WP3: Innovation modes, geography of knowledge flows and social capital. Example from the Agder region, Norway.

Transkript

1 WP3: Innovation modes, geography of knowledge flows and social capital. Example from the Agder region, Norway. VEKSTFORSK konferanse NFR 22. september 2009 Ingrid Helene Garmann Johnsen PhD Student

2 Overordnede problemstillinger for avhandlingen Hvilken rolle spiller regionale, nasjonale og globale forhold for kunnskapsoppbygging, læring og innovasjon i ulike typer av regionale innovasjonssystemer og næringer (dominert av ulike kunnskapsbaser)? Hvilken rolle spiller sosial kapital og sosiale nettverk for samhandling, kunnskapsdeling og kunnskapsoverføring i og mellom bedrifter, og hvordan fører dette til innovasjon?

3 Sosial kapital gir økt innsikt i regional innovasjon A central finding in innovation research is that firms seldom innovate in isolation (Fagerberg m. fl., The Oxford Handbook of Innovation, 2005 s. 180). Innovasjonsvirksomhet anses som interaktiv læring mellom aktører. Relasjoner mellom aktører er kulturelt og institusjonelt (normer, spilleregler) foranket, og samarbeid stimuleres ved sosial og geografisk nærhet. Ulike typer av næringer og regionale næringsmiljøer domineres av ulike typer av sosial kapital (ulike samarbeidsformer og spilleregler). Begrepet sosial kapital kan gi økt forståelse for hva som stimulerer og hemmer interaktiv læring (og dermed innovasjon) i ulike typer av regionale næringsmiljøer, som er et viktig tilskudd til litteraturen.

4 Empiri: Agder og Oslo Agder studien Web basert spørreundersøkelse gjennomført høsten 2007/vinteren Hovedtema: innovasjon i bedrifter, samarbeid om innovasjon og Agders rolle for å stimulere innovasjonsaktivitet. 96 bedrifter i fire næringer: IKT (36 bedrifter), utstyrsleverandører for oljeog gassindustrien (21 bedrifter), deler av kulturindustrien (arkitektur, design, film, og designintensiv produksjon) (31 bedrifter) og prosessindustrien (8 bedrifter). Av bedriftene som ble kontaktet svarte drøyt halvparten på spørreundersøkelsen, de største bedriftene er med. Kulturnæringen i Oslo Pågående intervjuer i bedrifter med hovedaktivitet innenfor animasjon.

5 Agder paperet: Innovation modes, geography of knowledge flows and social capital. Example from the Agder region, Norway. Problemstilling: How can the concept of social capital contribute to explain knowledge flows in industries dominated by the STI and DUI modes of innovation? Bruke sosial kapital begrepet for å bedre forstå kunnskapsflyt mellom bedrifter og andre aktører. Undersøke typer av sosiale netteverk (formelle/ uformelle) og deres geografi (regionale/ nasjonale/ internasjonale) som dominerer i bedrifter som innoverer på ulike måter. Skille mellom industrier som domineres av forskjellige innovation modes ; Science, Technology, Innovation (STI) og Doing, Using, Interacting (DUI) (Berg Jensen m. fl. 2007, Research Policy; Lorenz og Lundvall 2006 How European Economies Learn, Oxford). Empiri: Agder-studien.

6 Teoretisk byggekloss 1: sosial kapital Networks together with shared norms, values and understandings that facilitate cooperation within or among groups (OECD 2001 s.41) Sosial kapital er en todimensjonal konstruksjon: den fokuserer på både strukturelle (nettverk og sosiale relasjoner) og normative (normer som stimulerer gjensidighet og tillitt) dimensjoner (Western m. fl. 2005). Et sosialt nettverk kan defineres som en sosial struktur som består av aktører (enkeltpersoner, bedrifter eller organisasjoner) som er bundet sammen av en eller flere typer avhengighet (dvs. ønsker, ideer, vennskap, slektskap, konflikter, etc.). Sosiale nettverk består av noder (individer, organisasjoner, bedrifter) og bånd (relasjoner mellom nodene).

