Analyse av Forskningsløft i nord

Transkript

1 Analyse av Forskningsløft i nord Samling i Forskningsløft i nord Tromsø, 6. oktober 2015 Harald Furre og André Flatnes

2 Vårt oppdrag Identifiser og beskriv lærdommer fra Forskningsløft i nord som et kunnskapsgrunnlag for den nye regionale satsingen Analyse, ikke evaluering framoverskuende, strategisk Identifisere grep og mekanismer som kan betegnes som «god praksis» Metode: Hovedsakelig kvalitativ (dokumenter/intervjuer), også benyttet registerdata fra Forskningsrådet. Survey til bedrifter ikke vellykket.

3 Agenda Trekk ved programmet Bygging av forskningsmiljøer Samspill med andre virkemiddelordninger Inngripen med næringslivet Oppfølging av prosjektene

4 Trekk ved programmet Økonomisk tyngde og langsiktighet har vært viktig Har bidratt til å bygge nasjonal kunnskapsbase Hensiktsmessig med organisering i konsortier Begrensede synergieffekter Støttebeløp NORDSATS. Per prosjekt. Prosjekt Mill. kroner ArcticEO 62,7 Coldtech 66,8 EWMA 58,5 Sensorteknologi 38,6 Opplevelser i nord 54,3 Arktisk teknologioverføring 9,0 Totalt 289,9 Kilde: Norges forskningsråd

5 Bygging av forskningsmiljøer (1) Miljøenes omfang stillinger PhD, Postdoc, etc. Hovedmiljøer vs. partnere 9,0 9,5 8,6 7,2 2,7 18,6 21,3 21,4 20,3 0,4 8, Årsverk PhD Årsverk Postdoc PhD og Postdoc i NORDSATS Prosjekt PhD Postdoc ArcticEO 5 4 Coldtech 7 7 EWMA 5 10 Sensorteknologi 4 4 Opplevelser i nord 8 0 Teknologioverføring 3 4 Totalt Kilde: Norges forskningsråd

6 Bygging av forskningsmiljøer (2) Miljøenes kvalitet Etablert omfattende publiseringslister Opprykk i stillingskategori Økt attraktivitet som konsortiepartner Økt konkurransekraft (forskningsmidler)

7 Bygging av forskningsmiljøer (3) Bærekraft Hva skjer etter Forskningsløft i nord? Miljøene må generere eksterne midler konkurransekraften varierer Posisjon ved oppstarten av prosjektet Prosjektenes ambisjoner Tilgangen til forskningsmidler Anbefaling: Gradvis nedtrapping av tilsagn og Forskningsrådet bør tilrettelegge gjennom relevante programmer Utenlandske PhD Blir disse i regionen?

8 Samspill med andre virkemiddelordninger NORDSATS har fungert som «bunnplanke» for bygging av fagmiljøer Det genereres supplerende aktivitet OiN VRI Nordland ArcticEO SFI EWMA Betydelige midler fra ENI ColdTech Flere BIA-prosjekter generert Ikke vært direkte påkoblet regionale partnerskap Lite mobilisering av næringsliv til Innovasjon Norge

9 Inngripen med næringslivet Målsetting om et mer forskningsorientert næringsliv dette er i liten grad innfridd kan potensielt innfris på sikt Skyldes delvis fravær av bedrifter å samarbeide med - Potensial for næringsinvolvering, samt forankring, burde vært sterkere vektlagt i seleksjonsprosessen Noen svært innovative og forskningsintensive bedrifter deltar i delprosjekter FoU-miljøene kontrollerer midlene må aktivt involvere næringslivet Mellomromarbeider/fasilitator interessant modell

10 Typer næringsinvolvering Involvering av bedrifter i innrettingen av prosjektet, for å sikre næringsorientering og -relevans Næringsaktører deltar i styringen av prosjektet, som medlem av styringsgruppen Bedrifter som samfunnsbyggere Data fra næringsvirksomhet tilgjengeliggjort for forskningsmiljøer Næringslivet utarbeider (for eksempel i workshops) problemstillinger som adresseres av forskningsmiljøene Næringsaktører utvikler eller tilpasser produkter/tjenester basert på forskningsresultater Forskningsresultater kommersialiseres gjennom spin-off-bedrifter Næringsaktører deltar som partner i forskningsprosjekt

11 Oppfølging av prosjektene Anbefaler tett oppfølging fra programledelsen, og ressurser avsatt til dette Burde vært veilederressurser (tett på prosjektene) reelt sett ingen formell rolle for de regionansvarlige i Forskningsrådet Anbefaler streng seleksjon og interaksjon i seleksjonsfasen