Lærerprofesjonalitet i endring? Sølvi Mausethagen, PhD-student, Senter for Profesjonsstudier

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lærerprofesjonalitet i endring? Sølvi Mausethagen, PhD-student, Senter for Profesjonsstudier"

Transkript

1 Lærerprofesjonalitet i endring? Sølvi Mausethagen, PhD-student, Senter for Profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa.no SPS-konferansen 2012

2 Kamp om lærerprofesjonaliteten Profesjonalitet som symbol og diskurs; samme terminologi, men ulike aktører gir ulikt innhold til begrepet (e.g. Ozga and Lawn, 1981; Evetts, 2003) Teoretiske og empiriske bidrag vektlegger endringer i profesjonalitet knyttet til oppfatninger av kunnskap, ansvar og autonomi spesielt Dokumentanalyse av Stortingsmeldinger om lærerutdanning de siste 15 årene ( ) Dokumentanalyse av policydokumenter fra Utdanningsforbundet det siste tiåret ( ) Mausethagen, S. & Granlund, L. (2012). Contested discourses of teacher professionalism: current tensions between education policy and teachers union. Journal of Education Policy, 27 (6).

3 Konstruksjoner av lærerprofesjonalitet Ovenfra: - Læreres kunnskap gjennom tre reformer; kompetanse, fra å ha til å vise - Mot en mer spesialisert, akademisk (forskningsbasert) og praksisrettet lærer - Mer frihet og ansvar, mer kontroll og ansvarliggjøring (accountability) Innenfra: - Læreres sammensatte kunnskapsbase og forskningsinformert praksis - Vi tar ansvar (responsibility), motstand mot myndighetenes mer kontrollorienterte forståelse

4 Kvalitet i utdanningssystemet er å oppfylle dei vide måla samfunnet har vedteke for barnehagen og skulen. Smale testregime og overdrivne dokumentasjonskrav vil både snevre inn det breie samfunnsmandatet og svekkje profesjonaliteten hos yrkesutøvarane. Profesjonens faglig argumenter må bygge på forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap ( ) At profesjonen møter forskning med en analytisk og kritisk holdning er en forutsetning for at en ikke blir offer for skiftende pedagogiske moteretninger og forskning med lav kvalitet. Presentasjonens tittel

5 Forhandlinger og omdefinering Lærerprofesjonalitet blir redefinert både ovenfra og innenfra, og det er særlig tre områder for spenninger mellom myndighetene og Utdanningsforbundet: (1) Motstand mot økende ekstern kontroll (accountability som en dominerende policy of action) (2) Redefinering av forskningsbasert praksis til forskningsinformert praksis (vektlegging av skjønn) (3) I forkant gjennom arbeidet for femårig lærerutdanning

6 Hvorfor mer profesjonalitet nå? Utdanningsforbundet konstruerer profesjonalitet i nye og mer progressive former (ta tilbake begrepet), spesielt når det gjelder vitenskapelig kunnskap og ansvar. Slik fremstår de også som mer fremtidsrettede. Denne utviklingen kan også utfordre ideen om at lærerorganisasjonene er mindre interessert i å utvikle og ta ansvar for kvalitet i skolen. Nye responser på politikk og på det som kan beskrives som en tillitskrise. Norge vs US og UK (mer ekstern kontroll, high stakes)

7 Å studere policy lokalt Vektlegging av å undersøke aktørenes rolle i å opprettholde, skape og endre institusjoner (Lawrence and Suddaby, 2006) Politiske intensjoner blir forhandlet og omformulert, ikke bare passivt mottatt eller ytt motstand mot (e.g. Bowe et al, 2002; Ozga & Jones, 2006) Hvordan navigerer aktørene innenfor feltet? Normative misforhold? Hvordan gir læring mening til å være profesjonelle når lærerprofesjonalitet rekonstrueres i nasjonal politikk? Hvilke representasjoner og responser er fremtredende hos lærere?

8 Lokale perspektiver på ansvar(liggjøring) Interessant å rette oppmerksomhet mot aspekter ved ekstern kontroll spesielt (den største spenningen mellom myndigheter og profesjon) slik dette blir etablert og forhandlet i interaksjon mellom lærere lokalt Feltarbeid i en kommune (tre skoler): Møteobservasjoner (totalt 30 timer), hvor ulike aspekter ved vurdering og testing ble diskutert Fokusgruppeintervju og individuelle intervju, totalt 22 lærere, 4 skoleledere og 2 fra skoleadminstrasjonen

9 Ansvar og ansvarliggjøring Ansvar er et definerende, men omstridt, aspekt av profesjonalitet Ansvarliggjøring utfordrer læreres indre ansvar? Hvordan fører dette eventuelt til nye responser hos lærere? External accountability / ansvarliggjøring (input- og outputkontroll) Internal accountability / ansvar (etikk, relasjoner, service-ideal) Læreres nye responser

10 (De) legitimering av ekstern kontroll Representasjoner av legitimering og aksept (spesielt yngre lærere): Å være ansvarlig for elevresultater Å være ansvarlig for målene i læreplanen Å være ansvarlig ovenfor foreldre og rektor Representasjoner av de-legitimering and motstand (spesielt eldre lærere): Å ta ansvar for de bredere utdanningsmålene Å ta ansvar for å følge profesjonell kunnskap I dette spenningsfeltet utvikles imidlertid nye representasjoner (på tvers av alder og erfaring): Å være ansvarlig ovenfor kollegaer Å være ansvarlig ovenfor vitenskapelig kunnskap

11 Presentasjonens tittel Turid: Vi jo oppdatere oss på det nye, som viser resultater, hvis vi skal være en skole som forbereder elevene på det samfunnet som begynner rett utenfor skoleporten her sånn, så må vi jo, vi må jo det, og det er jo det som gjør at det blir artig og, å kunne vite liksom at dette her viser forskningen at gir sånne og sånne resultater. Fordi om du ikke har jobbet sånn selv da, så blir det artig å se sånne resultater for gruppa mi også, hvis jeg velger å gjøre det på den måten. Sidsel: Da er vi og litt inne på det her med profesjonalitet i jobben din da, at du kan begrunne hvorfor du har gjort som du har gjort. Marianne: Det gir i hvertfall en veldig sånn trygghet det å vise til forskning synes jeg. Fordi det var jeg som hadde jobben med og på en måte holde de her foreldrekursene da, om litt tips og sånn, og du føler deg jo på en måte litt tryggere når du kan henvise til litt sånne anerkjente, enn sånn vi på Lien skole mener. Altså du føler jo og at foreldrene tar det mer på alvor, enn sånn at det er de på Lien som maser. Så det er tyngde bak det.

