Bruk av elevresultater i skolen - institusjonelt arbeid mellom resultatstyring og faglig-profesjonelt ansvar

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bruk av elevresultater i skolen - institusjonelt arbeid mellom resultatstyring og faglig-profesjonelt ansvar"

Transkript

1 Bruk av elevresultater i skolen - institusjonelt arbeid mellom resultatstyring og faglig-profesjonelt ansvar Skolelederdagen Sølvi Mausethagen

2 Practices of data use in municipalities and schools Forskningsrådets FINNUT-program Deltakere: Sølvi Mausethagen (HiOA) Tine S. Prøitz (HSN) Guri Skedsmo (UiO) Silje K. Gloppen (stipendiat, UiO) Tre delprosjekter: A: Mapping local practices of data use B: Characteristics of data use practices within schools C: Data use in a governance perspective

3 Bakgrunn for PraDa-prosjektet Resultatstyringen i Norge kan sies å være designet med en dobbelt funksjon: Den skal på den ene siden gi informasjon om elevenes læringsutbytte og være et grunnlag for videre arbeid med undervisning og læring. På den andre siden skal den bidra til kontroll av måloppnåelse og benchmarking av hvordan norske elever ligger an i forhold til læreplanens mål. Med resultatstyringen følger et premiss om ansvarliggjøring av aktører på alle nivåer i utdanningssystemet og sterke forventinger om at elevresultater skal tas i bruk i det videre arbeidet. Premissene og forutsetningene ved denne doble funksjonen har vært lite tematisert av myndighetene så vel som av forskere, så vel som hvordan den innvirker på bruk av data. Mye av forskningen på bruk av elevresultater (eller «data use») er preget av et fokus på hvordan organisere bruk av resultater på best mulig måte, og hvilken faktorer som er viktige for å ta resultater i bruk. Vi vet mindre om hvordan resultatene tas i bruk lokalt, om hva som er innholdet i rutiner som etableres så vel som hva som kjennetegner interaksjonene i rutinene.

4

5 Faglig-profesjonelt ansvar og prestasjonsorientert ansvar(liggjøring) - delvis konkurrerende logikker, men de bygger også på hverandre Prestasjonsorientert ansvarliggjøring (ekstern kontroll, eksterne kunnskapskilder, professionalism from above ) Faglig-profesjonelt ansvar (intern kontroll, interne kunnskapskilder, professionalism from within )

6 Et eksempel på institusjonelt arbeid Hvordan lærere og ledere i skolen balanserer forskjellige mål, forventninger, prioriteringer og hensyn mot hverandre når det gjelder bruk av elevresultater kan vi se på som institusjonelt arbeid. Institusjonelt arbeid defineres vanligvis som målrettede handlinger utført av enkeltpersoner og organisasjoner som skaper, opprettholder og forstyrrer institusjoner, og er særlig aktuelt i forbindelse med reformer (Lawrence & Suddaby, 2006). Dette betyr en orientering mot det målrettede arbeidet som foregår av ulike aktører og vurderinger av i hvilken grad dette fører til endring i institusjonen. Innføringen av nasjonale prøver i Norge er et eksempel på en slik reform på nasjonalt, politisk nivå, og et viktig spørsmål er å få mer kunnskap om hvordan innføringen av disse prøvene og den større konteksten de er en del av påvirker skolen. Når vi studerer bruken av elevresultater som institusjonelt arbeid må vi både zoome in og zoome ut. Det vil si at vi må se på hvordan de institusjonelle logikkene, som kan være både konkurrerende og delvis overlappende, tar form lokalt i konkret arbeid.

7 Zooming in: «resultatmøtet» Som en følge av økt tilgang til elevresultater har nye organisasjonsrutiner utviklet seg. Resultatmøtene er interessante å studere fordi de: (1) Representerer en konkret arena hvor resultatene tas i bruk av ledere og lærere i skolen (2) Representerer en arena der den doble funksjonen knyttet til kontroll og utvikling kan studeres (3) Representerer en arena der en form for abstrakt kunnskap må oversettes og gjøres relevant for det praktiske arbeidet til lærerne Feldman og Pentland, 2003; Feldman, 2000; Spillane 2012

8 Tre kvalitative case (1) Anker skole ligger i en kommune som har et kvalitetssystem utviklet over tid. Det gjennomføres lokale prøver og kommunen har utviklet systemer for oppfølging av skolenes resultater. Anker ungdomsskole er en stor, urban 8-10 skole. (2) Enger skole er lokalisert i en kommune som de siste årene har etablert flere rutiner for resultatoppfølging. Det innebærer blant annet definerte kvalitetsindikatorer, samt forsterket ansvarliggjøring av skoleleder og lærere. Enger ungdomsskole er en rural, liten skole. (3) Murer skole ligger i en kommune med hittil få etablerte rutiner for ansvarliggjøring. Det er begrensede krav til rapportering av elevresultater til kommunen. Murer ungdomsskole er en semi-urban, stor 8-10 skole

9

10 Lærernes bruk av ulike kunnskapskilder 8 % 27 % 35 % 30 % Utprøvd erfaring/fagdidaktikk Kontekstuell/relasjonell kjennskap Data/statistikk Forskning Mausethagen, Prøitz & Skedsmo (2017): Thin data and thick data use. Teachers use of knowledge sources in result meeting. Teachers and Teaching (online)

