Higher education and regional economy. Høgskolens rolle i regionale innovasjonssystem.

Transkript

1 Higher education and regional economy. Høgskolens rolle i regionale innovasjonssystem. Thomas Brekke, Høgskolen i Vestfold, Senter for Regional Innovasjon Phd. Candidate EDWOR II v/ntnu/iøt.

2 Hvorfor dette er ett viktig forskningstema! Min bakgrunn og erfaringer VRI Fokuset: VRI skal bidra til økt innovasjon og verdiskaping i regionalt næringsliv. Dette skal skje ved å stimulere til økt samhandling mellom FoUinstitusjoner, bedrifter og regionale myndigheter, og å knytte tette bånd til andre nasjonale og internasjonale nettverks- og systemvirkemidler som Arena, Norwegian Centres of Expertice (NCE) og Regions of Knowledge. VRI adresseres FoU-miljøene alle regioner har en Høgskole Hva skal til, hva er nyttig og for hvem? 2

3 Disposisjon Høgskolens utfordringer og muligheter - drivkrefter Høgskolen i Vestfold - noen utviklingstrekk Forskningsprosjektet Høgskolens rolle i regionale innovasjonssystem Har høgskolens regionale rolle endret seg? Hvilke barrierer og muligheter opplever bedriftene og høgskolen i samarbeidet? Hva er det bedriftene vektlegger i samarbeide med Høgskolen? Forskningsprosjektet Different modes of innovation and the challenge of stimulating university industry cooperation Foreløpige funn og mulig forklaringsmodeller 3

4 Høgskolens utfordringer og drivkrefter Økt grad av autonomi Ressurspress (økonomi og nye oppgaver) Betydelig kompetanseløft/utvikling Betydningen av markedet (arbeidskraft/studenter) SAK (samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon) Fusjonsprosess OFA (Oslofjord Alliansen Bedriftene og regionen forventer støtte til sine utviklingsoppgaver 4

5 Regionale Innovasjonssystem Cook m.fl. Består av bedrifter og forskningsinstitusjon)er som samarbeid om innovasjon og økonomisk vekst med støtte av offentlige myndigheter Globale vs det regionale Betydningen av de store internasjonale bedriftene Lokale bedrifter inngår i sterke vertikale (globale) verdikjeder I hvilken betydning og rolle kan regionale ressurser (kultur, kunnskap samhandling) ha for bedrifter og regioners innovasjonsevne? 5

6 Local buzz and Global pipelines (Bathelt, Malmberg, Maskell) Både lokal og eksterne ressurser har betydning for bedriftenes innovasjonsevne. Kommer an på innovasjons typen! Bedrifter lærer og får tilgang på kunnskap ved å være lokalisert nær hverandre (ofte knyttet til inkrementell innovasjon og tauskunnskap) Eksterne relasjoner gir ofte bedre forutsetninger for kunnskaps søk rettet mot radikale innovasjoner (eksplisitt kunnskap) Bedrifter skaper informasjonkanaler både eksternt og regionalt Bedrifter har begrenset kapasitet til å håndtere flere informasjonskanaler 6

7 Case Høgskolen i Vestfold Består av fem fakulteter med 4000 studenter og 400 ansatte. Etablert i 1855 med tekniske fagskole som følge av endrede behov hos Marinens hovedbase i Horten I dag Fakultet for teknologi og maritime fag - TekMar TekMar fikk godkjent sin første Ph.d utdanning i mikrosystemteknologi fra og med 2010, bachelor i 2003 og master i

8 Slutten av 1990 en kriseforståelse Den distanserte høgskolen og seg selv nok Kompetansepress/utdanningspress Industrien og regionen Lav nyetableringstakt, høy arbeidsledighet Utflytting av arbeidsintensiv produksjon Utdanningen var ikke i tråd med industriens behov Forskningen var av lav kvalitet og hadde liten relevans 8

9 Tilbakemelding fra industrien til HVE Dersom HVE har noe som helst ambisjoner om å samarbeide med industrien, så må HVE gjøre vesentlige endringer i utdanningsprogrammene og forskningsaktivitetene sine! 9

10 Fra 2000 samarbeid og samhandling Innovasjonssystemteorienes og samhandling som retorikk for utvikling (Regional partnerskap VSV, ARENA, NCE, VRI) Press og tydelig adressering fra industrien om rekrutteringsbehov Fokus på mikro og nanoteknologi Den proaktive høgskolen med regionalt fokus Tett samarbeid med industrien, kommunene og Fylkeskommunen, samt SIVA, SINTEF og Innovasjon Norge HSS 05 Høgskole og Samfunn i Samhandling Høgskolen etablere en samfunnsvitenskapelig basert innovasjonsmiljø VFK finansiere ett professorat over tre år 10

