SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Hovedutvalg for barn og unge har møte. den kl På Alta Ungdomsskole. Saksliste

Transkript

1 SAKSDOKUMENT Møteinnkalling Hovedutvalg for barn og unge har møte Eventuelle forfall meldes til tlf Epost: Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. den kl På Alta Ungdomsskole Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel Saksliste 4/10 09/4228 DETALJERING AV BUDSJETTRAMME 2010 SEKTOR 210 BARN OG UNGE 5/10 09/296 VIRKSOMHETSPLAN /10 09/4208 BOSETTING AV FLYKTNINGER I /10 09/297 ARBEIDSTIDSAVTALE FOR SKOLEVERKET KOMMUNALE FØRINGER 8/10 10/536 SKOLESKYSS - SIKRING AV SKOLEELEVER I SKOLEBUSS Alta Otto Erik Aas Leder Kristian A. Kvæl Sekretær Alta kommune ALTA Tlf

2 Sak 4/10 DETALJERING AV BUDSJETTRAMME 2010 SEKTOR 210 BARN OG UNGE Saksbehandler: Tor Fredriksen Arkiv: 150 A Arkivsaksnr.: 09/4228 Saksnr.: Utvalg Møtedato 47/09 Hovedutvalg for barn og unge /10 Hovedutvalg for barn og unge /10 Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: Hovedutvalget for Barn og unge vedtar administrasjonens forslag til detaljering av vedtatt budsjettramme 2009 for sektor 210 på hovedpost pr. virksomhet i henhold til vedlegg 1. Skoleskyss styrkes med 0,5 mill. og dekkes av ikke fordelte lønnsmidler. Driftsbudsjettet til Tiltaksbasen styrkes med 0,150 mill. og dekkes av ikke fordelte lønnsmidler på ansvar og som er knyttet til pleie og omsorg i institusjon, funksjon 253. Driftsbudsjettet til Barneavlastningen styrkes med kr og dekkes av ikke fordelte lønnsmidler på ansvar og som er knyttet til pleie og omsorg i institusjon, funksjon 253. Hovedutvalg for barn og unges behandling den : Behandling: Omforent forslag: Saken utsettes. Vedtatt enstemmig. Hovedutvalg for barn og unges vedtak den : Saken utsettes. Vedlegg: 1. Detaljering av budsjett 2010 for sektor Saksprotokoll av for Alta kommunestyre, K-SAK 108/09 Andre saksdok.: 1. K-SAK 108/09. Budsjett K-SAK 109/09. Økonomiplan Side 2 av 23

3 Sak 4/10 Bakgrunn: I tråd med kommunestyrets vedtak legges detaljbudsjettet for 2010 frem på hovedpostnivå pr. virksomhet. Detaljeringen er foretatt i samsvar med kommunestyrets vedtak innenfor en endelig ramme på kr (netto). Det vises til kommunestyresak 108/09, vedlegg 2. Kommentarer til detaljeringen. Generelt. Detaljeringen er foretatt i samsvar med de forutsetninger som ligger til grunn i sentralt og lokalt fattede vedtak. Utgangspunktet er sektorens budsjett på postnivå etter kommunestyrets vedtak i desember, K-SAK 108/09. Videre et budsjettet detaljert i forhold til faktisk aktivitetsnivå. Bl.a. betyr det at Alta familiebarnehage er lagt inn med det antall hjem som er i drift pr. i dag samt at det er foretatt en del justeringer av barnehagetilbudet i forhold til den aktivitet som det er lagt opp til fra Bl.a. avvikles Sandfallet naturbarnehage fra samt at den 4. avdelingen ved Oterfaret barnehage starter opp fra samme tidspunkt. Dette er i samsvar med de forutsetninger som lå til grunn for etablering av faste barnehageplasser i midlertidige lokaler. Statstilskuddet til offentlige og private barnehager er ikke lagt inn i samsvar med faktisk tilskudd 2010 (etter søknad) siden årsmeldingene pr ikke er sendt inn for alle barnehagene ennå. Lønn. Lønn er detaljert i samsvar med faktisk bemanning og lønnsinnplassering pr. desember Totalt dreier dette seg om ca. 680 årsverk.. Alle kjente tillegg på personnivå er tatt med. Pensjonsutgiftene er lagt inn med 11,2 % for medlemmer av Statens pensjonskasse og 18,03 % for de øvrige. Lønnsmidler knyttet til timetallsøkningen til høsten er ikke fordelt på skolene. Dette vil skje ved en senere regulering nå det er klart hvordan timetallsendringen vil gi seg utslag på den enkelte skole. Det samme gjelder lønnsmidler knyttet til leksehjelp i SFO fra høsten Drift. Driftsbudsjettet til skolene er fordelt i henhold til vedtatt fordelingsmodell der elevtallet pr er den viktigste faktoren. Det betyr at skolene vil oppleve endringer i forhold til budsjett Utgiftene til skolefrukt, herunder kommunestyrets bevilgning på kr til barnetrinnet, er fordelt på skolene. Styrkingen av skolenes driftsbudsjett på 2 mill. er ikke fordelt på skolene. Midlene vil bli brukt til innkjøp av lærebøker. Side 3 av 23

