Sak 5: Endring og omstilling i politiet

Transkript

1 Politiets Fellesforbund Postadr.: Møllergata 39, 0179 Oslo Tlf.: E-post: Org. nr.: NO Besøksadr.: Møllergata 39, 4.etg. Internett: Bankkonto: Sak 5: Endring og omstilling i politiet PFs rolle PFs viktigste rolle er å ivareta medlemmenes lønns og arbeidsvilkår. Det skal være hovedfokuset i alt vi gjør, også når vi arbeider med endring og omstilling. Som tillitsvalgte og som organisasjon skal vi vise retning for framtidens politi. PF skal synliggjøre hva som må forsterkes og endres for å forbedre politiet og ta vare på politiets tillit og omdømme. Dette gjør vi for å legge grunnlag for gode lønns- og arbeidsvilkår på kort og lang sikt. PF skal arbeide for at de som blir berørte av endring og omstilling får ta del i rettighetene de har og får den oppfølgingen de har krav på. Det er ikke våre medlemmer som skal betale omkostningene for kommende endringer, verken i form av dårligere vilkår for den enkelte eller gjennom generelt dårligere lønns- og arbeidsvilkår. Tidligere vedtak PF har i forbindelse med en rekke landsmøter utredet og fattet vedtak når det gjelder utvikling og endring i politiet. Vedtak fra PFs landsmøte i Molde : Sak 4. Kompetanse og politirollen i fremtiden 1. Politiets Fellesforbund forventer at alle i politiet følger opp 22. juli-kommisjonens konklusjoner. 2. Det forventes også at politisk nivå følger opp gjennom styrking av politiet, og at justisministeren gir klare fullmakter til politidirektøren. 3. Politiets Fellesforbund vil være en aktiv pådriver for utvikling og endringsarbeid i etaten. 4. Politiets Fellesforbund vil være en aktiv pådriver for implementering og operasjonalisering av leder- og medarbeiderplattformen i etaten. 5. Politiets Fellesforbund mener at bevisst fokus på politiets oppgaver løses best gjennom en god hverdagsberedskap i hele landet, og vil særlig fremheve fokus på trygghet, forebygging, erfaringslæring og lederrollen som avgjørende suksessfaktorer. 6. PF mener det er viktig å få en felles nasjonal plattform og krav i opplæringen av enkelte grupper i etaten. Det bør gjelde alle som jobber direkte i straffesakskjeden og andre sivile som utfører oppgaver knyttet til operative gjøremål. 7. Det må settes klare rammer for hva den enkelte med begrenset politimyndighet kan gjøre av politiarbeid. 8. PF må intensivere arbeidet med å få iverksatt en politistudie. Forbundsstyrets vedtak i januar 2013: I januar 2013 behandlet forbundsstyret temaet omstilling og endring og fattet følgende vedtak knyttet til PF sitt arbeid: Politiet står foran store endringer og omstillinger. PF på alle nivå skal arbeide målrettet for å påvirke dette arbeidet. Hele PF skal ha fokus på: å bruke alle muligheter som dette gir for bedre lønnsutvikling for våre medlemmer et lokalt forankret politi med god hverdagsberedskap

2 Vedtaket sier noe om hvilke verdier som er viktige for PF i arbeidet med omstilling og endring. På landsmøtet i Sarpsborg ble følgende resolusjon vedtatt: Tilliten utfordres Det er en stor vilje blant de ansatte i politiet om å bidra til forbedringer og endringer. PF sine medlemmer opplever at arbeidsgiver gjennom endringsarbeidet forsøker å skape gevinst på bekostning av ansattes lønns- og arbeidsvilkår. PF opplever at arbeidsgiver ensidig tolker inngåtte avtaler innskrenkende. Det er uakseptabelt for PF sine medlemmer at pålagte arbeidsoppgaver i fritid ikke regnes inn i arbeidstiden og godtgjøres fullt ut. Arbeidsgiver har fått alle unntak de har ønsket seg fra arbeidsmiljøloven i forhandlinger med PF. Manglende respekt for inngåtte avtaler skaper usikkerhet i en tid der trygghet og forutsigbarhet er viktig for å lykkes. Arbeidsgivers holdning til de ansattes lønns- og arbeidsvilkår vil gjøre det svært vanskelig å lykkes i det krevende arbeid som politiet står foran. Vedtak fra PFs landsmøte i Bodø 2014: Sak 4. Lønn og pensjon «PF skal ha fokus på hvilke behov en endring av politiet gir, i forhold til å skape et fremtidsrettet lønns- og karrieresystem. PFs tilnærming i dette arbeidet vil være å stimulere både fag og ledelse i politiets ytre publikumsrettede ledd». Sak 5. Endring og omstilling 1. PF sin viktigste oppgave i omstillingsprosessen er å ivareta medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår. 2. PF skal bidra til sunne omstillingsprosesser som ivaretar kravene til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, og som ivaretar virksomheten og medarbeidernes behov. 