Alt dette, -og så bare 29 bokstaver»! «Lesekvarten» fast lesetid på skolen hver dag Når skal vi lese høyt for og med elevene? Når skal elevene få lese selv? Det finnes

Detaljer

God leseutvikling på 1. og 2. trinn. «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U»

God leseutvikling på 1. og 2. trinn. «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U» God leseutvikling på 1. og 2. trinn «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U» Språkleker på 1. trinn hvorfor? De fleste barnehager er gode på språkstimulering det er viktig at skolen viderefører

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Inderøy kommune stiller seg positiv til at skolene i Inderøy søker om å bli dysleksivennlige skoler fra høsten 2017.

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Inderøy kommune stiller seg positiv til at skolene i Inderøy søker om å bli dysleksivennlige skoler fra høsten 2017. Arkivsak. Nr.: 2016/956-2 Saksbehandler: Randi Tessem Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Folk Formannskapet Dysleksivennlig kommune Rådmannens forslag til vedtak Inderøy kommune stiller

Detaljer

SPRÅKLEK. De magiske ordene. Ellen Strand logoped MNLL Østlandske lærerstevne 2015

SPRÅKLEK. De magiske ordene. Ellen Strand logoped MNLL Østlandske lærerstevne 2015 SPRÅKLEK De magiske ordene Ellen Strand logoped MNLL Østlandske lærerstevne 2015 SPRÅKLEK Hvorfor Språklek? Tidlig innsats Språklek som forebygging Mor- barn-undersøkelsen 2012 Språk er inngangen til å

Detaljer

Sonja Lunde- Nybruket og Randi Sørensen

Sonja Lunde- Nybruket og Randi Sørensen Skolens utviklingsområder: Tilpasset opplæring Program for systematisk lese- og skriveopplæring Den andre lese- og skriveopplæringen Elevsamtaler Klasseledelse IKT/Fronter Fokusskole; kompetanseutvikling

Detaljer

Bente Bergseth og Helene Berntsen Dysleksi Aust-Agder

Bente Bergseth og Helene Berntsen Dysleksi Aust-Agder Bente Bergseth og Helene Berntsen Dysleksi Aust-Agder De gylne ungdomsårene Se mulighetene! Lokallag Aust-Agder vil jobbe for å øke forståelse og kunnskap om dysleksi i eget fylke Presentasjon av oss Bente

Detaljer

Lesing i fokus! Lesing - en grunnleggende ferdighet i alle fag. Det betyr at alle lærere må være leselærere. Anita Hapnes Tjensvoll skole Stavanger

Lesing i fokus! Lesing - en grunnleggende ferdighet i alle fag. Det betyr at alle lærere må være leselærere. Anita Hapnes Tjensvoll skole Stavanger Lesing i fokus! Lesing - en grunnleggende ferdighet i alle fag. Det betyr at alle lærere må være leselærere. Anita Hapnes Stavanger www.linksidene.no/tjensvoll Våre resultater i lesing Vi har hatt jevnt

Detaljer

Leveres ut 3. desember 2012 kl 0900 Innlevering 5. desember 2012 kl til Institutt for spesialpedagogikk, 4. et. rom 434

Leveres ut 3. desember 2012 kl 0900 Innlevering 5. desember 2012 kl til Institutt for spesialpedagogikk, 4. et. rom 434 1 Bokmål INSTITUTT FOR SPESIALPEDAGOGIKK Høst 2012 Leveres ut 3. desember 2012 kl 0900 Innlevering 5. desember 2012 kl 15.00 til Institutt for spesialpedagogikk, 4. et. rom 434 Ta utgangspunkt i case Per

Detaljer

FORELDREMØTE 25.april 2017

FORELDREMØTE 25.april 2017 FORELDREMØTE 25.april 2017 Hva er Russisk matematikk utviklende opplæring i matematikk? - Prinsippene og tenkningen bak - Eksempel på noen oppgaver - Hva legges vekt på? - Hva bør elevene ha lært på de