12 Å ta ansvar for de bredere utdanningsmålene Det er jo fint om flest mulig kan lære Det om gir hvordan i hvertfall man, en veldig ja, la oss sånn si trygghet nå med det SIRI: å Er vise alle du til disse trygg forskning rapportene så tar synes du inn vi jeg. får mange Fordi fra det måter var jeg for læring. Der har jo vi Zippy ikke sant, som alle har vært som igjennom forskningen hadde snart. jobben da, Og når med øvd vi å får holde på vite. å si For hva vi føler og øvd på å sette ord på følelsene våre. Det tror jeg har foreldrekursene eksempel vært veldig når bra. da, jeg om var litt på sånn det kurset tips og i sånn, LISE: og Og går, du det føler jeg synes må deg prøve jo jeg på å har en plukke måte vært ut litt ålreit. noe tryggere fra Det har vi i 1 og 2, og da har du satt av tid til det. For jeg og kjenner, når dette du at kan når og henvise jeg det skreller må til inn litt til ned sånne alle. og Så anerkjente, hva vi lærerjobben, så er det jo nettopp det der. Men jeg synes at slik enn som snakket sånn høyrevinden vi om, på Linde jeg snakket har skole blåst mener. med i skolen, Altså så du synes jeg jo at det faglige fokuset, lære seg å lese og skrive føler assisterende jo og og regne.. at foreldrene rektor i går tar om det hvordan mer på alvor, MAGNE: enn skal sånn vi gjøre Skal at være det det er målbart, de så på vi får Linde dette skal som ut være maser. til kvantifiserbart. Så LISE: det alle. Ja, er at tyngde Det er jeg kjenner bak veldig det. viktig ( ) Og når vi kan på en måte bruke at det publikasjoner av og til at, Lise, nå må du Du bremse. må jo vite Det noe er om faktisk hva forskningen andre ting mener som i nå grunnmuren. til sånn Og så kan da synes vi på en jeg måte det komme er så godt å ha timeplanfestet for å vite noe en om time hva i uken, kan jeg da prøver det og det hva jeg kan skal ha over fokus denne på. autonomien. jeg.. altså jeg synes det blir feil hvis noen sier at MAGNE: Du kan jobbe med det med god samvittighet. nå Det skal står dere Da på gir jobbe timeplanen. det mye en med trygghet prosjektarbeid, i men LISE: Ja, ikke bare på timeplanen, men jeg er faktisk forpliktet jeg må jo jobben til samtidig å gjøre vite og det. at kunne Og forskningen da vise må til fag i dag komme litt tid side. For jeg synes at de siste årene så har fag kommet mener at langt, det er jeg lurt vet å jobbe ikke om i grupper. jeg klarer.. Da vet jeg forskningsresultater for Jeg merker at jeg gjerne skulle klart å leve opp til det du at sier, da kan men jeg jeg variere merker med at det, det bruke er andre den ting som, ja, jeg tror ikke hovedfokuset mitt er helt der ( ) forskningen Da var eksempel. jeg mye til.. ikke mer sant. Altså fokusert vise på til mestring, en mye mer variert. Mye som var bedre. Det er det å få det opp igjen. pedagogisk retning, at noen Da gir det en trygghet i jobben og kunne vise til MAGNE: Mener å se en større grad av ensretting av fokus. Spisset mener inn at mot det for fører eksempel forskningsresultater for eksempel. en Altså vei, vise at til nasjonale prøver, 2, 4, 7. Og det er jo grundig terpet på gang på gang at elevene skal være en pedagogisk dette retning, er veien at noen frem. mener at det forberedt på det. Og det krever tid i så fall. fører en vei, at dette er veien frem. LISE: Verkstedpedagogikk har jeg jo ikke drevet med på flere år. MAGNE: Liksom sånn som helt er på sidelinjen i forhold til det det er rom for nå ( ) nå skal det vises, kvantifisere så mye..

13 Nye responser i feltet En ny legitimeringsdiskurs? Vitenskapelig kunnskap kommer utenfra (autoriteter), men mye mer positivt vurdert enn ekstern kontroll Forskningsinformert praksis blir først og fremst plassert innenfor læreres verdisystemer, og blir vurdert som viktig for å øke status og legitimitet utad Også et spørsmål om hvordan accountability studeres?

Lærerprofesjonalitet i endring. - nye forventninger, ulike svar. Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa.

Lærerprofesjonalitet i endring. - nye forventninger, ulike svar. Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa. Lærerprofesjonalitet i endring - nye forventninger, ulike svar Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa.no Innlandets utdanningskonferanse 11.mars 2014 Kamp om lærerprofesjonaliteten

Detaljer

Kompetanseutvikling i lærerprofesjonen sett utenfra og innenfra Holmen Sølvi Mausethagen

Kompetanseutvikling i lærerprofesjonen sett utenfra og innenfra Holmen Sølvi Mausethagen Kompetanseutvikling i lærerprofesjonen sett utenfra og innenfra 19.09.17 Holmen Sølvi Mausethagen solvi.mausethagen@hioa.no 18.09.2017 Sentrale begreper Lærerprofesjon Profesjonskunnskap Profesjonelt

Detaljer

Innledning Innhold og oppbygning av boken Datamateriale Målgruppe... 14

Innledning Innhold og oppbygning av boken Datamateriale Målgruppe... 14 5 Innhold Forord... 9 Innledning... 11 Innhold og oppbygning av boken... 12 Datamateriale... 13 Målgruppe... 14 Kapittel 1 Profesjon og profesjonalitet... 15 Den politiske bakgrunnen... 16 Læreryrket som

Detaljer

Lærerrollen sett utenfra og innenfra Sølvi Mausethagen

Lærerrollen sett utenfra og innenfra Sølvi Mausethagen Lærerrollen sett utenfra og innenfra 18.11.16 Sølvi Mausethagen solvi.mausethagen@hioa.no 18.11.2016 Ekspertgruppa om lærerrollen Hvorfor et ekspertutvalg? Nye krav og forventninger Men også en knute