4 Sak 4/10 Overføringer Det er ikke foretatt noen endringer i forhold til basis. En del av utgiftene på dette området er knyttet til videreformidling av statstilskuddet til de private barnehagene. Siden ikke alle barnehager ennå ikke har sendt inn sin årsmelding, har det i skrivende stund ikke vært mulig å beregne eksakt hva statstilskuddet for 2010 vil bli. Det vises til kommentarene under Andre statlige overføringer. Salgsinntekter Omfatter i hovedsak brukerbetaling knyttet til barnehage og SFO. Det er ikke foretatt endringer i forhold til kommunestyrets vedtak når det gjelder totalrammen på disse to områdene. Statstilskudd Det er ikke foretatt noen endringer i forhold til kommunestyrets vedtak. Det vises til kommentarene under punktet Overføringer. Sykelønnsrefusjon Inntektsanslaget justert ned med 0,095 mill., hovedsakelig knyttet til aktivitetsendringer på barnehageområdet. Det vises til kommentarene under Generelt. Andre statlige overføringer. Det er ikke foretatt noen endringer i forhold til kommunestyrets vedtak. Det vises til kommentarene under punktet Overføringer. Hovedutvalgets reservepost Hovedutvalgets reservepost på ansvar er på 0,161 mill. I tillegg er det innarbeidet kr til skoleturer i samsvar med hovedutvalgets vedtak, HBU-SAK 6/08. Avsluttende kommentarer: 75 % av sektorens brutto utgifter er lønn. Det er ikke noe i forbindelse med detaljeringen som tyder på at lønnsbudsjettet ikke vil holde. Foreløpige regnskapstall viser at skoleskyss (ordinær, svømming og trafikkfarlig skoleveg) vil få et merforbruk i forhold til budsjett. Bl.a. skyldes dette økte skyssutgifter som følge av at stadig flere barn får skyss som følge av at foreldrene ikke har samme bosted. I tillegg kommer økte skyssutgifter for elever ved Øvre Alta skole, og særlig knyttet til elevene fra Gargia der det er satt opp særskilt skyss etter endt skoledag ved Saga skole. Rammen foreslås økt med ca. 0,5 mill. og dekkes av ikke fordelte lønnsmidler. Side 4 av 23

5 Sak 4/10 Videre foreslås driftsbudsjettet til Tiltaksbasen og Barneavlastningen styrket med henholdsvis kr og kr Styrkingen dekkes av ikke fordelte lønnsmidler på ansvar og som er knyttet til pleie og omsorg i institusjon, funksjon 253. Rammen til kommunalt tilskudd til de private barnehagene ble overskredet med ca. 1,1 mill.. i Det er derfor grunn til å tro at dette vil kunne skje i 2010 også. Nordlysbadet blir åpnet i 2010 og det forutsettes at svømmeundervisningen vil være i full gang fra høsten av, om enn ikke før. Dette byr på en del utfordringer, bl.a. knyttet omfanget av skoleskyss. Side 5 av 23

6 Sak 5/10 VIRKSOMHETSPLAN 2010 Saksbehandler: Per Hindenes Arkiv: 146 Arkivsaksnr.: 09/296 Saksnr.: Utvalg Møtedato 4/09 Hovedutvalg for barn og unge /10 Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: 1. Hovedutvalg for barn og unge er glad for at virksomhetsplanen har målformuleringer og konkrete tiltak som skal gjennomføres i De områder som er beskrevet er i samsvar med kommuneplan og kommuneplanens handlingsdel. Hovedutvalget mener videre at tiltakene vil bidra til forbedringsarbeid i skoler, barnehager og øvrige virksomheter i Barn og unge sektoren. 2. Hovedutvalg for barn og unge tar den framlagte virksomhetsplan for oppvekstsektoren for 2010 til orientering. 3. Hovedutvalg for barn og unge ber om at det rapporteres på planens mål og tiltak i årsmelding for sektoren Vedlegg: - Virksomhetsplan for Barn og unge sektoren Sammenstilling prosjekter i Barn og unge sektoren 2010 Andre saksdok.: Bakgrunn: Med bakgrunn i kommuneplan for Alta Alta vil, kommuneplanens handlingsdel slik denne er beskrevet i budsjettdokumentet og nasjonale føringer, er det laget en virksomhetsplan for Barn og unge sektoren. Planen har blitt til i en medvirkningsbasert prosess der ledere i alle deler av sektoren er involvert gjennom møter. Planen er videre forelagt virksomheter og fagforeninger med sikte på å sikre så bred deltakelse i planprosessen som mulig fra ansatte og deres organisasjoner. Planen som foreligger er resultat av denne planprosessen. Høring/merknader: Side 6 av 23

7 Sak 5/10 Økonomiske konsekvenser: Tiltakene i planen vil bli realisert innenfor fastsatt budsjett. Noen av prosjektene som er beskrevet vil kunne resultere i anbefalinger om tiltak som vil ha økonomiske konsekvenser. Slike tiltak vil bli forelagt politiske organ som saker. Vurdering: Virksomhetsplan for Barn og unge sektoren er utformet med basis i en felles mal for slike planer. Saksområdene som er beskrevet er delvis oppfølginger av de føringer som kommunestyret har vedtatt eller av føringer som er gitt administrativt av rådmannen. Der er videre inntatt sektorspesifikke områder som er oppfølging av nasjonale føringer og lokale vedtak. Virksomhetsplan for 2010 er utviklet slik at den beskriver mål og tiltak. Utforming av tiltak er gjort slik at vi bedre skal kunne rapportere til rådmann og politiske organ om de resultater som er oppnådd i Virksomhetsplan for 2010 vil derfor være et viktig grunnlag for tilbakemelding på virksomheten i 2010som skal gis i årsmelding. Virksomhetsplanen er en plan utviklet av leder for Barn og unge sektor. Planen er drøftet og det er gitt forslag til planen fra alle ledere i sektoren. Planen er et administrativt styringsdokument. Planen legges fram for Hovedutvalg for barn og unge fordi det er viktig å sikre informasjon og åpenhet i administrasjonens arbeid med å nå fastsatte mål. Side 7 av 23

