Et etisk blikk på velferdsteknologi. Pernille Næss, rådgiver KS

Transkript

1 Et etisk blikk på velferdsteknologi Pernille Næss, rådgiver KS

2 De varme hendene vs den kalde teknologien?

3

4 Hva forteller denne historien oss? Forby Facebook i arbeidstiden? Innføre strenge retningslinjer? Innføre alarmsystemer? Eller jobbe med holdninger og verdier?

5 Prosjekt Samarbeid om etisk kompetanseheving Forankret i Omsorgsmeldingen og i Kvalitetsavtalen mellom KS og Regjeringen Samarbeid mellom Helse- og omsorgsdepartementet KS Arbeidstakerorganisasjonene Prosjektet følger Omsorgsplan 2015

6

7 Utfordringsbildet Et ønske om at folk skal kunne bo hjemme lengst mulig Mangel på arbeidskraft i pleie og omsorgssektoren Høye forventninger til kommunale tjenester og anstrengt økonomi Kan løses ved bruk av ny teknologi og nye måter å samarbeide på Stortingsmelding nr.47 og NOU 2011:11

8 Menneskelig kontakt: Hele tre av fire frykter sosial isolasjon. Til sammenlikning gjelder dette bare 41 prosent av japanerne. Også briter og amerikanere er mindre bekymret for dette enn nordmenn. Bo hjemme: Eldreomsorgen må tilpasses slik at flere kan bo hjemme, og ta høyde for lavere grad av familieinvolvering. Privatliv: Nordmenn er i større grad enn de andre landene opptatt av at eldreomsorgen ikke må gå på bekostning av privatlivet. Unntaket er dersom noe mindre privatliv betyr at man kan bo hjemme lenger og den personlige tryggheten sikres øker med dette. Teknologi: Nordmenn sier ikke nei til nye teknologiske løsninger i eldreomsorgen, men er tydelige på at det ikke må gå på bekostning av menneskelig kontakt og privatliv. Myndighetstro: Nesten åtte av ti nordmenn forventer at lokale og regionale myndigheter tar ansvaret for fremtidens eldreomsorg. Det er i særklasse høyere enn alle de andre tre nasjonalitetene.

9 «Omsorgskrisen skapes ikke av eldrebølgen. Den skapes av forestillingen om at omsorg ikke kan gjøres annerledes enn i dag.» Kåre Hagen

10 Hvorfor velferdsteknologi? Fremme brukernes muligheter til et mest mulig selvstendig og uavhengig liv Øke tryggheten for både brukere og pårørende Øke brukernes muligheter til å opprettholde sosial kontakt og å skaffe seg opplysninger og veiledning gjennom mulighetene internett gir. NOU: Innovasjon i omsorg 2011:11, s.99

11

12

13 «Hva gjør jeg når jeg ikke vet hva jeg skal gjøre?»

14

15

16 Noen etiske utfordringer ved bruk av velferdsteknologi: Utsatte verdier: Autonomi, integritet, verdighet, konfidensialitet (rett til privatliv) Kan velferdsteknologien gi mindre tid til menneskelig kontakt og relasjoner? Teknologien kan gi nye ansvarsområder for helsepersonell og pårørende (nye roller) Fremme av instrumentell rasjonalitet på bekostning av omsorgsrasjonalitet (med fokus på lidelse, fortvilelse, plage, håp og mestring) Har alle brukere lik tilgang til velferdsteknologien? Rettferdighet - lik tilgang til tjenester Kilde: Hofmann 2010: Etiske utfordringer med velferdsteknologi

17 Kilde: Øyvind Kvalnes «Se Gorillaen»

18 Eksempel på etisk refleksjonsmodell Konkretiser problemstillingen. Hva er de etiske aspektene? Hvem er berørte parter og på hvilken måte er de berørt? Juridiske sider? Verdier på prøve, etisk dilemma? Handlingsalternativ og oppfølging

19 Forslag til spørsmål man kan reflektere rundt for å ivareta det etiske perspektivet når velferdsteknologi vurderes å tas i bruk: Hva er hensikten med å ta teknologien i bruk? Hva ønsker brukeren? Hvem er involvert? Hvordan blir de berørt? Hva sier lovverk, retningslinjer, rutiner osv.? Hvilke verdier kommer i klemme, og på hvilken måte? Hva skal vi ta størst hensyn til / hvilke verdier er viktigst å verne om? Hvilke konsekvenser kan dette få og for hvem?

20

21 «Happiness is not the abscense of problems, but the ability to deal with them!

22 Facebook: etiskkompetanseheving