Lærerprofesjonalitet i endring? Sølvi Mausethagen, PhD-student, Senter for Profesjonsstudier
|
|
- Gunhild Aune
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Lærerprofesjonalitet i endring? Sølvi Mausethagen, PhD-student, Senter for Profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa.no SPS-konferansen 2012
2 Kamp om lærerprofesjonaliteten Profesjonalitet som symbol og diskurs; samme terminologi, men ulike aktører gir ulikt innhold til begrepet (e.g. Ozga and Lawn, 1981; Evetts, 2003) Teoretiske og empiriske bidrag vektlegger endringer i profesjonalitet knyttet til oppfatninger av kunnskap, ansvar og autonomi spesielt Dokumentanalyse av Stortingsmeldinger om lærerutdanning de siste 15 årene ( ) Dokumentanalyse av policydokumenter fra Utdanningsforbundet det siste tiåret ( ) Mausethagen, S. & Granlund, L. (2012). Contested discourses of teacher professionalism: current tensions between education policy and teachers union. Journal of Education Policy, 27 (6).
3 Konstruksjoner av lærerprofesjonalitet Ovenfra: - Læreres kunnskap gjennom tre reformer; kompetanse, fra å ha til å vise - Mot en mer spesialisert, akademisk (forskningsbasert) og praksisrettet lærer - Mer frihet og ansvar, mer kontroll og ansvarliggjøring (accountability) Innenfra: - Læreres sammensatte kunnskapsbase og forskningsinformert praksis - Vi tar ansvar (responsibility), motstand mot myndighetenes mer kontrollorienterte forståelse
4 Kvalitet i utdanningssystemet er å oppfylle dei vide måla samfunnet har vedteke for barnehagen og skulen. Smale testregime og overdrivne dokumentasjonskrav vil både snevre inn det breie samfunnsmandatet og svekkje profesjonaliteten hos yrkesutøvarane. Profesjonens faglig argumenter må bygge på forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap ( ) At profesjonen møter forskning med en analytisk og kritisk holdning er en forutsetning for at en ikke blir offer for skiftende pedagogiske moteretninger og forskning med lav kvalitet. Presentasjonens tittel
5 Forhandlinger og omdefinering Lærerprofesjonalitet blir redefinert både ovenfra og innenfra, og det er særlig tre områder for spenninger mellom myndighetene og Utdanningsforbundet: (1) Motstand mot økende ekstern kontroll (accountability som en dominerende policy of action) (2) Redefinering av forskningsbasert praksis til forskningsinformert praksis (vektlegging av skjønn) (3) I forkant gjennom arbeidet for femårig lærerutdanning
6 Hvorfor mer profesjonalitet nå? Utdanningsforbundet konstruerer profesjonalitet i nye og mer progressive former (ta tilbake begrepet), spesielt når det gjelder vitenskapelig kunnskap og ansvar. Slik fremstår de også som mer fremtidsrettede. Denne utviklingen kan også utfordre ideen om at lærerorganisasjonene er mindre interessert i å utvikle og ta ansvar for kvalitet i skolen. Nye responser på politikk og på det som kan beskrives som en tillitskrise. Norge vs US og UK (mer ekstern kontroll, high stakes)
7 Å studere policy lokalt Vektlegging av å undersøke aktørenes rolle i å opprettholde, skape og endre institusjoner (Lawrence and Suddaby, 2006) Politiske intensjoner blir forhandlet og omformulert, ikke bare passivt mottatt eller ytt motstand mot (e.g. Bowe et al, 2002; Ozga & Jones, 2006) Hvordan navigerer aktørene innenfor feltet? Normative misforhold? Hvordan gir læring mening til å være profesjonelle når lærerprofesjonalitet rekonstrueres i nasjonal politikk? Hvilke representasjoner og responser er fremtredende hos lærere?
8 Lokale perspektiver på ansvar(liggjøring) Interessant å rette oppmerksomhet mot aspekter ved ekstern kontroll spesielt (den største spenningen mellom myndigheter og profesjon) slik dette blir etablert og forhandlet i interaksjon mellom lærere lokalt Feltarbeid i en kommune (tre skoler): Møteobservasjoner (totalt 30 timer), hvor ulike aspekter ved vurdering og testing ble diskutert Fokusgruppeintervju og individuelle intervju, totalt 22 lærere, 4 skoleledere og 2 fra skoleadminstrasjonen
9 Ansvar og ansvarliggjøring Ansvar er et definerende, men omstridt, aspekt av profesjonalitet Ansvarliggjøring utfordrer læreres indre ansvar? Hvordan fører dette eventuelt til nye responser hos lærere? External accountability / ansvarliggjøring (input- og outputkontroll) Internal accountability / ansvar (etikk, relasjoner, service-ideal) Læreres nye responser
10 (De) legitimering av ekstern kontroll Representasjoner av legitimering og aksept (spesielt yngre lærere): Å være ansvarlig for elevresultater Å være ansvarlig for målene i læreplanen Å være ansvarlig ovenfor foreldre og rektor Representasjoner av de-legitimering and motstand (spesielt eldre lærere): Å ta ansvar for de bredere utdanningsmålene Å ta ansvar for å følge profesjonell kunnskap I dette spenningsfeltet utvikles imidlertid nye representasjoner (på tvers av alder og erfaring): Å være ansvarlig ovenfor kollegaer Å være ansvarlig ovenfor vitenskapelig kunnskap
11 Presentasjonens tittel Turid: Vi jo oppdatere oss på det nye, som viser resultater, hvis vi skal være en skole som forbereder elevene på det samfunnet som begynner rett utenfor skoleporten her sånn, så må vi jo, vi må jo det, og det er jo det som gjør at det blir artig og, å kunne vite liksom at dette her viser forskningen at gir sånne og sånne resultater. Fordi om du ikke har jobbet sånn selv da, så blir det artig å se sånne resultater for gruppa mi også, hvis jeg velger å gjøre det på den måten. Sidsel: Da er vi og litt inne på det her med profesjonalitet i jobben din da, at du kan begrunne hvorfor du har gjort som du har gjort. Marianne: Det gir i hvertfall en veldig sånn trygghet det å vise til forskning synes jeg. Fordi det var jeg som hadde jobben med og på en måte holde de her foreldrekursene da, om litt tips og sånn, og du føler deg jo på en måte litt tryggere når du kan henvise til litt sånne anerkjente, enn sånn vi på Lien skole mener. Altså du føler jo og at foreldrene tar det mer på alvor, enn sånn at det er de på Lien som maser. Så det er tyngde bak det.