Detaljer

28.10.15. Faktorer som kan påvirke ordavkodings- og staveferdighet. Dette lærer du. Innledning

28.10.15. Faktorer som kan påvirke ordavkodings- og staveferdighet. Dette lærer du. Innledning 28.10.15 Faktorer som kan påvirke ordavkodings- og staveferdighet Dette lærer du Hvilke faktorer påvirker utviklingen av o rdavkodings- og staveferdigheter? Hva må lærere være oppmerksomme p å for å oppdage

Detaljer

Relemo - et lesetreningsprogram for repetert lesing

Relemo - et lesetreningsprogram for repetert lesing Relemo - et lesetreningsprogram for repetert lesing Ingress: Dette er den andre av to artikler som omhandler repetert lesing som metode. Artikkelen er en fortsettelse av Repetert lesing en suksessfaktor

Detaljer

Struktur, prinsipper og tilpassede oppgaver

Struktur, prinsipper og tilpassede oppgaver Struktur, prinsipper og tilpassede oppgaver 1. Valg av tekster med relevans og passe vanskegrad for hver enkelt 2. Balansert og helhetlig struktur 3. Oppgaver og arbeidsmåter (egne hefter for «nivå 1 og

Detaljer

Veiledet lesing Åset skole. Hilde Kristin Lorentsen, Språk- og leseveileder v/åset skole

Veiledet lesing Åset skole. Hilde Kristin Lorentsen, Språk- og leseveileder v/åset skole Veiledet lesing Åset skole Veiledet lesing Veiledet lesing er hjertet i et helhetlig program. Det gir en lærer og en gruppe elever muligheten til å snakke, lese og tenke seg meningsfullt gjennom en tekst.

Detaljer

PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 2.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG

PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 2.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 2.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG 2. trinn, side 1 Positiv holdning til bøker, bokstaver og lesing Foreldrene tas aktivt med i arbeidet og får veiledning. (Se

Detaljer

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den

Detaljer

Foreldreveileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseflyt med «Tempolex bedre lesing 4.0», veilederversjon 1.0

Foreldreveileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseflyt med «Tempolex bedre lesing 4.0», veilederversjon 1.0 Foreldreveileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseflyt med «Tempolex bedre lesing 4.0», veilederversjon 1.0 Du sitter foran datamaskinene og har fått i oppgave fra skolen å øve Tempolex med barnet

Detaljer

Hvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen.

Hvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen. Hvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen. Den gode lese- og skriveopplæringen *er avhengig av lærerens kompetanse. *kan forebygge lese- og skrivevansker. *skal kunne fange

Detaljer

KVALITET I BARNEHAGE OG SKOLE

KVALITET I BARNEHAGE OG SKOLE KVALITET I BARNEHAGE OG SKOLE 2008-2011 DAGENS PRESENTASJON 1. Bakgrunn for kvalitet i barnehage og skole 2. Presentasjon av de fire satsingsområdene med vekt på vurdering for læring og grunnleggende leseferdigheter

Detaljer

Program undervisning K 2

Program undervisning K 2 Program undervisning K 2 09.30 Egenledelse, læring, eksempler på GAS-mål 11.00 Mål for egenledelse (TS-team) 11.30 Lunsj 12.00 Fagfolk: Fakta om PEDI og GMFM og bruk av testresultater i arbeid med mål

Detaljer

STRATEGISK PLANDOKUMENT FOR FURUSET SKOLE Furuset skole skal være en skole i utvikling, tilpasset den enkelte elev uansett bakgrunn.

STRATEGISK PLANDOKUMENT FOR FURUSET SKOLE Furuset skole skal være en skole i utvikling, tilpasset den enkelte elev uansett bakgrunn. STRATEGISK PLANDOKUMENT FOR FURUSET SKOLE 2015-2018 Furuset skole skal være en skole i utvikling, tilpasset den enkelte elev uansett bakgrunn. 1 SATSING PÅ GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER. Furuset skole har

Detaljer

Oppdatert utgave: Skolens verdigrunnlag. Visjon for vår skole: Vår skoles læringssyn: Vårt læringsmiljø:

Oppdatert utgave: Skolens verdigrunnlag. Visjon for vår skole: Vår skoles læringssyn: Vårt læringsmiljø: Strategisk plan for Hordvik skole 2012-2016. 1. Skolens verdigrunnlag Visjon for vår skole: En inkluderende skole med vekt på faglig og personlig utvikling, hvor trygghet, tillit og trivsel er sentralt.