11

12 Forsøk på noen konkrete tips Orientere fokus i større grad mot problemene, ikke bare løsningene Legge til rette for kritisk diskusjon også innenfor rammen av møtene Utfordre, men være oppmerksom på at dette er et type arbeid hvor det er mye følelser involvert inn i kjernen av lærerarbeidet Involvere lærerne aktivt i analyser, diskusjoner og presentasjoner Hvordan bringe inn nye kunnskapskilder, som forskning? I et bredere perspektiv handler dette også om hvordan vi ser på rutiner der elevresultater «tas i bruk». Snarere handler det i stor grad om samarbeid mellom lærere der integrasjon av ulike kunnskapskilder er et viktig omdreiningspunkt. Likevel har rutinene noen spesifikke utfordringer knyttet til den prestasjonsorienterte ansvarliggjøringen med iboende eksterne kunnskapskilder og ekstern kontroll dette aktualiserer særlig spørsmål om hvordan håndtere slike spenninger i relasjonen mellom ledere og lærere

13 Takk for oppmerksomheten! Mausethagen, S., Prøitz, T.S. & Skedsmo, G. (2017). Teachers use of knowledge sources in result meetings : thin data and thick data use. Teachers and Teaching (online). Mausethagen, S., Skedsmo, G. & Prøitz, T.S. (2017). Bruk av elevresultater utfordringer og muligheter. Aas, M. & Paulsen, J.M., Ledelse i fremtidens skoler. Bergen: Fagbokforlaget. Prøitz, T.S., Mausethagen, S. & Skedsmo, G. (2017). Investigative modes in research on data use in education. Nordic Journal of Studies in Educational Policy, Volume 3. Prøitz, T.S., Mausethagen, S. & Skedsmo, G. (2017): Data use in education: alluring attributes and productive processes. Nordic Journal of Studies in Educational Policy, Volume 3. Skedsmo, G. & Mausethagen, S. (2017). Nye styringsformer i utdanningssektoren - spenninger mellom resultatstyring og faglig-profesjonelt ansvar. Norsk pedagogisk tidsskrift, 101(2), Mausethagen, S., Skedsmo, G. & Prøitz, T.S. (2016). Ansvarliggjøring og nye organisasjonsrutiner i skolen - rom for læring? Nordiske Organisasjonsstudier, 1/2016, Skedsmo, G. & Mausethagen, S. (2016). Emerging accountability policies and practices in education: The case of Norway. Easley II, J. & Tulowitzki, P. (red), Educational Accountability. International perspectives on challenges and possibilities for school leadership. London: Routledge

"What works? - for hvem og hvorfor? Nye styringsformer og kunnskapskilder i (sam)spill"

What works? - for hvem og hvorfor? Nye styringsformer og kunnskapskilder i (sam)spill "What works? - for hvem og hvorfor? Nye styringsformer og kunnskapskilder i (sam)spill" Skolelederdagen 14.10.16 Sølvi Mausethagen solvi.mausethagen@hioa.no 15.10.2016 Bruk av elevresultater i kommuner

Detaljer

Styringsformer og nye

Styringsformer og nye Styringsformer og nye organisasjonsrutiner i skolen "What works? - for hvem og hvorfor? Nye styringsformer og kunnskapskilder i (sam)spill" Sølvi Mausethagen og Tine S. Prøitz Utdanningskonferansen 2016

Detaljer

Bruk av elevresultater i skolen - muligheter og utfordringer Hamar / INN Sølvi Mausethagen

Bruk av elevresultater i skolen - muligheter og utfordringer Hamar / INN Sølvi Mausethagen Bruk av elevresultater i skolen - muligheter og utfordringer 20.09.17 Hamar / INN Sølvi Mausethagen solvi.mausethagen@hioa.no 20.09.2017 Practices of data use in municipalities and schools Forskningsrådets

Detaljer

Kompetanseutvikling i lærerprofesjonen sett utenfra og innenfra Holmen Sølvi Mausethagen

Kompetanseutvikling i lærerprofesjonen sett utenfra og innenfra Holmen Sølvi Mausethagen Kompetanseutvikling i lærerprofesjonen sett utenfra og innenfra 19.09.17 Holmen Sølvi Mausethagen solvi.mausethagen@hioa.no 18.09.2017 Sentrale begreper Lærerprofesjon Profesjonskunnskap Profesjonelt

Detaljer

Resultatstyring og ansvarliggjøring

Resultatstyring og ansvarliggjøring 17/10/16 Bruk av resultater i skolen - u0ordringer og muligheter for læring T. S. Prøitz Skolelederdagen 2016 Universitetet i Oslo Resultatstyring og ansvarliggjøring Resultatstyringen i Norge kan sies

Detaljer

Lærerrollen sett utenfra og innenfra Sølvi Mausethagen

Lærerrollen sett utenfra og innenfra Sølvi Mausethagen Lærerrollen sett utenfra og innenfra 18.11.16 Sølvi Mausethagen solvi.mausethagen@hioa.no 18.11.2016 Ekspertgruppa om lærerrollen Hvorfor et ekspertutvalg? Nye krav og forventninger Men også en knute

Detaljer

Styringsformer og nye

Styringsformer og nye Styringsformer og nye organisasjonsrutiner i skolen Nasjonalt tilsyn mellom pedagogikk, juss og politikk NFRs utdanningskonferanse 8. november 2016 Ny kunnskap om læring konsekvenser for praksis, styring

Detaljer

Nye verktøy og rutiner for resultatoppfølging

Nye verktøy og rutiner for resultatoppfølging Nye verktøy og rutiner for resultatoppfølging av guri skedsmo, sølvi mausethagen, tine s. prøitz og therese n. hopfenbeck Nasjonale prøver får stadig større betydning, men vi vet fortsatt lite om hvordan

Detaljer

Lærerprofesjonalitet i endring. - nye forventninger, ulike svar. Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa.