12 Å ta ansvar for de bredere utdanningsmålene Det er jo fint om flest mulig kan lære Det om gir hvordan i hvertfall man, en veldig ja, la oss sånn si trygghet nå med det SIRI: å Er vise alle du til disse trygg forskning rapportene så tar synes du inn vi jeg. får mange Fordi fra det måter var jeg for læring. Der har jo vi Zippy ikke sant, som alle har vært som igjennom forskningen hadde snart. jobben da, Og når med øvd vi å får holde på vite. å si For hva vi føler og øvd på å sette ord på følelsene våre. Det tror jeg har foreldrekursene eksempel vært veldig når bra. da, jeg om var litt på sånn det kurset tips og i sånn, LISE: og Og går, du det føler jeg synes må deg prøve jo jeg på å har en plukke måte vært ut litt ålreit. noe tryggere fra Det har vi i 1 og 2, og da har du satt av tid til det. For jeg og kjenner, når dette du at kan når og henvise jeg det skreller må til inn litt til ned sånne alle. og Så anerkjente, hva vi lærerjobben, så er det jo nettopp det der. Men jeg synes at slik enn som snakket sånn høyrevinden vi om, på Linde jeg snakket har skole blåst mener. med i skolen, Altså så du synes jeg jo at det faglige fokuset, lære seg å lese og skrive føler assisterende jo og og regne.. at foreldrene rektor i går tar om det hvordan mer på alvor, MAGNE: enn skal sånn vi gjøre Skal at være det det er målbart, de så på vi får Linde dette skal som ut være maser. til kvantifiserbart. Så LISE: det alle. Ja, er at tyngde Det er jeg kjenner bak veldig det. viktig ( ) Og når vi kan på en måte bruke at det publikasjoner av og til at, Lise, nå må du Du bremse. må jo vite Det noe er om faktisk hva forskningen andre ting mener som i nå grunnmuren. til sånn Og så kan da synes vi på en jeg måte det komme er så godt å ha timeplanfestet for å vite noe en om time hva i uken, kan jeg da prøver det og det hva jeg kan skal ha over fokus denne på. autonomien. jeg.. altså jeg synes det blir feil hvis noen sier at MAGNE: Du kan jobbe med det med god samvittighet. nå Det skal står dere Da på gir jobbe timeplanen. det mye en med trygghet prosjektarbeid, i men LISE: Ja, ikke bare på timeplanen, men jeg er faktisk forpliktet jeg må jo jobben til samtidig å gjøre vite og det. at kunne Og forskningen da vise må til fag i dag komme litt tid side. For jeg synes at de siste årene så har fag kommet mener at langt, det er jeg lurt vet å jobbe ikke om i grupper. jeg klarer.. Da vet jeg forskningsresultater for Jeg merker at jeg gjerne skulle klart å leve opp til det du at sier, da kan men jeg jeg variere merker med at det, det bruke er andre den ting som, ja, jeg tror ikke hovedfokuset mitt er helt der ( ) forskningen Da var eksempel. jeg mye til.. ikke mer sant. Altså fokusert vise på til mestring, en mye mer variert. Mye som var bedre. Det er det å få det opp igjen. pedagogisk retning, at noen Da gir det en trygghet i jobben og kunne vise til MAGNE: Mener å se en større grad av ensretting av fokus. Spisset mener inn at mot det for fører eksempel forskningsresultater for eksempel. en Altså vei, vise at til nasjonale prøver, 2, 4, 7. Og det er jo grundig terpet på gang på gang at elevene skal være en pedagogisk dette retning, er veien at noen frem. mener at det forberedt på det. Og det krever tid i så fall. fører en vei, at dette er veien frem. LISE: Verkstedpedagogikk har jeg jo ikke drevet med på flere år. MAGNE: Liksom sånn som helt er på sidelinjen i forhold til det det er rom for nå ( ) nå skal det vises, kvantifisere så mye..
13 Nye responser i feltet En ny legitimeringsdiskurs? Vitenskapelig kunnskap kommer utenfra (autoriteter), men mye mer positivt vurdert enn ekstern kontroll Forskningsinformert praksis blir først og fremst plassert innenfor læreres verdisystemer, og blir vurdert som viktig for å øke status og legitimitet utad Også et spørsmål om hvordan accountability studeres?