Detaljer

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning Kjære lærer! Takk for den jobben du gjør hver dag for at dine elever skal lære noe nytt og utvikle sine ferdigheter og talenter! Ungdomsskolen

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN. Lesing i videregående skole. Leseveiledning i fagundervisningen. Vår 2013 Samlingsbasert kurs

HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN. Lesing i videregående skole. Leseveiledning i fagundervisningen. Vår 2013 Samlingsbasert kurs HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN Lesing i videregående skole Leseveiledning i fagundervisningen Vår 2013 Samlingsbasert kurs 1 Lesing i videregående skole leseveiledning i fagundervisningen 1.1 Bakgrunn Lesing

Detaljer

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Visjon, verdier, elevsyn og læringssyn

Visjon, verdier, elevsyn og læringssyn Apeltun skole Visjon, verdier, elevsyn og læringssyn Visjon og verdier I Apeltun skoles visjon er fellesskapet en viktig verdi. Vi vil se stjerner. Vi inkluderer elever, foreldre og ansatte på skolen.

Detaljer

Kartlegging av barn og unges lese- og skrivevansker med Arbeidsprøven.

Kartlegging av barn og unges lese- og skrivevansker med Arbeidsprøven. Kartlegging av barn og unges lese- og skrivevansker med Arbeidsprøven. Forfattere: Duna K.E., Frost J., Godøy, O. og Monsrud, M. Bredtvet kompetansesenter 2003 Arbeidsprøven* er et materiell beregnet til

Detaljer

Midtun skoles. Plan for helhetlig vurdering

Midtun skoles. Plan for helhetlig vurdering Midtun skoles Plan for helhetlig vurdering Oppdatert 2010 Vurdering Rett til vurdering Elevene i offentlig grunnskole har rett til vurdering etter reglene i kapittel 3 i forskriftene til opplæringsloven.

Detaljer

Språkløyper. et løft for språk, lesing og skriving. Unni Fuglestad, Lesesenteret

Språkløyper. et løft for språk, lesing og skriving. Unni Fuglestad, Lesesenteret Språkløyper et løft for språk, lesing og skriving Unni Fuglestad, Lesesenteret Mål for Språkløyper Alle barn og elever sine språk-, lese- og skriveferdigheter skal bli styrket Delmål Språkmiljøet i barnehagen

Detaljer

Foreldrekurs for foreldre på 3 og 4 trinn

Foreldrekurs for foreldre på 3 og 4 trinn Foreldrekurs for foreldre på 3 og 4 trinn Lesing er grunnlaget for suksess i neste alle skulefag. Lesesvake elevar får ofte problem med å fullføre vidaregåande skule. Lesesvake vil møte mange stengte dører

Detaljer

LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING kompetanseutvikling I Levanger og Verdal kommuner Kursplan etterutdanning LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING 2012 Start 16. September Foredrag med mellomsamlinger med erfaringsdeling og refleksjon samt eksempel

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Stasjonsfjellet skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter

Detaljer

Tiltaksplan Varden skole 2014 2015

Tiltaksplan Varden skole 2014 2015 splan Varden skole 2014 2015 KUNNSKAP OG VENNSKAP HÅND I HÅND Elevene på Varden er aktive og utvikler sin kunnskap i samhandling med andre i et stimulerende og tilrettelagt læringsmiljø. Grunnleggende

Detaljer

VI BLIR GLADE LESERE - et leseprosjekt som gir økte leseferdigheter og skaper økt leselyst

VI BLIR GLADE LESERE - et leseprosjekt som gir økte leseferdigheter og skaper økt leselyst VI BLIR GLADE LESERE - et leseprosjekt som gir økte leseferdigheter og skaper økt leselyst Prosjektkoordinator Gunnar Vidnes Prosjektlærere Bjørg Alvestad Folden og Sverre Sivertsen KVILTORP SKOLE KVILTORP

Detaljer

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske

Detaljer

Økt 3: Målretting av lesing - Hvordan og hvorfor? Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS

Økt 3: Målretting av lesing - Hvordan og hvorfor? Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS Økt 3: Målretting av lesing - Hvordan og hvorfor? Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS Diskuter oppgaven fra sist i Hva har jeg gjennomført? team eller grupper: Hvilken tekst jobbet elevene med? Hvilket formål

Detaljer

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? Begreper: Vurdering for læring De fire prinsippene Læringsmål Kriterier Egenvurdering Kameratvurdering Læringsvenn Tilbake/ Fremover melding Elevsamtaler

Detaljer

GODE RÅD TIL FORELDRE OM LEKSEARBEID

GODE RÅD TIL FORELDRE OM LEKSEARBEID 1 GODE RÅD TIL FORELDRE OM LEKSEARBEID Vi har samlet tips til å gjøre leksesituasjonen så god som mulig for barnet. Mange av tipsene hentet fra FUG sine nettsider. Foreldre er sine barns primære leksehjelpere,

Detaljer

INDERØY KOMMUNE Sakshaug skole Vennavn. 59 7670 INDERØY PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE 2010 2011

INDERØY KOMMUNE Sakshaug skole Vennavn. 59 7670 INDERØY PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE 2010 2011 INDERØY KOMMUNE Sakshaug skole Vennavn. 59 7670 INDERØY PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE 2010 2011 FOREBYGGING AV LESEVANSKER PÅ 1. OG 2. KLASSE HANDLINGSPLAN: MÅL: - forebygge

Detaljer

Språkleker. - til glede og nytte hjemme og på skolen

Språkleker. - til glede og nytte hjemme og på skolen Språkleker - til glede og nytte hjemme og på skolen Les for barnet ditt mariner dem i billedbøker! Det gir nærhet Er en møteplass for barn og voksne der de leser høyt, samtaler og undrer seg Utvikler,

Detaljer

Godeset skole KVALITETSPLAN

Godeset skole KVALITETSPLAN Godeset skole KVALITETSPLAN 2011-2015 1 ! Innledning Godeset skole har våren 2010 utarbeidet denne kvalitetsplanen. Planen skal være et forpliktende dokument, og et styringsredskap for skolens driftsstyre,

Detaljer

SKOLENS PLAN FOR DEN VIDERE LESEOPPLÆRINGEN 4. 7. TRINN

SKOLENS PLAN FOR DEN VIDERE LESEOPPLÆRINGEN 4. 7. TRINN SKOLENS PLAN FOR DEN VIDERE LESEOPPLÆRINGEN Et felles løft der alle må fokusere på leseopplæring i alle fag og på alle trinn! 4. 7. TRINN Hovedområder Motivasjon og positiv holdning til lesing Språklig

Detaljer

VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?

VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? Foto: Elever ved Møvig skole Fotograf: Helge Dyrholm Begreper: Vurdering for Vurdering læring for læring De fire prinsippene Læringsmål De fire

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Lysejordet skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Lysejordet skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Lysejordet skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

Rutiner for samarbeid, utredning, tiltak og bruk av digitale verktøy i tilrettelagt opplæring for barn med dysleksi.

Rutiner for samarbeid, utredning, tiltak og bruk av digitale verktøy i tilrettelagt opplæring for barn med dysleksi. Nord-Gudbrandsdal Pedagogisk Psykologisk rådgjevingsteneste Dovre Sel Lom Skjåk Vågå Lesja Rutiner for samarbeid, utredning, tiltak og bruk av digitale verktøy i tilrettelagt opplæring for barn med dysleksi.

Detaljer

Våre tanker ang det å være en dysleksivennlig voksenopplæring ved Kvalifiseringstjenesten i Grimstad.

