Sak 5: Endring og omstilling i politi- og lensmannsetaten

Transkript

1 Politiets Fellesforbund Postadr.: Møllergata 39, 0179 Oslo Tlf.: E-post: Org. nr.: NO Besøksadr.: Møllergata 39, 4.etg. Faks: Internett: Bankkonto: Sak 5: Endring og omstilling i politi- og lensmannsetaten PFs rolle PFs viktigste rolle er å ivareta medlemmenes lønns og arbeidsvilkår. Det skal være hovedfokuset i alt vi gjør, også når vi arbeider med endring, omstilling eller omorganisering. Som tillitsvalgte og som organisasjon skal vi vise retning for framtidens politi, og synliggjøre hva som må endres for å forbedre politiet og ta vare på politiets tillit og omdømme. Dette gjør vi for å legge grunnlag for gode lønns- og arbeidsvilkår på kort og lang sikt. PF skal arbeide for at de som blir berørte av endring og omstilling får ta del i rettighetene de har og får den oppfølgingen de har krav på. Det er ikke våre medlemmer som skal betale omkostningene for kommende endringer, verken i form av dårligere vilkår for den enkelte eller gjennom generelt dårligere lønns- og arbeidsvilkår. Tidligere vedtak PF har i forbindelse med en rekke landsmøter utredet og fattet vedtak når det gjelder utvikling og endring i politiet. Vedtak fra PFs landsmøte i Alta : Sak 5. Organisasjonsutvikling i politiet 1. PF vil ha en helhetlig gjennomgang av resultatforbedringene i politiet med bakgrunn i prinsippene i Politirollemeldingen (St. meld 42/05). En må se på overordnet styring, rollefordeling justisminister/departementet og Politidirektoratet og ikke minst politidirektør og riksadvokat. 2. PF mener at fremtidig organisasjonsutvikling må ha fokus på kulturendringer, kompetanseutvikling, lederutvikling med fokus på kunnskapsbasert ledelse, arbeidsmetode og en lønns- og personalpolitikk som stimulerer til å rekruttere og beholde kompetanse. 3. PF legger til grunn at budsjettet tillater at ambisjonene i Politi 2020 ligger fast og kan oppfylles i forhold både sivile stillinger og politistillinger, samt kompetanseheving. 4. Eventuelle fremtidige strukturelle endringer må komme som et resultat av gode lokale prosesser med tid og mulighet for involvering. 5. Skal en lykkes med omstilling må ledere og tillitsvalgte tilføres kompetanse i omstillingsarbeid og utvide frikjøpsordningen av tillitsvalgte. 6. PF legger til grunn at arbeidsgiver bruker Hovedtariffavtalens ved at deler av effektiviseringsgevinsten blir tatt ut gjennom økt lønn for tilsatte. Vedtak fra PFs landsmøte i Molde : Sak 4. Kompetanse og politirollen i fremtiden 1. Politiets Fellesforbund forventer at alle i politiet følger opp 22. juli-kommisjonens konklusjoner. 2. Det forventes også at politisk nivå følger opp gjennom styrking av politiet, og at justisministeren gir klare fullmakter til politidirektøren. 3. Politiets Fellesforbund vil være en aktiv pådriver for utvikling og endringsarbeid i etaten. 4. Politiets Fellesforbund vil være en aktiv pådriver for implementering og operasjonalisering av leder- og medarbeiderplattformen i etaten. 5. Politiets Fellesforbund mener at bevisst fokus på politiets oppgaver løses best gjennom en god hverdagsberedskap i hele landet, og vil særlig fremheve fokus på trygghet, forebygging, erfaringslæring og lederrollen som avgjørende suksessfaktorer. 6. PF mener det er viktig å få en felles nasjonal plattform og krav i opplæringen av enkelte grupper i etaten. Det bør gjelde alle som jobber direkte i straffesakskjeden og andre sivile som utfører oppgaver knyttet til operative gjøremål. 7. Det må settes klare rammer for hva den enkelte med begrenset politimyndighet kan gjøre av politiarbeid. 1