Lærerprofesjonalitet i endring. - nye forventninger, ulike svar. Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa.
Lærerprofesjonalitet i endring - nye forventninger, ulike svar Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa.no Innlandets utdanningskonferanse 11.mars 2014 Kamp om lærerprofesjonaliteten
DetaljerKompetanseutvikling i lærerprofesjonen sett utenfra og innenfra Holmen Sølvi Mausethagen
Kompetanseutvikling i lærerprofesjonen sett utenfra og innenfra 19.09.17 Holmen Sølvi Mausethagen solvi.mausethagen@hioa.no 18.09.2017 Sentrale begreper Lærerprofesjon Profesjonskunnskap Profesjonelt
DetaljerInnledning Innhold og oppbygning av boken Datamateriale Målgruppe... 14
5 Innhold Forord... 9 Innledning... 11 Innhold og oppbygning av boken... 12 Datamateriale... 13 Målgruppe... 14 Kapittel 1 Profesjon og profesjonalitet... 15 Den politiske bakgrunnen... 16 Læreryrket som
DetaljerLærerrollen sett utenfra og innenfra Sølvi Mausethagen
Lærerrollen sett utenfra og innenfra 18.11.16 Sølvi Mausethagen solvi.mausethagen@hioa.no 18.11.2016 Ekspertgruppa om lærerrollen Hvorfor et ekspertutvalg? Nye krav og forventninger Men også en knute
DetaljerBruk av elevresultater i skolen - institusjonelt arbeid mellom resultatstyring og faglig-profesjonelt ansvar
Bruk av elevresultater i skolen - institusjonelt arbeid mellom resultatstyring og faglig-profesjonelt ansvar 13.10.17 Skolelederdagen Sølvi Mausethagen solvi.mausethagen@hioa.no Practices of data use in
DetaljerLærerprofesjonen med vekt på profesjonsutvikling. Eyvind Elstad Universitetet i Oslo eyvind.elstad@ils.uio.no
Lærerprofesjonen med vekt på profesjonsutvikling Eyvind Elstad Universitetet i Oslo eyvind.elstad@ils.uio.no Er læreryrket en profesjon? læreryrket tidligere karakterisert som et eksempel på en semi-profesjon
DetaljerKollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15
Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring Thomas Nordahl 19.08.15 Utfordringer i videregående opplæring handler ikke om organisering eller insentiver, men primært om kompetanse hos lærere og
DetaljerLæreprofesjonalitet. Sølvi Lillejord. Ringer i vann-konferansen Hotell 33
Læreprofesjonalitet Sølvi Lillejord Ringer i vann-konferansen 21.01.2013 Hotell 33 Ringer i vann. En bevegelse fra sentrum og utover som skyldes en forstyrrelse og skaper ringvirkninger. Ingen sirkel er
DetaljerForord Kapittel 1 Bokens tema og struktur Kapittel 2 Læringsutbytte og læring
Innhold Forord... 9 Kapittel 1 Bokens tema og struktur... 11 Læringsutbytte i norsk opplæring og utdanning............ 11 Læringsutbytte i norsk utdanningspolitikk... 13 Læringsutbytte i internasjonal
DetaljerVeiledning som strategi for profesjonalisering. Førstelektor Knut-Rune Olsen Høgskolen i Sørøst-Norge
Veiledning som strategi for profesjonalisering Førstelektor Knut-Rune Olsen Høgskolen i Sørøst-Norge knut.r.olsen@usn.no Problemstilling Hva karakteriserer en profesjonell yrkesutøver, og hvilken rolle
DetaljerUtdanning i samfunnsperspektiv Læringsmiljø og elevresultater. Thomas Nordahl
Utdanning i samfunnsperspektiv Læringsmiljø og elevresultater Thomas Nordahl Innhold Utdanningens betydning for barn og unge. Hva virker og hva virker ikke på læring? Et rammeverk for forbedringsarbeid.
DetaljerSammen er vi forskjellen kapasitetsbygging i barnehager og skoler. Thomas Nordahl
Sammen er vi forskjellen kapasitetsbygging i barnehager og skoler Thomas Nordahl 21.05.15 Læreren må i undervisningen velje framgangsmåtar dei har tru på uttrykker Utdanningsforbundets leder Ragnhild Lied
Detaljer"What works? - for hvem og hvorfor? Nye styringsformer og kunnskapskilder i (sam)spill"
"What works? - for hvem og hvorfor? Nye styringsformer og kunnskapskilder i (sam)spill" Skolelederdagen 14.10.16 Sølvi Mausethagen solvi.mausethagen@hioa.no 15.10.2016 Bruk av elevresultater i kommuner
DetaljerStyringsformer og nye
Styringsformer og nye organisasjonsrutiner i skolen "What works? - for hvem og hvorfor? Nye styringsformer og kunnskapskilder i (sam)spill" Sølvi Mausethagen og Tine S. Prøitz Utdanningskonferansen 2016
DetaljerTrygghetssirkelen som helhetlig tilnærming i skolehverdagen. Marianne Egeberg Kolobekken Rektor Inger Marie Andreassen Psykolog
Trygghetssirkelen som helhetlig tilnærming i skolehverdagen Marianne Egeberg Kolobekken Rektor Inger Marie Andreassen Psykolog Hvordan vi traff hverandre - skolelederen og psykologen Hvordan hindre branner
DetaljerProfesjon og yrkesutøvelse
Profesjon og yrkesutøvelse Hva innebærer det å være en del av en profesjon? En av flere mulige definisjoner: At vi har et oppdrag på vegne av samfunnet en felles kunnskapsbase og noen felles verdier et
DetaljerEkspertgruppa om lærerrollen. Siw Skrøvset 2016
Ekspertgruppa om lærerrollen Siw Skrøvset 2016 Disposisjon Hva er Ekspertgruppa? Hvorfor en slik gruppe? Hvem har vært med og hvem har ikke vært med? Rapportens inndeling Sluttrapporten: anbefalingene
DetaljerAnsvarliggjøring av skolen
Ansvarliggjøring av skolen Ledelsesutfordringer og krav til kompetanse Konferanse om ledelse og kvalitet i skolen 12.- 13. februar 2009 Jorunn Møller Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Sluttrapporten
DetaljerLæreres læring for elevenes læringsutbytte: en skoleleders ansvar?