3. Fremtidige strukturelle endringer må komme på bakgrunn av gode faglige begrunnede beslutninger. 4. PF legger til grunn at det settes av tilstrekkelige midler til endring og omstillingsarbeid, i gode lokale prosesser med tid og mulighet for involvering. 5. PF skal arbeide for at det gjennomføres en politistudie som utreder det tosporede system. 6. PF mener at fremtidens politi skal kjennetegnes av forebygging, lokal forankring og god hverdagsberedskap at ledelse og kompetanse finnes i det ytterste leddet, der politiproduktet skapes å være desentralisert og integrert i lokalsamfunnene nødvendig fokus på metodeutvikling av kvalitet å ha en lokal ledelse som kan forplikte politiet ovenfor lokale samarbeidspartnere å ha felles målsetning og retning. Likevel må aktivitetene som skal skape resultatene som er vedtatt være forskjellige ut i fra situasjonen der oppgavene skal løses 7. Vedtaket fra landsmøtet i 2004 om avvikling av reservetjeneste oppheves. Fremtidens politi Det har skjedd mye i året som har gått etter landsmøtet i Bodø knyttet til omstilling og endring. Stortingsproposisjon og Stortingets beslutning De politiske rammene for framtidens politi ble lagt av Stortinget Behandlingen av Stortingsproposisjonen i Justiskomiteen ga et bredt politisk flertall for de vedtatte endringene. Hovedpunktene i Prop. 61 LS er følgende: styrking av nærpolitiet gjennom krav til polititjenesten hovedstrukturen i antall politidistrikter, 12 nye politidistrikter 2

3 samhandling med lokalsamfunnet og kommunens innvirkning på hvordan politiet organiserer seg. Politiet skal i større grad enn i dag forplikte seg ovenfor samfunnet. Den politiske enigheten ga noen endringer i forhold til den fremlagte Stortingsproposisjonen. De viktigste var: økt politisk prioritering av forebygging forsterking av betydning av lokal forankring og nærhet mellom politi og samfunn økt innflytelse for lokalsamfunn når det gjelder politiets prioriteringer og tilbud til befolkningen større grad av lokalpolitisk medvirkning og påvirkning i forbindelse med endringer i lokal struktur robuste fagmiljø andre steder enn der politimesteren sitter konkrete tiltak for å styrke etterforskingsfaget forsterking av fokuset på kultur, holdninger og ledelse en tydeliggjøring av POD sin rolle og oppgaver noen endringer i struktur Den politiske enigheten medførte en rekke felles merknader fra Justiskomiteen. Det er disse merknadene som konkretiserer og synliggjør de politiske prioriteringene. Flere av merknadene blir viktige i PFs videre arbeid med endring og omstilling. Det var blant annet merknader om ledelse, nærpoliti, ivaretakelse av den lokale forankringen og styrke politiets tilstedeværelse der folk bor, bredden i politiets samfunnsoppdrag, tilstrekkelig bemanning og ressurstilgang og at reformkostnader er nødvendig for å sikre de vedtatte endringene i politiet. PF sin rolle PF har over mange år jobbet for å fremme vårt bilde av framtidens politi. De politiske intensjonene om framtidens politi som Stortinget nå har fastsatt gir en annen retning for politiet enn det som har vært utviklingen de siste årene og en annen retning enn det Politianalysen foreslo. Stortingets vedtak beskriver et politi mer i retning av det PF ønsker. Det viktigste for PF vil fortsatt være å ivareta medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår. Det skal vi gjøre ved å: ivareta de som blir berørt av omstilling være en bidragsyter til å skape et bedre politi for publikum og samfunn, som