11 Høgskolens rolle i regionale innovasjonssystem Forskningsprosjektet ble utformet av en professor i II er stilling han sluttet kort tid etter Prosjektet ble formelt forankret i styringsgruppen for VRI gjennom VRI søknaden, men forankringen viste seg å være svak i forhold til valgt forskningsstrategi (aksjonsforskning) og definering av målsettinger Jeg hadde nettopp påbegynt phd utdanning i EDWOR II Prosjektet ble redefinert og prøvd forankret på nytt ved ny prosjektleder (professor II). Professoren valgte å trekke som prosjektleder kort tid senere jeg gikk inn som prosjektleder som følge av phd. utd 11

12 I den første fasen Komplekst prosjekt med mange ulike aktører med liten eller begrensede erfaringer med slike forskningsprogam Måtte bygge opp kompetanse parallelt med å drive VRI, dvs forstå virkemidler og omsette de i praksis samt etablere to industrielle nettverk (vann og olje & gass). Forskningsprosjektene ble svakt koblet til samhandlingsprosjektene og til styringsgruppen Frykt for å dele data, frykt for å slippe forskerne inn til bedriftene, manglende kompetanse om forskningstilnærmingen Svakt utviklet rolleavklaring mellom deltagende aktører Konklusjon stor grad av frustrasjon, usikkerhet og konflikter preget(er) prosjektet Kompetansestrid, Ressursstrid, Interessekonflikt 12

13 Redesign av prosjektet Ny prosjektleder og omorganisering av prosjektet Ny budsjettmodell, nye administrative rutiner Reduksjon av antall samhandlingsprosjekter Utvikling av skrivesminar som læringsarena hvor forskere, prosjektledere og andre aktører deltar 13

14 Forskningsstrategi Ca. 40 intervju av deltakerne i VRI (gjennomført ): Bedrifter, Prosjektledere for samhandlingsprosjektet og høgskoleansatte i administrative og fagligestillinger Aksjonsforskning basert på insider approach kritisk venn Dialog og refleksjon med aktørene som grunnlag for ny kunnskap og læring Data: egne notater, observasjoner, referater fra møter, samtaler med enkelt personer Ikke fokus på evaluering, men å forstå de dynamiske prosessene hva som driver og skaper endring av relasjonen mellom HVE og Industrien, dvs. empiridrevet forskning 14

15 Har høgskolens regionale rolle blitt endret? Høgskolen har fått flere horisontale kontakter og arenaer gjennom utviklingen av de tre industrielle nettverkene. Høgskolen blir betrakte som en nøytral aktør, ikke konkurrent Bedriftene uttrykker at de har fått økt kunnskap om Høgskolen(sitater fra deltagende bedrifter) det som har overrasket meg med høgskolen er at jeg var ikke klar over at miljøet der var så stort. Jeg har alltid gått med det inntrykk av at det var et bitte lite miljø, men når man blir kjent med menneskene der og det som faktisk finnes innenfor høgskolen så ble jeg overrasket. Det var mye større enn jeg trodde. Direktør i vannklynge Måten høgskolen har jobbet i vannklyngen synes jeg er eksemplarisk og de har vært flinke til å markedsføre seg selv i vannklyngen. Dagligleder i vannklyngen Høgskolen har gitt oss mulighet til å rekruttere studenter og synliggjøre oss ovenfor studenter, politikere og media Daglig leder i ECO-n ettverket OFA samarbeidet og samarbeidsavtalen med UMB fremstår som viktige Partnerskapet VSV og VRI-styret 15

16 Hvilke utfordringer og barrierer opplever ansatte ved høgskolen Industrien er krevende vi kan lett gi for store forventninger til hva vi kan bidra med og som vi ikke klarer å holde Finansiering er svak i forhold til bedriftenes behov og høgskoleansattes behov for utstyr og frikjøp av tid Tidsklemma (undervisning vs. forskning) Bedriftene forstår ikke og tilkjennegir at de ikke ønsker å forstå høgskolens logikk Ressurs og kompetanse diskusjon - behov for prioritering og fokus høgskolen kan ikke springe etter alle. Høgskolen må bli gode på noe Utdanning og rekruttering styrkes som fokus: Å konkurrere om oppdragsforskning med de etablerte forskningsinstitusjonene (SINTEF) er for krevende. Høgskolen må styrke utdanningstilbudet gjennom bachelor, master og phd. Professor v/hve 16

17 Hvilke utfordringer og barrierer opplever industrien i forhold til HVE Tidsperspektivet Å forholde seg til høgskolens planleggingsrytme, frister og tempo Språk og begrepsbruk for akademisk Kvalitet og relevans knyttet til utdanning og forskning er ennå lav Høgskolens rekruttering av ansatte fra industrien for å bygge fagmiljø oppleves som irriterende. Samarbeidet har forholdsvis liten betydning for bedriftenes innovasjonsevne og kunnskapsutvikling kjerne aktivitet Utvikle formell og uformelle nettverk gjennom arenaene som HVE skaper og tilrettelegger kan bli for mange nettverk og arenaer 17