1 Læreres læring for elevenes læringsutbytte: en skoleleders ansvar? En sektor med styringsutfordringer kunnskap for ledelse May Britt Postholm PLU NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Internasjonale studier
DetaljerLæreres profesjonsetikk i fokus
Prismet refleksjon Læreres profesjonsetikk i fokus Av Førsteamanuensis Espen Schjetne (f. 1968) espen.schjetne@hiof.no, førsteamanuensis Hilde Afdal (f. 1968) hilde.afdal@hiof.no, førsteamanuensis Nina
DetaljerKultur for læring et forbedringsarbeid i Hedmark
Kultur for læring et forbedringsarbeid i Hedmark Kultur for læring overordnede målsettinger: De faglige resultater i grunnskolen i Hedmark skal heves og elevene skal forberedes på framtidens samfunns-
DetaljerSTYRING, LEDELSE OG PARTSSAMARBEID VI UTDANNER NORGE
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 LM-SAK 6.2/15 STYRING, LEDELSE OG PARTSSAMARBEID VI UTDANNER NORGE 6.2.1 Sentralstyrets innstilling til vedtak:
DetaljerTillitsvalgtes rolle som skoleutvikler
Tillitsvalgtes rolle som skoleutvikler Læringens vesen Det relasjonelle utgangspunktet for å forstå læring i pedagogisk aktivitet: Prosess i deg selv mellom deg og de andre i den/de andre Læringen går
DetaljerBanking time som metode for relasjonsbygging
Banking time som metode for relasjonsbygging Bakgrunn for metoden Begrepet ble lansert av Robert Pianta (1999) Amerikansk psykolog Leketerapi i foreldre/barnrelasjon Fastlåste negative mønster må endres
DetaljerLærerstudenter, forskning og bacheloroppgaven: Lærerstudenter som forskere?
Lærerstudenter, forskning og bacheloroppgaven: Lærerstudenter som forskere? Prof. em. Sidsel Lied Landskonferansen for studie- og praksisledere Hamar 11.mai 2016 To viktige presiseringer 1. Når lærerstudenter
DetaljerHva trenger norsk skole for å bli bedre konsekvenser for ledelse
Hva trenger norsk skole for å bli bedre konsekvenser for ledelse PROFESSOR OG DIREKTØR SØLVI LILLEJORD KUNNSKAPSSENTER FOR UTDANNING HELL 9 FEBRUAR 2018 Kunnskapssenteret ble åpnet i mai 2013 Bredt mandat
DetaljerSak 10. Profesjonsetisk råd
Sak 10 Profesjonsetisk råd 1 Bakgrunn for hvorfor saken fremmes på årsmøtet i Hedmark og Landsmøtet. Landsmøtet 2012 ba sentralstyret om å utrede mandat og sammensetning av et profesjonsetisk råd og legge
DetaljerFra student til leder Fokus på ledelse i barnehagelærerutdanningen
Fra student til leder Fokus på ledelse i barnehagelærerutdanningen Lise Juristen og Jostein Paulgård Østmoen Institutt for pedagogikk 04.02.2019 1 Ledelse??? Det har vi IKKE hatt.!! 04.02.2019 2 Fra nasjonale
DetaljerNorsk barnehage og skole i et internasjonalt lys. Marianne Lindheim, KS Tromsø,
Norsk barnehage og skole i et internasjonalt lys Marianne Lindheim, KS Tromsø, 09.03.2017 Hovedfunn fra medlemsdialogen om framtidas kompetanse 1. Et bredt kompetansebegrep 2. Et helhetlig utdanningsløp
DetaljerHvordan forbedre pedagogisk praksis i barnehager og skoler? Thomas Nordahl
Hvordan forbedre pedagogisk praksis i barnehager og skoler? Thomas Nordahl 15.03.16 Endring og forbedring er tap (Reeves, 2009) Et rammeverk for forbedringsarbeid i barnehager og skoler Forskningsbasert
DetaljerData - naturlig del av barnehagens innhold? Barnehagekonferansen i Molde Fredag 29.10.2010 Margrethe Jernes
Data - naturlig del av barnehagens innhold? Barnehagekonferansen i Molde Fredag 29.10.2010 Margrethe Jernes Plan for foredraget Kontekstualisere tema og presentasjonen Forskningsspørsmål, teori og metode
DetaljerSkolelederes hverdag
Skolelederes hverdag - blir den forandret? 3 skoleledere ved, Bærum Kommune Hvordan endrer ny kunnskap, nye forventninger og nye karriereveier (roller) i skolen hverdagen for skoleledelsen? Bjørn Bolstad
DetaljerEkspertgruppa om lærerrollen. Siw Skrøvset 2017
Ekspertgruppa om lærerrollen Siw Skrøvset 2017 Disposisjon Hva er Ekspertgruppa? Hvorfor en slik gruppe? Hvem har vært med og hvem har ikke vært med? Rapportens inndeling Sluttrapporten: anbefalingene
DetaljerStudiekvalitet i profesjonsrettede lærerutdanninger. Thomas Nordahl
Studiekvalitet i profesjonsrettede lærerutdanninger. Thomas Nordahl 12.05.16 Innhold Barnehager og skolers betydning det moralske imperativ Hva er en god lærer og hvilken kompetanse har denne læreren?