Våre tanker ang det å være en dysleksivennlig voksenopplæring ved Kvalifiseringstjenesten i Grimstad. Våre tanker ang det å være en dysleksivennlig voksenopplæring ved Kvalifiseringstjenesten i Grimstad. Det er vanskelig å finne ut når en person med norsk som andrespråk har dysleksi. Utfordringen er å

Detaljer

Kartleggingsprøvene på 1. og 2. trinn som pedagogisk verktøy

Kartleggingsprøvene på 1. og 2. trinn som pedagogisk verktøy Kartleggingsprøvene på 1. og 2. trinn som pedagogisk verktøy Hva har du lært på skolen i dag? Nasjonal konferanse om lesing 27. Mars 2012 Anne Elisabeth Dahle Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem for grunnopplæringen

Detaljer

Fjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring

Fjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring Fjellsdalen skole Strategisk plan 2012/2013-2015/2016 Fjellsdalen skole sin visjon: mestring trygghet Læring motivasjon samspill 1 Motivasjon: Vi ønsker å motivere hvert enkelt barn til faglig og sosial

Detaljer

Kartleggingsprøvene på 1. og 2. trinn som pedagogisk verktøy

Kartleggingsprøvene på 1. og 2. trinn som pedagogisk verktøy Kartleggingsprøvene på 1. og 2. trinn som pedagogisk verktøy Hva har du lært på skolen i dag? Nasjonal konferanse om lesing 27. Mars 2012 Anne Elisabeth Dahle Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem for grunnopplæringen

Detaljer

Leseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober

Leseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober Leseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober Av Sture Nome, rådgiver ved Senter for skriveopplæring og skriveforsking, HiST. Hva er lesing etter Leselosmodellen? Hva er lesing?

Detaljer

Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn. Fortsatt rom for lesing hjemme

Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn. Fortsatt rom for lesing hjemme Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn Fortsatt rom for lesing hjemme Leseutviklingen fortsetter De første skoleårene lærte barnet ditt å lese. Men leseferdighet utvikles ikke en gang for alle.

Detaljer

Oppdatert januar 2012 Helhetlig leseopplæringsplan Olsvik skole

Oppdatert januar 2012 Helhetlig leseopplæringsplan Olsvik skole Oppdatert januar 2012 Helhetlig leseopplæringsplan Olsvik skole Skolens strategier for å få funksjonelt gode og engasjerte lesere 1 Å lese - en basis for livslang læring Vi på Olsvik skole tror at eleven

Detaljer

Jamen da vet jeg jo ikke hvor jeg skal gjøre av alt sammen!

Jamen da vet jeg jo ikke hvor jeg skal gjøre av alt sammen! Jamen da vet jeg jo ikke hvor jeg skal gjøre av alt sammen! Læringsstrategier Tilpasset opplæring Noen tanker om hvilken betydning strategivalgene får for elevene, og hva som påvirker disse valgene. Vigdis

Detaljer

Overgang fra barnehage til skole - læring og muligheter ved skolestart

Overgang fra barnehage til skole - læring og muligheter ved skolestart Overgang fra barnehage til skole - læring og muligheter ved skolestart Forberedelse i barnehagen og samarbeid med skolen for å få til kontinuerlig og god skolestart og læring. Landskonferansen om Down

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

Hvordan øke leseferdigheten?

Hvordan øke leseferdigheten? L A R S leser LOGOS Aski Raski ReleMo SOL Inviterer til kurs Hvordan øke leseferdigheten? Metoder og verktøy Målgruppe Lærere, spesialpedagoger, ansatte i PPT og skoleledere Program Påmelding og kontaktpersoner

Detaljer

Logos nytt nytt i Logos!!!

Logos nytt nytt i Logos!!! Logos nytt nytt i Logos!!! Denne utgaven av Logos Nytt vies i sin helhet til lanseringen av den nye versjonen av Logos Logos 6.0. Har du noen gang følt et snev av mismot i det du begynner på en rapport

Detaljer

PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE 2013 2014. 1. 7. klasse

PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE 2013 2014. 1. 7. klasse PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE 2013 2014 1. 7. klasse FOREBYGGING AV LESEVANSKER I 1. KLASSE HANDLINGSPLAN: MÅL: - forebygge lesevansker Kartleggingsprøve 1.kl.: Språk 6-16,

Detaljer

Barn og unges mediebruk en arena for læring?

Barn og unges mediebruk en arena for læring? Barn og unges mediebruk en arena for læring? Forord: Mitt arbeid med oppgaven: I begynnelsen av arbeidet med denne oppgaven reflekterte jeg rundt om hvilket tema jeg ønsket å skrive om, og hvilke tema

Detaljer

Fra passiv til aktiv. Hvorfor og hvordan skal vi bruke lesestrategier i arbeidet med skjønnlitteratur? Trondheim 26. mars av Sture Nome, HiST.

