Styring av offentlig sektor hva betyr den pågående debatten for oss?

Transkript

1 hva betyr den pågående debatten for oss? Kurs for FAS-tillitsvalgte på Østlandet 30.april. Arnhild Bie-Larsen og Trond Harsvik

2 Hva skal vi snakke om? Bakgrunn for debatten om mål- og resultatstyring Hva er mål- og resultatstyring? Hvordan praktiseres mål- og resultatstyring? Hva er problematisk? Hva er mulighetene? s2

3 Hva er bakteppet? Desentralisering i offentlig sektor New Public Management (NPM) Bred debatt etter 22.juli-kommisjonens rapport Debatter i ulike fagmiljøer Erfaringer på arbeidsplassnivå s3

4 Hvorfor er styringsdebatten viktig for oss? Debatten skaper rom og klima for endring Hva skal styres sentralt og hva skal styres lokalt? Hvordan kan styringssystemet bygge opp under sentrale faglige og etiske prinsipper? Hvilke mål er formålstjenlige? Hvem skal ha definisjonsmakten? Hvordan får vi best gjennomslag for vårt syn? s4

5 Hva er mål- og resultatstyring? Målstyring som én form for resultatstyring Overvåkning Sammenligninger «Målstyring bygger på at resultatvurderingen inngår i et hierarkisk styringssystem hvor målformuleringer på overordnet nivå bestemmer resultatindikatorer på lavere nivå i et forholdsvis tett integrert system (Johnsen 2007)» Målstyring innebærer altså at det styres etter mål, med fokus på resultater og det brukes fordi det påvirker atferd og prioriteringer s5

6 Hva er mål- og resultatstyring? II Peter F. Drucker «Management by Objectives (1955)» Hensikt: Motvirke fragmentering og individualisering Jobbe mot felles overordnete mål Forutsetninger: - Tydelige mål som fremmer samarbeid - Gir kontroll over egen arbeidssituasjon - Skal ikke brukes til kontroll ovenfra Målstyring på individnivå (hard HR) s6

7 Hva er mål- og resultatstyring? III Tre komponenter er nødvendige: Målformuleringer Medvirkning Resultatvurderinger Metodiske utfordringer Gyldighet og pålitelighet Grunnleggende målefeil s7

8 Målstyring er løsningen (Dagens Næringsliv ) s8

9 Hvordan praktiseres mål- og resultatstyring? Dagens praksis er ikke målstyring, men omfattende detaljstyring Fra departement til direktorat til kommuner/fylkeskommuner Mål på mange ulike nivåer i mange ulike dokumenter Medvirkning? Grunnlag for kontroll eller forbedring? Resultatvurderinger NKVS Kvalitetsportaler KS arbeid for utvikling av kvalitetsindikatorer for kommunale tjenester s9

10 Hvordan praktiseres mål og resultatstyring? II Lettere å legge til enn å trekke fra Rapportering og byråkratisering Sanksjoner Rangeringer Offentliggjøring - Naming and shaming Målstyring på individnivå s10

11 Resultatkontrakter på individnivå (Klassekampen ) s11

12 Hva er det som er så vanskelig? Profesjonelle komplekse tjenester Mange verdier som skal realisere, til dels motstridende Prosessorientert framfor produktorientert Tjenestene er relasjonelle og basert på samarbeid Ikke full autonomi Ikke direkte kausal sammenheng mellom innsats og resultater Resultatmåling gir ikke korrekt bilde av kvaliteten Omgivelsene er skiftende s12

13 Alternativer (Klassekampen ) s13

14 Hva er mulighetene? Pågående debatt gir handlingsrom Kritikk fra politisk nivå, jf. høring. Ap, SV og Sp: «Målstyring har blitt et hinder for at gode og kvalifiserte avgjørelser blir tatt av de som kjenner området best og et hinder for at etater kan lære av erfaringer og utvikle bedre tjenester. For nåværende og framtidige regjeringer bør det bli en overordnet oppgave å sørge for at de målene som utvikles for offentlige etater er få i tallet, at de er kvalitative, og at ansatte selv er med på å forme disse målene, innenfor rammen av overordnede politiske føringer og årlige budsjettrammer» (Stortinget 5. mars 2013). s14

15 Hva er mulighetene? II Eksempler fra politi og helsevesen Målstyring kan redefineres i tråd med grunnlagstenkningen Målformuleringer som fremmer det brede samfunnsmandatet Profesjonens medvirkning vil fremme faglig og etisk forankring Resultatvurderinger for faglig utvikling Virkemidler: Profesjonsetisk plattform Medbestemmelse er forankret i den norske modellen Kompetanse og felles strategier i egen organisasjon s15

16 Verdibasert styring (Utdanning 19/2012) s16

17 Hva kan Utdanningsforbundet gjøre? Allianser og samarbeidspartnere Unio, medlemsforbundene LO, NTL, Fagforbundet Tankesmier For Velferdsstaten Noen eksempler: Dreining fra kontroll til forbedring (NKVS- SUKO) KS arbeid med kvalitetsindikatorer (Unio) s17

18 Hva nå? Hvordan kan Utdanningsforbundet best møte styringsdebatten (rolle og budskap)? Hvordan kan Utdanningsforbundet som organisasjon bidra til å utvikle styringssystemet i en mer faglig og etisk retning på ulike nivåer? Hvordan skal Utdanningsforbundet arbeide i møte med en desentralisert virkelighet (organiseringsstrategier)? s18