Produktive samspill? - noen resultater fra en casestudie av forskningssamarbeid

Transkript

1 Produktive samspill? - noen resultater fra en casestudie av forskningssamarbeid Taran Thune, NIFU STEP taran.thune@nifustep.no

2 Produktive samspillsprosesser bakgrunn & begrunnelse De siste ti årene har forskningspolitikken støttet opp under utvikling av tettere og mer koordinerte relasjoner mellom offentlige forskningsmiljøer og norske virksomheter Samtidig vet man lite om hvordan samspillet mellom bedrifter og forskningsmiljøer foregår, hvordan resultater (av både kunnskapsmessig og kommersiell karakter) frambringes gjennom samarbeid, og hva slags effekter forskningssamarbeid har for de ulike partene på kort og lengre sikt For å kunne studere samspill på en kritisk måte må man gå nærmere inn i det indre livet av slike samarbeid og se på hvordan forskningssamarbeid som opererer under ulike rammebetingelser utvikler seg over tid Prosjektet går over tre år ( ) og er finansiert av Kunnskapsdepartementet, Universitet og høgskoleavdelingen Prosjektet er ikke en del av evalueringen av SFI-sentre eller SFI-ordningen og målet er å utvikle ny kunnskap om forskningssamarbeid

3 Forskningsdesign og metode En longitudinell caseundersøkelse av samarbeidskoalisjoner, som er valgt ut etter spesifikke kriterier Samler inn data gjennom dokumenter, observasjon og intervjuer med representanter fra alle involverte parter for å få et bredt tilfang av erfaringer Oppdaterer hver casestudie hvert år i tre år Fram til nå: ca 70 intervjuer med universiter, sykehus, forskere, bedrifter og andre sentrale samarbeidspartnerne (TTO etc) Samler også inn data om virkemidlene som støtter forskningssamarbeid og hvordan de påvirker samspillet og dets resultater

4 Casestudiene i undersøkelsen

5 Problemstillinger Hvem deltar og hvordan etableres forskningssamarbeid? Hva kjennetegner koordineringsmekanismer og koordineringsprosesser i samarbeidets ulike faser? Hvordan utvikles forskningssamarbeid over tid og hvilke faktorer ser ut til å være avgjørende for at langsiktige og gjensidig fruktbare samarbeidsforhold vokser frem? Hva er de viktigste barrierene og utfordringene i ulike faser? Hvordan håndteres de? Hvordan skapes akademiske og kommersielle resultater? Motsetninger eller integrerte løp? Ulikheter som reflekterer virkemidlene? På hvilke måter påvirker virkemidlene og andre rammebetingelser utvikling av samarbeidet over tid?

6 En prosessmodell for forskningssamarbeid

7 Noen observasjoner fra de tre SFI-casene i undersøkelsen Bakgrunn, partnervalg og etableringsprosessen Større forskningssamarbeid/konsortier som SFI ene springer ut av etablerte nettverk Partene har som oftest tidligere samarbeidserfaring, personlige nettverk også sentralt Sentrene har ulik rekrutteringsbase for aktuelle bedrifter påvirker utformingen av sentrene, antall bedrifter som deltar i konsortiene, hva slags rolle de har, deres bidrag mm Etableringsprosessen forskerstyrt bedriftene invitert inn de logiske samarbeidspartene Flere av bedriftene som deltar er spin-off bedrifter fra forskningsmiljøer og langvarige samarbeidspartnere til akademiske miljøer

8 Noen observasjoner fra de tre SFI-casene i undersøkelsen Virkemidlenes betydning Virkemidlenes krav til deltagelse er en viktig rammebetingelse for sammensetning av nettverk, etableringsprosessen og også hvordan forskningssamarbeidet utføres i praksis Flere miljøer og bedrifter får støtte fra mange ulike virkemidler i NFR, Innovasjon Norge, Nordiske/internasjonale kilder - sekvensielt eller samtidig Noen tegn til innelåsning og utfordringer når konsortiene utvides til å omfatte flere bedrifter enn de vanlige samarbeidspartnerne

9 Noen observasjoner fra de tre SFI-casene i undersøkelsen Bedriftspartnernes motivasjon og involvering Ulik grad av involvering og ulike motiver Noen bedrifter jobber med sin teknologi innen rammen av SFI en og bedriver egen forskning i samarbeid med de akademiske partnerne Noen bedrifter er tenkt å ha en rolle i kommersialiseringsprosessen Noen bedrifter ser ut til å ha en ren interessentrolle Grad av involvering og type bidrag (økonomisk, in-kind) avhenger av bedriftens strategi, størrelse, kompetanse og sammensetningen av konsortiet Bedriftene er i hovedsak knyttet til delprosjekter og det er som oftest en partnerbedrift i hvert delprosjekt - nav og eiker -konsortier Konsortiene er bevegelige i de tre SFI casene har det vært endringer i sammensetningen av konsortiet av finansielle og strategiske grunner