7 Bruk av sosial kapital begrepet i paperet Sosial kapital er en kollektiv gode; den skapes samhandling mellom aktører (individer, organisasjoner, bedrifter). Sosial kapital formes av sosiale institusjoner, dvs. uformelle regler som styrer atferden til aktørene innenfor den sosiale strukturen. Delte konvensjoner (tillit, deltakelse, inkludering osv.), normer ( spilleregler ) og sanksjoner (straff og belønning) bidrar til å opprettholde normer og nettverk. Tillit mellom aktørene i nettverket kan sees på som en viktig premiss for vedlikehold av sosial kapital. Geografisk nærhet kan legge til rette for etablering av sosial kapital. Skille mellom formelle og uformelle sosiale nettverk: Formelle nettverk: systematisk etablert for å overføre informasjon gjennom definerte relasjoner. Styrt av den formelle strukturen til organisasjoner/bedrifter. Uformelle nettverk: ingen fastlagt struktur. Ofte basert på delte erfaringer/interesser. Skille mellom sterke og svake bånd i nettverket (Granovetter 1973).

8 Teoretisk byggekloss 2: modes of innovation Analytisk konsept for å karakterisere hovedtrekk ved kunnskapsutvikling og innovasjonsprosesser i bedrifter og industrier. Skille mellom STI and DUI modes of innovation. STI (Science, Technology, Innovation) mode Innovasjonsaktiviteten dominert av analytisk (vitenskaplig) kunnskap som er enkel å kodifisere. Utvikling og testing av formelle, vitenskaplige modeller radikale innovasjoner. Kunnskapsflyten i stor grad global. Forskerne ofte medlemmer av epistemic communities (uformelle, selvorganiserte grupper av personer som deler samme kunnskapsbase og som har felles oppfatning av gjeldende normer). DUI (Doing, Using, Interaction) mode Innovasjonsaktiviteten dominert av syntetisk (ingeniørbasert) kunnskap som er består av tause elementer. Innovasjoner basert på ansattes erfaringer og kompetanse inkrementelle innovasjoner. Kunnskapsflyt på to geografiske nivå: 1) mellom kunder, produsenter og leverandører i geografisk utstrakte verdikjeder 2) innad i firmaer og i lokale communities of practice (grupper av personer som utfører liknende oppgaver).

9 Analytisk rammeverk Dominerende innovasjonsmåte Typei næringsmiljø sosiale nettverk DUI STI Formelt Med FoU-organisasjoner Regionalt Uformelt I communities of practice Formelt Langs verdikjeden Med FoU-organisasjoner Nasjonalt og internasjonalt Uformelt I epistemic communities

10 Funn: Indikasjoner på STI og DUI modes Forskjellige innovation modes dominerer i de ulike industriene. Indikatorer for STI mode: utgifter til FoU; andel arbeidstakere med høyere utdanning; og grad av samarbeid mellom bedrifter, universiteter og forskningsinstitutter (Jensen m. fl. 2007, Research Policy). Indikatorer for DUI mode: organisatorisk læring og nære relasjoner til kunder (Berg Jensen m. fl. 2007, Research Policy). Prosessbedriftene har flest likhetstrekk med STI mode: de fleste bedriftene har en FoU-avdeling, finansierer FoU i bedriften og kjøper FoU fra eksterne aktører. Prosessbedriftene bruker i mindre grad prosjektorganisasjon og selvstyrte arbeidsgrupper enn de tre andre næringene. IKT bedriftene, utstyrsleverandørene og kulturbedriftene har flest likhetstrekk med DUI mode: bedriftene bruker prosjektorganisasjon og selvstyrte arbeidsgrupper; kunder er viktige kilder til ideer for innovasjon. Få av disse bedriftene har en egen FoU-avdeling. Ingrid Helene Garmann Johnsen

11 Funn: Lokalisering av viktige kunnskapskilder Kunnskapskilder i Agder anses generelt som mindre viktig for bedriftenes evne til innovasjon. Viktigste eksterne (utenfor bedriften) kunnskapskilder i Agder regionen: universiteter og FoU institusjoner for alle bedriftene. Kulturbedriftene nevner også kunder, konkurrenter og konsulenter. Universiteter og FoU institusjoner i Norge ellers også viktige kunnskapskilder for alle bedriftene. En stor del av hva bedriftene anser som viktige kunnskapskilder lokalisert utenfor Agderregionen: IKT bedriftene: aktører i verdikjeden (kunder, leverandører), konkurrenter, andre spesialiserte bedrifter på nasjonalt og internasjonalt nivå. Viktige kunder finnes i stor grad utenfor regionen i Norge ellers. Utstyrsleverandørene: aktører i verdikjeden, konkurrenter og andre spesialiserte bedrifter på nasjonalt nivå. Kunder viktigste kunnskapskilde på internasjonalt nivå. Kulturbedriftene: aktører i verdikjeden, konsulenter, andre spesialiserte bedrifter på nasjonalt nivå. Prosessbedriftene: leverandører, universiteter og FoU institusjoner på nasjonalt nivå og kunder, leverandører, og FoU institusjoner på internasjonalt nivå. Ingrid Helene Garmann Johnsen

