Struktur og kvalitet erfaringer fra fusjonene AGNETE VABØ HIOA/NIFU UNIO KONFERANSE 5 APRIL 2017

Transkript

1 Struktur og kvalitet erfaringer fra fusjonene AGNETE VABØ HIOA/NIFU UNIO KONFERANSE 5 APRIL 2017

2 Høyere utdanning - sosialt system Struktur, så kultur? Strukturelle betingelser for kvalitet Universitetet HU som sosialt system Kvalitet som konkurrerende diskurser Kommentarer til meldingene og eksempler fra den pågående følgeforskningen av NTNU fusjonen NIFU/Technopolis

3 Reform og endring i høyere utdanning De siste tretti årene har det blitt vanlig å gå bort fra tanken om universiteter og høgskoler som særegne institusjoner, og i større grad vurdere dem på lik linje med andre organisasjoner der atferd og resultater kan påvirkes gjennom endringer i formelle strukturer (Paradeise et al., 2009). Endringer i organisasjonsstruktur og organisasjonsdesign med sikte på å bedre måloppnåelse.

4 Fusjoner Svært utbredt i høyere utdanning og forskning Vanlig trend i de fleste vestlige land- Norden Både offentlig og privat sektor; kommunereformen, helsesektoren, politireformen, telekommunikasjon, olje/gass Norge tre faser med fusjon Høgskolereformen 1994 fra 98 til 28 statlige høgskoler 2000 opprykk og.fusjon som ledd i strategi for å bli universitet 2015 Strukturreform UH- foreslo omfattende fusjoner

5 Strukturreformen eksisterende strukturen ikke er adekvat for å forbedre kvalitet i høyere utdanning og forskning, fusjoner vil gi et bedre grunnlag for å bedre både faglig og administrativ kapasitet. norsk høyere utdanning preget av utfordringer som følge av at det eksisterer mange små fagmiljøer, som er geografisk spredt og fragmentert. for lav kvalitet i sine kjerneaktiviteter forskning og utdanning. En del institusjoner tiltrekker få studenter og få gode forskere, det forskes og publiseres for lite, driften blir ineffektiv og det allokeres for lite ekstern finansiering. For mange små institusjoner lite hensiktsmessig, demografisk utvikling, samfunnsmessige kunnskapsbehov og en stigende grad av internasjonal konkurranse i høyere utdanning og forskning.

6 Nye NTNU skal kjennetegnes ved fremtidsrettet utdanning sterke forskningsmiljøer disiplinfagenes sentrale plass og kopling mellom disiplin- og profesjonsfag en partner for nyskaping og samfunnsutvikling et internasjonalt orientert universitet et attraktivt universitet for vitenskapelige og administrativt ansatte et universitet med gode administrative tjenester

7 Grunnskoleutdanning og lektorutdanningen NTNU Spenningsforhold mellom universitetsbaserte lærerutdanningen og høyskolebaserte grunnskolelærerutdanningen Relaterer seg til nasjonale prosesser/reformer av betydning for utvikling av kompetansekrav, kunnskaps- og yrkesmonopol i lærerutdanningen

8 Teknologi NTNU Spenningsforhold mellom disiplinorientering og tverrfaglighet Mellom praksis- og næringslivsorienterte høgskoletradisjon og akademiske universitetstradisjon Forskjeller i andel ansatte med doktorgrad og førstekompetanse Ulike forventninger mtp kompetanseheving og arbeidsbetingelser Har sålangt fokusert på samarbeid i utdanning, ikke forskning

9 Økonomi NTNU Utfyller hverandre faglig Ser synergier innen økonomi, teknologiledelse, entreprenørskap, innovasjon, kommersialisering og internasjonal business Konkurransefortrinn som kan skape et internasjonalt ledende økonomimiljø og konkurrere med NHH og BI

10 Medisin og helse NTNU Samarbeid eks. lokalbasert helsearbeid, velferdsteknologi, simulering Gamle medisinske fakultet som en dominerende aktør- prosessen med integrert universitetssykehus har løpt parallelt med NTNU fusjonen Store kulturforskjeller og faglige hierarkier på medisin- og helsefeltet

11 Realitetsorientering Forskjeller i ressurser og selvforståelse, faglige identiteter Ulike syn på hvordan utdanning best kan organiseres; innhold, læringsformer, sosialisering- mellom profesjonsorienterte og disiplinorienterte fag Samarbeid er noe tilfeldig, tar tid Funnene illustrerer at feltet er heterogent Fusjonen er ikke nødvendigvis mislykket fordi om den ikke resulterer i komplett faglig integrasjon og synergier mtp kvalitet!

12 Kvalitetsmeldingen Institusjonene selv kan bestemme sine opptakskrav Grad av frafall/gjennomstrømming - ikke bare studiepoengproduksjon, Konkurranseutsetting av utdanning, Differensiering av stillingsstrukturen. Det satses på de beste studentene gjennom ekstra krevende studieprogrammer og gjennom tiltak som forskningslinjer

13 Nye skiller..forts. Ytterligere endring mot mer konkurransepregede prinsipper - forsterke kvalitetsforskjeller tydeligere A og B institusjoner Betydning for rekrutteringsmønstre og inntakskvalitet/prosesskvalitet Finansieringsprinsipper og konsekvenser for rammekvalitet Eliteinstitusjoner lokalisert i urbane strøk versus høgskoler/campuser i «distriktene» - Forskjeller i kvalitet mellom studieprogram ved samme institusjon!! Eksempelvis innen «det nye NTNU»

14 Stjernø - SAKS -Strukturreformen Omfattende fusjoner mellom høyskoler og universitet har ytterligere bidratt til behov for å avklare prinsipper for ressurstildeling, arbeidsdeling, rekruttering med mer Eksempelvis i spørsmålet om stillingsstruktur/merittering Vil det bety skarpere skille mellom undervisningsrettet og forskningsrettet karriere eller en bedre integrasjon av begge kvalitetsdimensjoner? Lokale institusjonelle kontekster bidrar til å forme utfallet av den nasjonale reformprosessen

15 Referanse til rapport Vabø, Agnete; Melin, Göran; Aanstad, Siri; Borlaug, Siri Brorstad; Dalseng, Carmen Celine From; (2016) Utviklingen av det nye NTNU: Rom for alle og rom for fornying? En underveisevaluering av fusjonen.. (58). Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU). Vabø, Agnete 2017 En melding for større kvalitetsforskjeller i norsk høyere utdanning? Forskningspolitikk 1/2017