10 Nav og eiker BP Styret BP BP BP BP

11 Noen observasjoner fra de tre SFI-casene i undersøkelsen Forhandling og kontraktsinngåelse Forskningssamarbeid som involverer flere industrielle partnere bygger på svært komplekse forhandlingsprosesser Utfordringer med konsortieavtalen handler om definering av IPR Universitetene er i større grad enn før opptatt av å ivareta egen IPR Betydelig tid går med til å definere partenes Input IP, Fields of interest Mangelfullt utviklet rammeverk på forkant av etablering av SFI ene og prinsippene for eierskap varierer Særlig utfordrende for disse SFI ene på grunn av legemiddelbransjens spesielle eierskapsregime og kostbare utviklingsprosesser? Viktig å undersøke dette i alle SFI ene I teorien skal styrene behandle IPR-spørsmål men i praksis uavklarte beslutningslinjer? Forholdet til vertsinstitusjonen og deres policy for IPR sentralt

12 Noen observasjoner fra de tre SFI-casene i undersøkelsen Formelle samarbeidsarenaer og kanaler for kunnskapsoverføring Senterets styre og de ulike delprosjekter er de viktigste arenaene for samarbeid mellom bedrifter og forskningsmiljøene Styrene i SFI ene tillagt betydelig myndighet og her har bedriftene majoriteten, men forskjellig hvor aktive styrene er Alle sentrene har utviklet felles arenaer(fysiske og virtuelle) for å lette samhandling og kunnskapsspredning ulikt hvordan disse fungerer Etablering av spin-off bedrifter Odin Therapeutics etablert som spinoff fra CAST Samarbeidet på operativt plan Sjeldent at mer enn et par personer fra bedriftene er aktivt med i konsortiet, ofte også utskiftinger av personer over tid Stor variasjon i samarbeidshyppighet og organisering av kontakten med bedriftspartnerne også stor intern variasjon i hvert senter Noen tilfeller av samlokalisering men lav grad av personmobilitet Geografisk nærhet sentralt for tett samarbeid

13 Noen observasjoner fra de tre SFI-casene i undersøkelsen Formell organisering og institusjonalisering av samarbeid Høy formell forankring av partnerskapet er ingen garanti for integrasjon på operativt plan Formelle og langsvarige samarbeid som SFI ene er også avhenging av noen enkeltpersoner og er sårbare I vårt materiale er det noen samarbeidskonstellasjoner hvor samarbeidet antar institusjonaliserte trekk har utviklet rutiner som gjør at samarbeidet er dynamisk og friksjonsfritt Andre konsortier har tydeligere oppstartsvansker og jobber fortsatt med å finne sin form Moduser for samarbeid varierer også mye mellom partene i et og samme konsortium

14 Eksempel på intern variasjon i samarbeidsformer i en SFI Sømløst fellesskap Koordinerte aktiviteter Pararelle prosjekter Positive holdninger Symbolsk relasjon Tett samarbeid, vanligvis pågående forskningsaktiviteter hos begge partnere Aktiviteter hos begge parter, men noe samarbeid Forskningsaktiviteter hos begge partner, lite aktivt forskningssamarbeid Forskningsaktiviteter hovedsakelig hos den akademiske partneren støtte/interesse fra bedriftspartneren gj. Deltagelse i felles arenaer Ingen klare koplinger mellom partnene Bred involvering av personale Flere ansatte som er grenseoverskridere En eller flere portvoktere Vanligvis en portvokter Noen få personbaserte kontakter Bedriftspartner bidrar både in-kind og incash Bedriftspartner sponser deler av arbeidet (feks ansetter/bevilger penger til en PhD eller postdoc) Bedriftspartnernes bidrag er kun in-kind Bedriftspartnernes bidrag er kun in-kind Ingen tydlige bidrag Sårbart for endrede prioriteringer, støtten minsker over tid

15 Noen observasjoner fra de tre SFI-casene Organisering og forankring i vertsinstitusjonene Sentrene representerer ikke tett integrerte forskningsorganisasjoner forankring, koordinering og samspill er foreløpig utfordrende Sentrene er preget av senter-periferi utfordringer forskningen i kjernen er relativt godt integrert, men alle sentrene har løs-koplede forskningsgrupper og bedriftspartnere Forholdet mellom vertsinstitusjon og senteret varierer mye og forankringen i vertsinstitusjonen har betydning for senterets utforming og profil Informantene opplever SFI som en krevende organisasjonsmodell for forskningssamarbeid, og som en inspirerende men utfordrende forsknings- og innovasjonsmodell På tvers av alle linjer og i skjæringspunktet mellom alt

16 Konklusjon og veien videre Det empiriske materialet dekker mange ulike problemstillinger Resultatene skal utforskes videre og der det er mulig sammenholdes med andre datakilder Erfaringen med de tre SFI ene sammenliknes med forskningssamarbeid som er finansiert via andre ordninger (BIA og SFF) Videre vil vi samle inn flere data vekt på vertsinstitusjonenes og universitetenes rolle og strategier i forhold til ulike sentre vekt på deltagernes erfaringer og resultater av forskningssamarbeid NIFU STEP tar gjerne i mot innspill, nyanseringer av inntrykk, andre data om SFI ene