Statlig kontroll: Politiet. Jenny Maria Lundgaard, februar 2013

Transkript

1 Statlig kontroll: Politiet Jenny Maria Lundgaard, februar 2013

2 Politiet er Institusjonalisert, samfunnsmessig kontroll. Formell kontroll lovmessig fundert Statens voldsmonopol rett til å yte fysisk makt under gitte forutsetninger.

3 Bayleys definisjon: «Politiet er den instans som er autorisert til å bruke fysisk makt for å regulere mellommenneskelige forhold i samfunnet» (Finstad 1997:280, i Høigård og Finstad 1997)

4 Oppgaver Forebygging, etterforskning og ordensarbeid Kriminalitetsbekjempelse, men også trygghetsskaping

5 Hva er politiets oppgave? Publikum går til politiet når en situasjon er: Something ought not to be happening about which something ought to be done now! (Klockars 1985) Politiets virksomhet: håndheve lovgiving? Primært å håndtere mennesker. Wilson (1968, i Finstad 2002)

6 Publikumsbestillinger og politiinitiativer De to typene oppdrag politiet gjør. Publikumsbestillinger: via OPS eller kontakt på gata. Politiinitiativer: Hendelser politiet kommer over på patrulje. «Å vente på at noe helst ikke skal skje»

7 Hvem er politiets «kunder»? Det generelle publikum Folk flest, kontrolleres ikke på politiets initiativ Kjenninger Utstøtte grupper, kontrolleres på politiets initiativ. Er kontrollen den samme ovenfor ulike grupper?

8 Politiblikket «Politiblikket er konsentrert og årvåkent. Blikket skal oppdage, avsløre, være til hjelp for publikum, gripe inn mot straffbare forhold. Politiblikket er både et inngripende, kontrollerende blikk og et beskyttende, hjelpsomt blikk» (Finstad 2003:60)

9 Politiblikket fortsettelse Finstad beskriver det å se ut vinduene på en politibil. Hva ser man etter? Hvordan siler man? Det effektive blikket: «Blikket er spesielt rettet mot det som virker annerledes i betydningen mistenkelig» (Finstad 2003: 91) Hva er problematisk med blikket?

10 Silende blikk Mennesket klassifiserer og kategoriserer. Politiblikket ser etter det som ikke passer inn. Fare for feil: Mørkhuda mann på dyr sykkel overkontrollert. Blikket kan gi diskriminerende praksis. Men også: Politiblikket treffer! Det er effektivt.

11 Slask! Internsjargong om politiets kjenninger men også om en spesiell type folk ytre kjennetegn. Politislangen: Indre samhold. Finstad kritiserer bruken av begrepet slask anses ikke ok i dagens politi. Brukes det likevel betegnelser om gruppetilhørighet?

12 Visuell seleksjon Ytre kjennetegn/ gruppetilhørighet «Det selektive overblikk» beskriver noe av det samme. Andre grupper?

13 Politiblikket Finstads begrep for utforsking av politiets «briller», forståelser og handlinger (s. 25) Problemer: Ser etter en spesiell type folk. «Gatefolket» Skaper kjenninger

14 La nåde gå for rett Politiet skal bruke minst mulig makt for å løse en situasjon. - OPS (82% i Finstads materiale) - Ransaking/ stop and search - Innbringelse /pågripelse Politiet kan utvise skjønn/ konduite

15 Skjønn «Midten av smultringen» Hva avgjør utfallet av en skjønnsmessig beslutning? Gatestraffer

16 Nulltoleranse intet skjønn Broken Windows-teorien Politiet skulle i NY slå ned på alle overtramp, også de små, for å forebygge de grove lovbruddene. En suksess? Ga legitimitet til harde reaksjoner: Reagerer du mot tigging, urinering, knuste ruter osv er du med å forebygge drap og grov vold.

17 Medaljens bakside Overkontroll av svarte innbyggere Amadou Diallo Økning i anmeldelser for politivold Ikke intensjonelt, men fordommer kan gjøre seg synlige i statistikken. Hva med Norge?

18

19 Lite rapportering I følge finstad er politiinitiativene mindre synlige, også i rapportering og journalføring. Kan være problematisk. Er det dette som har slått ut? Eller er det bevisst unnlatt å rapportere om? Intensjon eller rutine?