2 8. PF må intensivere arbeidet med å få iverksatt en politistudie. På landsmøtet i Sarpsborg ble følgende resolusjon vedtatt: Tilliten utfordres Det er en stor vilje blant de ansatte i politiet om å bidra til forbedringer og endringer. PF sine medlemmer opplever at arbeidsgiver gjennom endringsarbeidet forsøker å skape gevinst på bekostning av ansattes lønns- og arbeidsvilkår. PF opplever at arbeidsgiver ensidig tolker inngåtte avtaler innskrenkende. Det er uakseptabelt for PF sine medlemmer at pålagte arbeidsoppgaver i fritid ikke regnes inn i arbeidstiden og godtgjøres fullt ut. Arbeidsgiver har fått alle unntak de har ønsket seg fra Arbeidsmiljøloven i forhandlinger med PF. Manglende respekt for inngåtte avtaler skaper usikkerhet i en tid der trygghet og forutsigbarhet er viktig for å lykkes. Arbeidsgivers holdning til de ansattes lønns og arbeidsvilkår vil gjøre det svært vanskelig å lykkes i det krevende arbeid som politiet står foran. Forbundsstyrets vedtak i januar 2013: I januar 2013 behandlet forbundsstyret temaet omstilling og endring og fattet følgende vedtak knyttet til PF sitt arbeid: Politiet står foran store endringer og omstillinger. PF på alle nivå skal arbeide målrettet for å påvirke dette arbeidet. Hele PF skal ha fokus på: å bruke alle muligheter som dette gir for bedre lønnsutvikling for våre medlemmer et lokalt forankret politi med god hverdagsberedskap Vedtaket sier noe om hvilke verdier som er viktige for PF i arbeidet med omstilling og endring. Etter planen vil regjeringen legge frem Stortingsproposisjon om politianalysen etter landsmøte Det er forventet at proposisjonen vil inneholde forslag om store strukturelle endringer. PFs medlemmer og tillitsvalgte vil som følge av dette ha fokus på endring og omstilling i lang tid fremover. For PF vil det bli viktig at våre konkrete standpunkter og holdninger bygger på vår rolle som fagforening, og de verdier vi står for når det gjelder fremtidens politi. Dette er verdier og overordnede synspunkter som kommer frem i vårt høringssvar til politianalysen, vårt politiske program og tidligere landsmøtedokument. Fremtidens politi PF er opptatt av politiets samfunnsoppdrag og at dette må være utgangspunktet når politiet skal forbedres. Viktige forutsetninger for endringsarbeidet er: Politiet er en samfunnsinstitusjon som i samarbeid med andre skal sikre demokratiet, forebygge kriminalitet, og styrke befolkningens trygghet. Kvaliteten på politiproduktet, politiets omdømme og tillit skapes i det direkte møtet mellom politi og publikum, innbefattet alle grupper i samfunnet. Det er de ansatte som hver dag møter publikum med sin kompetanse og adferd i ulike situasjoner som bidrar til å løse samfunnsoppdraget. Denne erkjennelsen er en viktig forutsetning for hvor den viktigste kompetansen bør være, hvordan og hvorfra politiet bør ledes, og hvordan politiet skal organiseres. Skal samfunnsoppdraget løses på en tilfredsstillende måte må politiet være lokalt forankret og ha en god hverdagsberedskap. Dette krever tilstedeværelse og tilgjengelighet der hvor befolkningen bor og oppholder seg. Disse verdiene står i motsats til politianalysen som i stor grad bygger på en tenkning rundt New Public Management (NPM). Dette innebærer et sterkt fokus på sakstall, antall henvendelser, avstand mellom enheter og andre elementer som det kan settes tall på. PF mener at det er vanskelig å beskrive trygghet, tillit og politiets mulighet til å løse sitt samfunnsoppdrag kun ut i fra det som kan telles. 2

3 PFs målbilde PF ønsker å bygge fremtidens politi på følgende målbilde: 1. Publikum må oppleve et politi som har høy bevissthet på forebygging. 2. Publikum må oppleve lav terskel for å komme i kontakt med politiet. 3. Publikum må treffe politiet når de tar kontakt. 4. Publikum må ha nærhet til politiet og kvalitet på tjenestene de ønsker utført. 5. Publikum må oppleve respons når de tilkaller politiet. Forutsetninger Politianalysen har et sterkt fokus på at det er strukturelle endringer som skal løse politiets utfordringer og skape et bedre politi. Det er ingen forskning eller erfaringer som understøtter politianalysens sterke strukturfokus. PF har valgt å ikke delta i en debatt om antall distrikt, fordi det blir en avsporing i forhold til de grunnleggende spørsmålene knyttet til hvordan politiet skal løse sitt samfunnsoppdrag. Avgjørende forutsetninger for å oppfylle PFs målbilde vil være lønns- og personalpolitikk som sikrer god rekruttering, god kompetanse og tar hensyn til de iboende kjennetegnene i politirollen god ledelse der oppgavene skal løses, og ledelse som har fokus på åpenhet, læring og utvikling i et samfunn som er i stadig endring. Hvis