FORSKNINGSLØFT I NORD

Transkript

1 FORSKNINGSLØFT I NORD Presentasjon av delrapport 1 fra følgeevalueringen Björn Eriksson og Harald Furre, Narvik 4. mai 2012

2 Oxford Research AS Visjon: «Kunnskap for et bedre samfunn» Forretningsidé: «Gjennom skreddersydde flerfaglige analyser og evalueringer utvikler vi viten og innsikt som gir våre kunder grunnlag for å ta bedre beslutninger.»

3 Oxford Research AS Faglig fokus på utdanning, velferd, regional utvikling og innovasjon. Etablert i 1995 og har totalt ca. 60 medarbeidere. Om lag 20 av disse er ansatte i Norge. Det norske selskapet er deleier av kommunikasjonsselskapet Ordkraft AS.

4 Kjernekompetanse Akademisk grundighet samt teoretisk og metodisk dybde som kreves i samfunnsvitenskapelig forskning. Forskning Kommunikasjon Kommunikasjon basert på de høyeste journalistiske standarder. Strategi Strategisk forståelse på nivå med toppledere.

5 Björn Eriksson Driver eget selskap, Ekebacka Konsult AB, etter å ha vært i ulike konsulentselskaper i mange år. Erfaren evaluator av forsknings- og innovasjonsprogram, også i Norge.

6 Agenda for formiddagen 09.00: Presentasjon av følgeevalueringen Kort kommentar fra Norges Forskningsråd Diskusjon i plenum Introduksjon til fokusgruppediskusjon Pause : Fokusgruppediskusjon : Oppsummering og avslutning 12.30: Lunch.

7 Kort om følgeevalueringen Pågår fra januar 2011 til januar Budsjett på ,- Følgeevalueringen må ses på som et supplement til prosjektenes ordinære rapportering til Forskningsrådet.

8 Evalueringens formål I hvilken grad nås mål og delmål for Forskningsløft i nord? Lever prosjektene opp til suksesskriteriene Hvilke grep bør gjøres for øke sjansene til å nå mål, delmål og suksesskriterier?

9 Evalueringsmetode Litteraturstudie Intervjuer Survey Tabell 3: Samlinger der evaluator har deltatt Type samling Forskningsløft i nord, programsamling ColdTech, styremøte Northern Environmental Waste Management, prosjektsamling Sted og dato Tromsø, februar Luleå, 7-8. juni Tromsø, 8. september Deltakelse på samlinger Kan ha skjedd mye siden dette. Arctic Earth Observation, prosjektsamling Opplevelser i nord, prosjektsamling Tromsø, september Svolvær, 2. november Tabell 2: Respondentene fordelt på prosjekt Prosjekt Antall Andel Subsea Sensors 16 15,0 % Opplevelser i nord 36 33,6 % Subsea Sensors, prosjektsamling Mo i Rana, desember Kilde: Oxford Research AS Northern Environmental Waste Management 21 19,6 % ColdTech 28 26,2 % Arctic Earth Observation 5 4,7 % Ubesvart 1 0,9 % Totalt % Kilde: Oxford Research AS

10 Data fra survey grad av måloppnåelse Støtte forskningsinstitusjonene i arbeidet med å produsere relevant kunnskap til næringsliv og offentlige aktører Støtte utdannelsesinstitusjonene i arbeidet med å levere høyt utdannede kandidater Styrke kunnskapsbasert utvikling i Nord-Norge Innovasjon, verdiskaping og næringsutvikling Etablere Nord-Norge som et senter for internasjonal kompetanse innenfor de vagte fagområdene Øke attraktiviteten til utdannelsesinstitusjoner og forskningsinstitusjoner som forskningspartnere Fasilitere samarbeid mellom forskning, utdanning og næringsliv Øke attraktiviteten til forskningsinstitusjonene som arbeidsplass for forskere Øke attraktiviteten til utdannelsesinstitusjonene som studiesteder

11 Data fra survey bidrag til suksesskriterier Utdanning innenfor prosjektets fagområde er styrket Langsiktig forskning på internasjonalt nivå 3 2,5 Utdannings- og forskningspartnerne markerer seg nasjonalt Miljøene tiltrekker seg utenlandske forskere (både stipendiater og gjesteforskere) 2 1,5 Utdannings- og forskningspartnerne markerer seg internasjonalt Utdannings- og forskningspartnerne hevder seg i internasjonalt forskningssamarbeid 1 Utdannings- og forskningsinstitusjonene har blitt mer attraktive som partnere for næringslivet Etablert samarbeidsrelasjoner med internasjonale forskningsmiljøer Etablert samarbeid mellom utdannings- og forskningsinstitusjonene og næringslivsaktører i Nord-Norge Etablert samarbeid mellom utdannings- og forskningsmiljøer i Nord-Norge og ellers i landet

12 Data fra survey - synergieffekter 50,0 % 48,6 % 45,0 % 40,0 % 35,0 % 32,1 % 30,0 % 25,0 % 24,5 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 11,3 % 7,5 % 16,0 % 11,2 % 13,1 % 8,5 % 7,5 % 17,8 % 5,0 % 1,9 % 0,0 % 5 - Høy Lav Vet ikke Synergier mellom sub-prosjekter Synergier mellom prosjekter