18 Men Høgskolen fremstår som en viktig og proaktiv aktør for regionens industri, men industrien er først og fremst interessert i rekruttering og utdanning? Foreløpig uttrykker ikke industrien høgskolen som en viktig ressurs i deres innovasjonsprosesser og kompetanseutvikling. Hvorfor dette bildet? 18

19 Different modes of innovation and the challenge of stimulating university industry cooperation 2 industrielle miljø (klynger) Elektronikk/mikroteknologi og IKT (30) Olje og gass industrien (6) Forskningsspørsmål: Hvordan oppgraderer bedriftene sin kjernekompetanse og innovasjon? I hvilken betydning har tilgang på regionale vs eksterne resurser for bedriftene? Basert på websurvey av 29 bedrifter og intervju med utviklingsansvarlig eller dagligleder/direktør av 7 bedrifter 19

20 Hvordan innoverer bedriftene? Innovasjoner og ideer skapes enten gjennom kunde/leverandører og/eller i sin egne organisasjon eller i moderorganisasjonen Lærer gjennom inkrementelle innovasjoner og erfaringsbaserte/taus kunnskap sårbarhet i forhold til outsourcing Kunnskapsoppgradering gjennom eksterne rekruttering har lav betydning internopplæring og erfaringsoverføring har stor betydning Bedriftene innoverer i vesentlig grad med aktører utenfor regionen Tilgang til ny vitenskape først og fremt fra eksterne kilder som NTNU, Fraünhofer, MIC-senteret, SINTEF etc Fragmentering av industrimiljøene Elektronikk/Mikroteknologi teknologiske ulike, Maritime Ser på hverandre som konkurrenter 20

21 Bedriftenes behov for regional støtte På tross av dette uttrykker bedriftene betydningen av regionen gjennom: Kunnskap som flyter gjennom nettverkene blir betraktet som viktig for kompetanseoppgradering (arbeidskraft mobilitet) Uformelle kontakter og relasjoner er svært viktig som kilde til kunnskap, innovasjoner og ideer Bedriftene sprer sin kunnskap i det regionale systemet gjennom arbeidskraftsbevegelse (som er lav), formelle leverandør nettverk (minker i betydning) og uformelle/personlige nettverk (øker i omfang og betydning) 21

22 Bedriftene og HVE Viktig som samarbeidspartner 50% oppgir at det regionale kunnskapssystemet har stor betydning for deres innovasjonsaktivitet 50 % oppgir at de kombinerer eksterne søk med det regionale nettverket Men, samarbeid med HVE sees på som Har liten relevans og lav kvalitet ennå Høgskolen har ikke riktig utdanning eller forskning for industrien 22

23 Hvilken rolle kan høgskolen ha for regionale innovasjonssystem? Kunnskapsforvalter av fellesskapet skape kunnskapsspredningsmekanismer som styrker den horisontale utviklingsdynamikken Spredning av ny kunnskap til eksisterende bedrifter/nettverk gjennom det lokale arbeidsmarkedet, arenaer og møteplass Stimulering til nyskaping og entreprenørskap En slik tilnærming utfordrer de tre klassiske rollene til høgskolen (utdanning, forskning og samfunnsmandatet) Akademia Samfunn Forskning Bedrift Innovasjon Utdanning 23

24 Oppsummering: Betydningen av VRI og høgskoleutvikling Økt samhandling. Flere kontakter, arenaer og relasjoner med næringslivet Utvikling av studier/kurs, mobilitet og rekruttering Høgskolen som institusjon - økt tillit, legitimitet og oppmerksomhet fra omgivelsene Andre fagmiljø (sosiologi) viser til hvordan VRI har gitt positive ringvirkninger til høgskolen/senter for Regional Innovasjon Avdelingene/Fakultet: Tettere samarbeid mellom maritim og ingeniøravdeling og med Senter for Regional Innovasjon v/avdeling for samfunnsfag VRI bidrar til endringer innad i høgskolen i form av nye organisatoriske løsninger, kultur og holdningsendringer, endringer i form av samhandling (det er i relasjon med andre at endring skapes). 24

25 Noen utfordringer og muligheter Relasjonene er mange behov for oppfølging Mange ulike interesser og behov behov for prioriteringer og fokus Viktig å ha en eller flere personer som brenner for VRI bedriftene påpeker viktigheten av innsatsen og kontakt med VRI-leder. Uten henne hadde dette ikke blitt noe av! Samarbeid mellom bedrift og utdanningsinstitusjonene er først og fremst knyttet til å sikre rekruttering og utdanning. Bedriftenes eksterne relasjoner styrkes (ut av regionen) jmf local buzz og globale piplines Interessekonflikter, ressurskonflikt og kompetansestrid 25

26 Tusen takk for meg! Spørsmål? 26