20 Politikultur Politet formes av samfunnet rundt, men også av interne kulturer Ex: Nulltoleranse: Ex: Ekte politiarbeid Politikultur varierer fra land til land, sted til sted, divisjon til divisjon

21 Politiets forestillinger om politiet Sentrumsriggen. Statusarbeid? Hva er «skikkelig politiarbeid»? Ordenstjenesten domineres av unge menn. Ikke så mange biljakter og skarpe situasjoner..

22 Hvem vokter vokterne? Intern politikultur? Ekstern (?) kontroll? Media? Publikum? Forskningen?

23 Hva gjør man med makten? Å ha makt men helst ikke bruke den Å bruke for mye makt

24 Politivoldsaken i Bergen Forskningsprosjekt som avdekket politivold. Saken startet på slutten av 70-tallet. Varte over 20 år før Høyesterett kom med sin dom i Aktørene: Forskning, politikk, media, politi Politiets legitimitet på spill? Lojalitetskultur?

25 «hendelser jeg kunne ha unnvært» Finstad (2003): Hendelser hun kunne ha unnvært: Stramme håndjern, nedlatende språk, manglende imøtekommenhet, begrepet slask. Så ikke noe tilsvarende vold, med unntak av håndjernene.

26 Ikke bare fravær av kriminalitet.. Men også tilstedeværelse av trygget.

27

28 Trygghetens dilemma «Politiet er her! Hva har skjedd? Dette er åpenbart et utrygt strøk!» vs «Puh! Her er politiet tilstede og patruljerer. Da kan jeg senke skuldrene!»

29 Trygghet og risiko Endringer i kontrollen: Økt fokus på trygghet, men også økt fokus på riskikokalkulering og - håndtering

30 Nye former for kontroll Risikosamfunnet - I følge Gunhus (2002) en kontroll som er mer opptatt av potensielle lovbrytere enn av å disiplinere ulydige. - Bruk av statistikk som styringsmiddel. Økt fokus på måltall. - forsøk på å forsikre seg mot framtidige hendelser ved å håndtere nåtiden

31 Politiets metoder Gundhus (2002) beskriver nye metoder og utvidede fullmakter for å håndtere det som anses som risikoer Hvilke lovbruddskategorier legitimerer hvilke metoder? Visker ut skillet mellom repressive og preventive tiltak

32 Teknologiens følger: Enorm produksjon av informasjon: Fare for «information overload». En generell kontroll er ineffektiv, behov for kategorisk mistillit ovenfor risikogrupper. Går på bekostning av det å gjøre noe med samfunnsmessige prosesser som skaper kriminalitet.

33

34 Videoovervåkning Lomell (2007) har sammenlignet videoovervåkningspraksiser utført av politiet, av vektere ved et kjøpesenter og ved en reise- og transportsentral, samt en dansk studie av et stormagasin. Hvem og hva utløser overvåkningsepisodene? Hvilke handlinger eller personer legger operatørene merke til? Kjennetegn på de involverte?

35 Polisiært arbeid Mer enn bare politiarbeid. Ny kontroll: Framvekst av private vaktselskaper Privatrettslig håndtering Andre fullmakter Andre problemeiere

36 Funn fra Lomell Ulikhet mellom privat og offentlig rom. Mange gråsoner Hva håndteres? Lovbrudd, orden, annet Ikke bare kriminalitetsbekjempelse.

37 Ulike praksiser Operatører ved kjøpesenteret, reise og stormagasinet så ikke på narkomanes handlinger, men deres tilstedeværelse i seg selv. Et spørsmål om ønskede vs uønskede individer. Forteller oss noe om hvor ulikt disse gruppene behandles i de offentlige og private rom.

38 Utvisning/ overvåkning FOV (Politiet) lite opptatt av avvisning og utvisning: lite fokus på grensene. Mer opptatt av sortering og håndtering av de overvåkede. Sentrene bedrev grensekontroll Forteller os noe om ulikheter mellom offentlig og privat kontroll.

39 Nok politi, og nok kontroll? Hvor mye politi er «nok»? Hva kan vi forvente/ikke forvente av politiet?