skal gi mulighet for vekst og utvikling på kort og lang sikt for medlemmer av PF Det begynner nå en lang periode der endringene skal iverksettes og gjennomføres. De politiske vedtakene gir rammer og retning, men det er nå det skal gis innhold. Det betyr at det er mange muligheter for påvirkning og medbestemmelse. PFs målbilde for fremtidens politi PF er opptatt av politiets samfunnsoppdrag og at dette må være utgangspunktet når politiet skal forbedres. Viktige forutsetninger for endringsarbeidet er: politiet er en samfunnsinstitusjon som i samarbeid med andre skal sikre demokratiet, forebygge kriminalitet, og styrke befolkningens trygghet kvaliteten på politiproduktet, politiets omdømme og tillit skapes i det direkte møtet mellom politi og publikum, innbefattet alle grupper i samfunnet Det er de ansatte som hver dag møter publikum med sin kompetanse og adferd i ulike situasjoner som bidrar til å løse samfunnsoppdraget. Denne erkjennelsen er en viktig forutsetning for hvor den viktigste kompetansen bør være, hvordan og hvorfra politiet bør ledes, og hvordan politiet skal organiseres. 3

4 Skal samfunnsoppdraget løses på en tilfredsstillende måte må politiet være lokalt forankret og ha en god hverdagsberedskap. Dette krever tilstedeværelse og tilgjengelighet der hvor befolkningen bor og oppholder seg. PF mener at fremtidens politi må bygges på følgende målbilde: 1. publikum må oppleve et politi som har høy bevissthet på forebygging 2. publikum må oppleve lav terskel for å komme i kontakt med politiet 3. publikum må treffe politiet når de tar kontakt 4. publikum må ha nærhet til politiet og kvalitet på tjenestene de ønsker utført 5. publikum må oppleve respons når de tilkaller politiet Tidsperspektiv Hele politiet går nå inn i en gjennomføringsfase. Det er en fase som vil vare i mange år, der både strukturendringer, endringer i arbeidsmetoder, IKT, utvikling av kultur, holdning og ledelse og mye annet skal utvikles og gjennomføres samtidig. Dette vil være krevende for både politiet og PF, men det gir også mange muligheter for medbestemmelse, påvirkning og utvikling av medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår. PF skal se og bruke mulighetene som endring og omstilling gir til å skape best mulige måloppnåelse for våre medlemmer. Det er forventet at man først i 2020 vil kunne se resultater av reformen. De store endringene i distriktsstruktur vil først være mulig å gjennomføre fra slutten av 2016, begynnelsen av Reformarbeidet vil gjennomføres gradvis. Det er per nå (kan endres innen LM) ikke avklart hvor medbestemmelse skal finne sted, lokalt eller sentralt. Prosjekt Nye Politidistrikt vil legge rammer for de strukturelle endringer som politiet skal igjennom. Politiets IKT tjenester og Politiets Fellestjenester vil gi de første strukturelle, innholdsmessige og kvalitative endringene for politiet. Prosjekt Nye Politidistrikt (PNP) har lagt fram skisse for gradvise steg i strukturreformen. Vi vet at det blir 12 nye politidistrikt. Hovedsete vil bli bestemt etter ett gitt sett med kriterier. Politimester vil bli tilsatt i sitt nye distrikt. Neste steg i prosessen er at ledere for funksjonelle enheter blir innplassert. Organisering og dimensjonering av funksjonelle enheter skal behandles i lokale IDF. Deretter skal det forhandles inndeling i geografiske driftsenheter. Neste steg er å innplassere seksjonsledere. Deretter skal ledere for de geografiske driftsenhetene på plass. Det siste og syvende steget er innplassering for medarbeidere. Et eksempel på den gradvise endringen for geografiske driftsenheter kan være at tre distrikter med 14 tjenestesteder skal bli ett distrikt. Det neste steget er å endre til ett distrikt, med for eksempel fire geografiske driftsenheter og 14 tjenestesteder. Det tredje steget med en justert lokal struktur kan så være at det nye distriktet blir fire geografiske driftsenheter og åtte tjenestesteder. Denne stegvise omstillingen gir muligheter for PF på alle nivå i prosessen. PF sine lokallag skal være på plass og ta i mot ny politimester fra Det vil ta tid og få på plass den nye organiseringen i hvert distrikt. Foreløpige milepæler: nye politimestere tiltrer rundt årskiftet administrasjonssted for de nye politidistriktene vil bli bestemt tidlig høst 2015 nye felles operasjonssentraler kan tidligst være oppe å gå De nye operasjonssentralene vil ikke bli tatt i bruk samtidig, men utrullet etter en gjennomføringsplan. fram til de nye felles operasjonssentralene er operativ vil dagens operasjonssentraler være i bruk 4