Detaljer

Bruk av elevresultater i skolen - institusjonelt arbeid mellom resultatstyring og faglig-profesjonelt ansvar

Bruk av elevresultater i skolen - institusjonelt arbeid mellom resultatstyring og faglig-profesjonelt ansvar Bruk av elevresultater i skolen - institusjonelt arbeid mellom resultatstyring og faglig-profesjonelt ansvar 13.10.17 Skolelederdagen Sølvi Mausethagen solvi.mausethagen@hioa.no Practices of data use in

Detaljer

Lærerprofesjonen med vekt på profesjonsutvikling. Eyvind Elstad Universitetet i Oslo eyvind.elstad@ils.uio.no

Lærerprofesjonen med vekt på profesjonsutvikling. Eyvind Elstad Universitetet i Oslo eyvind.elstad@ils.uio.no Lærerprofesjonen med vekt på profesjonsutvikling Eyvind Elstad Universitetet i Oslo eyvind.elstad@ils.uio.no Er læreryrket en profesjon? læreryrket tidligere karakterisert som et eksempel på en semi-profesjon

Detaljer

Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15

Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15 Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring Thomas Nordahl 19.08.15 Utfordringer i videregående opplæring handler ikke om organisering eller insentiver, men primært om kompetanse hos lærere og

Detaljer

Læreprofesjonalitet. Sølvi Lillejord. Ringer i vann-konferansen Hotell 33

Læreprofesjonalitet. Sølvi Lillejord. Ringer i vann-konferansen Hotell 33 Læreprofesjonalitet Sølvi Lillejord Ringer i vann-konferansen 21.01.2013 Hotell 33 Ringer i vann. En bevegelse fra sentrum og utover som skyldes en forstyrrelse og skaper ringvirkninger. Ingen sirkel er

Detaljer

Forord Kapittel 1 Bokens tema og struktur Kapittel 2 Læringsutbytte og læring

Forord Kapittel 1 Bokens tema og struktur Kapittel 2 Læringsutbytte og læring Innhold Forord... 9 Kapittel 1 Bokens tema og struktur... 11 Læringsutbytte i norsk opplæring og utdanning............ 11 Læringsutbytte i norsk utdanningspolitikk... 13 Læringsutbytte i internasjonal

Detaljer

Veiledning som strategi for profesjonalisering. Førstelektor Knut-Rune Olsen Høgskolen i Sørøst-Norge

Veiledning som strategi for profesjonalisering. Førstelektor Knut-Rune Olsen Høgskolen i Sørøst-Norge Veiledning som strategi for profesjonalisering Førstelektor Knut-Rune Olsen Høgskolen i Sørøst-Norge knut.r.olsen@usn.no Problemstilling Hva karakteriserer en profesjonell yrkesutøver, og hvilken rolle

Detaljer

Utdanning i samfunnsperspektiv Læringsmiljø og elevresultater. Thomas Nordahl

Utdanning i samfunnsperspektiv Læringsmiljø og elevresultater. Thomas Nordahl Utdanning i samfunnsperspektiv Læringsmiljø og elevresultater Thomas Nordahl Innhold Utdanningens betydning for barn og unge. Hva virker og hva virker ikke på læring? Et rammeverk for forbedringsarbeid.

Detaljer

Sammen er vi forskjellen kapasitetsbygging i barnehager og skoler. Thomas Nordahl

Sammen er vi forskjellen kapasitetsbygging i barnehager og skoler. Thomas Nordahl Sammen er vi forskjellen kapasitetsbygging i barnehager og skoler Thomas Nordahl 21.05.15 Læreren må i undervisningen velje framgangsmåtar dei har tru på uttrykker Utdanningsforbundets leder Ragnhild Lied

Detaljer

"What works? - for hvem og hvorfor? Nye styringsformer og kunnskapskilder i (sam)spill"

What works? - for hvem og hvorfor? Nye styringsformer og kunnskapskilder i (sam)spill "What works? - for hvem og hvorfor? Nye styringsformer og kunnskapskilder i (sam)spill" Skolelederdagen 14.10.16 Sølvi Mausethagen solvi.mausethagen@hioa.no 15.10.2016 Bruk av elevresultater i kommuner

Detaljer

Styringsformer og nye

Styringsformer og nye Styringsformer og nye organisasjonsrutiner i skolen "What works? - for hvem og hvorfor? Nye styringsformer og kunnskapskilder i (sam)spill" Sølvi Mausethagen og Tine S. Prøitz Utdanningskonferansen 2016

Detaljer

Trygghetssirkelen som helhetlig tilnærming i skolehverdagen. Marianne Egeberg Kolobekken Rektor Inger Marie Andreassen Psykolog

Trygghetssirkelen som helhetlig tilnærming i skolehverdagen. Marianne Egeberg Kolobekken Rektor Inger Marie Andreassen Psykolog Trygghetssirkelen som helhetlig tilnærming i skolehverdagen Marianne Egeberg Kolobekken Rektor Inger Marie Andreassen Psykolog Hvordan vi traff hverandre - skolelederen og psykologen Hvordan hindre branner

Detaljer

Profesjon og yrkesutøvelse

Profesjon og yrkesutøvelse Profesjon og yrkesutøvelse Hva innebærer det å være en del av en profesjon? En av flere mulige definisjoner: At vi har et oppdrag på vegne av samfunnet en felles kunnskapsbase og noen felles verdier et

Detaljer

Ekspertgruppa om lærerrollen. Siw Skrøvset 2016

Ekspertgruppa om lærerrollen. Siw Skrøvset 2016 Ekspertgruppa om lærerrollen Siw Skrøvset 2016 Disposisjon Hva er Ekspertgruppa? Hvorfor en slik gruppe? Hvem har vært med og hvem har ikke vært med? Rapportens inndeling Sluttrapporten: anbefalingene

Detaljer

Ansvarliggjøring av skolen

Ansvarliggjøring av skolen Ansvarliggjøring av skolen Ledelsesutfordringer og krav til kompetanse Konferanse om ledelse og kvalitet i skolen 12.- 13. februar 2009 Jorunn Møller Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Sluttrapporten

Detaljer

Læreres læring for elevenes læringsutbytte: en skoleleders ansvar?