DetaljerLedernes plass i Utdanningsforbundet. Lederkurs i Østfold 12.okt 2012, Jens Garbo, politisk rådgiver i Utdanningsforbundet
Ledernes plass i Utdanningsforbundet Lederkurs i Østfold 12.okt 2012, Jens Garbo, politisk rådgiver i Utdanningsforbundet Tre forventninger: 1. Hovedavtalen Det er avgjørende for et godt resultat at de
DetaljerNy praksis for ansvarliggjøring implikasjoner for lærere og skoleledere. Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier
Ny praksis for ansvarliggjøring implikasjoner for lærere og skoleledere Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa.no Skolelederdagene 24.juni 2014 .. Ansvarliggjøring Ansvarliggjøring
DetaljerHvem er lærerutdanneren sett fra universitetet
Hvem er lærerutdanneren sett fra universitetet Kunnskapsparlament, Oslo 12. mai 2017 Rachel Jakhelln & Siw Skrøvset, UiT Norges arktiske universitet og ProTEd Universitetet og lærerutdanninga Tradisjonelt
DetaljerTidlig innsats som pedagogisk prinsipp Statpedkonferansen 2016 Stine Vik
Tidlig innsats som pedagogisk prinsipp Statpedkonferansen 2016 Stine Vik OVERSIKT OVER PRESENTASJONEN Tidlig innsats i norsk samfunnsdabatt Historiske røtter- amerikansk og norsk kontekst Utfordringer
DetaljerDen kunnskapsbaserte og reflekterte læreren introduksjon til «Visible learning» Thomas Nordahl
Den kunnskapsbaserte og reflekterte læreren introduksjon til «Visible learning» 21.11.12 Grunnleggende misforståelser Denne introduksjonen vil omhandle tre grunnleggende misforståelser og motargumenter
DetaljerLærerprofesjonalitet i spenningsfeltet mellom policy og profesjon. Lise Granlund, Sølvi Mausethagen og Elaine Munthe. HiO-rapport 2011 nr 2
Lærerprofesjonalitet i spenningsfeltet mellom policy og profesjon Lise Granlund, Sølvi Mausethagen og Elaine Munthe HiO-rapport 2011 nr 2 HiO-rapport 2011 nr 2 Lærerprofesjonalitet i spenningsfeltet mellom
DetaljerEvaluering av PP-tjenesten i Bergen kommune
Evaluering av PP-tjenesten i Bergen kommune 16.10.13 Oppdrag Evalueringen er gjennomført av Senter for praksisrettet utdanningsforskning ved Høgskolen i Hedmark. Prosjektleder har vært Professor Thomas
DetaljerTilpasset opplæring tilpasset hvem? Hva vet vi om tilpasset opplæring i norsk skole
Tilpasset opplæring tilpasset hvem? Hva vet vi om tilpasset opplæring i norsk skole Kristin Børte, PhD og Lotta Johansson, PhD Forskere ved Kunnskapssenter for utdanning Faglig råd for PP-tjenestens konferanse
DetaljerLærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3
Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Innhold Lærerprofesjonens etiske plattform 2 Plattformens hva, hvem og hvorfor 3 Lærerprofesjonens grunnleggende verdier 4 Lærerprofesjonens etiske ansvar
DetaljerForskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning
Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Foreløpige funn underveis i en undersøkelse Kirsten S. Worum Cato R.P. Bjørndal Forskningsspørsmål Hvilke
DetaljerNye karriereveier og forventninger til ledelse i skolen. Hedvig Abrahamsen, Kristin Helstad, Eli Lejonberg
Nye karriereveier og forventninger til ledelse i skolen Hedvig Abrahamsen, Kristin Helstad, Eli Lejonberg Nye forventninger Bakteppe: Betydning av profesjonsfellesskap Det profesjonelle samarbeidet ved
DetaljerKollektiv kompetanseutvikling
Kultur for læring Kollektiv kompetanseutvikling 20.9.2017 Mette Marit Jenssen Sitat rektor: «Vi har nok kompetanse på vår skole til å lage verdens beste ungdomsskole, hvis vi deler den» Deling av kunnskap
DetaljerProfesjonelle læringsfellesskap, kjennetegn og muligheter. Thomas Nordahl
Profesjonelle læringsfellesskap, kjennetegn og muligheter Thomas Nordahl 14.03.17 Foreldrenes utdanningsnivå og elevenes skolefaglige prestasjoner Mer enn 3 års høyere utdannning 537 1-3 års høyere utdanning
DetaljerLærerprofesjonens etiske plattform
Lærerprofesjonens etiske plattform Ungseminar Sanner 10. 11. oktober 2018 s2 s3 s4 s5 s6 s7 s8 s9 s10 s11 Plattformens oppbygning Vi er én profesjon av barnehagelærere, lærere og ledere i barnehage og
DetaljerFlerspråklighet, relasjoner og læring. Espen Egeberg Seniorrådgiver Statped sørøst
Flerspråklighet, relasjoner og læring Espen Egeberg Seniorrådgiver Statped sørøst Espen Egeberg 2018 Tospråklig læring Kunnskap/erfaring via s1 Kunnskap/erfaring via s2 Felleskunnskap/erfaring/ferdigheter
DetaljerTilnærminger til og erfaringer fra forsknings- og utviklingsarbeid. Thomas Nordahl
Tilnærminger til og erfaringer fra forsknings- og utviklingsarbeid 20.03.09 Forsknings- og utviklingsarbeid Forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) kan forstås som: Systematisk arbeid som anvender eksisterende
DetaljerDet utfordrende samspillet om ordningen forutsetninger for å lykkes. Nettverksseminar på Høgskolen på Vestlandet, campus Stord
