Politisk dokument om struktur i høyere utdanning

Transkript

1 Politisk dokument om struktur i høyere utdanning Høyere utdanning Det skal være høy kvalitet i all norsk høyere utdanning. For å få dette til er det viktig med robuste fagmiljøer, som innebærer forskningssterke fagmiljøer der undervisning og praksis av høy kvalitet blir prioritert. For å få til et robust fagmiljø må institusjonene ha institusjonell frihet, forutsigbarhet og en langsiktig plan for strukturering. Det bør etterstrebes en hensiktsmessig arbeidsdeling mellom institusjonene og en tilstrekkelig fordeling mellom antall studenter og ansatte. Arbeidsutvalgets kommentar: Gjennomgående for dette dokumentet, mener arbeidsutvalget at vedtatt prinsipprogram stiller høye krav til kvalitet i våre lærer- og pedagogutdanninger. Vi mener også prinsipprogrammet ivaretar punktene i dette dokumentet om at kvalitet i utdanningene ikke skal gå på bekostning av struktur i høyere utdanning. Utdrag fra forsiden av vårt Prinsipprogram, s. 1: Pedagogstudentene skal ivareta og fremme medlemmenes interesser, og arbeide for høy kvalitet i lærer- og pedagogutdanningene slik at studentene blir rustet til å virke i og utvikle profesjonen. Statlig detaljstyring skal ikke gå ut over institusjonenes akademiske frihet og ansvar. Strukturendringer i universitets- og høgskolesektoren skal ikke gå på bekostning av utdanningskvalitet. Utdrag fra vårt Prinsipprogram 2.2 Institusjonens ansvar og autonomi, s. 4: Innenfor de gjeldende nasjonale forskriftene skal institusjonene ha frihet til å gi et kvalitetsmessig godt utdanningstilbud. Utdanningsinstitusjonene har ansvar for kontinuerlig kvalitetsutvikling av studietilbudene. Studentantallet ved et studium skal være forsvarlig for å opprettholde kvaliteten på tilbudet. Utdrag fra vårt Prinsipprogram 3.8 Våre utdannere, s. 12:

2 Lærerutdannere skal drive praksisrettet forsknings- og utviklingsarbeid, og være en del av et bredt og robust fagmiljø. Pedagogstudentene mener et robust fagmiljø er viktig for å sikre utdanningskvalitet i lærerutdanningene. Når grunnskolelærerutdanningen blir femårig master i 2017 er det viktig at institusjonene har tilstrekkelig antall personer med førstekompetanse til å kunne tilby relevante masterløp for sine studenter. Utdrag fra vårt Prinsipprogram 3.1 Struktur og oppbygning, s. 9: Grunnskolelærer- og lektorutdanningene skal være integrerte femårige masterutdanninger. Disse skal være forskjellige lærerutdanninger, som gir ulik dybde og bredde i studentenes faglige sluttkompetanse. Utdrag fra vårt Prinsipprogram om Innhold og kvalitet, s. 9: 3.4 Innhold og kvalitet Utdanningene skal være krevende og holde et høyt faglig nivå. Det må derfor stilles tydelige krav og forventninger til studentene og fagmiljøene ved utdanningsinstitusjonene. Utdanningene skal gjøre studentene i stand til å reflektere kritisk, bli bevisst egne holdninger og ta selvstendige valg. Profesjonsbevissthet, profesjonsetikk og lærerprofesjonens etiske plattform skal være en grunnleggende del av alle våre utdanninger. Studentene skal gjennomføre egne forsknings- og utviklingsprosjekter, og bli inkludert i relevante forskningsgrupper ved universitetene og høgskolene. Utdanningene skal sikre at studenten får grunnleggende profesjonsfaglig digital kompetanse. Utdanningsinstitusjonene skal gjennomføre obligatorisk førstehjelpskurs før første praksisperiode. Didaktisk teori og metode skal være en sentral del av lærerutdanningene og alle pedagog- og lærerstudenter må ha god kunnskap om vitenskapsteori og metode. Lærerutdanningene skal være helhetlige utdanninger som integrerer pedagogikk, didaktikk, disiplinfag og praksis. Alle lærerutdanningene skal ha et fokus på tverrfaglighet som er tilpasset aldersgruppen utdanningene er rettet mot. Utdanningsinstitusjonene skal legge til rette for tverrprofesjonelt samarbeid mellom lærer- og pedagogutdanninger og andre relevante aktører innen barnehage, skole og støttesystem. Utdanningsinstitusjonene har ansvar for å sikre studentene tilgang til forelesningene og aktuelt pensum i fagene.