Lærerprofesjonalitet i endring. - nye forventninger, ulike svar. Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa. Lærerprofesjonalitet i endring - nye forventninger, ulike svar Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa.no Innlandets utdanningskonferanse 11.mars 2014 Kamp om lærerprofesjonaliteten

Detaljer

Lærerprofesjonalitet i endring? Sølvi Mausethagen, PhD-student, Senter for Profesjonsstudier

Lærerprofesjonalitet i endring? Sølvi Mausethagen, PhD-student, Senter for Profesjonsstudier Lærerprofesjonalitet i endring? Sølvi Mausethagen, PhD-student, Senter for Profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa.no SPS-konferansen 2012 Kamp om lærerprofesjonaliteten Profesjonalitet som symbol og

Detaljer

Skolelederdagen Lærerrollen - Sesjon D

Skolelederdagen Lærerrollen - Sesjon D Skolelederdagen 2017 - Lærerrollen - Sesjon D Maren Røse Snerlebakken, avdelingsleder, Skogmo skole og senter for tospråklig opplæring Kristin Helstad og Ann Elisabeth Gunnulfsen, ILS Nye forventninger

Detaljer

Lærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis. Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar 26.10.09

Lærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis. Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar 26.10.09 Lærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar 26.10.09 Prosjektet Relasjonen mellom lærer og elev og lærerens undervisningspraksis. En casestudie av lærerens

Detaljer

Spenningen mellom kontroll og læring

Spenningen mellom kontroll og læring TEMA VURDERING Spenningen mellom kontroll og læring Bruk av nye vurderingsverktøy i utdanningssektoren av guri skedsmo og sølvi mausethagen Nye vurderingsverktøy som ble innført som en del av et nasjonalt

Detaljer

Publikationsliste von Prof. Dr. Guri Skedsmo

Publikationsliste von Prof. Dr. Guri Skedsmo Publikationsliste von Prof. Dr. Guri Skedsmo Peer-reviewed articles in scientific journals/begutachtete Publikationen in wissenschaftlichen Zeitschriften Skedsmo, G. & Mausethagen, S. (2017): Nye styringsformer

Detaljer

Skoleledelse og elevenes læring

Skoleledelse og elevenes læring 1 Skoleledelse og elevenes læring Rica Hell - Februar 2011 Skolelederkonferanse Anne Berit Emstad, NTNU 2 Bakgrunn Meta analyse 27 studier 18 USA, 2 Canada, Australia, England, Hong Kong, Israel, Nederland,

Detaljer

Vedlegg 4 til Protokollen Mapping av kjerneartikler

Vedlegg 4 til Protokollen Mapping av kjerneartikler Vedlegg 4 til Protokollen Mapping av kjerneartikler Screening basert på fulltekst Screening basert på tittel og sammendrag (T&S) Totalt antall artikler fra elektroniske databaser.99 Duplikater.966 Antall

Detaljer

Tilbake til framtiden: hvordan kan ledere og lærere forandre skolen?

Tilbake til framtiden: hvordan kan ledere og lærere forandre skolen? Førsteamanuensis, Kirsten Sivesind, IPED Tilbake til framtiden: hvordan kan ledere og lærere forandre skolen? Skolelederdagen, Utdanningsledelse, ILS, 21.09.15 27.09.2015 2 Tema NOU 2014:7 og NOU 2015:8

Detaljer

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori Refleksjonsnotat 3 vitenskapsteori Diskuter om IKT-støttet læring er en vitenskap og problematiser etiske aspekter ved forskning i dette feltet. Kristina Halkidis S199078 Master i IKT-støttet læring Høyskolen

Detaljer

Skolen som lærende organisasjon. Revidert program for Bærum. Fagansvarlig: Johan From

Skolen som lærende organisasjon. Revidert program for Bærum. Fagansvarlig: Johan From Skolen som lærende organisasjon. Revidert program for Bærum. Fagansvarlig: Johan From 18. oktober 2005 1. modul: JF 2dg Delte samlinger Offentlig sektor reformer - konsekvenser for styring og ledelse Denne

Detaljer

Vurdering for læring. John Vinge. Pedagogdagene Norges musikkhøgskole

Vurdering for læring. John Vinge. Pedagogdagene Norges musikkhøgskole Vurdering for læring John Vinge Pedagogdagene 180816 - Norges musikkhøgskole John Vinge John Vinge Elevvurdering har fått økt internasjonalt fokus på 2000-tallet og preger nå norsk skole på mange måter.

Detaljer

Et situasjonsbilde fra profesjonsutdanningene. Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier Epost:

Et situasjonsbilde fra profesjonsutdanningene. Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier Epost: Et situasjonsbilde fra profesjonsutdanningene Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier Epost: Jens-Christian.Smeby@hioa.no «Tilstanden» for profesjonsutdanningene Rekruttering: antall søkere og

Detaljer

Hva skal til for at lærere utvikler sin kompetanse i møte mellom barnehage og skole?