Det utfordrende samspillet om ordningen forutsetninger for å lykkes Nettverksseminar på Høgskolen på Vestlandet, campus Stord Brit Hanssen oktober 2017 1 Det utfordrende samspillet om ordningen Tre sentrale
DetaljerFlere barn på blokka endring mot en mer systemisk vurderingspraksis i barnehagen. Liv Torunn Eik USN Gerd Sylvi Steinnes HVO
Flere barn på blokka endring mot en mer systemisk vurderingspraksis i barnehagen Liv Torunn Eik USN Gerd Sylvi Steinnes HVO Prosjektet Et forsknings- og utviklingsprosjekt initiert og finansiert av Utdanningsforbundet
DetaljerDialog og ledelse. Presentasjonsteknikk for skoleledere
Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Dialog og ledelse. Presentasjonsteknikk for skoleledere Skolelederdagene 2012 Førsteamanuensis Marit Aas Email: marit.aas@ils.uio.no Agenda Teoretisk utgangspunkt
DetaljerUtdanningsforbundet og KS om lærerrollen
Utdanningsforbundet og KS om lærerrollen Innhold Skolens samfunnsmandat, læreplaner og generell del Profesjonsfellesskap og profesjonalisering innenfra Profesjonsutvikling. Etter- og videreutdanning og
DetaljerResultatstyring og ansvarliggjøring
17/10/16 Bruk av resultater i skolen - u0ordringer og muligheter for læring T. S. Prøitz Skolelederdagen 2016 Universitetet i Oslo Resultatstyring og ansvarliggjøring Resultatstyringen i Norge kan sies
DetaljerLærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3
Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Innhold Lærerprofesjonens etiske plattform 2 Plattformens hva, hvem og hvorfor 3 Lærerprofesjonens grunnleggende verdier 4 Lærerprofesjonens etiske ansvar
DetaljerHva betyr det å lære sammen?
Samarbeid Om samarbeid Hvis du har et eple og jeg har et eple og vi bytter, har vi begge fortsatt ett eple. Men hvis du har en idé og jeg har en idé og vi bytter, vil vi begge ha to ideer. George Bernard
DetaljerSkolen som utviklingsarena for ansatte og elever. Thomas Nordahl
Skolen som utviklingsarena for ansatte og elever Thomas Nordahl 04.10.16 Innhold Utdanningens betydning i dagens kunnskapssamfunn Felles mål og retning Kollektiv læring Bruk av resultater En forskningsinformert
DetaljerDiskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon
Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk
DetaljerUtvikling av profesjonsstandarder
Utvikling av profesjonsstandarder Mål: Delprosjektet har som mål å formulere krav og forventninger til barnehagelærerne, sett innenfra. Det vil si at det er barnehagelærernes egne faglige perspektiver
DetaljerAdolf Øien Videregående skole Trondheim Anne Karin Sveinall Rektor
Entreprenørskap på vår måte Adolf Øien Videregående skole Trondheim Anne Karin Sveinall Rektor Adolf Øien Videregående skole Etablert 1913 Programmer: Allmenne fag 360 elever Inkludert Allmenne fag med
DetaljerSkolebasert kompetanseutvikling utvikling av det profesjonelle læringsfellesskapet. Desentralisert kompetanseutvikling (DeKom)
Skolebasert kompetanseutvikling utvikling av det profesjonelle læringsfellesskapet Desentralisert kompetanseutvikling (DeKom) Nyvågar 17.10.2018 Maja Henriette Jensvoll Maja.H.Jensvoll@nord.no Eleven i
DetaljerVeilederrollen hvordan utfordrer den oss? 27 januar 2012
Veilederrollen hvordan utfordrer den oss? 27 januar 2012 Oversikt PhD-studenter som forskningsressurs Egne erfaringer som PhD-student Utfordringer som veileder 2 DETTE ER TITTELEN PÅ PRESENTASJONEN PhD-studenter
DetaljerLiv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Arne Hole Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO
Introduksjon Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Arne Hole Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Denne boka handler om matematikk i norsk skole i et bredt
DetaljerDen gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14
Den gode skole Thomas Nordahl 17.10.14 Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Videregående opplæring har aldri tidligere vært så avgjørende for ungdoms framtid som i dag. Skolelederes og læreres
DetaljerFrode F. Jacobsen Senter for omsorgsforskning Vest Gardermoen 22. oktober 2014
Frode F. Jacobsen Senter for omsorgsforskning Vest Gardermoen 22. oktober 2014 Ledes av York University, Toronto, Canada Prosjektperiode 2010 2018 Midler fra Canadisk forskningsråd Bergen mai 2014 Innledningen:
DetaljerEt situasjonsbilde fra profesjonsutdanningene. Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier Epost:
Et situasjonsbilde fra profesjonsutdanningene Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier Epost: Jens-Christian.Smeby@hioa.no «Tilstanden» for profesjonsutdanningene Rekruttering: antall søkere og
DetaljerProfesjonelle standarder for barnehagelærere
Profesjonelle standarder for barnehagelærere De profesjonelle standardene markerer barnehagelærernes funksjon og rolle som leder av det pedagogiske i et arbeidsfellesskap der mange ikke har barnehagelærerutdanning.