13 Data fra survey prosjektleders funksjon 90,0 % 83,8 % 80,0 % 74,1 % 70,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 7,0 % 10,6 % 7,1 % 8,2 % 4,7 % 4,7 % 0,0 % Enig eller delvis enig Verken enig eller uenig Uenig eller delvis uenig Vet ikke Prosjektledelsen har tilstrekkelig legitimitet Prosjektledelsen arbeider tilstrekkelig strukturert

14 Data fra survey tilfredshet med prosjektleder 50,0 % 50,0 % 45,0 % 40,0 % 35,0 % 30,0 % 25,0 % 22,1 % 20,0 % 15,0 % 15,1 % 10,0 % 5,8 % 7,0 % 5,0 % 0,0 % Svært tilfreds Tilfreds Verken tilfreds eller utilfreds 0,0 % Utilfreds Svært utilfreds Vet ikke

15 Data fra survey kommunikasjon med Forskningsrådet Tilfreds eller svært tilfreds Verken tilfreds eller utilfreds Utilfreds eller svært utilfreds Vet ikke

16 Data fra survey Forskningsrådet som ressurs Høy Lav Vet ikke

17 Følgeevaluators vurderinger Programmet passer fra inn i KRDs politiske logikk; linken mellom forskning, verdiskaping og regional utvikling legitimerer KRDs støtte til forskningssektoren. Den kritiske massen i forskningsmiljøene er utviklet: En rekke nye forskerstillinger er etablert Miljøene er samlet sett gir mer tyngde. En rekke PhD- og post.doc-stillinger delfinansieres av programmet. Forskningsmiljøene selv opplever at de er blitt styrket Større grad mottaker av henvendelser om samarbeid enn tidligere. Mer attraktiv samarbeidspartnere i forskningssystemet, også internasjonalt. Andelen utenlandske PhD og Post.doc- kandidater kan være en utfordring for å sikre varig verdi av satsingen? Næringslivsinvolveringen er varierende, men generelt sett noe for svak.

18 Følgeevaluators vurderinger - fortsettelse Synergier mellom og i prosjektene: Noe samarbeid mellom prosjektene som omhandler arktisk teknologi er etablert. Kunne vært potensiale for mer samarbeid også inn mot reiselivsprosjektet tjenesteinnovasjon? Det er noe mer synergier mellom delprosjektene. Ambisjonsnivået hva gjelder synergier kan synes å være for små. Prosjektledelse: Prosjektlederne synes å fungere tilfredsstillende. Ressursene til prosjektledelse er svært begrensede. Prosjektlederne burde muligens stille sterkere leveransekrav internt i prosjektene.

19 Vurdering av måloppnåelse per delmål Mål: Ut fra forskning skal det videreutvikles kunnskap som legger grunnlag for innovasjon, verdiskaping og næringsutvikling innenfor arktisk teknologi og reiseliv. Kompetansen skal på sikt bygges opp til et ledende internasjonalt nivå. Vurdering: Langt igjen før dette målet nås. Foreløpige få effekter i forhold til næringsutvikling og verdiskaping. Det er grunn til å hevde at prosjektene er på vei mot måloppnåelse. Kulturforskjellene mellom næringsliv og akademia hemmer samarbeidet.

20 Vurdering av måloppnåelse forts. Mål: Styrke eksisterende og utvikle nye nettverk og samarbeidsformer gjennom økt forskningssamarbeid mellom utdannings- og forskningsinstitusjoner i Nord-Norge. Vurdering: Koblings- og nettverksaspektene i programmet vurderes som vellykket. Dog begrensede synergier mellom prosjektene. Burde vært større potensiale for samarbeid.

21 Vurdering av måloppnåelse forts. Mål: Utdannings- og forskningsinstitusjonene skal bli mer attraktive som studiesteder, som arbeidsplass for forskere og som samarbeidspartnere. Vurdering: Institusjonene oppfatter seg selv som mer attraktive samarbeidspartnere. Nye studietilbud og forskerstillinger tiltrekker seg studenter og forskere. Usikkerhet om de varige effektene. Mål: Utdannings- og forskningsinstitusjonene skal levere høyt utdannende kandidater og relevant kunnskap til næringsliv og offentlige aktører. Vurdering: Prematurt å vurdere om programmet har medført merkbare forbedringer.

22 Overordnede vurderinger og innspill Forskningsløft i Nord er et rimelig vellykket initiativ som er i ferd med å nå sine mål. Deltakerne uttrykker i surveyen stor grad av tilfredshet, men sett i forhold til størrelsen på satsingen er evaluator mer nøktern. Listen må ikke legges for lavt i dette omfattende programmet. Hensikten må være å løfte miljøene permanent, ikke bare gi en midlertidig aktivitetsøkning. Forskningsmiljøene må aktivt utnytte sin økte attraktivitet. Interaksjonen med næringslivet må styrkes. Spørsmål med programdesignet for store og til dels kunstige samarbeid?

23 Spørsmål og kommentarer? Er det enighet om funnene i evalueringen? Har prosjektene og programmet kommet videre i forhold til sentrale punkter etter at informasjonen i følgeevalueringen ble samlet inn?

24 To fokusgrupper Synergier og samarbeid på tvers av prosjektene Er Forskningsløft i Nord hensiktsmessig designet? Samhandling mellom akademia og næringsliv Formidling av forskningsresultater Hvordan sikre permanent oppbygging av forskningsmiljøer, herunder hvordan beholde forskerne i miljøet