strukturen sentraliseres må konsekvensen være at ledelsen desentraliseres og at lokal ledelse får større autonomi og handlingsrom enn i dag. Politiets omdømme og tillit skapes i det ytterste ledd. Det betyr at kompetansen også må være der. utvikle nye målekriterier som vektlegger trygghet, forebygging og fravær av kriminalitet god hverdagsberedskap betyr at hele politiet er èn beredskapsorganisasjon beredskap er ikke en funksjon som angår noen få eller en avdeling i politiet. Nærhet, evne til samhandling og god etterforsking er en viktig del av politiets beredskap. lokal forankring ved at politiet samarbeider med lokale myndigheter, lag og organisasjoner. Dette må være et formalisert arbeid med fokus på forebygging. Politiets lokale tilstedeværelse i slike fora og nødvendige personifiserte samarbeidsrelasjoner er særdeles viktige for at et slikt samarbeid skal gi effekt. Veien videre mot PFs målbilde og de forutsetninger som er skissert for å nå målbildet, vil utfordre dagens kultur i politiet. Ledelse Styring og ledelse er begreper som i stor grad blir brukt ukritiske om hverandre i politiet. Styring handler i stor grad om administrasjon og forvaltning gjennom formaliserte rapporteringsrutiner, målekriterier og styringsparametere. Ledelse er personorientert og kjennetegnes ved direkte påvirkning gjennom dialog, og utøves gjennom verdier og kultur. Ledelse handler om å skape oppslutning om visjoner, mål og milepæler. I tillegg handler ledelse om å stimulere medarbeidernes innsatsvilje og samarbeid mot felles mål. PF mener politiet har behov for både styring og ledelse, men at det i politiet er for stort fokus på styring. I en etat der den enkelte ansattes adferd i så stor grad påvirker omdømme og resultat, må hovedfokuset, - spesielt når det skal gjennomføres store endringer, knyttes til ledelse. En forutsetning for at politiet skal lykkes er at ledelse utvikles og styrkes der oppgaven skal løses. Det blir spesielt viktig hvis det skjer store strukturelle endringer. Lokal ledelse og ledelse i det ytterste leddet må få økt handlingsrom og større ansvar for resultatoppnåelsen. I dag blir operasjonssentralene og de fellesoperative enhetene brukt til direkte styring av polititjenesten. Hvis det blir en reduksjon av antall politidistrikter eller en reduksjon av antall operasjonssentraler, er det helt nødvendig at operasjonssentralenes rolle og funksjon endres. PF mener at operasjonssentralene skal ha en koordinerende rolle. Internasjonale politistudier har vist at arbeidsrelatert stress i politiet primært er et resultat av ledelse og organisering, og i mindre grad en konsekvens av oppgaverelaterte faktorer. Det betyr at styring, 3

4 administrasjon, organisering, og graden av opplevd støtte er mer stressende enn mer spesifikke stressfaktorer som vold og trusler. Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) sitt notat 11/08 vilkår for oppgaveløsning i politiet sier at deres forskning viser at det operative politiet er mer misfornøyd med politiledelsen jo lengre unna den er organisatorisk plassert. Lederkompetanse Politiets samfunnsoppdrag er å skape trygghet, og hovedfokuset skal være å forebygge kriminalitet. På tross av dette synes det som at det er erfaring og fagkompetanse fra det reaktive påtalemessige arbeidet som blir mest vektlagt i forbindelse med rekruttering av toppledere i politiet. PF mener at erfaring om og fra politiet skal vektlegges når det skal rekrutteres toppledere til norsk politi. Erfaring, kunnskap og kompetanse fra politifaget er uvurderlig. Formell lederutdanning er viktig, men kan ikke erstatte personlige egenskaper og relasjonell kompetanse. Politi påtale Dagens tosporede system gir en ekstra ledelsesutfordring. Riksadvokaten og resten av påtalemyndigheten har ingen direkte styring og ledelse over politiressursene, men påtalemyndighetens prioriteringer veier svært tungt. Systemet gir påtalemyndigheten stor innflytelse over prioriteringer på alle plan, samtidig som påtalemyndigheten ikke har ansvar for det totale politiproduktet, måloppnåelse og ressurs. På den ene siden oppfattes dagens system som positivt i og med at det skaper en