Fra passiv til aktiv. Hvorfor og hvordan skal vi bruke lesestrategier i arbeidet med skjønnlitteratur? Trondheim 26. mars av Sture Nome, HiST. Fra passiv til aktiv. Hvorfor og hvordan skal vi bruke lesestrategier i arbeidet med skjønnlitteratur? Trondheim 26. mars av Sture Nome, HiST. Førlesing og underveislesing som fokus Vi skal arbeide mer

Detaljer

Viktige forhold med tanke på senere leseferdighet. Bjørg Liseth Pedersen

Viktige forhold med tanke på senere leseferdighet. Bjørg Liseth Pedersen Viktige forhold med tanke på senere leseferdighet Bjørg Liseth Pedersen En pedagogisk relasjon Anerkjennelse likeverd enkeltmenneskets ukrenkelige verdi barn som medmenneske Barns utvikling er avhengig

Detaljer

Bergen 9.juni 2010 Marianne Grønner

Bergen 9.juni 2010 Marianne Grønner Bergen 9.juni 2010 Marianne Grønner Hva er dysleksi? Dysleksi er en spesiell form for lese- og skrivevansker som er forbundet med en svikt i det fonologiske systemet. Selve ordet dysleksi er sammensatt

Detaljer

SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING RAPPORT PÅ OPPFØLGING ETTER EKSTERN VURDERING. Nygård skole

SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING RAPPORT PÅ OPPFØLGING ETTER EKSTERN VURDERING. Nygård skole SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING RAPPORT PÅ OPPFØLGING ETTER EKSTERN VURDERING Vurderingstema: «Vurdering for læring m/ vekt på leseopplæring» Dato: 4.-7.november 2013 Fungerende rektor: Dag Røise dag.roise@søgne.kommune.no

Detaljer

PEDAGOGISK VURDERING

PEDAGOGISK VURDERING UNNTATT OFFENTLIGHETEN jfr. offentleglova 13, jfr. forvaltningsloven 13, første ledd nr. 1. PEDAGOGISK VURDERING i forbindelse med ny IOP Elevens navn: Fødselsdato: Skole: Klasse: Rapportskriver: Dato

Detaljer

Individuell vekst i et sosialt fellesskap

Individuell vekst i et sosialt fellesskap Individuell vekst i et sosialt fellesskap Kjære forelder! Du er ditt barns første og viktigste lærer! Om du er engasjert i ditt barns skolegang, viser all forskning at barnet ditt vil gjøre det bedre på

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. NN tildeles spesialundervisning tilsvarende 3 timer pr uke. Han tildeles også assisterende hjelp tilsvarende en 40 % stiling.

FAUSKE KOMMUNE. NN tildeles spesialundervisning tilsvarende 3 timer pr uke. Han tildeles også assisterende hjelp tilsvarende en 40 % stiling. SAKSPAPIR FAUSKE KOMMUNE IJoiiaipostID: Arkiv sakd.: 11/2028 11/8698 Sluttbehandlede vedtaksinstans: Driftsutvalget II Sak nr.: 058/11 I DRIFTSUTVALG I I Saksansvarlig: Berit Vestvann Johnsen I Dato: 21.09.2011

Detaljer

PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 1.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG

PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 1.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 1.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG Hovedområder 1. trinn Positiv holdning til bøker og bokstaver Språklig kompetanse, bevissthet Elevene Fonologisk bevisshet.

Detaljer

1 LESETEORI LESEFORMLER UTROLIG HVA SOM ER LESBART! Lesing = Avkoding x Forståelse

1 LESETEORI LESEFORMLER UTROLIG HVA SOM ER LESBART! Lesing = Avkoding x Forståelse 3 2 HVORDAN LEGGE FORHOLDENE TIL RETTE FOR AT ELEVENE SKAL BEDRE SINE LESEFERDIGHETER Bjørn Einar Bjørgo bjorn.einar@tempolex.no www.temolex.no UTROLIG HVA SOM ER LESBART! LESEFORMLER Lesing = Avkoding

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Lindeberg skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Lindeberg skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Lindeberg skole Innhold Skolens profil... 3 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i skoleløpet...4 Elevenes grunnleggende

Detaljer

KONSONANTFORBINDELSER

KONSONANTFORBINDELSER KONSONANTFORBINDELSER Denne gang: Les ordene: Elevene leser ordene flere ganger for å bli kjent med dem. De kan lese dem stille, høyt, to og to for hverandre, i korlesing, etc. Lese og gjenkjenne ordene.