Læreres læring for elevenes læringsutbytte: en skoleleders ansvar? 1 Læreres læring for elevenes læringsutbytte: en skoleleders ansvar? En sektor med styringsutfordringer kunnskap for ledelse May Britt Postholm PLU NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Internasjonale studier

Detaljer

Læreres profesjonsetikk i fokus

Læreres profesjonsetikk i fokus Prismet refleksjon Læreres profesjonsetikk i fokus Av Førsteamanuensis Espen Schjetne (f. 1968) espen.schjetne@hiof.no, førsteamanuensis Hilde Afdal (f. 1968) hilde.afdal@hiof.no, førsteamanuensis Nina

Detaljer

Kultur for læring et forbedringsarbeid i Hedmark

Kultur for læring et forbedringsarbeid i Hedmark Kultur for læring et forbedringsarbeid i Hedmark Kultur for læring overordnede målsettinger: De faglige resultater i grunnskolen i Hedmark skal heves og elevene skal forberedes på framtidens samfunns-

Detaljer

STYRING, LEDELSE OG PARTSSAMARBEID VI UTDANNER NORGE

STYRING, LEDELSE OG PARTSSAMARBEID VI UTDANNER NORGE 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 LM-SAK 6.2/15 STYRING, LEDELSE OG PARTSSAMARBEID VI UTDANNER NORGE 6.2.1 Sentralstyrets innstilling til vedtak:

Detaljer

Tillitsvalgtes rolle som skoleutvikler

Tillitsvalgtes rolle som skoleutvikler Tillitsvalgtes rolle som skoleutvikler Læringens vesen Det relasjonelle utgangspunktet for å forstå læring i pedagogisk aktivitet: Prosess i deg selv mellom deg og de andre i den/de andre Læringen går

Detaljer

Banking time som metode for relasjonsbygging

Banking time som metode for relasjonsbygging Banking time som metode for relasjonsbygging Bakgrunn for metoden Begrepet ble lansert av Robert Pianta (1999) Amerikansk psykolog Leketerapi i foreldre/barnrelasjon Fastlåste negative mønster må endres

Detaljer

Lærerstudenter, forskning og bacheloroppgaven: Lærerstudenter som forskere?

Lærerstudenter, forskning og bacheloroppgaven: Lærerstudenter som forskere? Lærerstudenter, forskning og bacheloroppgaven: Lærerstudenter som forskere? Prof. em. Sidsel Lied Landskonferansen for studie- og praksisledere Hamar 11.mai 2016 To viktige presiseringer 1. Når lærerstudenter

Detaljer

Hva trenger norsk skole for å bli bedre konsekvenser for ledelse

Hva trenger norsk skole for å bli bedre konsekvenser for ledelse Hva trenger norsk skole for å bli bedre konsekvenser for ledelse PROFESSOR OG DIREKTØR SØLVI LILLEJORD KUNNSKAPSSENTER FOR UTDANNING HELL 9 FEBRUAR 2018 Kunnskapssenteret ble åpnet i mai 2013 Bredt mandat

Detaljer

Sak 10. Profesjonsetisk råd

Sak 10. Profesjonsetisk råd Sak 10 Profesjonsetisk råd 1 Bakgrunn for hvorfor saken fremmes på årsmøtet i Hedmark og Landsmøtet. Landsmøtet 2012 ba sentralstyret om å utrede mandat og sammensetning av et profesjonsetisk råd og legge

Detaljer

Fra student til leder Fokus på ledelse i barnehagelærerutdanningen

Fra student til leder Fokus på ledelse i barnehagelærerutdanningen Fra student til leder Fokus på ledelse i barnehagelærerutdanningen Lise Juristen og Jostein Paulgård Østmoen Institutt for pedagogikk 04.02.2019 1 Ledelse??? Det har vi IKKE hatt.!! 04.02.2019 2 Fra nasjonale

Detaljer

Norsk barnehage og skole i et internasjonalt lys. Marianne Lindheim, KS Tromsø,

Norsk barnehage og skole i et internasjonalt lys. Marianne Lindheim, KS Tromsø, Norsk barnehage og skole i et internasjonalt lys Marianne Lindheim, KS Tromsø, 09.03.2017 Hovedfunn fra medlemsdialogen om framtidas kompetanse 1. Et bredt kompetansebegrep 2. Et helhetlig utdanningsløp

Detaljer

Hvordan forbedre pedagogisk praksis i barnehager og skoler? Thomas Nordahl

Hvordan forbedre pedagogisk praksis i barnehager og skoler? Thomas Nordahl Hvordan forbedre pedagogisk praksis i barnehager og skoler? Thomas Nordahl 15.03.16 Endring og forbedring er tap (Reeves, 2009) Et rammeverk for forbedringsarbeid i barnehager og skoler Forskningsbasert

Detaljer

Data - naturlig del av barnehagens innhold? Barnehagekonferansen i Molde Fredag 29.10.2010 Margrethe Jernes

Data - naturlig del av barnehagens innhold? Barnehagekonferansen i Molde Fredag 29.10.2010 Margrethe Jernes Data - naturlig del av barnehagens innhold? Barnehagekonferansen i Molde Fredag 29.10.2010 Margrethe Jernes Plan for foredraget Kontekstualisere tema og presentasjonen Forskningsspørsmål, teori og metode

Detaljer

Skolelederes hverdag

Skolelederes hverdag Skolelederes hverdag - blir den forandret? 3 skoleledere ved, Bærum Kommune Hvordan endrer ny kunnskap, nye forventninger og nye karriereveier (roller) i skolen hverdagen for skoleledelsen? Bjørn Bolstad

Detaljer

Ekspertgruppa om lærerrollen. Siw Skrøvset 2017

Ekspertgruppa om lærerrollen. Siw Skrøvset 2017 Ekspertgruppa om lærerrollen Siw Skrøvset 2017 Disposisjon Hva er Ekspertgruppa? Hvorfor en slik gruppe? Hvem har vært med og hvem har ikke vært med? Rapportens inndeling Sluttrapporten: anbefalingene

Detaljer

Studiekvalitet i profesjonsrettede lærerutdanninger. Thomas Nordahl

Studiekvalitet i profesjonsrettede lærerutdanninger. Thomas Nordahl Studiekvalitet i profesjonsrettede lærerutdanninger. Thomas Nordahl 12.05.16 Innhold Barnehager og skolers betydning det moralske imperativ Hva er en god lærer og hvilken kompetanse har denne læreren?