8 Sak 6/10 BOSETTING AV FLYKTNINGER I 2010 Saksbehandler: Per Hindenes Arkiv: F00 &73 Arkivsaksnr.: 09/4208 Saksnr.: Utvalg Møtedato 82/09 Hovedutvalg for helse- og sosial /09 Hovedutvalg for barn og unge /09 Formannskapet /09 Kommunestyret /10 Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: Hovedutvalg for Barn og unge tar den framlagte prosjektbeskrivelsen Bosetting av enslige, mindreårige flyktninger til etterretning. Vedlegg: - Prosjektbeskrivelse Bosetting av enslige, mindreårige flyktninger Andre saksdok.: Bakgrunn: Kommunestyret gjorde slikt vedtak: 1. Kommunestyret vedtar å imøtekomme anmodningen fra IMDI om bosettning av 30 voksne personer og er positiv til å ta imot 10 enslige mindreårige i jfr. pkt 2. Familiegjenforeninger kommer i tillegg. Flyktningetjenesten i NAV styrkes med 1 stilling finansiert av integreringstilskuddet. 2. Bosetting av enslige mindreårige må utredes nærmere i samarbeid med BUF etat, kommunalt barnevern og helsetjenesten. Kommunestyret ber om at saken utredes snarest og fremmes for kommunestyret i første kvartal Økte kosntader for Flyktningetjenesten som følge av økt bosetting finansieres av integreringstilskuddet. Vedlagte prosjekt redegjør for hvordan kommunens administrasjon søker å sikre et best mulig beslutningsgrunnlag før kommunestyret fatter endelig vedtak. Side 8 av 23

9 Sak 6/10 Høring/merknader: Økonomiske konsekvenser: Prosjektet medfører kostnader knyttet til bruk av ansatte der det er aktuelt å leie inn vikar for å dekke tjenesteproduksjon for deltakere i prosjektgruppa. Videre vil det gå med kostnader knyttet til studieturer for prosjektgruppa. Slike studieturer vil gi kunnskap og innsikt i hvordan andre kommuner har løst tilsvarende utfordringer. Kostnadene dekkes av rådmannen. Vurdering: Barn og unge sektoren og helsesektoren er gitt i oppdrag å utrede konsekvenser og organisering knyttet til bosetting av enslige, mindreårige flyktninger. Sektorlederne har utpekt medarbeidere fra de to sektorene som skal gjennomføre utredningen: Svein O Hansen, Anita A Jensen, leder Barn og unge tjenester medarbeider i barn- og ungetjenester med faglige oppgaver knyttet til barnevern Ingunn Torbergsen, nestleder Helsesektor Ann Roarsen, flyktningehelsesøster Oppdraget til prosjektgruppa framgår av vedlagte prosjektbeskrivelse. Saken legges fram for hovedutvalget slik at utvalget skal være orientert om hvordan denne utfordringen søkes løst. Side 9 av 23

10 Sak 7/10 ARBEIDSTIDSAVTALE FOR SKOLEVERKET KOMMUNALE FØRINGER Saksbehandler: Per Hindenes Arkiv: A20 &01 Arkivsaksnr.: 09/297 Saksnr.: Utvalg Møtedato 3/09 Hovedutvalg for barn og unge /10 Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: 1. Hovedutvalget for barn og unge viser til kommuneplanen Alta vil og til vedtatt verdigrunnlag Trygghet, åpenhet og respekt som sentrale føringer for en kommunal arbeidstidsavtale for ansatte i skoleverket i Alta. 2. Hovedutvalg for barn og unge ønsker at en kommunal arbeidstidsavtale skal bidra til å øke læringstrykket i skolen. Det er avgjørende at arbeidstidsavtalen bidrar til å sette fokus på læring som skolens fremste oppgave. 3. Hovedutvalg for barn og unge viser til kommunestyrets vedtak om kvalitet i Altaskolen og forutsetter at arbeidstidsavtalen bidrar til å realisere de vedtatte mål. 4. Hovedutvalg for barn og unge forutsetter at arbeidstidsavtalen bidrar til iverksetting av tiltak i skolen som gjør at skoleresultatene for gutter i Alta forbedres. Målet er at gutter i Alta skal få skoleresultater på linje med gutter i Norge. 5. Hovedutvalg for barn og unge ber om at følgende tiltak vektlegges for å forbedre resultatene for elevene i Alta skolen: Systematisk oppfølging av resultater av nasjonale prøver Forsterket innsats i lesing, skriving og regning må gjennomføres og resultater av innsatsen må dokumenteres. Alle skoler i Alta skal ha hovedfokus på de grunnleggende ferdighetene å lese, å skrive og å regne. Dette skal være hovedmål i læringsarbeidet med sikte på å skape mestring og utvikling for alle elever. 6. Hovedutvalg for barn og unge ønsker at skolene gjennom den kommunale arbeidstidsavtale skal få et handlingsrom for fornying og utvikling. Målrettet innsats i den enkelte skole med basis i nasjonale og lokale mål tilpasset den enkelte skoles situasjon vil gi det beste grunnlaget for utvikling. Vi forutsetter at skoler i all sin virksomhet har barns beste og barns læring som grunnlag i alt arbeid. 7. Hovedutvalg for barn og unge mener at arbeidstidsavtalen må sikre rammeverk for samarbeid og utvikling gjennom at det avsettes tid til skolens og klassens planlegging og vurdering knyttet til: Å utvikle skoler som lærende organisasjoner Å sikre at læringsresultat målt gjennom kartlegging, nasjonale prøver og andre metoder systematisk blir fulgt opp for at den enkelte skal forbedre egen læring Å sikre at skoler evner å handle kollektivt for å fremme tilhørighet og trivsel i en skole med nulltoleranse for mobbing og vold Å sikre de grunnleggende ferdighetene for alle elever i Alta skolen 8. Hovedutvalg for barn og unge mener at Målsettingen med ny arbeidstidsavtale må være: Bedre læring Side 10 av 23