Hva skal til for at lærere utvikler sin kompetanse i møte mellom barnehage og skole? Hva skal til for at lærere utvikler sin kompetanse i møte mellom barnehage og skole? Reidar Mosvold Universitetet i Stavanger uis.no Oversikt Kunnskap og kompetanse Undervisningskunnskap i matematikk Trender

Detaljer

Den gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14

Den gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14 Den gode skole Thomas Nordahl 17.10.14 Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Videregående opplæring har aldri tidligere vært så avgjørende for ungdoms framtid som i dag. Skolelederes og læreres

Detaljer

Videreutvikling av «Det tredje rom» i arbeidet med kvalitet i praksis

Videreutvikling av «Det tredje rom» i arbeidet med kvalitet i praksis Videreutvikling av «Det tredje rom» i arbeidet med kvalitet i praksis «Det tredje rom» = en metafor for fellesarenaer/grensekryssende aktiviteter Koordinatorsamling 27.5 Eli Lejonberg Praktisk og akademisk

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling Roller, forventninger, suksesskriterier. Oppstartsamling pulje 4 april-mai 2016 Vivi Bjelke, prosjektleder

Ungdomstrinn i utvikling Roller, forventninger, suksesskriterier. Oppstartsamling pulje 4 april-mai 2016 Vivi Bjelke, prosjektleder Ungdomstrinn i utvikling Roller, forventninger, suksesskriterier Oppstartsamling pulje 4 april-mai 2016 Vivi Bjelke, prosjektleder Velkommen pulje 4! 18 fylker 127 skoleeiere (inkl. 37 private) 245 skoler

Detaljer

Nye karriereveier og forventninger til ledelse i skolen. Hedvig Abrahamsen, Kristin Helstad, Eli Lejonberg

Nye karriereveier og forventninger til ledelse i skolen. Hedvig Abrahamsen, Kristin Helstad, Eli Lejonberg Nye karriereveier og forventninger til ledelse i skolen Hedvig Abrahamsen, Kristin Helstad, Eli Lejonberg Nye forventninger Bakteppe: Betydning av profesjonsfellesskap Det profesjonelle samarbeidet ved

Detaljer

Læreres læring for elevenes læringsutbytte: en skoleleders ansvar?

Læreres læring for elevenes læringsutbytte: en skoleleders ansvar? 1 Læreres læring for elevenes læringsutbytte: en skoleleders ansvar? En sektor med styringsutfordringer kunnskap for ledelse May Britt Postholm PLU NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Internasjonale studier

Detaljer

Pensum 2017 UTLED4220

Pensum 2017 UTLED4220 Pensum 2017 UTLED4220 Hovedbøker Andenæs, K. & Møller, J. (red.). Retten i skolen mellom pedagogikk, juss og politikk. Oslo: Universitetsforlaget. (kap. 1, 7, 9 og 10) Molander, A. & Terum, L.I. (2008).

Detaljer

Kollektiv kompetanseutvikling

Kollektiv kompetanseutvikling Kultur for læring Kollektiv kompetanseutvikling 20.9.2017 Mette Marit Jenssen Sitat rektor: «Vi har nok kompetanse på vår skole til å lage verdens beste ungdomsskole, hvis vi deler den» Deling av kunnskap

Detaljer

Ola Erstad, PFI, UiO

Ola Erstad, PFI, UiO Ola Erstad, PFI, UiO Bakgrunn Review av utdanningsforskning Små forskningsenheter Liten grad av institusjonelt samarbeid Varierende kvalitet Mangel på spesialisering Mangelfull metodeopplæring Visjon:

Detaljer

Marte Blikstad-Balas. Skolens nye literacy: tekstpraksiser i dagens videregående skole

Marte Blikstad-Balas. Skolens nye literacy: tekstpraksiser i dagens videregående skole Marte Blikstad-Balas Skolens nye literacy: tekstpraksiser i dagens videregående skole Ambisjon: -studere tekstpraksiser på tvers av fag i skolen (vgs) Sosiokulturelle literacy-teorier (Barton 2007; Gee

Detaljer

Undervisning i barnehagen?

Undervisning i barnehagen? Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer Forskerfrøkonferanse i Stavanger, 8. mars 2013 Bakgrunnen for å stille dette spørsmålet Resultater fremkommet i en komparativ studie med fokus på førskolelæreres

Detaljer

Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav

Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav UHR konferanse Levanger 19. - 20. Mars 2013 Bodil Tveit Førsteamanuensis, Diakonhjemmet Høgskole, Oslo Institutt for sykepleie og Helse 1 «Godt samspill og samarbeid

Detaljer

Vurdering av profesjonsutøvelse

Vurdering av profesjonsutøvelse Vurdering av profesjonsutøvelse Direktør Sølvi Lillejord Kunnskapssenter for utdanning Hamar 10.03.15 Kunnskapssenterets oppdrag Kunnskapssenteret skal bidra til en kunnskapsbasert politikkutforming, forvaltning

Detaljer

Bedre skole og bedre lærerutdanning

Bedre skole og bedre lærerutdanning Universitetsskolene Bedre skole og bedre lærerutdanning 2 1 bedre skole bedre lærerutdanning 3 INTEGRERING AV FORSKNING I SKOLE OG LÆRERUTDANNING 4 2 Fase 1 : Planlegging Fase 2 : Konstituering Fase 3

Detaljer

Studiekvalitet i profesjonsrettede lærerutdanninger. Thomas Nordahl

Studiekvalitet i profesjonsrettede lærerutdanninger. Thomas Nordahl Studiekvalitet i profesjonsrettede lærerutdanninger. Thomas Nordahl 12.05.16 Innhold Barnehager og skolers betydning det moralske imperativ Hva er en god lærer og hvilken kompetanse har denne læreren?