Detaljer

Ledernes plass i Utdanningsforbundet. Lederkurs i Østfold 12.okt 2012, Jens Garbo, politisk rådgiver i Utdanningsforbundet

Ledernes plass i Utdanningsforbundet. Lederkurs i Østfold 12.okt 2012, Jens Garbo, politisk rådgiver i Utdanningsforbundet Ledernes plass i Utdanningsforbundet Lederkurs i Østfold 12.okt 2012, Jens Garbo, politisk rådgiver i Utdanningsforbundet Tre forventninger: 1. Hovedavtalen Det er avgjørende for et godt resultat at de

Detaljer

Ny praksis for ansvarliggjøring implikasjoner for lærere og skoleledere. Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier

Ny praksis for ansvarliggjøring implikasjoner for lærere og skoleledere. Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier Ny praksis for ansvarliggjøring implikasjoner for lærere og skoleledere Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa.no Skolelederdagene 24.juni 2014 .. Ansvarliggjøring Ansvarliggjøring

Detaljer

Hvem er lærerutdanneren sett fra universitetet

Hvem er lærerutdanneren sett fra universitetet Hvem er lærerutdanneren sett fra universitetet Kunnskapsparlament, Oslo 12. mai 2017 Rachel Jakhelln & Siw Skrøvset, UiT Norges arktiske universitet og ProTEd Universitetet og lærerutdanninga Tradisjonelt

Detaljer

Tidlig innsats som pedagogisk prinsipp Statpedkonferansen 2016 Stine Vik

Tidlig innsats som pedagogisk prinsipp Statpedkonferansen 2016 Stine Vik Tidlig innsats som pedagogisk prinsipp Statpedkonferansen 2016 Stine Vik OVERSIKT OVER PRESENTASJONEN Tidlig innsats i norsk samfunnsdabatt Historiske røtter- amerikansk og norsk kontekst Utfordringer

Detaljer

Den kunnskapsbaserte og reflekterte læreren introduksjon til «Visible learning» Thomas Nordahl

Den kunnskapsbaserte og reflekterte læreren introduksjon til «Visible learning» Thomas Nordahl Den kunnskapsbaserte og reflekterte læreren introduksjon til «Visible learning» 21.11.12 Grunnleggende misforståelser Denne introduksjonen vil omhandle tre grunnleggende misforståelser og motargumenter

Detaljer

Lærerprofesjonalitet i spenningsfeltet mellom policy og profesjon. Lise Granlund, Sølvi Mausethagen og Elaine Munthe. HiO-rapport 2011 nr 2

Lærerprofesjonalitet i spenningsfeltet mellom policy og profesjon. Lise Granlund, Sølvi Mausethagen og Elaine Munthe. HiO-rapport 2011 nr 2 Lærerprofesjonalitet i spenningsfeltet mellom policy og profesjon Lise Granlund, Sølvi Mausethagen og Elaine Munthe HiO-rapport 2011 nr 2 HiO-rapport 2011 nr 2 Lærerprofesjonalitet i spenningsfeltet mellom

Detaljer

Evaluering av PP-tjenesten i Bergen kommune

Evaluering av PP-tjenesten i Bergen kommune Evaluering av PP-tjenesten i Bergen kommune 16.10.13 Oppdrag Evalueringen er gjennomført av Senter for praksisrettet utdanningsforskning ved Høgskolen i Hedmark. Prosjektleder har vært Professor Thomas

Detaljer

Tilpasset opplæring tilpasset hvem? Hva vet vi om tilpasset opplæring i norsk skole

Tilpasset opplæring tilpasset hvem? Hva vet vi om tilpasset opplæring i norsk skole Tilpasset opplæring tilpasset hvem? Hva vet vi om tilpasset opplæring i norsk skole Kristin Børte, PhD og Lotta Johansson, PhD Forskere ved Kunnskapssenter for utdanning Faglig råd for PP-tjenestens konferanse

Detaljer

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Innhold Lærerprofesjonens etiske plattform 2 Plattformens hva, hvem og hvorfor 3 Lærerprofesjonens grunnleggende verdier 4 Lærerprofesjonens etiske ansvar

Detaljer

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Foreløpige funn underveis i en undersøkelse Kirsten S. Worum Cato R.P. Bjørndal Forskningsspørsmål Hvilke

Detaljer

Nye karriereveier og forventninger til ledelse i skolen. Hedvig Abrahamsen, Kristin Helstad, Eli Lejonberg

Nye karriereveier og forventninger til ledelse i skolen. Hedvig Abrahamsen, Kristin Helstad, Eli Lejonberg Nye karriereveier og forventninger til ledelse i skolen Hedvig Abrahamsen, Kristin Helstad, Eli Lejonberg Nye forventninger Bakteppe: Betydning av profesjonsfellesskap Det profesjonelle samarbeidet ved

Detaljer

Kollektiv kompetanseutvikling

Kollektiv kompetanseutvikling Kultur for læring Kollektiv kompetanseutvikling 20.9.2017 Mette Marit Jenssen Sitat rektor: «Vi har nok kompetanse på vår skole til å lage verdens beste ungdomsskole, hvis vi deler den» Deling av kunnskap

Detaljer

Profesjonelle læringsfellesskap, kjennetegn og muligheter. Thomas Nordahl

Profesjonelle læringsfellesskap, kjennetegn og muligheter. Thomas Nordahl Profesjonelle læringsfellesskap, kjennetegn og muligheter Thomas Nordahl 14.03.17 Foreldrenes utdanningsnivå og elevenes skolefaglige prestasjoner Mer enn 3 års høyere utdannning 537 1-3 års høyere utdanning

Detaljer

Lærerprofesjonens etiske plattform

Lærerprofesjonens etiske plattform Lærerprofesjonens etiske plattform Ungseminar Sanner 10. 11. oktober 2018 s2 s3 s4 s5 s6 s7 s8 s9 s10 s11 Plattformens oppbygning Vi er én profesjon av barnehagelærere, lærere og ledere i barnehage og

Detaljer

Flerspråklighet, relasjoner og læring. Espen Egeberg Seniorrådgiver Statped sørøst

Flerspråklighet, relasjoner og læring. Espen Egeberg Seniorrådgiver Statped sørøst Flerspråklighet, relasjoner og læring Espen Egeberg Seniorrådgiver Statped sørøst Espen Egeberg 2018 Tospråklig læring Kunnskap/erfaring via s1 Kunnskap/erfaring via s2 Felleskunnskap/erfaring/ferdigheter