3 Utdanningsinstitusjonene skal legge til rette for å gi studenter relevant kompetanse om utredningsverktøy, samt sørge for tilstrekkelig opplæring innen psykisk helse og barn og unge som befinner seg i vanskelige livssituasjoner. Utdrag fra vårt Prinsipprogram 3.5 Praksis, s. 10: Alle deler av praksis skal kvalitetssikres på lik linje med resten av utdanningen. Utdrag fra vårt Prinsipprogram 3.8 Våre utdannere, s. 12: Fagmiljøene ved utdanningsinstitusjonene skal bestå av vitenskaplig ansatte med høy kompetanse og ulik faglig bakgrunn for å sikre den faglige bredden i miljøene. Det må sikres en tilstrekkelig andel utdannere med førstekompetanse samt utdannere med profesjonsforankring. Vi vil poengtere at dimensjoneringen i høyere utdanning skal være basert på en helhetsvurdering. Det vil også i fremtiden være stort behov for rekruttering til velferdsyrkene. Dette må det tas høyde for i langtidsplanene for høyere utdanning. Dimensjoneringen og organiseringen av høyere utdanning skal gjenspeile behovet for rekruttering av lærere innenfor ulike fag og områder i hele landet, så fremt hensynet til utdanningskvalitet er ivaretatt. Utdrag fra vårt Prinsipprogram 3.1 Struktur og oppbygging, s. 7: Desentraliserte samlingsbaserte lærerutdanninger skal kvalitetssikres på lik linje som ordinære lærerutdanninger. Nettbaserte løsninger kan brukes som et supplement, men skal ikke alene kvalifisere til læreryrket. Andre former for lærerutdanning skal sikre studentens sluttkompetanse i likhet med de ordinære lærerutdanningene. Fusjon/konsentrasjon Målet med fusjon av fagmiljøer skal alltid være å heve kvaliteten på institusjonens virksomhet. Pedagogstudentene er mot tvangsfusjonering, og mener fusjon skal baseres på faglige vurderinger, og fagmiljøenes stemme skal lyttes til ved fusjonsplaner. Ved politisk bestemt fusjonering og utfasing av studieplasser, skal verken studenter, fagansatte eller institusjonen bli skadelidende. Arbeidsutvalgets kommentar: Vi mener kravene om at fusjonering ikke skal føre til dårligere kvalitet i utdanningene er ivaretatt i vedtatt prinsipprogram. Og så lenge vi mener det vi gjør om

4 kvalitet i utdanningene mener arbeidsutvalget at vi ikke skal mene så mye om fusjonering. Så lenge prinsippene om høy kvalitet i lærer- og pedagogutdanningene er ivaretatt mener vi at fusjonering ikke automatisk er hemmende for utdanningene. Strukturendringer i universitets- og høgskolesektoren skal ikke gå på bekostning av utdanningskvalitet. Utdrag fra vårt prinsipprogram 2.3 Internasjonalisering og studentmobilitet, s.7: Det må arbeides for nasjonalt og regionalt samarbeid, samt samarbeid på utdanningsinstitusjonene, som sikrer gode overgangsmuligheter for studentene slik at faglig bredde blir ivaretatt. Utdrag fra vårt prinsipprogram 3.1 Struktur og oppbygging, s.7: Desentraliserte samlingsbaserte lærerutdanninger skal kvalitetssikres på lik linje som ordinære lærerutdanninger. Nettbaserte løsninger kan brukes som et supplement, men skal ikke alene kvalifisere til læreryrket. Andre former for lærerutdanning skal sikre studentens sluttkompetanse i likhet med de ordinære lærerutdanningene. Rammevilkår for høgskole/universitet Ved å endre rammevilkårene for universiteter og høgskoler, slik at institusjoner får likere rettigheter, kan det virke dempende på jaget etter å oppnå universitetsstatus. Institusjonene skal konsentrere seg om utdanningskvalitet heller enn institusjonskategori. Alle norske høyere utdanningsinstitusjoner skal kunne benytte tittelen «University» i internasjonal sammenheng, uten ordet «college» om det er ønskelig, for å synliggjøre at man er akkrediterte utdanningsinstitusjoner på lik linje med universiteter. Arbeidsutvalgets kommentar: Vi mener at prinsippene fra prinsipprogrammet ivaretar like rammevilkår for institusjonene. Vi mener også at prinsippene om høy kvalitet i utdanningene kan nås av både høgskoler og universitet.

5 Utdrag fra vårt Prinsipprogram om Prinsipper 2.1 Nasjonale rammer, s. 4: Utdanningsinstitusjonene skal sikres stabile økonomiske rammer og ha tryggheten til å kunne gjennomføre lovpålagte oppgaver uten å risikere økonomiske tap. Finansieringsordningen i høyere utdanning skal i størst mulig grad være basisfinansiert. Den skal ikke være til hinder for kvaliteten på studiene eller kompetansen til de uteksaminerte studentene. Alle lærerutdanningene skal plasseres i kostnadskategori C eller høyere i finansieringssystemet for høyere utdanning.