Forskning og nytte, hvordan utvikle samspillet mellom forskning og næringsliv

Transkript

1 Forskning og nytte, hvordan utvikle samspillet mellom forskning og næringsliv Einar Rasmussen Tromsø 6. oktober 2015

2 Økt verdiskaping: Forskning som er relevant for næringslivet?

3

4 Kunnskapsoverføring blant forskere (Thune m.fl. 2014)

5 Forskning og nytte Mange kanaler for kunnskapsoverføring Vanskelig å måle alle effekter Indirekte effekter viktigere enn direkte effekter Spredning av ny kunnskap og teknologi Likevel spydspissene er sentrale Kommersialisering Direkte næringslivssamarbeid Utvikling av konkrete muligheter Samspill mellom mange kanaler

6 Forskjeller mellom akademia og næringsliv Universitet (akademisk) Næringsliv (kommersiell) Belønningsstruktur Motivasjon Kunnskap Anerkjennelse Mange faktorer (faglig interesse, prestisje, økonomisk etc.) Produksjon og deling av kunnskap viktig Eierrettighet Økonomisk Bruk og beskyttelse av kunnskap viktig Samarbeidsform Uformelle strukturer Formelle kontrakter Tidshorisont Lang Kort Rolle Kunnskapsproduksjon Kunnskapsutnyttelse Mål Nyhetsgrad viktig Markedsaksept viktig Ledelse og styring Akademisk frihet Hierarki

7 Hvorfor samarbeide? Næringsliv Bedrifter og næringer som samarbeider med forskningsmiljøer er mer innovative Forskningsmiljøer Samarbeid gir innspill til forskningen Bidrag til undervisning Forskernes engasjement i kommersialisering har en positiv effekt på vitenskapelig produktivitet (Abramo m. fl. 2012)

8 Eksempel Spin-off bedriftene en betydelig indirekte effekt på universitetenes forskningsfinansiering (Pitsakis et al. 2015). Alle universiteter i UK: For hver spin-off bedrift et universitet har i sin portefølje, øker den eksternfinansierte forskningsinntekten med drøyt 10 millioner kroner. Antall og kvalitet på spin-off porteføljen forklarer 13% av universitetenes forskningsinntekter fra forskningsråd og næringsliv. Direkte inntekter fra kommersialisering er marginale: snitt for universiteter i Storbritannia fra salg av aksjer i spin-off selskaper er drøye 1.5 millioner kroner per år.

9

10 Hvordan få til et godt samarbeid? Ulike dimensjoner av nærhet viktig (Boschma, 2005) Geografisk Kognitiv Institusjonell Sosial

11 Geografisk nærhet (fysisk) Samlokalisering Bakgrunn for klynger Ingen garanti for samarbeid og læring Øker muligheten for å møtes (planlagt og tilfeldig) og bidrar dermed til utveksling av kunnskap (spesielt taus kunnskap) Bedrifter samarbeider mer med geografisk nære forskningsmiljøer Kan fasiliteres gjennom reising og bruk av teknologi (telefon, sosiale medier)

12 Kognitiv nærhet Likhet i hvordan aktører oppfatter, tolker og forstår verden Hvorvidt aktører deler felles kunnskapsbase Utdanning, profesjon, stilling Aktører med lik forståelse har lett for å kommunisere med hverandre Men aktører med ulike perspektiver har størst potensial for innovasjon

13 Optimal kognitiv nærhet

14 Institusjonell (kulturell) nærhet Felles vaner, rutiner, praksis, regler og lover som regulerer relasjoner mellom individer og grupper Land, sektor (privat/offentlig) Liknende organisasjonskulturer Felles relasjoner, regler og rutiner mellom organisasjoner eller enheter Avdelinger i samme bedrift Gjør det enklere å forstå og tolke hverandre

15 Sosial nærhet Relasjoner som involverer tillit, vennskap, slektskap og felles opplevelser Viktig for effektiv kommunikasjon Reduserer muligheten for konflikter Ofte utviklet gjennom tidligere samarbeid og erfaringer

16 Hvordan utvikle nærhet? Bygge videre på noen dimensjoner? Jobbe i konkrete prosjekter

17

18 Forskning og nytte Universiteter og fagmiljøer Samsvar med øvrige oppgaver TTO, forskningssenter, inkubator Være mellomledd som forstår begge sider Skape møteplasser Næringsliv Komme med konkrete utfordringer Møtes i konkrete prosjekter Erfaringer fra en Nord-Norsk kontekst?

19 Takk for oppmerksomheten!