Detaljer

Tilnærminger til og erfaringer fra forsknings- og utviklingsarbeid. Thomas Nordahl

Tilnærminger til og erfaringer fra forsknings- og utviklingsarbeid. Thomas Nordahl Tilnærminger til og erfaringer fra forsknings- og utviklingsarbeid 20.03.09 Forsknings- og utviklingsarbeid Forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) kan forstås som: Systematisk arbeid som anvender eksisterende

Detaljer

Det utfordrende samspillet om ordningen forutsetninger for å lykkes. Nettverksseminar på Høgskolen på Vestlandet, campus Stord

Det utfordrende samspillet om ordningen forutsetninger for å lykkes. Nettverksseminar på Høgskolen på Vestlandet, campus Stord Det utfordrende samspillet om ordningen forutsetninger for å lykkes Nettverksseminar på Høgskolen på Vestlandet, campus Stord Brit Hanssen oktober 2017 1 Det utfordrende samspillet om ordningen Tre sentrale

Detaljer

Flere barn på blokka endring mot en mer systemisk vurderingspraksis i barnehagen. Liv Torunn Eik USN Gerd Sylvi Steinnes HVO

Flere barn på blokka endring mot en mer systemisk vurderingspraksis i barnehagen. Liv Torunn Eik USN Gerd Sylvi Steinnes HVO Flere barn på blokka endring mot en mer systemisk vurderingspraksis i barnehagen Liv Torunn Eik USN Gerd Sylvi Steinnes HVO Prosjektet Et forsknings- og utviklingsprosjekt initiert og finansiert av Utdanningsforbundet

Detaljer

Dialog og ledelse. Presentasjonsteknikk for skoleledere

Dialog og ledelse. Presentasjonsteknikk for skoleledere Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Dialog og ledelse. Presentasjonsteknikk for skoleledere Skolelederdagene 2012 Førsteamanuensis Marit Aas Email: marit.aas@ils.uio.no Agenda Teoretisk utgangspunkt

Detaljer

Utdanningsforbundet og KS om lærerrollen

Utdanningsforbundet og KS om lærerrollen Utdanningsforbundet og KS om lærerrollen Innhold Skolens samfunnsmandat, læreplaner og generell del Profesjonsfellesskap og profesjonalisering innenfra Profesjonsutvikling. Etter- og videreutdanning og

Detaljer

Resultatstyring og ansvarliggjøring

Resultatstyring og ansvarliggjøring 17/10/16 Bruk av resultater i skolen - u0ordringer og muligheter for læring T. S. Prøitz Skolelederdagen 2016 Universitetet i Oslo Resultatstyring og ansvarliggjøring Resultatstyringen i Norge kan sies

Detaljer

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Innhold Lærerprofesjonens etiske plattform 2 Plattformens hva, hvem og hvorfor 3 Lærerprofesjonens grunnleggende verdier 4 Lærerprofesjonens etiske ansvar

Detaljer

Hva betyr det å lære sammen?

Hva betyr det å lære sammen? Samarbeid Om samarbeid Hvis du har et eple og jeg har et eple og vi bytter, har vi begge fortsatt ett eple. Men hvis du har en idé og jeg har en idé og vi bytter, vil vi begge ha to ideer. George Bernard

Detaljer

Skolen som utviklingsarena for ansatte og elever. Thomas Nordahl

Skolen som utviklingsarena for ansatte og elever. Thomas Nordahl Skolen som utviklingsarena for ansatte og elever Thomas Nordahl 04.10.16 Innhold Utdanningens betydning i dagens kunnskapssamfunn Felles mål og retning Kollektiv læring Bruk av resultater En forskningsinformert

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

Utvikling av profesjonsstandarder

Utvikling av profesjonsstandarder Utvikling av profesjonsstandarder Mål: Delprosjektet har som mål å formulere krav og forventninger til barnehagelærerne, sett innenfra. Det vil si at det er barnehagelærernes egne faglige perspektiver

Detaljer

Adolf Øien Videregående skole Trondheim Anne Karin Sveinall Rektor

Adolf Øien Videregående skole Trondheim Anne Karin Sveinall Rektor Entreprenørskap på vår måte Adolf Øien Videregående skole Trondheim Anne Karin Sveinall Rektor Adolf Øien Videregående skole Etablert 1913 Programmer: Allmenne fag 360 elever Inkludert Allmenne fag med

Detaljer

Skolebasert kompetanseutvikling utvikling av det profesjonelle læringsfellesskapet. Desentralisert kompetanseutvikling (DeKom)

Skolebasert kompetanseutvikling utvikling av det profesjonelle læringsfellesskapet. Desentralisert kompetanseutvikling (DeKom) Skolebasert kompetanseutvikling utvikling av det profesjonelle læringsfellesskapet Desentralisert kompetanseutvikling (DeKom) Nyvågar 17.10.2018 Maja Henriette Jensvoll Maja.H.Jensvoll@nord.no Eleven i

Detaljer

Veilederrollen hvordan utfordrer den oss? 27 januar 2012

Veilederrollen hvordan utfordrer den oss? 27 januar 2012 Veilederrollen hvordan utfordrer den oss? 27 januar 2012 Oversikt PhD-studenter som forskningsressurs Egne erfaringer som PhD-student Utfordringer som veileder 2 DETTE ER TITTELEN PÅ PRESENTASJONEN PhD-studenter

Detaljer

Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Arne Hole Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO

Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Arne Hole Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Introduksjon Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Arne Hole Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Denne boka handler om matematikk i norsk skole i et bredt

Detaljer

Den gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14

Den gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14 Den gode skole Thomas Nordahl 17.10.14 Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Videregående opplæring har aldri tidligere vært så avgjørende for ungdoms framtid som i dag. Skolelederes og læreres

Detaljer

Frode F. Jacobsen Senter for omsorgsforskning Vest Gardermoen 22. oktober 2014

Frode F. Jacobsen Senter for omsorgsforskning Vest Gardermoen 22. oktober 2014 Frode F. Jacobsen Senter for omsorgsforskning Vest Gardermoen 22. oktober 2014 Ledes av York University, Toronto, Canada Prosjektperiode 2010 2018 Midler fra Canadisk forskningsråd Bergen mai 2014 Innledningen:

Detaljer

Et situasjonsbilde fra profesjonsutdanningene. Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier Epost:

Et situasjonsbilde fra profesjonsutdanningene. Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier Epost: Et situasjonsbilde fra profesjonsutdanningene Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier Epost: Jens-Christian.Smeby@hioa.no «Tilstanden» for profesjonsutdanningene Rekruttering: antall søkere og

Detaljer

Profesjonelle standarder for barnehagelærere

Profesjonelle standarder for barnehagelærere Profesjonelle standarder for barnehagelærere De profesjonelle standardene markerer barnehagelærernes funksjon og rolle som leder av det pedagogiske i et arbeidsfellesskap der mange ikke har barnehagelærerutdanning.