12 Funn: Samarbeid mellom bedrifter og aktører i Agder regionen Skille mellom sterke og svake bånd i et nettverk (Granovetter 1973). Båndenes styrke kan måles ut fra hyppighet av samhandling mellom aktører. Bedriftene ble spurt om hvor ofte de samarbeider med andre aktører på Agder. IKT bedriftene, utstyrsleverandørene og kulturbedriftene samarbeider sjelden med kunnskapsorganisasjoner i Agder; indikasjon på svake bånd til disse aktørene. samarbeider hyppig med kunder og relativt hyppig med leverandører i Agder; indikasjon på sterke bånd til disse aktørene. Prosessbedriftene samarbeider sjelden med aktører i verdikjeden (kunder, leverandører), andre bedrifter i samme bransje og andre spesialiserte bedrifter i Agder; indikasjon på svake bånd til disse aktørene. samarbeider relativt hyppig med universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter i Agder; indikasjon på sterke bånd til disse aktørene.

13 Funn: Formelle og uformelle sosiale nettverk Alle bedriftene regner ledere og ansattes deltakelse i lokale, formelle nettverk knyttet til arbeid som viktig for utvikling av bedriftens innovasjonsevne. IKT bedriftene, kulturbedriftene, og særlig utstyrsleverandørene regner ledere og ansattes deltakelse i lokale uformelle arenaer på fritiden som viktig for utviklingen av bedriftens innovasjonsevne. Flertallet av prosessbedriftene vurderer lokale uformelle sosiale nettverk for å være av mindre betydning. Prosessbedriftene er mindre integrert i Agder-regionen enn bedriftene i de tre andre næringene. Hvorfor? Er det fordi prosessbedriftene er eksternt eid eller fordi de er dominert av STI mode? De eksternt eide prosessbedriftene er mye mindre integrert i Agder enn bedrifter i de tre andre næringene som har eksterne eiere. I motsetning til prosessbedriftene, er andre eksternt eide bedrifter engasjert i lokalt samarbeid i like stor grad som de lokalt eide bedriftene. Tyder på at prosessbedriftenes mangel på lokalt samarbeid ikke bare reflekterer at de er eksternt eid, men at de også er dominert av STI innovation mode, der det nasjonale FoU- og innovasjonssystemet tradisjonelt har støttet prosessinnovasjoner i bedriftene.

14 Konklusjon Bedriftene dominert av DUI mode (IKT bedriftene, utstyrsleverandørene og kulturbedriftene) har sterke bånd til uformelle aktører på regionalt nivå og til aktører i verdikjeden (kunder, leverandører) på nasjonalt nivå. Funnene bekrefter antakelsen i det analytiske rammeverket hvor DUI bedrifter knyttes til regionale, uformelle nettverk i communities of practice og nasjonale, formelle nettverk langs verdikjeden. Bedriftene dominert av STI mode (prosessbedriftene) har relativt sterke bånd til ekstraregionale kunnskapsorganisasjoner (nasjonalt/ internasjonalt). Mindre forankring i regionen. Funnene peker på at STI bedrifter er mer involvert i globale epistemic communities enn DUI bedriftene.

15 Teoretiske implikasjoner Studien viser at sosial kapital begrepet kan gi innsikt i karakteristikker ved sosiale relasjoner og kunnskapsflyt mellom ulike typer bedrifter og viktige innovasjonspartnere. Karakteristikker av sosiale nettverk (formelle/ uformelle /regionale /nasjonale/internasjonale) og båndenes styrke (svake/ sterke) er nyttige i forståelsen av sosiale relasjoner mellom enkelte aktører. Ulike typer av bedrifter og næringer (som innoverer på ulike måter) har behov for ulike typer av sosial kapital, dvs. at (private og offentlige) virkemiddelaktører må benytte ulike former for nettverksbygging for å utvikle sosial kapital i ulike typer av næringer. Men betydningen av sosial kapital kan være vanskelig å måle, og avhandlingen arbeider videre med avklaring og måling av sosial kapital i nye case.