Detaljer

God formativ vurdering = God undervisningspraksis? Oslo 12 mars 2011 Maria Sánchez Olsen

God formativ vurdering = God undervisningspraksis? Oslo 12 mars 2011 Maria Sánchez Olsen God formativ vurdering = God undervisningspraksis? Oslo 12 mars 2011 Maria Sánchez Olsen Kompetansemål Hva sier vurderingsforskriftene? Sentrale begreper i vurderingsarbeidet Mål som beskriver hva eleven

Detaljer

Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring. Lars Arild Myhr 24. November 2015

Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring. Lars Arild Myhr 24. November 2015 Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring Lars Arild Myhr 24. November 2015 Søknad om innovasjonsprosjekt til Norges forskningsråd Målsettinger: Faglige resultater i grunnskolen skal forbedres,

Detaljer

Ledelse i skolen. Krav og forventninger til en rektor

Ledelse i skolen. Krav og forventninger til en rektor Ledelse i skolen Krav og forventninger til en rektor Innledning Skoleledelsen, med rektor i spissen, kan ha stor positiv innvirkning på læringsmiljøet og elevenes læringsutbytte. Dette forutsetter utøvelse

Detaljer

Utdanning i samfunnsperspektiv Læringsmiljø og elevresultater. Thomas Nordahl

Utdanning i samfunnsperspektiv Læringsmiljø og elevresultater. Thomas Nordahl Utdanning i samfunnsperspektiv Læringsmiljø og elevresultater Thomas Nordahl Innhold Utdanningens betydning for barn og unge. Hva virker og hva virker ikke på læring? Et rammeverk for forbedringsarbeid.

Detaljer

Kirsti L. Engelien. Skoleledelse i digitale læringsomgivelser

Kirsti L. Engelien. Skoleledelse i digitale læringsomgivelser Kirsti L. Engelien Skoleledelse i digitale læringsomgivelser Stasjonær teknologi i dag: bærbar teknologi Flickr: dani0010 & sokunf Digitale læringsomgivelser? Erfaringsbasert & forskningsbasert kunnskap

Detaljer

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling?

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Stortingsmelding 30 (2003-2004) påpeker viktigheten av å bruke IKT som et faglig verktøy, og ser på det som en grunnleggende ferdighet på lik linje med det

Detaljer

Forskerutdanning for lærerutdanningene strategier for fremtiden

Forskerutdanning for lærerutdanningene strategier for fremtiden Forskerutdanning for lærerutdanningene strategier for fremtiden Prof. Halla B. Holmarsdottir, leder for PhD program i utdanningsvitenskap for lærerutdanning NRLU rådsmøte 1-2 juni, 2016 Lærerutdanninger

Detaljer

Skolenedleggelser - I skjæringspunktet mellom kvalitet og politikk 03.03.2010 Høgskolen i Nesna

Skolenedleggelser - I skjæringspunktet mellom kvalitet og politikk 03.03.2010 Høgskolen i Nesna Skolenedleggelser - I skjæringspunktet mellom kvalitet og politikk 03.03.2010 Høgskolen i Nesna Innledning Små skoler usynlige PhD-avhandling: Omsorg eller formål. Rasjonalitet og formål i fådeltskolen

Detaljer

Centre for Professional learning in Teacher education. and University of Tromsø

Centre for Professional learning in Teacher education. and University of Tromsø ProTed Centre for Professional learning in Teacher education University of Oslo and University of Tromsø Mål for ProTed senteret Senteret har som sitt langsiktige mål å drive fram fremtidsrettede og bærekraftige

Detaljer

3. samling for ressurspersoner Pulje september 2013

3. samling for ressurspersoner Pulje september 2013 3. samling for ressurspersoner Pulje 4 16.-17. september 2013 Mål for samlingen Deltakerne skal: få økt innsikt i prinsipp 2 og 3 (tilbakemeldinger) og konkrete tips og ideer til hvordan arbeidet med dette

Detaljer

Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon)

Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon) Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon) Disposisjon Presentasjon av prosjektet Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdighet i fagene Kjennetegn

Detaljer

Implementering og skoleutvikling. Thomas Nordahl 10.04.15

Implementering og skoleutvikling. Thomas Nordahl 10.04.15 Implementering og skoleutvikling Thomas Nordahl 10.04.15 Innhold Forståelse av implementering Implementeringsstrategier Et rammeverk for implementering Fra rammeplan til måloppnåelse Rammeplan Implementering

Detaljer

MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE. Mal for skoleeier

MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE. Mal for skoleeier MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE Rapporten fra kommunene skal omfatte følgende: Vurdering av fremdrift og måloppnåelse i utviklingsarbeidet hittil. Kort beskrivelse av

Detaljer

Førsteamanuensis Kirsten Sivesind, ILS. Kvalitet i høyere utdanning: suksessfaktorer og utfordringer fra et lærerperspektiv

Førsteamanuensis Kirsten Sivesind, ILS. Kvalitet i høyere utdanning: suksessfaktorer og utfordringer fra et lærerperspektiv Førsteamanuensis Kirsten Sivesind, ILS Kvalitet i høyere utdanning: suksessfaktorer og utfordringer fra et lærerperspektiv Kvalitetsreformen til inspirasjon Reform og kriterier for suksess Stjernekonstellasjoner

Detaljer

Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer, Avdeling for lærerutdanning, HiB

Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer, Avdeling for lærerutdanning, HiB Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer, Avdeling for lærerutdanning, HiB Bakgrunnen for å stille dette spørsmålet: Funn fra en komparativ studie med fokus på førskolelæreres tilnærming til naturfag

Detaljer

Naturfag ute og inne med mobilen som bindeledd

Naturfag ute og inne med mobilen som bindeledd Sesjon 13 - Naturfag for yrkesfag og bruk av mobil som pedagogisk verktøy Naturfag ute og inne med mobilen som bindeledd Mette Nordby, Universitetet for miljø- og biovitenskap Gerd Jørgensen, Hønefoss