11 Sak 7/10 Bedre resultater Bedre læringsmiljø Vedlegg: - SFS 2213 arbeidstidsavtale for skoleverket Andre saksdok.: Bakgrunn: Det er inngått en sentral arbeidstidsavtale for det pedagogiske personalet i skoleverket. Arbeidstidsavtalen er en sentral særavtale. Med hjemmel i den sentrale særavtalen forutsettes det at det framforhandles arbeidstidsavtaler i den enkelte kommune for den enkelte skole. Den forrige særavtale hadde varighet til undertegnet KS og fagforeningene for lærere en tariffavtale med slik ordlyd: "Partene er enige om følgende: Avtalen prolongeres for 2 år med utløp Kommer ikke partene til enighet ved reforhandlingene, kan uenigheten bringes inn i hovedtariffoppgjøret Lokale avtaler for skoleåret 2009/2010 løper videre inntil en av partene krever reforhandling. I prolongeringsperioden er partene enige om at det ved uenighet lokalt gjennomføres bistandsforhandlinger. Oppnås ikke enighet i disse, fastsetter de sentrale parter løsningen. Partene har justert vedlegget til SFS 2213 som følge av nye/endrede fag/fagplaner. Se vedlegg til avtalen. " I Alta har vi inngått lokal arbeidstidsavtale som løper ut Som følge av avtalen sitert foran må kommunen eller fagforeningene si opp gjeldende avtale dersom det er ønskelig med en ny avtale. Med bakgrunn i kommunestyrets sak om kvalitet i Altaskolen vurderes det som riktig at kommunen ønsker en ny arbeidstidsavtale gjeldende fra Begrunnelsen knyttes til kommunestyrets vedtak om prioriterte innsatsområder i skolen. Høring/merknader: Økonomiske konsekvenser: Side 11 av 23

12 Sak 7/10 Inngåelse av nye avtaler forutsettes gjennomført uten tilførsel av økonomiske ressurser utover de som er fastsatt gjennom budsjett for sektor og den enkelte skole. Vurdering: Den justerte sentrale arbeidstidsavtale er i all hovedsak en videreføring av den avtale som gjaldt fram til Begrunnelsen fra arbeidsgiver for en slik prolongering er: Det er hensiktsmessig at nåværende avtale kan få virke i to nye år slik at mulighetene avtalen gir, kan bli bedre kjent og brukt. Regjeringens Soria Moria-erklæring inneholder elementer om endring av opplæringsloven som vil kunne medføre færre elever pr. lærer og frigjøre mer tid til elevene. Dette vil kunne få betydning for både kommuneøkonomi og arbeidstidsordningen i skolen. Tidsbrukutvalgets forslag til tiltak og oppfølging av disse vil kunne gi partene et bedre grunnlag og kunnskap før neste forhandlingsrunde i Partene er enige om at det nå er nødvendig å etablere gode, lokale arbeidstidsavtaler som kan gi bedre erfaringsgrunnlag frem til neste forhandlingsrunde. Justeringen som er foretatt i særavtalen er følgende: I prolongeringsperioden er partene enige om at det ved uenighet lokalt gjennomføres bistandsforhandlinger. Oppnås ikke enighet gjennom bistandsforhandlinger, fastsetter de sentrale parter løsningen. Lokalt er avtalene for skoleåret 2008/09 prolongert for alle skoler unntatt 2 der det er foretatt justeringer for skoleåret 2009/10. Gjeldende avtaler løper fram til Disse avtalene er framforhandlet i Alta kommune for den enkelte skole. Rent praktisk har dette skjedd ved at det er ført drøftinger på den enkelte skole mellom rektor og de tillitsvalgte. Resultatene av disse drøftingene har vært grunnlaget for de kommunale forhandlingene. Vi har i de foregående år kommet fram til lokale avtaler uten at det har foreligget brudd eller tvister som har vært behandlet etter tvistebestemmelsene i tariffavtalen. For Alta kommune legges det til grunn en slik framdriftsplan for forhandlinger i 2010: Alta kommune sier opp gjeldende avtaler ved brev til fagforeningene i februar Drøfting arbeidstidsavtale i rektormøte februar Politisk behandling av kommunale mål for lokale arbeidstidsavtaler i Hovedutvalg for barn og unge i februar. Drøfting av felles føringer som grunnlag for skolenes drøftinger om ny arbeidstidsavtale mellom arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjoner mars Evaluering av gjeldende avtale og behov i en ny avtale på den enkelte skole mars/april Side 12 av 23

13 Sak 7/10 Drøftinger mellom rektor og de stedlige tillitsvalgte om innhold i en lokal arbeidstidsavtale for skolen. Frist 14. mai Forhandlinger mellom Alta kommune og de hovedtillitsvalgte om de lokale avtalene med basis i skolenes forslag. Frist 28.mai. I avtaleteksten heter det: Før arbeidet med den lokale avtalen starter, skal kommunen/fylkeskommunen og arbeidstakerorganisasjonene drøfte og søke å komme fram til omforente utviklingsmål for skolen i kommunen/fylkeskommunen, prosesser for å nå disse, og hvilke konkrete tiltak det er enighet om å iverksette for å stimulere til innsats for å nå målene. Utviklingsmål for skolen skal fastlegges i kommunens/fylkeskommunens sentrale styringsdokumenter. Målene som legges til grunn i de kommunale føringene for lokale arbeidstidsavtaler skal bidra til at våre elever får en best mulig skole og et best mulig læringsresultat. Siktemålet for kommunale prioriteringer må være å gjøre skolene best mulig slik at den enkelte elev får det beste utdanningstilbud og det beste læringsresultat. Men siktemålet med tiltak i skolen går utover det å skape en skole som realiserer den enkeltes potensiale. Skoleeiers engasjement er en vesentlig forutsetning for å tydeliggjøre de mål som anses som de vesentlige for innbyggerne i kommunen. Skoleeier kan gjennom slike føringer skape en utvikling og en retning for skolers arbeid som sikrer at skolene bidrar til å realisere de langsiktige målene i kommuneplanen. Videre positiv utvikling av Alta samfunnet forutsetter hovedfokus i skoler som understøtter de langsiktige målene for samfunnet. De tiltak som iverksettes i skolene våre i dag skal gi langsiktige resultater for utviklingen av Alta samfunnet på lang sikt. Her gjengis noen sentrale føringer fra gjeldende vedtatte planverk: Fra kommuneplanen: Barn og unge er Altas mest verdifulle ressurs. Hensynet til deres interesser, behov og oppvekstmiljø er viktig å ivareta på alle samfunnsområder. I årene som kommer blir individuell tilpasning av tilbudene i barnehage, sfo og skole et viktig stikkord. Side 13 av 23