5 arbeidet med den lokale strukturen vil ikke starte før i slutten av 2016, men mest sannsynlig i 2017 implementering av endringene i Politiets Fellestjenester vil starte høsten 2015, og gjennomføringen fra Politiets IKT- tjenester vil samles i politiets IKT- tjenester (PIT). Det vil fortsatt være lokale IKTmedarbeidere men disse vil være ansatt i PIT. Det er forventet at gjennomføringsløpet for disse endringene finner sted fra Politiets IKT- utvikling gjennom Merverdiprogrammet har endret forutsetninger siden landsmøte i Bodø. Alle i og utenfor politi- og lensmannsetaten vet at det er behov for et tilstrekkelig løft innenfor IKT- området. Endrede arbeidsmåter og arbeidsmetodikk innenfor politifaget krever operative, tilgjengelige og fleksible systemer som kan håndtere at politiet skal jobbe på nye og mer teknologisk oppdaterte måter. Dette henger naturlig nok tett sammen med omstillingsarbeidet og endret innhold og arbeidsmåter i politirollen er avgjørende for at omstillingsarbeidet blir mer enn bare strukturelle endringer. Det er fattet flere beslutninger i Prosjekt etablering av fellestjenester som vil påvirke våre medlemmer. Det er forventet at beslutningene vil implementeres i Politiets fellestjenester (PFT) i løpet av høst 2015 med et gjennomføringsløp fra og med Disse endringene gir også muligheter for PFs hovedsatsingsområde med lønns- og arbeidsvilkår. Forutsetninger Tidenes største omstilling av norsk politi stiller store krav til riktige endringsprosesser. Forutsetningene for at endring og omstilling kan skje er at rammevilkårene er på plass. Politiet er gitt et samfunnsoppdrag og skal uavhengig av endring og omstilling forebygge kriminalitet og skape trygghet for befolkningen. For at politiet skal kunne levere på sitt samfunnsoppdrag samtidig som produksjonen skal opprettholdes må det tilføres reformkostnader som muliggjør endring og omstilling. Avgjørende forutsetninger for å oppfylle PFs målbilde vil være: lønns- og personalpolitikk som sikrer god rekruttering, god kompetanse og tar hensyn til de iboende kjennetegnene i politirollen god ledelse der oppgavene skal løses, og ledelse som har fokus på åpenhet, læring og utvikling i et samfunn som er i stadig endring når strukturen sentraliseres må konsekvensen være at ledelsen desentraliseres og at lokal ledelse får større autonomi og handlingsrom enn i dag politiets omdømme og tillit skapes i det ytterste ledd. Det betyr at kompetansen også må være der det må utvikles nye målekriterier som vektlegger trygghet, forebygging og fravær av kriminalitet god hverdagsberedskap betyr at hele politiet er èn beredskapsorganisasjon beredskap er ikke en funksjon som angår noen få eller en avdeling i politiet. Nærhet, evne til samhandling og god etterforsking er en viktig del av politiets beredskap. lokal forankring ved at politiet samarbeider med lokale myndigheter, lag og organisasjoner. Dette må være et formalisert arbeid med fokus på forebygging. Politiets lokale tilstedeværelse i slike fora og nødvendige personifiserte samarbeidsrelasjoner er særdeles viktige for at et slikt samarbeid skal gi effekt. Ledelse Styring og ledelse er begreper som i stor grad blir brukt ukritiske om hverandre i politiet. Styring handler i stor grad om administrasjon og forvaltning gjennom formaliserte rapporteringsrutiner, målekriterier og styringsparametere. 5