nærhet mellom spesielt etterforsker og jurist i konkrete saker. På den andre siden medfører det tosporede systemet at det er samme myndighet som har den juridiske ledelsen av en etterforsking som skal kontrollere og vurdere den samme etterforskingen. PF mener dette kan være et rettssikkerhetsproblem. Det er en del av politiets samfunnsoppdrag å ivareta publikums rettssikkerhet. Kompetanse Kompetanse i alle ledd vil være avgjørende for at politiet skal kunne løse sitt samfunnsoppdrag. Skal politiet i fremtiden være en attraktiv arbeidsplass som evner å tiltrekke seg og beholde kompetent arbeidskraft, vil det i stor grad handle om å tilby meningsfulle arbeidsoppgaver. Videre er det viktig med gode muligheter for vekst og utvikling for den enkelte. Samfunnet ønsker et politi som bidrar til trygghet og mindre kriminalitet. Behovet for økt kompetanse innenfor alle fagfelt vil øke i årene fremover. Kulturen i politiet har vært at utvikling og bruk av spesialkompetanse har skjedd gjennom opprettelse av spesialavdelinger, felles etterforskingsenheter og andre ordninger som i stor grad er knyttet til der politimesteren er stasjonert. En omfattende strukturendring må medføre en endring i måten politiet utvikler og benytter kompetanse. Ledelse, kvalitet og kompetanse i det ytterste leddet er avgjørende for at fremtidens politi skal bli bedre i stand til å ivareta samfunnsoppdraget. Behovet for samhandling og utvikling må skje på en annen måte enn å samle kompetansen i egne avdelinger der politimesteren er stasjonert. 4

5 Krav til omstillingsprosessen En avgjørende forutsetning for at politiet skal lykkes er at det er samsvar mellom krav og forventninger samfunnet har til politiet, og de rammevilkår politiet til enhver tid får stilt til disposisjon. Det er de ansatte i politiet og dermed medlemmene i PF som bidrar til å skape tryggheten samfunnet er avhengig av. Samfunnet har krav på et politi som bidrar til økt trygghet og forebygger kriminalitet. Politiet er derfor avhengig av trygge, kompetente og engasjerte medarbeidere. Det er en nær sammenheng mellom gode lønns- og arbeidsvilkår, og et profesjonelt og kompetent politi som løser sine oppgaver på en god måte. Omstillingsprosesser er krevende. En forutsetning for å lykkes er at de som skal lede prosessene har den kompetansen og de personlige egenskapene som trengs for å gjennomføre komplekse omstillingsprosesser. Det er forhandlet frem en omstillingsavtale. Hovedpoenget i avtalen er at de som blir berørt av omstillingen skal ivaretas på en god måte, og i henhold til gode intensjoner og målsetninger. Det avgjørende vil være at de gode intensjonene og målsettingene blir fulgt opp i praksis. Hvordan de berørte blir behandlet og hvordan endringsprosessen gjennomføres, vil ha betydning for politiets omdømme, både internt og i samfunnet for øvrig. PF har en forventning om det stilles omstillingsmidler til rådighet som gjør det mulig å gjennomføre endringene, og at tillitsvalgte og ansatte blir involvert, og har reell medbestemmelse i utviklingen av norsk politi. Forbundsstyret innstiller til landsmøtet å gjøre følgende vedtak: 1. PF sin viktigste oppgave i omstillingsprosessen er å ivareta medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår. 2. PF skal bidra til sunne omstillingsprosesser som ivaretar kravene til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, og som ivaretar virksomheten og medarbeidernes behov. 3. Fremtidige strukturelle endringer må komme som et resultat av gode lokale prosesser med tid og mulighet for involvering. 4. PF legger til grunn at det settes av tilstrekkelige midler til endring og omstillingsarbeid. 5. PF mener at fremtidens politi skal kjennetegnes av forebygging, lokal forankring og god hverdagsberedskap at ledelse og kompetanse finnes i det ytterste leddet, der politiproduktet skapes å være desentralisert og integrert i lokalsamfunnene å ha en lokal ledelse som kan forplikte politiet ovenfor lokale samarbeidspartnere å ha felles målsetning og retning. Likevel må aktivitetene som skal skape resultatene som er vedtatt være forskjellige ut i fra situasjonen der oppgavene skal løses. 5