14 Sak 7/10 For skolene og SFO-tilbudet ligger utfordringen i å skape tilbud som er tilpasset enkeltelevens muligheter, behov og interesser samtidig som tilbudet holder høy faglig kvalitet og gir gode muligheter for sosialt fellesskap og personlig vekst. Fra prosjekt barn unge: En etablering av en samlet Barn og unge- organisering skal bidra til å: Utvikle helhetlige tilbud til barn/unge i Alta kommune gjennom ny organisering og nye samarbeidsrutiner knyttet til utredning og iverksetting av tjenester. Utvikle kommunens evne til å utforme og iverksette forebyggende tiltak rettet mot barn og unge med særskilte behov. Utvikle kostnadseffektive og rasjonelt administrerte tjenestetilbud Utvikle en brukerorientert kommuneorganisasjon med vekt på kvalitet i tjenesteproduksjonen. Utvikle Alta kommune til en attraktiv arbeidsgiver. Fra virksomhetsplan for oppvekstsektoren 2010 gjengis noen viktige mål: Fokus på resultat av opplæring målt ved nasjonale prøver og karakterer. Fokus på grunnleggende ferdigheter: Leseferdighet, Regneferdighet, Digital ferdighet, Læringsstrategier og Sosial ferdighet ved at disse ferdighetene skal kunne avleses som mål i elevenes periode- og ukeplaner. Sikre skolemiljø som bidrar til sosial inkludering, respekt for enkeltindividet og tilhørighet til skolen. Fokus på fysisk aktivitet ved at alle skoler skal lage en plan som sikrer alle elever minst 30 min fysisk aktivitet hver dag. Planen skal realiseres fra skoleåret 2009/10. Samhandling mellom skole og hjem om elevers læring og skolens læringsmiljø. Sikre en skolehelsetjeneste som bidrar til å fremme elevenes totale fysiske og psykiske helse og forebygge sykdom og skade. Fokus på mobbing som samfunnsproblem og som hinder for inkludering i: Skole/barnehage, på arbeidsplasser, i nabolag, i organisasjonsliv og i samfunnsdebatt Bidra til at skoler og barnehager fremmer entreprenørskap i Alta samfunnet. Bidra til at elever i Altaskolen får erfaring med ideskaping og gjennomføring av forretningsmessige prosjekter gjennom elevbedrifter Skolens innhold og læringsmiljø Skolene må ta i bruk sitt handlingsrom for å organisere og legge til rette opplæringen slik at alle elever får opplæring av høy kvalitet. Ikke alle elever har godt nok utbytte av det vanlige skoletilbudet. I enkelte tilfeller kan det være påkrevd med alternative opplæringstilbud for å gi alle elever god læring og muligheter til å mestre utfordringen de får. Side 14 av 23

15 Sak 7/10 Det er klar sammenheng mellom god læring og godt læringsmiljø. Skolene må sikre at Opplæringslovens 9a om elevenes arbeidsmiljø iverksettes med sikte på å sikre elevenes læring og trygghet. Det vises i denne forbindelse til veileder som er laget for dette området i skolenes arbeid. De nye læreplanene representerer en betydelig endring i planleggingsarbeidet fordi de ikke gir direkte henvisning til hva og hvordan ting skal gjøres. Denne friheten betyr økt fokus på lærerens planlegging, lærerens valg og elevenes medvirkning i planlegging av læringsarbeidet. De nye læreplanene inviterer skoler og lærere til en systematisk tenkning knyttet til tilpasning av opplæringa for den enkelte elev gitt de mål og formål som læreplanene i fagene beskriver. Den enkelte skole er den sentrale arena for utvikling og forbedringsarbeid Skoler er forskjellige og det er med utgangspunkt i lokale behov og lokal analyse de beste forutsetningene for forbedring ligger Vi vil først og fremst ha et fokus på selve læringsarbeidet og de oppgaver som skal løses lokalt - et oppgavefokus og ikke et organiseringsfokus Målsettingen med ny arbeidstidsavtale må være: Bedre læring Bedre resultater Læringsmiljøet i sentrum Organisering av læringsarbeidet og skoledagen slik at en oppnår økt læringstrykk og læringsutbytte i skolen Med læringstrykk menes hvilken atmosfære og kultur for læring vi klarer å skape for eleven. Dette forutsetter bl.a. lærere som gjennomfører undervisningen med velfundert faglig innhold og bruk av varierte arbeidsmåter hvor elevene møtes med klare forventninger om engasjement, samarbeid, utvikling og læringsresultat. Utdanningsforskningen viser entydig at godt resultat av opplæringen er nært knyttet til kvaliteten av møtet mellom lærer og elever. Kvalitet i skolen er avgjørende for de resultater som elevene oppnår av sin utdanning. Resultatene av opplæringen i grunnskolen legger grunnlaget for all videre utdanning. Kvaliteten på opplæringen i grunnskolen bidrar til å forme elevenes holdninger til skolearbeid og til det å skaffe seg utdanning. Utdanning er en nøkkel til et liv som aktiv samfunnsdeltaker, til å kunne delta i arbeidslivet og mestre hverdagen. Alta kommune har som mål at alle skal ha like muligheter til å utnytte sine evner og nå sine mål, uavhengig av sosial bakgrunn. Grunnskolen må derfor ha høy kvalitet og bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Side 15 av 23

