Produktivitet i høyere utdanning Jørn Rattsø. Møte med direktørene i UH-sektoren Gøteborg 5. september Produktivitetskommisjonen

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Produktivitet i høyere utdanning Jørn Rattsø. Møte med direktørene i UH-sektoren Gøteborg 5. september Produktivitetskommisjonen"

Eva Thomassen
7 år siden
Visninger:

1 Produktivitet i høyere utdanning Jørn Rattsø Møte med direktørene i UH-sektoren Gøteborg 5. september 2014

2 skal: Kartlegge og analysere årsaker til den svakere produktivitetsutviklingen siden 2005 Fremme konkrete forslag som kan styrke produktiviteten og vekstevnen i norsk økonomi 2

3 Høyere utdanning Styrke kompetansen for arbeidskraften, bygge humankapital Kompetanse for innovasjon og adopsjon, utvikle og følge teknologifronten Produktiviteten i utdanningssystemet, - ressursutnyttelse, kostnadsnivå, stordriftsfordeler Høyere utdanning som input til forskningssystemet 3

4 Forvaltningsmodell (90-tallet) Styring fra regjering og departement, instruksjon og budsjett, staten som eier og myndighet, regulert arbeidsmarked Nasjonal innholdsstyring (tildeling av hovedfag og doktorgrad, knutepunktfunksjoner osv), også sysselsettingspolitikk og distriktspolitikk Internt selvstyre i kollegialt styrte institusjoner, valgte organer og ledere, fakultetet instituttstyrt, akademisk kollegium Styrke: Politisk forankring, forvaltningsskikk, nasjonale standarder og kontroll, kollegial deltagelse og lojalitet Svakhet: Stor treghet/ lite omstilling og innovasjon, svak ledelse/ status quo orientert 4

5 New public management Delegering/ fristilling: Selvstendige institusjoner med større frihet, ansvar for eget resultat Konkurranse: Konkurranse om brukere, sammenlikningskonkurranse Insentiver: Stykkpris, lønnsdifferensiering Valgfrihet: Større valgfrihet for brukere, institusjoner mer rettet mot brukerbehov Nasjonal styring av rammebetingelser og finansiering Kontrollorganer 5

6 Kvalitetsreformen I Delegering: Forvaltningsorganer med særskilte fullmakter, nettobudsjettering Styring: Økt betydning av styret og flere eksterne styremedlemmer, rektor som toppleder, ønsket sterkere ledelse Insentiver: Resultatbasert finansiering undervisning og forskning, strategisk bevilgning 6

7 Kvalitetsreformen II Konkurranse: Mer selvstendige institusjoner konkurrerer om studenter Bachelor og master, nye undervisningsog vurderingsformer, rettigheter og kontrakter for studentene, NOKUT 7

8 Nasjonale rammebetingelser Flere universiteter, nå 8 Strukturproblem, 33 institusjoner Regionalpolitiske hensyn Sysselsettingspolitikk Målstyring, satsingsområder, strategiske forskningsmidler Finansieringsmodell 8

9 Resultater I: Styring Ny ledelse og nye maktforhold, mer profesjonell og strategisk ledelse Vekst i administrasjon, byråkratisering Svekket kollegial innflytelse, mindre kobling mellom ledelse og fag Administrasjonsstyrte institusjoner? Hva har eksterne styremedlemmer tilført?manglende marked for ledere, manglende offentlighet om ledelse 9

10 Administrasjonsvekst, indeks: 1996= ,0 170,0 160,0 150,0 Administrative årsverk 140,0 130,0 Forsknings- og undervisningsårsverk Studenter (heltidsekvivalenter) 120,0 110,0 100,

11 Resultat II: Studieproduksjon Økt produksjon av studiepoeng, produktivitetsøkning når det ikke korrigeres for kvalitet Bedre match med arbeidsmarkedet? Nye studieprogrammer, nå 991 mastergrader, tegn på omstilling? Nye studietilbud i konkurransen om søkere, mer intensiv rekruttering av studenter Kvantitet foran kvalitet? Bekymring for kvalitetssikring og karaktersetting 11

12 12

13 Resultat III: Studentene Har studentene vunnet på reformen? Fortsatt overskudd av lavutdannet arbeidskraft, underskudd på fagutdanning Fortsatt svak studiegjennomføring, 40% av de som starter har ikke grad innen 10 år Studentenes arbeidsinnsats har ikke økt Inntektsgivende arbeid ved siden av studiene er ikke redusert 13

14 Resultat IV: Forskning Forskningsresultater og innovasjon i underkant av OECD-nivå Statlig finansiert forskning dominerer, lite forskningsfinansiering fra næringsliv Statlig finansiering til institusjonene, lite på konkurransearena Institusjonene har lite kvalitetskontroll, nye sentre er initiert nasjonalt Politiske satsingsområder og NFR programmer 14

15 Styringspuzzles Stor styringsreform, stor endring i institusjonenes styring, liten effekt på resultatene? Eliteforskning og masseuniversitet/høgskoler, forstrekte institusjoner? Politisk makt uten ansvar? Sterk kontroll og rapportering, lite innhold, mye byråkrati, ikke gjøre feil Politisk opportunisme, ledelse vendt mot politikk? 15

16 Reformbehov I : Insentiver og kvalitet Insentiver rettet mot kvantitet (finansieringsystem, konkurranse, ledelsesatferd), forklarer differensiert studietilbud og karaktersetting Manglende kvalitetssikring, karakterstystemet brukes i konkurransen Mindre vekt på studiepoeng, mer vekt på (nye) indikatorer for kvalitet? Regulering av konkurransen om søkere, mer informasjon, mindre reklame? Kvalitetssikringssystem 16

17 Reformbehov II: Studentatferd Er studentenes valgbetingelser forbedret av konkurransen mellom institusjonene? Er studentenes insentiver forbedret av nye undervisningsog evalueringsformer og rettigheter? Arbeidsmarkedet gir ikke god nok disiplinering av studentene, jfr mastergraddifferensiering og karakterer Kan studieavgift styrke studentenes motivasjon og innflytelse? 17

18 Reformbehov III: Styringssystem Hva er accountability i dagens system? Mange politiske mål, frittstående styrer, strategisk ledelse, faglig ansvar Styrke kollegial og faglig rolle i styringssystemet? Redusere politisering av forskning, begrensning av satsingsområder og strategiske midler Mer nasjonal konkurranse om forskningsmidler 18

19 Avslutning Bedre effekt av høyere utdanning i produksjon, innovasjon og adopsjon Bedre effektivitet i utdanningssystemet Bedre effektivitet i forskningssystemet 19

Like dokumenter

Produktivitet i høyere utdanning Produktivitetskommisjonens foreløpige diagnose Jørn Rattsø

Produktivitet i høyere utdanning s foreløpige diagnose Jørn Rattsø Åpent seminar 16. desember 2014 skal: Kartlegge og analysere årsaker til den svakere produktivitetsutviklingen siden 2005 Fremme konkrete