Detaljer

Med fokus på egne holdninger. Samling i NAFOs skoleeiernettverk, 11. Mai 2015 Gro Marte Strand

Med fokus på egne holdninger. Samling i NAFOs skoleeiernettverk, 11. Mai 2015 Gro Marte Strand Med fokus på egne holdninger Samling i NAFOs skoleeiernettverk, 11. Mai 2015 Gro Marte Strand Hva er holdninger? En holdning (eng. attitude) kan defineres som en psykologisk tendens til å vurdere eller

Detaljer

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar Klasseledelse Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar 30. 31.10.08 Forståelse av klasse- og gruppeledelse Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere

Detaljer

15. april Skoleutvikling i praksis

15. april Skoleutvikling i praksis 15. april 2013 Skoleutvikling i praksis Utgangspunkt Mye er bra i norsk skole men det er også mye som må bli bedre! Kunnskapsgrunnlaget har fremdeles huller men vi vet mer enn noen sinne, og vi vet mye

Detaljer

Achieving School Accountability in Practice. Presentasjon på KUL-konferansen

Achieving School Accountability in Practice. Presentasjon på KUL-konferansen Achieving School Accountability in Practice Presentasjon på KUL-konferansen 8.4. 2008 Hva er accountability? Accountability: evne til å stille til ansvar: De som skaper resultatene står til ansvar for

Detaljer

Vurdering for læring. Første samling for pulje 6, dag april 2015

Vurdering for læring. Første samling for pulje 6, dag april 2015 Vurdering for læring Første samling for pulje 6, dag 1 9. april 2015 Velkommen til pulje 6! Udirs arbeid med individuell vurdering Underveisvurdering Satsingen Vurdering for læring Nasjonale prøver, kartleggingsprøver

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. et nytt fagområde. «Diskuter hvorvidt og eventuelt hvordan dette studiet kan bidra til endringer i skole og undervisning»

Refleksjonsnotat 1. et nytt fagområde. «Diskuter hvorvidt og eventuelt hvordan dette studiet kan bidra til endringer i skole og undervisning» Refleksjonsnotat 1 et nytt fagområde «Diskuter hvorvidt og eventuelt hvordan dette studiet kan bidra til endringer i skole og undervisning» Master i IKT-støttet læring NN HIOA 2016 Innhold Innledning...

Detaljer

Klasseledelse i et utvidet læringsrom. Thomas Nordahl

Klasseledelse i et utvidet læringsrom. Thomas Nordahl Klasseledelse i et utvidet læringsrom. 17.10.12 Enhver skoleleder og lærer er i en lederposisjon. Ikke spør om du leder. Det gjør du. Ikke spør om du vil gjøre en forskjell. Det vil du. Spørsmålet er:

Detaljer

Hvordan samarbeide om å utforske, utvikle og utfordre praksis? v/ Iris Hansson Myran

Hvordan samarbeide om å utforske, utvikle og utfordre praksis? v/ Iris Hansson Myran Hvordan samarbeide om å utforske, utvikle og utfordre praksis? v/ Iris Hansson Myran Hva er Skrivesenteret? Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking er lokalisert ved NTNU i Trondheim Skrivesenteret

Detaljer

Ledelse av læreres læring

Ledelse av læreres læring Ledelse av læreres læring En kvalitativ undersøkelse av hvordan rektorer i tre skoler leder læreres læring i den nasjonale satsingen «Vurdering for læring». Læringsmål: Min hensikt med dagens foredrag

Detaljer

Ny praksis for ansvarliggjøring implikasjoner for lærere og skoleledere. Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier

Ny praksis for ansvarliggjøring implikasjoner for lærere og skoleledere. Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier Ny praksis for ansvarliggjøring implikasjoner for lærere og skoleledere Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa.no Skolelederdagene 24.juni 2014 .. Ansvarliggjøring Ansvarliggjøring

Detaljer

Nettverkstyring, demokrati og deltagelse

Nettverkstyring, demokrati og deltagelse Nettverkstyring, demokrati og deltagelse Public policy and network governance: Challenges for urban and regional development Multi-level governance and regional development the politics of natural gas

Detaljer

SOSIOLOGI I DAG, ÅRGANG 44, NR. 4/2014 5-9. Introduksjon

SOSIOLOGI I DAG, ÅRGANG 44, NR. 4/2014 5-9. Introduksjon SOSIOLOGI I DAG, ÅRGANG 44, NR. 4/2014 5-9 Introduksjon Ingrid Smette Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) Kristinn Hegna Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd

Detaljer

Utdanning og samfunn - Undervisningskunnskap i matematikk

Utdanning og samfunn - Undervisningskunnskap i matematikk Utdanning og samfunn - Undervisningskunnskap i matematikk Emnekode: MUT300_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling Nordiskt skolledarseminarium, Helsingfors 28.-29.1.2016. Vivi Bjelke, prosjektleder Utdanningsdirektoratet

Ungdomstrinn i utvikling Nordiskt skolledarseminarium, Helsingfors 28.-29.1.2016. Vivi Bjelke, prosjektleder Utdanningsdirektoratet Ungdomstrinn i utvikling Nordiskt skolledarseminarium, Helsingfors 28.-29.1.2016 Vivi Bjelke, prosjektleder Utdanningsdirektoratet Hva ønsker Norge å oppnå? Hva gjør vi med det vi vet? Hvorfor? Hva gjør

Detaljer

Tilpasset norskopplæring: Hva sier flyktninger?