Detaljer

Hvilket ansvar har framtidens lærere og pedagoger for å fremme likestilling, mangfold og motarbeide diskriminering?

Hvilket ansvar har framtidens lærere og pedagoger for å fremme likestilling, mangfold og motarbeide diskriminering? 10 Landsmøtedebatten Sak: LM 10/17 Møtedato: 27.-30. april Saksansvarlig: Jørgen Jakobsson Sted: Sundvolden 1 Landsmøtedebatten 2 3 4 5 6 7 8 Pedagogstudentene har som tradisjon å starte landsmøtet med

Detaljer

At eg ikkje kjem til å fortelle kva for mål vi har for økta Men eg kan seie litt om mine intensjonar Auka kunnskap Undring Å gjere det kjente litt

At eg ikkje kjem til å fortelle kva for mål vi har for økta Men eg kan seie litt om mine intensjonar Auka kunnskap Undring Å gjere det kjente litt At eg ikkje kjem til å fortelle kva for mål vi har for økta Men eg kan seie litt om mine intensjonar Auka kunnskap Undring Å gjere det kjente litt mindre kjent, å gjere det ukjente litt meir kjent Draumen

Detaljer

Relasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/

Relasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/ Relasjoner i tverrfaglig samarbeid MAY BRITT DRUGLI 15/11-2016 Samarbeid rundt barn og unge Relasjoner på mange plan må fungere Barn/ungdom foreldre Foreldre-profesjonell Foreldresamarbeid kan i seg selv

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Veileder- og mentorutdanning Studieåret 2016/2017

NTNU KOMPiS Studieplan for Veileder- og mentorutdanning Studieåret 2016/2017 NTNU KOMPiS Studieplan for Veileder- og mentorutdanning Studieåret 2016/2017 Målgruppe Studiet er et tilbud til lærere, veiledere, rådgivere og skoleledere som er tilsatt i grunnskolens ungdomstrinn og

Detaljer

Dannelse i praksis - om forholdet mellom akademisk dannelse og profesjonsdannelse. Oddgeir Osland og Torbjørn Gundersen, SPS

Dannelse i praksis - om forholdet mellom akademisk dannelse og profesjonsdannelse. Oddgeir Osland og Torbjørn Gundersen, SPS Dannelse i praksis - om forholdet mellom akademisk dannelse og profesjonsdannelse Oddgeir Osland og Torbjørn Gundersen, SPS Bakgrunn og antagelser Bakgrunn; UHR-utredningen og dens forbindelse til Dannelsesutvalget

Detaljer

Fokus på forståelser av barndom, lek og læring

Fokus på forståelser av barndom, lek og læring Barnehagens samfunnsmandat: Nye diskurser nye barn, nye voksne og nye muligheter? Fokus på forståelser av barndom, lek og læring Pedagogisk kvalitet Finner vi i holdninger mellom personale og barn I pedagogenes

Detaljer

Styringsformer og nye

Styringsformer og nye Styringsformer og nye organisasjonsrutiner i skolen Nasjonalt tilsyn mellom pedagogikk, juss og politikk NFRs utdanningskonferanse 8. november 2016 Ny kunnskap om læring konsekvenser for praksis, styring

Detaljer

Last ned Klasseledelse. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Klasseledelse Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Last ned Klasseledelse. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Klasseledelse Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi Last ned Klasseledelse Last ned ISBN: 9788232100545 Antall sider: 302 Format: PDF Filstørrelse:39.70 Mb I denne boka setter erfarne forskere og lærerutdannere søkelyset på klasseledelse. Hvis læreren skal

Detaljer

Last ned Snakk med oss. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Snakk med oss Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Last ned Snakk med oss. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Snakk med oss Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi Last ned Snakk med oss Last ned ISBN: 9788205456365 Format: PDF Filstørrelse:12.17 Mb Snakk med oss oppfordrer skoler og barnehager til å overskride etablerte arbeidsmåter og tenkemåter når man forholder

Detaljer

Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring. Thomas Nordahl

Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring. Thomas Nordahl Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring Thomas Nordahl 02.06.15 Forskningsbasert kunnskap om læring Evidens er spørsmål om hva som virker, forstått som hvilke resultater har vi av ulike innsatser

Detaljer

Lærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis. Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar 26.10.09

Lærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis. Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar 26.10.09 Lærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar 26.10.09 Prosjektet Relasjonen mellom lærer og elev og lærerens undervisningspraksis. En casestudie av lærerens

Detaljer

Innhold. Forord... 13

Innhold. Forord... 13 Innhold 5 Innhold Forord... 13 Kapittel 1 Styring, ledelse og kunnskapsutvikling i skolen... 15 Jorunn Møller og Eli Ottesen Innledning... 15 Relasjoner mellom styring, ledelse og kunnskapsutvikling...

