Fysisk styrke eller bare prat? Om kjønn, fysisk trening og ordenstjeneste i politiet Pål Lagestad, førsteamanuensis HiNT

Transkript

1 Fysisk styrke eller bare prat? Om kjønn, fysisk trening og ordenstjeneste i politiet Pål Lagestad, førsteamanuensis HiNT

2 Kvinner i politiet Første politikvinne var lensmannsenka Eli Austbøl i 1653, men det skulle gå veldig lang tid før det ble vanlig med kvinner i politiet. Frem til slutten av 1950-årene utførte kvinner bare spesielle oppgaver som etterforskning av sedelighetssaker, avhør av barn, transport og fremstilling av kvinner i retten. I 1958 ble kvinner formelt likestilt med menn når det gjaldt adgang til uniformert ordenstjeneste, samt offisielt likestilt når det gjaldt arbeidsvilkår og opptak.

3 Andelen kvinnelige politiutdannede i politiet stadig økende De siste årene har i underkant av 40 prosent av de som startet opp politihøgskolens grunnutdanning vært kvinner. I 2003 var det 17 prosent kvinner i politiet. I februar 2010 var det 22 prosent kvinner (blant de politiutdannede). Denne økningen vil trolig fortsette til i underkant av 40 prosent kvinner. Utviklingen i tråd med Politihøgskolens likestillingspolitiske mål om en kvinneandel på 40 prosent.

4 Tradisjonelt er politirollen knyttet til menn Dominerende former for mannlighet er i stor grad i overensstemmelse med forestillingen om en dyktig operativ politibetjent som opprettholder orden ved hjelp av fysisk styrke. Dominerende former for kvinnelighet stemmer dårlig med denne forestillingen (Åberg, 2001) The masculine ethos of the force (Reiner, 2000)

5 Tradisjonelt er politirollen knyttet til menn De tre S ene; stor sterk og stygg «Du løser det meste ved å være stor og sterk. Hadde alle politifolk vært det, hadde det vært stille her i byen» (mannlig politibetjent) Idealbildet av en politibetjent: En passe veltrent og muskuløs mann (Finstad, 1998, s. 191). En kraftig, veltrent og lang mann (Carlström, 1999, s. 103). En høy mann (Lauritz, 2009, s. 121).

6 Hva handler politiarbeid om? Politidiskursen i media fremstiller ofte politiarbeid som en arena hvor mye fysisk makt utspilles, og hvor fysisk styrke og tradisjonelt maskuline idealer er en grunnleggende kvalifikasjon. Det å være mann blir i manges øyne dermed en forutsetning for å være i stand til å utføre politiarbeid Min forskning utfordrer dette synet på politiarbeid

7 Politiarbeid handler i liten grad om utøvelse av fysisk makt Politiarbeid preges av stillesittende og stillestående arbeid (også Lönn et al. (2006, s. 31): Puls tilsvarende rask gange eller mer 8 minutter i løpet av en arbeidsdag. Politifolk i ordenstjeneste bruker fysisk makt omtrent 1 gang i måneden! Fysiske ferdigheter er likevel viktig i et helsemessig perspektiv, psykologisk perspektiv, og for en liten del av politiarbeidet (eks. bruk av fysisk makt)

8 Kvinnelige politistudenters treningsmønster Kvinnelige politistudenter trener like mye som sine mannlige medstudenter, og de trener på det samme Kvinnelige politistudenter skiller seg dermed ut fra jevnaldrende kvinner ved å trene like mye maksimal styrke som gutta! Kvinnelige politistudenter i like stor grad som menn opptatt av å være i stand til «å ta i et tak» (og oppgir i like stor grad å være «sterk») ingenting tyder på at de ikke «tar i et tak» (les: fysisk maktbruk) om det trengs Gjennomsnittlig kvinnelig politistudent løftet omtrent 60 kilo i benkpress

9 Politiarbeid handler i stor grad om verbal kommunikasjon og verbal maktbruk Observasjoner i politiarbeid, spørreskjemaundersøkelser og intervjuer tyder på at kvinner er mer bevisst og mer tilbøyelig til å bruke verbal kommunikasjon og verbal makt så langt nede på maktpyramiden som mulig (menn er også bevisst dette, men ikke i så stor grad som kvinner )

10 Kvinners særpregede verbale tilnærming Kvinnelige politistudenter oppgir mindre grad av fysisk maktbruk i praksisåret sitt enn mannlige politistudenter En del menn bruker mer verbal makt enn nødvendig observerer ikke denne tilbøyeligheten hos kvinner Kvinner velger i større grad verbale løsninger i «case» hvor de står ovenfor valg av verbal eller fysisk strategi. Kvinner opplever også å ha bedre verbale ferdigheter enn hva menn gjør Analyse av intervjudata viser at kvinner knytter seg tettere opp til verbal kommunikasjon enn hva menn gjør

11 Kvinners særpregede verbale tilnærming Synes til dels å ha sitt opphav i at kvinner opplever fysiologiske begrensinger og må velge andre strategier enn fysisk makt - men også høye og sterke kvinner synes å være særlig bevisst en verbal tilnærming! Synes å være knyttet til kvinners habitus (kognitive disposisjoner som styrer kvinner til å tenke, handle og oppfatte på en bestemt måte) Verbale ferdigheter synes også å bli knyttet mer til kvinner enn menn i politikulturen

12 Avsluttende betraktninger Politiets strategiplan ( ) at politiets oppgaveløsning forutsetter et godt samarbeid med befolkningen, og kan beskrives som et samarbeidsprosjekt mellom politi og publikum her kan en argumentere for at en verbal tilnærming er avgjørende Med utgangspunkt i dette samhandlingsperspektivet og hva det aller meste av politiarbeid handler om synes kvinner å utgjøre en viktig ressurs for politiet Dristig forslag til nytt politiideal: «En passe veltrent kvinne??