Tilpasset norskopplæring: Hva sier flyktninger? Tilpasset norskopplæring: Hva sier flyktninger? Juhar Yasin Abamosa juhare81@gmail.com 6.april 2017 Oslo Kontekst Definisjon En flyktning eren person som har envelbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn

Detaljer

FRA KUNNSKAP TIL LÆRING TIL ENDRING AV PRAKSIS Berit Eivi Nilsen

FRA KUNNSKAP TIL LÆRING TIL ENDRING AV PRAKSIS Berit Eivi Nilsen FRA KUNNSKAP TIL LÆRING TIL ENDRING AV PRAKSIS INTERVENSJONER FOR Å FORBEDRE PRAKSIS I HELSETJENESTEN Konferanser og etterutdanninger synes å ha liten direkte effekt for praksis Anbefalinger/retningslinjer

Detaljer

Kultur for læring. Thomas Nordahl

Kultur for læring. Thomas Nordahl Kultur for læring Thomas Nordahl 20.09.17 Innhold Hva er kultur i skolen og hvordan kan den endres? Kultur for læring i Hedmark Kultur i skolen (Reeves, 2009) Kultur kan defineres som; den måten vi gjøre

Detaljer

Ekspertgruppa om lærerrollen. Siw Skrøvset 2016

Ekspertgruppa om lærerrollen. Siw Skrøvset 2016 Ekspertgruppa om lærerrollen Siw Skrøvset 2016 Disposisjon Hva er Ekspertgruppa? Hvorfor en slik gruppe? Hvem har vært med og hvem har ikke vært med? Rapportens inndeling Sluttrapporten: anbefalingene

Detaljer

Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15

Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15 Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring Thomas Nordahl 19.08.15 Utfordringer i videregående opplæring handler ikke om organisering eller insentiver, men primært om kompetanse hos lærere og

Detaljer

Ledelse på alle nivå i Kultur for læring. Hilde Forfang, SePU

Ledelse på alle nivå i Kultur for læring. Hilde Forfang, SePU Ledelse på alle nivå i Kultur for læring Hilde Forfang, SePU Kultur for læring skal prege alle som arbeider med og i skolen, fra skoleeiere ut til den enkelte lærer. Prosjektet er planlagt slik at pedagogisk

Detaljer

Praksis 4. studieår - 10 dager høst ( trinn)

Praksis 4. studieår - 10 dager høst ( trinn) Praksis 4. studieår - 10 dager høst (5. - 10. trinn) Emnekode: GLU2P40_1, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk

Detaljer

Use of research in undergraduate nursing students' theses: a mixed methods study

Use of research in undergraduate nursing students' theses: a mixed methods study Use of research in undergraduate nursing students' theses: a mixed methods study Anita Nordsteien Universitetsbibliotekar, HSN PhD-student, Bibliotek og informasjonsvitenskap, HiOA 6/15/2017 Nurse Education

Detaljer

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,

Detaljer

Mathematical Knowledge for and in Teaching

Mathematical Knowledge for and in Teaching Mathematical Knowledge for and in Teaching Lærer-respons på uplanlagte elevinnspill i matematikkundervisningen Et eksempel fra 3.trinn Mål Finne eksempler på hvordan matematikklærerens profesjonskompetanse

Detaljer

Smått e godt. Om å finne forskningspotensial i praksis. NOLES Gardermoen 3. oktober

Smått e godt. Om å finne forskningspotensial i praksis. NOLES Gardermoen 3. oktober Smått e godt Om å finne forskningspotensial i praksis NOLES Gardermoen 3. oktober Innspill fra NOLES og forsøk på å svare «Hva kan bli et forskningsprosjekt?», «Hvordan lage gode og publiserbare prosjekt?»,

Detaljer

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13 Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte 06.11.13 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Andel på trygde- og stønadsordninger (24 år i 2007) Fullført vgo Ikke fullført vgo Uføretrygd 0,1

Detaljer

Praksis på skoler med gode resultater på nasjonale prøver

Praksis på skoler med gode resultater på nasjonale prøver Praksis på skoler med gode resultater på nasjonale prøver Lærende regioner, Oslo 2015 Kitt Lyngsnes og Ole Petter Vestheim kitt.lyngsnes@hint.no ole.p.vestheim@hint.no Når det målbare teller, eller? Vi

Detaljer

Hva kjennetegner god klasseledelse? Thomas Nordahl 29.10.12

Hva kjennetegner god klasseledelse? Thomas Nordahl 29.10.12 Hva kjennetegner god klasseledelse? 29.10.12 Nettressurs om læringsmiljø Nettressursen om læringsmiljøet i skolen er utviklet av Senter for praksisrettet utdanningsforskning og Apropos Internett på oppdrag

Detaljer

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kreativt partnerskap i videregående skoler i Oppland 2013-14 Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kontakt: Vivian Haverstadløkken, rådgiver Kulturenheten Vivian.haverstadlokken@oppland.org www.oppland.ksys.no

Detaljer

Nasjonal satsing på «Vurdering for læring» - videreutvikling av skolers vurderingspraksis

Nasjonal satsing på «Vurdering for læring» - videreutvikling av skolers vurderingspraksis Nasjonal satsing på «Vurdering for læring» - videreutvikling av skolers vurderingspraksis Møte om eksamen og vurdering i Molde 15.02.13 Hedda Birgitte Huse, seniorrådgiver i Utdanningsdirektoratet Forskning

Detaljer

Spillbasert læring i skolen: Muligheter og utfordringer for læreren. Kenneth Silseth Postdoktor, Institutt for pedagogikk, UiO

Spillbasert læring i skolen: Muligheter og utfordringer for læreren. Kenneth Silseth Postdoktor, Institutt for pedagogikk, UiO Spillbasert læring i skolen: Muligheter og utfordringer for læreren Kenneth Silseth Postdoktor, Institutt for pedagogikk, UiO 1 Bakgrunn Forskning på spillbasert læring i klasserommet Bruk av læringsspillet

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Stort ansvar (god) nok læring?