16 Sak 7/10 Alta er rikt på mange naturressurser, men det er menneskenes kunnskaper og evner som utgjør den viktigste formuen i utvikling av Alta samfunnet. En god skole er derfor avgjørende for Alta samfunnets vekstkraft. Kartlegging og vurdering Elevene må følges og vurderes jevnlig og systematisk. Det er viktig at alle elever får tilpasset og jevnlig tilbakemelding på arbeidet sitt. Skolen skal vurdere elevenes faglige utvikling. Det er elevens prestasjoner i læringsarbeidet som skal vurderes. Skolene skal bruke nasjonale prøver og kartleggingsverktøy som grunnlag for kvalifisert tilbakemelding til elever om deres faglige nivå. Elevmedvirkning: Det er et viktig mål at elevene skal oppdras til kritiske samfunnsborgere med god evne til å ta ansvar for eget liv og for fellesskapet. Derfor er det også et viktig mål at elevenes meninger og synspunkter skal bli hørt og tatt hensyn til i opplæringen. Det er et viktig læringsmål at elevene lærer å utvikle og uttrykke individuelle oppfatninger om forhold som påvirker deres eget liv. Skolen som lærende organisasjon: Alta kommune forventer at lærerne arbeider kontinuerlig med å forbedre egen og kollektiv pedagogisk praksis. Arbeidstidsavtalen må bidra til at alle lærere deltar i utviklingen av kollektiv læring og profesjonalitet Det er viktig lærdom at nye kunnskaper og ny kompetanse utvikles raskest og mest effektiv gjennom meningsbrytning. Det må derfor hvile en profesjonell forpliktelse på lærere at de deltar i kollektive læringsprosesser i kollegiet i tillegg til de individuelle. Vurdering av skolens resultater og etisk og faglig refleksjon over egen praksis er en viktig del av dette. Lærerkompetanse: De fleste av lærerne i Alta har tilleggsutdanning av minst 1 års varighet utover lærerutdanningen. De faglige kravene til lærere på ungdomstrinnet er skjerpet ved at det fordres minst årsenhet i fagene norsk, matematikk og engelsk for å få tilsetting og kunne undervise i fagene. Det er videre ute forslag om skjerpede utdanningskrav også på barnetrinnet. Forskning viser at lærernes kompetanse i fag har betydning for elevenes læringsresultat. På sikt vil vi derfor få forsterket fokus på at lærere har videreutdanning i skolens kjernefag. Dette vil bli en utfordring for alle skoler, men særlig for mindre skoler vil det bli utfordrende fordi disse vanskelig kan sikre elevene at lærerne har den kompetanse som kreves. Det vil bli særlig vanskelig for de minste skolene å dekke myndighetenes kompetansekrav i kjernefagene. Utvidete kompetansekrav vil også føre til at det må gis tilbud om videreutdanning for de som er ansatt for å sikre elvene gode nok lærere og god nok undervisning. En lokal arbeidstidsavtale må sikre fokus også på dette området. Side 16 av 23

17 Sak 7/10 Læringsresultater: Nasjonale prøver: Nasjonale prøver måler grunnleggende ferdigheter. Det å kunne lese, skrive, regne og bruke engelsk anses som grunnleggende forutsetning for all læring. Elever som får resultater på nivå 1 i lesing, regning eller engelsk vil stå overfor store utfordringer i skolearbeidet fordi de ikke har fått gode nok redskaper for å lære fagene. Elever som får resultater på nivå 1 eller 2 på 8.trinn står overfor de samme utfordringene. Det er avgjørende at vi arbeider systematisk med å redusere andelen elever på de laveste nivåene fordi dette er avgjørende for disse elevenes forutsetninger for videre utdanning og utvikling. Mål for Alta skolen er at elever på 5.trinn skal: I 2010 ha resultater i lesing, regning og engelsk på linje med gjennomsnittet i Norge Ha 20% eller færre på nivå 1 i lesing og regning innen 2012 Læringsresultatene målt med nasjonale prøver for 8. trinn lesing og matematikk i 2008 viser at Alta har gode resultater sammenlignet med Finnmark og landet. I lesing hadde vi 38,9% av elevene på nivå 4 og 5. Dette er bedre enn landsgjennomsnittet. I regning hadde vi 20,1 % av elevene på nivå 1 og 2 mot 25,2% i landet og 30,7% i Finnmark. På nivå 4 og 5 hadde vi 37,2% mot 32,4% i landet og 27,2% i Finnmark. I engelsk har vi betydelige forbedringsutfordringer. Likevel er det samlet fortsatt rom for forbedring, og hovedfokuset bør rettes mot å redusere andelen elever på nivå 1 og 2 i både lesing og regning samtidig som vi hever det generelle nivået i engelsk. Mål for Alta skolen er at elever på 8.trinn skal: Innen 2012 ha resultater i regning og lesing som gjør at 15% av elevene ligger på nivå 1 og 2 Innen 2012 ha resultater i engelsk på linje med landsgjennomsnittet For å nå disse målene skal følgende virkemidler brukes: Alle skoler skal ha fokus på grunnleggende ferdigheter Forsterket innsats på 1.-4.trinn i lesing, skriving og regning (og samisk) skal sikre elever på trinn tidlig hjelp i form av lesekurs, regnekurs og andre særskilte tilrettelegginger Struktur i opplæringen Læringsstrategier skal sikres som ferdighet for alle elever Videreutdanning for lærere for å sikre faglige kvalifikasjoner hos alle som underviser i norsk, matematikk og engelsk. De lokale arbeidstidsavtalene må bidra til å synliggjøre og realisere målene, og avtalene må ta opp i seg aktuelle virkemidler. Side 17 av 23