6 Ledelse er personorientert og kjennetegnes ved direkte påvirkning gjennom dialog, og utøves gjennom verdier og kultur. Ledelse handler om å skape oppslutning om visjoner, mål og milepæler. I tillegg handler ledelse om å stimulere medarbeidernes motivasjon, innsatsvilje og samhandling mot felles mål. PF mener politiet har behov for både styring og ledelse, men at det i politiet er for stort fokus på styring. Det skal nå bli en mindre toppledergruppe som forventes at skal ta større total ansvar, samtidig som distriktene skal bli mer like. En fare ved dette er at det kan bli mer av det som har vært før mer styring. Spørsmålet blir da hvordan man kan sikre god ledelse på alle nivå framfor mer hierarkisk styring? Et annet viktig spørsmål er hvordan skape en ny ledelseskultur i politi- og lensmannsetaten? Ovennevnte kan beskrives gjennom oppgaven og ansvaret til innsatsledere. De kommer inn når det er større hendelser, de tar over ansvaret, ledelsen og styringen for oppdraget. Ansvaret og ledelsen ligger til for eksempel divisjonslederne i det daglige mens dette overtas av innsatsleder i større og akutte hendelser. PF skal være pådriver for at vi tenker nytt omkring ledelse i politiet. Hva hvis divisjonslederne fortsatte å ha ansvaret og ledelsen under større og akutte hendelser og fikk bistand fra innsatsrådgivere? I en etat der den enkelte ansattes adferd i så stor grad påvirker omdømme og resultat må hovedfokuset, spesielt når det skal gjennomføres store endringer, knyttes til ledelse. En forutsetning for at politiet skal lykkes er at ledelse utvikles og styrkes der oppgaven skal løses. Lokal ledelse og ledelse i det ytterste leddet må få økt handlingsrom og større ansvar for resultatoppnåelsen. PF har jobbet aktivt for å påvirke arbeidet med holdning, kultur og ledelse i politi- og lensmannsetaten. Det er flere merknader i innstillingen fra Justiskomiteen som vektlegger fokus på holdning, kultur og ledelse. Disse blir viktige i PFs videre arbeid. PF har i prosessen med rekruttering av toppledere i norsk politi vektlagt at formell lederutdanning er viktig, men det kan ikke erstatte personlige egenskaper og relasjonell kompetanse. Erfaring, kunnskap og kompetanse fra politifaget er uvurderlig. I dag blir operasjonssentralene og de fellesoperative enhetene brukt til direkte styring av polititjenesten. Det er helt nødvendig at operasjonssentralenes rolle og funksjon endres. PF mener at operasjonssentralene skal ha en koordinerende rolle. Kompetanse Kompetanse i alle ledd vil være avgjørende for at politiet skal kunne løse sitt samfunnsoppdrag. Skal politiet i fremtiden være en attraktiv arbeidsplass som evner å tiltrekke seg og beholde kompetent arbeidskraft, vil det i stor grad handle om å tilby meningsfulle arbeidsoppgaver. Videre er det viktig med gode muligheter for vekst og utvikling for den enkelte. Samfunnet ønsker et politi som bidrar til trygghet og forebygger kriminalitet. Behovet for økt kompetanse innenfor alle fagfelt vil øke i årene fremover. Kulturen i politiet har vært at utvikling og bruk av spesialkompetanse har skjedd gjennom opprettelse av spesialavdelinger, felles etterforskingsenheter og andre ordninger som i stor grad er knyttet til der politimesteren er stasjonert. En omfattende strukturendring må medføre en endring i måten politiet utvikler og benytter kompetanse. Ledelse, kvalitet og kompetanse i det ytterste leddet er avgjørende for at fremtidens politi skal bli bedre i stand til å ivareta samfunnsoppdraget. Behovet for samhandling og utvikling må skje på en annen måte enn å samle kompetansen i egne avdelinger der politimesteren er stasjonert. 6

