Regional forankring gir fellesskap på tvers av geografi

Transkript

1 Samarbeidskonferansen UHR og FFA 24. november 2015 Regional forankring gir fellesskap på tvers av geografi Kristin Wallevik, Agderforskning

2

3 FOKUS-instituttene o 10 samfunnsvitenskapelige institutter o Spredt over hele landet o Samlet omsetning 326 mill. og 238 forskerårsverk o Anvendt forskning o Nær brukere av kunnskapen og verdiskapningen o Underbygger regionale strategier og strukturer o Tett koplet opp mot UoH-sektoren o Regional kompetanse Regionalforskning som fellesnevner

4 FOKUS-instituttene. Underbygger forskningsrådets regionale policy om: o utvikling, spredning og bruk av forskningsbasert kunnskap for verdiskaping og velferd i hele Norge o gode koblinger mellom næringsliv, offentlig virksomhet, utdanning og forskning OG Virkemiddel for å: o ta hele landets kunnskapsinfrastruktur og ressursbase i bruk o utvikle robuste regionale innovasjonssystemer

5 Regionalforskning Regional utvikling og Smarte regioner

6 Regionalforskning o Regional utvikling, regionalforskning og regionalpolitikk o Definisjon av region? (Arbo, 2004) o o Region som geografisk periferi bygd versus by Region som større områder interaksjon/sentra på ulike nivå o Distriktsutbyggingen regionale høgskolene og instituttene o Nå regionale innovasjonssystemer som virkemiddel for regional utvikling Regional forskning Regionalforskning

7 Regional utvikling o Nasjonal utvikling = aggregert regional og lokal utvikling o Trenger sterke regionale sentra som vekstmotorer o Arbeidsdeling og effektiv ressursutnyttelse o Smartspesialisering o Smarte byer og regioner o Rammebetingelser: o Globalisering og internasjonal posisjonering o Kunnskapsøkonomi o Verdiskapning og konkurranseevne o Vekst, innovasjon og læring o Nettverk Regioner er viktige!

8 Regionale innovasjonssystemer (RIS) o Regionale innovasjonssystemer - del av både regionalforskningen og innovasjonspolitikken o Fokus på system med kunnskap, kompetanse og samhandling som viktige faktorer og at det finnes regionale forskjeller o Viktige elementer innenfor RIS teorien: o Infrastruktur o Kunnskapsbrukere o Kunnskapsutviklere o Interne og eksterne koplinger Videre presenteres noen kart fra et pågående arbeid av Normann m. fl. (2015).

9 RIS IN NORWAY; INFRASTRUCTURE, KNOWLEDGE USERS, KNOWLEDGE DEVELOPMENT

10 RIS IN NORWAY; INFRASTRUCTURE, KNOWLEDGE USERS, KNOWLEDGE DEVELOPMENT

11 RIS IN NORWAY; INFRASTRUCTURE, KNOWLEDGE USERS, KNOWLEDGE DEVELOPMENT

12 RIS IN NORWAY; INFRASTRUCTURE, KNOWLEDGE USERS, KNOWLEDGE DEVELOPMENT

13 RIS IN NORWAY; INFRASTRUCTURE, KNOWLEDGE USERS, KNOWLEDGE DEVELOPMENT

14 EKSEMPEL PÅ UBALANSE MELLOM KUNNSKAPSBRUKERE OG UTVIKLERE

15 Noen betraktninger Kunnskapsbrukere Fordelt både i rurale og sentrale/urbane regioner Mye av industrien er lokalisert i spesialiserte regioner med stor grad av erfaringsbasert innovasjon (DUI) Infrastruktur Jevnt fordelt og dekker nesten alle landets økonomiske regioner Infrastrukturen rettes i stor grad mot entreprenører og SMBer Kunnskapsutvikling I stor grad lokalisert i fire byer Retter seg mot forskningbasert innovasjon (STI) (Kilde: Pågående arbeid Roger Normann m. fl., 2015)

16 Noen spørsmål o Hvordan finne den optimale balansen mellom kunnskapsutvikling og kunnskapsbruk? o Hvordan utnytte de regionale kunnskapsmiljøene bedre? o Kan man være en del av det av det regionale innovasjonssystemet uten å være innenfor regionen?

17 FOKUS-instituttenes posisjonering i kunnskapsinfrastrukturen

18 Samarbeid/fusjon med UoH Fordeler: o Større fagmiljøer og tilgang til ressurser o Vitenskapelig profil o Bygge regionen i fellesskap Ulemper: o Mindre fleksibilitet o Prosjekt/økonomistyringssystemer o Tilsetting/avgang o Mulige kulturforskjeller

19 Utredning i FOKUS o For å svare på noen av utfordringene knyttet til størrelse og robuste fagmiljøer gjennomfører FOKUS nå en utredning o Denne inkluderer en gjennomgang og analyse av: o Nøkkeltall o Fagområder o Prosjektportefølje o Nettverk o Kompetanseområder o Ulike samarbeidsmodeller Konklusjon: Store muligheter i fellesskap

20 Hvordan - mulige samarbeidsmodeller

21 Hva oppnår vi med samarbeid? o Integrert del av kunnskapsinfrastrukturen i flere regioner o Kan håndtere større og mer komplekse prosjekter (EU ++) o Øker konkurransekraften gjennom større forskningsteam o Kan utnytte geografisk nærhet og regionkunnskap i felles prosjekter (eks. brukerstyrte) o Økt vitenskapelig produksjon i fellesskap Vi bidrar til å skape balanse mellom kunnskapsbruk og kunnskapsproduksjon - viktig for å utvikle smarte og omstillingsdyktige regioner

22 Takk for oppmerksomheten! Kristin Wallevik, Agderforskning