18 Sak 7/10 Karakterer: Karakterene viser at elever i Alta har noe svakere karakterer enn landet. Det må være en klar politisk målsetting at elever i Alta skal ha karakterer og standpunkt på linje med landet. Karakterene for Alta analysert med basis i gutter og jenters resultater viser et urovekkende resultat ved at gutter i Alta har svakere resultater enn gutter i landet. Det er større avvik mellom jenter og gutter i Alta enn mellom tilsvarende grupper i landet. Det kan selvsagt stilles opp flere forklaringer på disse funnene. Det kan være forhold knyttet til sosio-økonomiske faktorer som foreldres utdanningsbakgrunn, foreldreøkonomi eller det kan være forhold knyttet til skolemotivasjon og skolens status. Dette området er viktig å gripe tak i med sikte på å sette i verk tiltak som kan endre dette bildet. Aktuelle tiltak kan være: Etablere utdanningstiltak særlig innrettet på gutter Forsterket fokus på skolemotiverende tiltak for gutter Samhandling med foreldre for å sikre tettere skoleoppfølging av gutter Mål for Alta skolen er å sikre at forskjellen mellom gutter og jenter i Alta målt ved karakterer på 10.trinn blir som i landet innen For å nå dette målet må det utredes effektive tiltak som bidrar til skolemotivasjon hos gutter, som bidrar til å forbedre læringsmiljøet for gutter og som bidrar til økt fokus på skoleresultater hos gutter. De lokale arbeidstidsavtalene må bidra til å synliggjøre og realisere målene, og avtalene må ta opp i seg aktuelle virkemidler. Læringsmiljø: Det er identifisert noen sentrale faktorer som er vesentlige i elevenes læringsmiljø. Forskning har identifisert følgende faktorer som sentrale for elever: Relasjoner mellom voksne og barn/unge Relasjoner mellom jevnaldrende barn/unge Regler og håndhevelse av regler Bruk av ulike former for oppmuntring av prososial atferd Virkelighetsoppfatninger og verdier hos voksne Voksnes evne til å lede opplæring/klasseledelse Motivasjon, mestring, utfordringer og krav til barn og unge Utvikling av elever og læreres sosiale kompetanse Opplæringens innhold og arbeidsmåter, samt differensiering av undervisning Grad av variasjon i undervisningen Samarbeid med foreldre De lokale arbeidstidsavtalene må sikre et fokus på læringsmiljø. Det betyr at lærere og skoler må ha fokus på de mest sentrale faktorene som er vesentlige for læringsmiljøet og aktivt bidra Side 18 av 23

19 Sak 7/10 til å forbedre miljøet for den enkelte elev og for det samlede skolemiljø. Foreldreinvolvering Ambisiøse mål for Alta skolene forutsetter et godt skole hjem samarbeid, og det betinger stor grad av foreldreinvolvering i skolens arbeid. Det klare utgangspunktet for samarbeidet mellom skole og hjem er at skolen har det faglige ansvaret for opplæringen, mens de foresatte har oppdrageransvaret. Med dette som utgangspunkt er det viktig at gode samarbeidsrelasjoner og ansvar for medvirkning blir klart forstått av skolen og av hjemmet. Arbeidstidsavtalen må sikre fokus på skole hjem samarbeidet som en viktig faktor i arbeidet med å skape en enda bedre skole i Alta. Side 19 av 23

20 Sak 8/10 SKOLESKYSS - SIKRING AV SKOLEELEVER I SKOLEBUSS Saksbehandler: Per Hindenes Arkiv: N06 Arkivsaksnr.: 10/536 Saksnr.: Utvalg Møtedato 8/10 Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: Alta kommune ønsker å sette sterkere fokus på barns sikkerhet i skolebusser. Alta kommune mener at det er påkrevet med bedre ordninger for å ivareta barns sikkerhet på en god nok måte. Vi vil at skolebarn i Alta som har skoleskyss skal sikres ved at alle elever får sitteplass og ved at alle elever sikres med sikkerhetsbelte. Alta kommune vil derfor Ta kontakt med sentrale myndigheter for å få nasjonale forskrifter som gjør at disse sikringstiltakene iverksettes for elever i hele landet Ta kontakt med Finnmark fylkeskommune for å få fylket til å stille krav om slik sikring buss for alle de som får oppdrag knyttet til skolebarnskjøring i fylket. Vedlegg: Andre saksdok.: Bakgrunn: Alta kommune har mange elever som kjøres med buss til skolen. Noen av våre elever har til dels svært lang kjørevei. Spørsmålet om skoleelevenes sikkerhet i skolebussen har vært tatt opp både fra foreldrehold og fra skoler ved rektorer. Opplæringsloven sier følgende om skoleskyss: 7-1. Skyss og innlosjering i grunnskolen Elevar i klasse som bur meir enn fire kilometer frå skolen har rett til gratis skyss. For elevar i 1. klasse/førskolen er skyssgrensa to kilometer. Elevar som har særleg farleg eller vanskeleg skoleveg har rett til gratis skyss utan omsyn til veglengda Skyss for funksjonshemma og mellombels skadde eller sjuke Side 20 av 23