Stort ansvar (god) nok læring? Stort ansvar (god) nok læring? Praksis som læringsarena i PPU Kontaktperson, vgs: Det er to sekker, enten så har du det eller så har du det ikke. Og har du det, er du sertifisert Veileder- og kontaktpersonmøte

Detaljer

Innspill på hvordan samspill i og mellom skoler kan bidra til forandring Hva kan nettverkstenking og dialogkonferanser by på?

Innspill på hvordan samspill i og mellom skoler kan bidra til forandring Hva kan nettverkstenking og dialogkonferanser by på? Oslo, pulje 4 Innspill på hvordan samspill i og mellom skoler kan bidra til forandring Hva kan nettverkstenking og dialogkonferanser by på? Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø Institutt for lærerutdanning

Detaljer

Lesson Study kan designet hjelpe lærerstudenter til å bli mer oppmerksomme mot elevers læring?

Lesson Study kan designet hjelpe lærerstudenter til å bli mer oppmerksomme mot elevers læring? Lesson Study kan designet hjelpe lærerstudenter til å bli mer oppmerksomme mot elevers læring? Anne Liv Kaarstad Lie, førstelektor i pedagogikk 3/17/2017 Lesson Study i grunnskolelærerutdanningen 1 Kontekst

Detaljer

Validitet og vurderingspraksiser. Lise Vikan Sandvik Førsteamanuensis Institutt for lærerutdanning,

Validitet og vurderingspraksiser. Lise Vikan Sandvik Førsteamanuensis Institutt for lærerutdanning, Validitet og vurderingspraksiser Lise Vikan Sandvik Førsteamanuensis Institutt for lærerutdanning, NTNU @lisevikan 2 minutter Du får en elevbesvarelse av en kollega og blir bedt om å vurdere den. Hvilke

Detaljer

Praksis 4. år - 10 dager vår ( trinn)

Praksis 4. år - 10 dager vår ( trinn) Praksis 4. år - 10 dager vår (1. - 7. trinn) Emnekode: GLU1P45_1, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester

Detaljer

Simulering en læringsmetode i oppøving av studentenes evne til klinisk vurdering?

Simulering en læringsmetode i oppøving av studentenes evne til klinisk vurdering? Simulering en læringsmetode i oppøving av studentenes evne til klinisk vurdering? Helene M. Storebø Opheim Inger Taasen Høgskolen i Oslo og Akershus Skandinavisk konferanse om simulering Gjøvik 10.april

Detaljer

Skolekultur, lærende organisasjoner, effektive grupper, læreres læring gjennom samarbeid

Skolekultur, lærende organisasjoner, effektive grupper, læreres læring gjennom samarbeid Skolekultur, lærende organisasjoner, effektive grupper, læreres læring gjennom samarbeid Ledersamling LP 8 Trondheim 18.6.2013 Nina Grini og Torunn Tinnesand Tidsplan Kl 14:00 15:00: Skolekultur, ledelse

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Skjønnhaug skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Skjønnhaug skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Skjønnhaug skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

Skolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013

Skolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013 Skolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013 Program for dagen Program 1. dag: Presentasjon Litt om Gnist og skolebasert kompetanseutvikling Orientering om/ presentasjon av undersøkelsene og prosesser

Detaljer

Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser

Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser Innhold: Læringsutbyttebeskrivelse 1.-7. trinn s.1 Læringsutbyttebeskrivelse 5.-10. trinn s.5 Læringsutbyttebeskrivelse 1.-7.

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR ÅSTVEIT SKOLE

STRATEGISK PLAN FOR ÅSTVEIT SKOLE STRATEGISK PLAN FOR ÅSTVEIT SKOLE 2012 2016 1. SKOLENS VERDIGRUNNLAG 1.1 Visjon for Åstveit skole Bergen kommunes visjon: "Kompetanse for alle i mulighetenes skole." "Rom for alle-blikk for den enkelte."

Detaljer

FASMED. Tirsdag 3.februar 2015

FASMED. Tirsdag 3.februar 2015 FASMED Tirsdag 3.februar 2015 PLAN FOR DAGEN/SCHEDULE 8.30 Velkommen, kaffe/te Welcome, coffee/tea 8.45 Introduksjon til formativ vurdering Introduction to formative assessment 9.30 Pause / Break 9.45

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling

Ungdomstrinn i utvikling Ungdomstrinn i utvikling Pilot Sluttsamling 28.-29.05. 2013 Gardermoen Fra kommunestyre til klasserom Noen momenter U-trinnssatsingen - Pilotavslutning 28.-29.05. 2013 Reformere et helt system Sette fokus

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

Klasseledelse med IKT: Hvem har regien læreren, elevene eller digitale medier?

Klasseledelse med IKT: Hvem har regien læreren, elevene eller digitale medier? Klasseledelse med IKT: Hvem har regien læreren, elevene eller digitale medier? Presentasjon for Skolen i digital utvikling - Skolelederkonferansen 14. og 15. november 2013 Førsteamanuensis Monica Johannesen

Detaljer

STUDIEPLAN Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13

STUDIEPLAN Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13 STUDIEPLAN Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13 60 studiepoeng Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsfag og lærerutdanning den 16.12.2016 2 Navn på studieprogram Bokmål:

Detaljer