DetaljerHvilket ansvar har framtidens lærere og pedagoger for å fremme likestilling, mangfold og motarbeide diskriminering?
10 Landsmøtedebatten Sak: LM 10/17 Møtedato: 27.-30. april Saksansvarlig: Jørgen Jakobsson Sted: Sundvolden 1 Landsmøtedebatten 2 3 4 5 6 7 8 Pedagogstudentene har som tradisjon å starte landsmøtet med
DetaljerAt eg ikkje kjem til å fortelle kva for mål vi har for økta Men eg kan seie litt om mine intensjonar Auka kunnskap Undring Å gjere det kjente litt
At eg ikkje kjem til å fortelle kva for mål vi har for økta Men eg kan seie litt om mine intensjonar Auka kunnskap Undring Å gjere det kjente litt mindre kjent, å gjere det ukjente litt meir kjent Draumen
DetaljerRelasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/
Relasjoner i tverrfaglig samarbeid MAY BRITT DRUGLI 15/11-2016 Samarbeid rundt barn og unge Relasjoner på mange plan må fungere Barn/ungdom foreldre Foreldre-profesjonell Foreldresamarbeid kan i seg selv
DetaljerNTNU KOMPiS Studieplan for Veileder- og mentorutdanning Studieåret 2016/2017
NTNU KOMPiS Studieplan for Veileder- og mentorutdanning Studieåret 2016/2017 Målgruppe Studiet er et tilbud til lærere, veiledere, rådgivere og skoleledere som er tilsatt i grunnskolens ungdomstrinn og
DetaljerDannelse i praksis - om forholdet mellom akademisk dannelse og profesjonsdannelse. Oddgeir Osland og Torbjørn Gundersen, SPS
Dannelse i praksis - om forholdet mellom akademisk dannelse og profesjonsdannelse Oddgeir Osland og Torbjørn Gundersen, SPS Bakgrunn og antagelser Bakgrunn; UHR-utredningen og dens forbindelse til Dannelsesutvalget
DetaljerFokus på forståelser av barndom, lek og læring
Barnehagens samfunnsmandat: Nye diskurser nye barn, nye voksne og nye muligheter? Fokus på forståelser av barndom, lek og læring Pedagogisk kvalitet Finner vi i holdninger mellom personale og barn I pedagogenes
DetaljerStyringsformer og nye
Styringsformer og nye organisasjonsrutiner i skolen Nasjonalt tilsyn mellom pedagogikk, juss og politikk NFRs utdanningskonferanse 8. november 2016 Ny kunnskap om læring konsekvenser for praksis, styring
DetaljerLast ned Klasseledelse. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Klasseledelse Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Klasseledelse Last ned ISBN: 9788232100545 Antall sider: 302 Format: PDF Filstørrelse:39.70 Mb I denne boka setter erfarne forskere og lærerutdannere søkelyset på klasseledelse. Hvis læreren skal
DetaljerLast ned Snakk med oss. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Snakk med oss Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Snakk med oss Last ned ISBN: 9788205456365 Format: PDF Filstørrelse:12.17 Mb Snakk med oss oppfordrer skoler og barnehager til å overskride etablerte arbeidsmåter og tenkemåter når man forholder
DetaljerForsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring. Thomas Nordahl
Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring Thomas Nordahl 02.06.15 Forskningsbasert kunnskap om læring Evidens er spørsmål om hva som virker, forstått som hvilke resultater har vi av ulike innsatser
DetaljerLærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis. Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar 26.10.09
Lærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar 26.10.09 Prosjektet Relasjonen mellom lærer og elev og lærerens undervisningspraksis. En casestudie av lærerens
DetaljerInnhold. Forord... 13
Innhold 5 Innhold Forord... 13 Kapittel 1 Styring, ledelse og kunnskapsutvikling i skolen... 15 Jorunn Møller og Eli Ottesen Innledning... 15 Relasjoner mellom styring, ledelse og kunnskapsutvikling...