7 Politi påtale Dagens tosporede system gir en ekstra ledelsesutfordring. Riksadvokaten og resten av påtalemyndigheten har ingen direkte styring og ledelse over politiressursene, men påtalemyndighetens prioriteringer veier svært tungt. Systemet gir påtalemyndigheten stor innflytelse over prioriteringer på alle plan, samtidig som påtalemyndigheten ikke har ansvar for det totale politiproduktet, måloppnåelse og ressurs. På den ene siden oppfattes dagens system som positivt i og med at det skaper en nærhet mellom spesielt etterforsker og jurist i konkrete saker. På den andre siden medfører det tosporede systemet at det er samme myndighet som har den juridiske ledelsen av en etterforsking som skal kontrollere og vurdere den samme etterforskingen. PF mener dette kan være et rettssikkerhetsproblem. Det er en del av politiets samfunnsoppdrag å ivareta publikums rettssikkerhet. Stortingsproposisjonen sier at det skal foretas en utredning av om påtalemyndigheten har riktig kapasitet og kompetanse. Det er presisert at målet med utredningen ikke er å endre det integrerte to-sporede system. Dette er et viktig arbeid som PF skal følge tett på. PF har nedsatt en arbeidsgruppe som ser på fordeler og ulemper med dagens to-spor system. PF har et landsmøtevedtak om at PF skal jobbe for å skille politi og påtale. Krav til omstillingsprosessen En avgjørende forutsetning for at politiet skal lykkes er at det er samsvar mellom krav og forventninger samfunnet har til politiet, og de rammevilkår politiet til enhver tid får stilt til disposisjon. Det er de ansatte i politiet og dermed medlemmene i PF som bidrar til å skape tryggheten samfunnet er avhengig av. Samfunnet har krav på et politi som bidrar til økt trygghet og forebygger kriminalitet. Politiet er derfor avhengig av trygge, kompetente og engasjerte medarbeidere. Det er en nær sammenheng mellom gode lønns- og arbeidsvilkår, og et profesjonelt og kompetent politi som løser sine oppgaver på en god måte. Omstillingsprosesser er krevende. En forutsetning for å lykkes er at de som skal lede prosessene har den kompetansen og de personlige egenskapene som trengs for å gjennomføre komplekse omstillingsprosesser. Omstillingsavtalen er en del av endringsarbeidet. Hovedpoenget i omstillingsavtalen er at de som blir berørt av omstillingen skal ivaretas på en god måte, og i henhold til gode intensjoner og målsetninger. Det er avgjørende at de gode intensjonene og målsettingene blir fulgt opp i praksis. Hvordan de berørte blir behandlet og hvordan endringsprosessen gjennomføres, vil ha betydning for politiets omdømme, både internt og i samfunnet for øvrig. PF har en forventning om at det stilles omstillingsmidler til rådighet som gjør det mulig å gjennomføre endringene. Det må være omstillingsmidler som sikrer omstillingsavtalens intensjoner, midler til lønns- og arbeidsvilkår, samt viktige reformkostander som skal sikre at endring og omstilling kan skje samtidig som politiet skal opprettholde sitt daglige virke. PF forventer at tillitsvalgte og ansatte blir involvert, og har reell medbestemmelse i utviklingen av norsk politi. 7

8 Forbundsstyret innstiller til landsmøtet å gjøre følgende vedtak: 1. PF sin viktigste oppgave i omstillingsprosessen er å ivareta medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår. 2. PF skal bidra til at ledelse i politiet skal bygge opp under grunnleggende verdier i samfunnsoppdraget og at ledelse i politiet er et eget fagområde. 3. PF skal bidra til sunne omstillingsprosesser som ivaretar kravene til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, og som ivaretar virksomheten og medarbeidernes behov. 4. Videre fremtidige strukturelle endringer må komme som et resultat av gode lokale prosesser med tid og mulighet for involvering. 5. PF legger til grunn at det settes av tilstrekkelige midler til endring og omstillingsarbeid for at politireformen i hele tatt skal bli gjennomført. 6. PF mener at fremtidens politi skal kjennetegnes av forebygging, lokal forankring og god hverdagsberedskap at ledelse og kompetanse finnes i det ytterste leddet, der politiproduktet skapes å være desentralisert og integrert i lokalsamfunnene at felles målsetning og retning handler om verdiene i samfunnsoppdraget lokal ledelse skal ha et reelt handlingsrom og kunne velge aktivitet ut i fra situasjonen der oppgavene skal løses. 8