Detaljer

Vurdering for læring. John Vinge, Norges musikkhøgskole. Kulturskoledagene Øst, Larvik

Vurdering for læring. John Vinge, Norges musikkhøgskole. Kulturskoledagene Øst, Larvik Vurdering for læring John Vinge, Norges musikkhøgskole Kulturskoledagene Øst, Larvik 010217 John Vinge John Vinge Elevvurdering har fått økt internasjonalt fokus på 2000-tallet og preger nå norsk skole

Detaljer

Framtidas kompetanse. Samskaping om fagfornyelsen. Marianne Lindheim, KS

Framtidas kompetanse. Samskaping om fagfornyelsen. Marianne Lindheim, KS Framtidas kompetanse Samskaping om fagfornyelsen Marianne Lindheim, KS Et nytt læreplanverk fra 2020 hvorfor? 1. Overordnet del 2. Fag- og timefordeling 3. Læreplaner for fag Globaliseringens muligheter

Detaljer

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og 18. januar 2012 Skoleledelsen må etterspørre og stimulere til læring i det

Detaljer

Foto: Carl-Erik Eriksson

Foto: Carl-Erik Eriksson Folkevalgtopplæring på Røros, oktober 2011 Presentasjon v/ Jorid Midtlyng, kommunaldirektør for oppvekst og utdanning Danning og læring i et mangfoldig fellesskap Foto: Carl-Erik Eriksson tenk hvor mye

Detaljer

Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid

Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid (PSD) 30 studiepoeng Innledning Studiet Prestasjonsutvikling i skyting - deltid fokuserer på ulike aspekter som ligger til grunn for å heve

Detaljer

Evalueringen av ordningen Evalueringen med ekstern av skolevurdering - Tegn på god praksis og praksis som kan bli bedre

Evalueringen av ordningen Evalueringen med ekstern av skolevurdering - Tegn på god praksis og praksis som kan bli bedre Evalueringen av ordningen Evalueringen med ekstern av skolevurdering ordningen med - Tegn på god praksis og praksis som kan bli bedre ekstern skolevurdering - Tegn på god praksis og praksis som kan bli

Detaljer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer 1 Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer og muligheter Ledelse og kvalitet i skolen Rica Hell Hotel Stjørdal 12. februar 2010 May Britt Postholm PLU NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Lade-prosjektet

Detaljer

Praksisplan for Sørbø skole, master spesped

Praksisplan for Sørbø skole, master spesped Praksisplan for Sørbø skole, master spesped Velkommen til praksis på Sørbø skole. Vi ønsker å være med på veien din mot en av verdens mest spennende og utfordrende jobber. Du vil få prøve ut læreryrket

Detaljer

Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen. www.utdanningsforbundet.no

Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen. www.utdanningsforbundet.no Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen www.utdanningsforbundet.no Innhold 1. Forord...s. 3 2. Utdanningsforbundet mener...s. 4 3. Målet med debatten...s.

Detaljer

Nasjonal satsing på Vurdering for læring

Nasjonal satsing på Vurdering for læring Nasjonal satsing på Vurdering for læring 4. samling for ressurspersoner i pulje 3 Oslo 21. og 22. januar 2013 Første dag 21.01.13 Evaluering av mål 3. samling 23. og 24. oktober 2012 Deltakerne skal Få

Detaljer

Kroppslighet i fysioterapeutstudenters profesjonskvalifisering

Kroppslighet i fysioterapeutstudenters profesjonskvalifisering Kroppslighet i fysioterapeutstudenters profesjonskvalifisering Fra doktorgradsprosjektet Kjønnede kompetanseformer i fysioterapeututdanning Tone Dahl-Michelsen, Stipendiat, Senter for profesjonsstudier,

Detaljer

Last ned Læreren i endring? - Sølvi Mausethagen. Last ned

Last ned Læreren i endring? - Sølvi Mausethagen. Last ned Last ned Læreren i endring? - Sølvi Mausethagen Last ned Forfatter: Sølvi Mausethagen ISBN: 9788215024523 Antall sider: 137 Format: PDF Filstørrelse:11.32 Mb Ansvarliggjøring og bruk av nye styringsformer

Detaljer

Kvalitet i barnehagen. Professor Thomas Nordahl 08.11.13

Kvalitet i barnehagen. Professor Thomas Nordahl 08.11.13 Kvalitet i barnehagen Professor Thomas Nordahl 08.11.13 Innhold Barnehagen i samfunnet Kjennetegn ved et godt dannings- og læringsmiljø Presentasjon og drøfting av resultater fra en kartleggingsundersøkelse

Detaljer

Ledelse, skole og samfunn

Ledelse, skole og samfunn Eirik J. Irgens faggruppe for Skoleutvikling og utdanningsledelse, NTNU Ledelse, skole og samfunn Interessert i ü Master i skoleledelse? ü Rektorutdanningen? ü E;er- og videreutdanning i skoleledelse?

Detaljer

1 INTRODUKSJON ORGANISERING OG ORGANISASJONER

1 INTRODUKSJON ORGANISERING OG ORGANISASJONER Innhold Takk... 5 Forord... 6 Bokens struktur og bruk... 15 Del 1 INTRODUKSJON ORGANISERING OG ORGANISASJONER... 17 Kapittel 1 Prosesser og aktører... 19 Kapittel 2 Bokens filosofiske utgangspunkt... 24

Detaljer

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori Refleksjonsnotat 3 vitenskapsteori Diskuter om IKT-støttet læring er en vitenskap og problematiser etiske aspekter ved forskning i dette feltet. Kristina Halkidis S199078 Master i IKT-støttet læring Høyskolen

Detaljer

Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS. Strategiplan

Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS. Strategiplan Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS Strategiplan 2016-2019 Innhold Utdanning og undervisning... 4 Mål... 4 Forskning og utviklingsarbeid... 5 Mål... 5 Samfunnsrettet virksomhet og formidling...

Detaljer

Last ned Mangfold gjennom anerkjennelse og inkludering i skolen. Last ned

Last ned Mangfold gjennom anerkjennelse og inkludering i skolen. Last ned Last ned Mangfold gjennom anerkjennelse og inkludering i skolen Last ned ISBN: 9788205493926 Antall sider: 250 Format: PDF Filstørrelse:24.18 Mb Hva betyr det egentlig at norsk skole er en mangfoldsskole

Detaljer

Hvorfor øker bruken av spesialundervisning? Balestrand Jorun Sandsmark KS

Hvorfor øker bruken av spesialundervisning? Balestrand Jorun Sandsmark KS Hvorfor øker bruken av spesialundervisning? Balestrand 27.09.2012 Jorun Sandsmark KS Problemstillinger Hvorfor øker bruken av spesialundervisning i kommuner og fylkes kommuner, og hva er sannsynlige drivere

Detaljer

Forslag til nasjonale retningslinjer for femårige grunnskolelærerutdanninger - høringssvar fra Matematikksenteret

Forslag til nasjonale retningslinjer for femårige grunnskolelærerutdanninger - høringssvar fra Matematikksenteret Forslag til nasjonale retningslinjer for femårige grunnskolelærerutdanninger - høringssvar fra Matematikksenteret Matematikksenteret har sett gjennom de generelle delene, delen om praksisopplæring, delen

Detaljer