Detaljer

Kartlegging i 1.klasse. Det som er verdt å gjøre, er det verdt å gjøre godt

Kartlegging i 1.klasse. Det som er verdt å gjøre, er det verdt å gjøre godt Kartlegging i 1.klasse Det som er verdt å gjøre, er det verdt å gjøre godt Hva kjennetegner en profesjon? Har spesifikk fagkunnskap Utøver skjønn Tittel gitt av myndighetene Den gode lærer Vennlig Systematisk

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN I NORSK

LOKAL LÆREPLAN I NORSK MUNTLIGE TEKSTER Kompetansemål etter 2.trinn 1.leke, improvisere, eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende elementer. 2. uttrykke egne følelser og meninger LOKAL LÆREPLAN I NORSK

Detaljer

FAGPLAN. Muntlig kommunikasjon

FAGPLAN. Muntlig kommunikasjon FAGPLAN Muntlig kommunikasjon Hovedområdet muntlig kommunikasjon handler om å lytte og tale i forskjellige sammenhenger. Lytting er en aktiv handling der eleven skal lære og forstå gjennom å oppfatte,

Detaljer

ØRMELEN SKOLE, handlingsplan skoleåret

ØRMELEN SKOLE, handlingsplan skoleåret ØRMELEN SKOLE, handlingsplan skoleåret 2016-2017 Visjon og pedagogisk plattform: Vår visjon: Alle skal med et trivelig sted Våre verdier bygger på RESPEKT o Vi følger trivselsreglene o Vi er høflige mot

Detaljer

MILL i Verdal kommune. Progresjonsplan MILL i Verdal kommune

MILL i Verdal kommune. Progresjonsplan MILL i Verdal kommune Progresjonsplan MILL i Verdal kommune Progresjonsplan MILL Verdal kommune Alle barn og unge i Verdal skal utvikle sine evner ut fra sine forutsetninger i et helhetlig oppvekstmiljø (Strategiplan for oppvekstsektoren

Detaljer

Svar på høring av forslag til ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen som skal erstatte Generell del og Prinsipper for opplæringen

Svar på høring av forslag til ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen som skal erstatte Generell del og Prinsipper for opplæringen Kunnskapsdepartementet Deres ref Vår ref Dato 17/1340 12.06.17 Svar på høring av forslag til ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen som skal erstatte Generell del og Prinsipper for opplæringen

Detaljer

Velkommen til kurs. Kunnskapsløftet - Læringsstrategier, modul 1,

Velkommen til kurs. Kunnskapsløftet - Læringsstrategier, modul 1, Velkommen til kurs Bakgrunn for prosjektet Kommunal satsing med eget prosjekt i læringsstrategier som en del av kunnskapsløftet Prosjektleder skoleåret 07/08 Felles innføring Litteratur, bokpakke Arbeid

Detaljer

Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet

Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet Vi tror det er svært viktig å bruke noe tid på kapitlet om studieteknikk. Det legger grunnlaget for god læring både i norsk og andre fag resten av året. I

Detaljer

TIDLIG INTERVENSJON FORANKRET I EVIDENSBASERTE TILTAK I EN LÆRENDE ORGANISASJON SAKSHAUG SKOLE I SAMARBEID MED SAKSHAUG BARNEHAGE

TIDLIG INTERVENSJON FORANKRET I EVIDENSBASERTE TILTAK I EN LÆRENDE ORGANISASJON SAKSHAUG SKOLE I SAMARBEID MED SAKSHAUG BARNEHAGE TIDLIG INTERVENSJON FORANKRET I EVIDENSBASERTE TILTAK I EN LÆRENDE ORGANISASJON SAKSHAUG SKOLE I SAMARBEID MED SAKSHAUG BARNEHAGE FORELDREMØTE HØST 2009 LESEOPPLÆRING VED SAKSHAUG SKOLE SPRÅKUTVIKLING

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011

ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011 ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011 MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 2. KLASSE Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende

Detaljer

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Kvalitetsrapport Hellen skole 2016 Innholdsfortegnelse Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Skalaforklaring...3 Publiseringsregler...3 Trivsel...4 Støtte

Detaljer

Å sette lesingen i system!