DetaljerVurdering for læring. John Vinge, Norges musikkhøgskole. Kulturskoledagene Øst, Larvik
Vurdering for læring John Vinge, Norges musikkhøgskole Kulturskoledagene Øst, Larvik 010217 John Vinge John Vinge Elevvurdering har fått økt internasjonalt fokus på 2000-tallet og preger nå norsk skole
DetaljerFramtidas kompetanse. Samskaping om fagfornyelsen. Marianne Lindheim, KS
Framtidas kompetanse Samskaping om fagfornyelsen Marianne Lindheim, KS Et nytt læreplanverk fra 2020 hvorfor? 1. Overordnet del 2. Fag- og timefordeling 3. Læreplaner for fag Globaliseringens muligheter
DetaljerSKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV
SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og 18. januar 2012 Skoleledelsen må etterspørre og stimulere til læring i det
DetaljerFoto: Carl-Erik Eriksson
Folkevalgtopplæring på Røros, oktober 2011 Presentasjon v/ Jorid Midtlyng, kommunaldirektør for oppvekst og utdanning Danning og læring i et mangfoldig fellesskap Foto: Carl-Erik Eriksson tenk hvor mye
DetaljerStudieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid
Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid (PSD) 30 studiepoeng Innledning Studiet Prestasjonsutvikling i skyting - deltid fokuserer på ulike aspekter som ligger til grunn for å heve
DetaljerEvalueringen av ordningen Evalueringen med ekstern av skolevurdering - Tegn på god praksis og praksis som kan bli bedre
Evalueringen av ordningen Evalueringen med ekstern av skolevurdering ordningen med - Tegn på god praksis og praksis som kan bli bedre ekstern skolevurdering - Tegn på god praksis og praksis som kan bli
DetaljerForsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer
1 Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer og muligheter Ledelse og kvalitet i skolen Rica Hell Hotel Stjørdal 12. februar 2010 May Britt Postholm PLU NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Lade-prosjektet
DetaljerPraksisplan for Sørbø skole, master spesped
Praksisplan for Sørbø skole, master spesped Velkommen til praksis på Sørbø skole. Vi ønsker å være med på veien din mot en av verdens mest spennende og utfordrende jobber. Du vil få prøve ut læreryrket
DetaljerHva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen. www.utdanningsforbundet.no
Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen www.utdanningsforbundet.no Innhold 1. Forord...s. 3 2. Utdanningsforbundet mener...s. 4 3. Målet med debatten...s.
DetaljerNasjonal satsing på Vurdering for læring
Nasjonal satsing på Vurdering for læring 4. samling for ressurspersoner i pulje 3 Oslo 21. og 22. januar 2013 Første dag 21.01.13 Evaluering av mål 3. samling 23. og 24. oktober 2012 Deltakerne skal Få
DetaljerKroppslighet i fysioterapeutstudenters profesjonskvalifisering
Kroppslighet i fysioterapeutstudenters profesjonskvalifisering Fra doktorgradsprosjektet Kjønnede kompetanseformer i fysioterapeututdanning Tone Dahl-Michelsen, Stipendiat, Senter for profesjonsstudier,
DetaljerLast ned Læreren i endring? - Sølvi Mausethagen. Last ned
Last ned Læreren i endring? - Sølvi Mausethagen Last ned Forfatter: Sølvi Mausethagen ISBN: 9788215024523 Antall sider: 137 Format: PDF Filstørrelse:11.32 Mb Ansvarliggjøring og bruk av nye styringsformer
DetaljerKvalitet i barnehagen. Professor Thomas Nordahl 08.11.13
Kvalitet i barnehagen Professor Thomas Nordahl 08.11.13 Innhold Barnehagen i samfunnet Kjennetegn ved et godt dannings- og læringsmiljø Presentasjon og drøfting av resultater fra en kartleggingsundersøkelse
DetaljerLedelse, skole og samfunn
Eirik J. Irgens faggruppe for Skoleutvikling og utdanningsledelse, NTNU Ledelse, skole og samfunn Interessert i ü Master i skoleledelse? ü Rektorutdanningen? ü E;er- og videreutdanning i skoleledelse?
Detaljer1 INTRODUKSJON ORGANISERING OG ORGANISASJONER
Innhold Takk... 5 Forord... 6 Bokens struktur og bruk... 15 Del 1 INTRODUKSJON ORGANISERING OG ORGANISASJONER... 17 Kapittel 1 Prosesser og aktører... 19 Kapittel 2 Bokens filosofiske utgangspunkt... 24
DetaljerKristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori
Refleksjonsnotat 3 vitenskapsteori Diskuter om IKT-støttet læring er en vitenskap og problematiser etiske aspekter ved forskning i dette feltet. Kristina Halkidis S199078 Master i IKT-støttet læring Høyskolen
DetaljerKriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS. Strategiplan
Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS Strategiplan 2016-2019 Innhold Utdanning og undervisning... 4 Mål... 4 Forskning og utviklingsarbeid... 5 Mål... 5 Samfunnsrettet virksomhet og formidling...
DetaljerLast ned Mangfold gjennom anerkjennelse og inkludering i skolen. Last ned
Last ned Mangfold gjennom anerkjennelse og inkludering i skolen Last ned ISBN: 9788205493926 Antall sider: 250 Format: PDF Filstørrelse:24.18 Mb Hva betyr det egentlig at norsk skole er en mangfoldsskole
DetaljerHvorfor øker bruken av spesialundervisning? Balestrand Jorun Sandsmark KS
Hvorfor øker bruken av spesialundervisning? Balestrand 27.09.2012 Jorun Sandsmark KS Problemstillinger Hvorfor øker bruken av spesialundervisning i kommuner og fylkes kommuner, og hva er sannsynlige drivere
DetaljerForslag til nasjonale retningslinjer for femårige grunnskolelærerutdanninger - høringssvar fra Matematikksenteret
Forslag til nasjonale retningslinjer for femårige grunnskolelærerutdanninger - høringssvar fra Matematikksenteret Matematikksenteret har sett gjennom de generelle delene, delen om praksisopplæring, delen
Detaljer