21 Sak 8/10 Elevar som på grunn av funksjonshemming eller mellombels skade eller sjukdom har behov for skyss, har rett til det uavhengig av avstanden mellom heimen og opplæringsstaden. Skolen eleven går på, sørger for nødvendig skyss både der hvor behovet er permanent og midlertidig Reisefølgje og tilsyn Elevane har rett til nødvendig reisefølgje. Elevane har rett til nødvendig tilsyn når det blir ventetid før undervisningstida tek til og etter at undervisningstida er slutt. Den enkelte skole sørger for ledsager under transport der det er nødvendig og annet nødvendig tilsyn. Sikring av passasjerer i buss reguleres av trafikklovgivning. Vegtrafikkloven og kjøretøyforskriftene om motorvogner som nyttes i ervervsmessig persontransport. Forskriftenes bestemmelser er nå slik at busser med mer enn 22 passasjerplasser er inndelt i 3 klasser: 1. Bybusser med lav hastighet og hyppige stopp. For slike busser er det lovlig at mer enn 45 % av passasjerplassene er registrert for ståplasser. Det er derfor naturlig nok heller ikke krav om bilbelter på disse bussene 2. Langrutebusser og ekspressbusser med noe høyere gjennomsnittshastighet og færre stopp. I slike kan inntil 45 % av totale passasjerplasser registreres for ståplasser. For busser registrert etter er det krav til bilbelter på alle seter. 3. Turbusser og andre busser innrettet til særlig formål som kjører med relativt høy hastighet og ikke stopper (eller har svært få stopp) underveis. På slike busser er det ikke anledning til ståplasser. For busser registrert før var det krav om to-punkts setebelter dersom det var mer enn 90 cm fram til neste seterygg. For busser registrert etter er det krav om bilbelter på alle seter. Ansvaret for organisering av skoleskyss er fylkeskommunen. Kommunen bestiller skoleskyss for de elevene som har rett til slik skyss i medhold av lov. Fylkleskommunen leier inn transportører som utfører skolebarnskjøringen. I Alta er det en relativt stor andel av elevene som har skoleskyss. Elever i Alta opplever at det noen ganger bare er ståplasser som er tilgjengelige. Elever i Alta opplever at busser ikke har sikekrhetssele. Fra foreldrehold og fra ansatte i skoler pekes det på at elever i skolebusser er svakere sikret enn for eksempel elever som kjøres til skolen i biler. Side 21 av 23

22 Sak 8/10 Høring/merknader: Økonomiske konsekvenser: Vurdering: I 2006, uttalte en enstemmig kirke-, utdannings- og forskningskomité i Innst. S. nr. 16 ( ) følgende: "Komiteen ber på denne bakgrunn Regjeringen vurdere behovet for endringer og presiseringer i vegtrafikkloven med tilhørende forskrifter, eventuelt ny forskrift til opplæringsloven, for å sikre elever en forsvarlig skoleskyss." Barn og ungdom som er avhengige av å kjøre buss, kan ikke selv velge bort dette ved å la være å ta bussen, fordi de må møte på skolen. Skolebarna og ungdommen er den delen av befolkningen som har størst regularitet i å benytte buss som transportmiddel. Derfor er denne gruppen teoretisk i større fare for å oppleve en alvorlig ulykke i løpet av skoletiden enn andre deler av befolkningen. Hver dag reiser ca barn med kollektivtransport til skolen. Ifølge Sintef må mellom barn stå til eller fra skolen. Det vil si at barn ned til fem år lovlig kan stå helt ubeskyttet i bussens midtgang når det offentlige har ansvar for skoleskyssen. Statistikk forteller at det ikke er mange ulykker med skolebusser. Like fullt må det pekes på at konsekvensene kan bli katastrofale dersom det skjer en ulykke med overfylte skolebusser hvor barn står i midtgangen og sitter usikret i setene. Trygg har påpekt at sitteplass med setebelte reduserer risikoen for skade med minst 50 prosent. Når det hittil ikke er stilt strengere krav om sikring av barn i buss har dette sammenheng med kostnader. Dersom elever ikke skal kunne stå i busser vil det føre til behov for flere busser. Dersom det stilles krav om sikkerhetsbelter vil det føre til kostnader knyttet til montering av belter i eksisterende busser. Det er fylkeskommunene som er ansvarlige for sikker skolebarnstransport. Etter hvert som busser fornyes vil alle busser ha sikkerhetsbelter, men det kan virke risikabelt å vente. Side 22 av 23

23 Sak 8/10 Det er min vurdering at det er nødvendig å tydeliggjøre et lokalt engasjement rundt sikring av barn i buss. Det lokale engasjement må rettes både mot sentrale myndigheter og mot fylkeskommunen. De sentrale myndigheter må sikre nasjonale forskrifter som gjør at skolebarn sikres bedre i busser. Fylkeskommunen må stille som krav til sine leverandører at de har materiell som gjør at barn sikres i busser. Dette er selvsagt utfordrende, men det er utvilsomt slik at vi ikke har råd til at noen av våre elever blir skadet som følge av manglende sikring i buss. I Finland ble fylkene fra august 2006 pålagt å kjøpe inn skoletransport med sitteplass og belter til alle skolebarn. En undersøkelse Trygg Trafikk foretok våren 2009 viste at bare to av 19 fylkeskommuner har begynt å stille krav om sitteplasser med sikkerhetsbelter til skolebarn. De to fylkene, Nord- Trøndelag og Nordland, skal ha dette på plass innen skolestart Når foreldre kjører barna i egen bil, skal de sikres etter alle kunstens regler. Noe annet er lovbrudd og kan resultere i bøter fra politiet. Men kravet til sikkerhet er ikke det samme når barna reiser til skolen med offentlig transport. I følge lovverket kan de gjerne klamre seg fast i midtgangen på bussen. Alta kommune må kreve at sikring av barn i buss nå må bli et prioritert område. For det første krever vi at regelverket blir endret slik at barn får et krav på sitteplass med sikkerhetsbelte. For det andre krever vi at fylkeskommunene bevilger midler til at skolebussene har tilstrekkelige sitteplasser og nødvendige sikkerhetsutstyr. Side 23 av 23