Å sette lesingen i system! Å sette lesingen i system! Det finnes trolig ikke en rektor, spesialpedagog eller lærer som ikke vil skrive under på at lesing er en av de viktigste ferdighetene elevene skal tilegne seg i løpet av grunnskolen.

Detaljer

Språkløype i Prestefjellet barnehage

Språkløype i Prestefjellet barnehage Språkløype i Prestefjellet barnehage IMPLEMENTERINGSPLAN FOR SPRÅKLØYPER Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning (Lesesenteret) og Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforskning (Skrivesenteret)

Detaljer

Lesing, læring og vurdering

Lesing, læring og vurdering Lesing, læring og vurdering Studiepoeng: 15 Undervisningsstart: 4. september 2014 Undervisningssemester: 1 (tre samlinger samt nettbasert arbeid) Vurdering: Skriftlige oppgaver og muntlig eksamen Emnekode:

Detaljer

Innhald. Del 1 Teoretisk grunnlag... Forord... Innleiing... 1 Lese- og skrivevanskar i lys av kognitiv læringsteori

Innhald. Del 1 Teoretisk grunnlag... Forord... Innleiing... 1 Lese- og skrivevanskar i lys av kognitiv læringsteori Innhald Forord... Innleiing... Fire meistringsstrategiar... Å velje bort lesing og skriving... Å kjempe for sjølvtillit... Frå klovn til strateg... Å ta kampen... Lese- og skrivevanskar eit relativt problem...

Detaljer

Ny GIV Når lesinga og skrivinga blir ekstra vanskelig. v/ Iris Hansson Myran

Ny GIV Når lesinga og skrivinga blir ekstra vanskelig. v/ Iris Hansson Myran Ny GIV Når lesinga og skrivinga blir ekstra vanskelig v/ Iris Hansson Myran Formål med økta Bli oppmerksom på de utfordringer elever som strever med lesing og skriving har. Få kjennskap til hvordan du

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

Levanger kommune. Prosedyrer for kartlegging og tiltak innen lese- og skriveopplæring i Levanger kommune

Levanger kommune. Prosedyrer for kartlegging og tiltak innen lese- og skriveopplæring i Levanger kommune Levanger kommune Prosedyrer for kartlegging og tiltak innen lese- og skriveopplæring i Levanger kommune Levanger 8.10.2009 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn for arbeidet:... 3 1.1 Meldt behov fra lærerne:...

Detaljer

VELKOMMEN TIL LESEKVELD PÅ STORETVEIT SKOLE

VELKOMMEN TIL LESEKVELD PÅ STORETVEIT SKOLE Storetveit skole 2013 VELKOMMEN TIL LESEKVELD PÅ STORETVEIT SKOLE For foreldre som vil lære mer om lesing Ingrid von der Lippe Einfrid Tysnes Storetveit skole 2013 Hvorfor har vi invitert dere? Hva vil

Detaljer

Leseplan. Ungdomsskole. Skole: Spt, sykehus- undervisning, 18.05.15. Rektor: Torunn Høgblad Kontaktperson lesing: Grethe Stolpestad

Leseplan. Ungdomsskole. Skole: Spt, sykehus- undervisning, 18.05.15. Rektor: Torunn Høgblad Kontaktperson lesing: Grethe Stolpestad Leseplan Ungdomsskole Skole: Spt, sykehus- undervisning, 18.05.15. Rektor: Torunn Høgblad Kontaktperson lesing: Grethe Stolpestad Skien kommune har hatt et målrettet fokus på lesing som grunnleggende ferdighet

Detaljer

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Strategisk plan for Ytteren skole 2014-2017 Innhold 1. Innledning 2. Forankring og faglige begrunnelser for valg av prioriterte områder 3. Framdriftsplan

Detaljer